Gårsdagen skulle egentlig bli brukt til å gjøre skolearbeid, men jeg endte opp med å lese igjennom alle bøkene jeg lånte på biblioteket, og jeg sparte den beste til sist. Uten at jeg egentlig visste at den var best, men det var desidert den jeg lo og smilte mest av. Boka heter Ta meg med av Jonathan Jæger. Jeg skal fordøye bøkene litt før jeg leverer de og låner noen nye. Men jeg kjente at det var akkurat det jeg trengte i dette øyeblikket i livet mitt. Jeg brukte også mye av tiden min på å se på Youtube-videoer, hvilket du kan bruke timesvis på uten å egentlig legge merke til det. Og det var vel det som skjedde for meg også. Jeg fant heldigvis motivasjonen til å dra frem yogamatten og treningstøyet. Forsøkte meg på en tabata-økt som så veldig artig ut, og det er min første gang jeg prøver tabata. Det går vel ut på at man gjør ulike øvelser i intervaller? 20 sekunder på, 10 sekunder pause. Slik jeg forstår det er det en kombinasjon av styrke og kondis, og du gir liksom maks igjennom alle settene. Så det er ganske effektivt. Jeg likte det, selv om jeg holdt på å kollapse flere ganger, og arm- og ryggmuskler hadde lyst til å grine. Men du kan se frem til 10 sekunder pause, selv om du (jeg) egentlig bare har tid til å få igjen pusten litt, så er det nok en sånn mental greie hvor du tenker at en pause er en pause. Det føles ganske spesielt ut når jeg kjenner at jeg gleder meg til neste treningsøkt. Nå skal det sies at mine søndagsøkter egentlig er fokusert på uttøyning og fleksibilitet, så det er ikke noe sånn høy intensitet. Men det er noe som virkelig trengs. Det er så merkelig hvordan jeg fungerer, at jeg har høyest treningsmotivasjon mot vinteren og at jeg heller slapper av frem til sommeren. At jeg omtrent ikke går ut på sommeren når det faktisk er fin temperatur, men heller ønsker å dra ut når det begynner å bli iskaldt. Jeg har allerede akseptert at jeg er en merkelig person. Kvisene mine har sakte begynt å fade ut, selv om jeg nylig fikk en ny kvise som gjorde at jeg fikk et sånt bermuda-triangel i pannen. Men det betyr i det minste at kvisene er relatert til menstruasjonen min fremfor en konsekvens av matinntaket. Så det bør bety at det er greit å presse i seg donuts? Jeg må si at menstruasjonen jeg har hatt nå har vært nesten merkelig fordi den var såpass normal. Synes det var viktig å dokumentere, fordi det er så sjeldent for tiden. I og med at jeg har brukt de to siste dagene på alt annet enn skole, stod jeg faktisk opp tidlig i dag. Jeg begynner å komme meg nærmere målet om å ikke bruke to timer i sengen før jeg faktisk står opp. Har allerede gjort litt arbeid, også skal jeg dedikere resten av dagen til skolearbeid. Nå som ting begynner å falle litt på plass, har jeg litt bedre oversikt over hva jeg er nødt til å gjøre i nærmeste fremtid. Og det er en veldig deilig følelse. Men jeg innså at det faktisk er oktober i dag, og vanligvis reiser jeg til Lynx og co denne måneden. Det var egentlig også planen, men jeg ventet med å kjøpe flybilletter inntil jeg hadde ordnet med London-billettene. Og jeg ser at det var veldig lurt nå, for jeg tror ikke at jeg kan reise bort denne måneden. Spesielt ikke når jeg vet at jeg skal på to turer neste måned. Vi skal muligens feire jul hos Lynx og co, men hvis det ikke blir noe av, så vil jeg muligens ikke se de eldste tantebarna på over åtte måneder? Det er jo nesten et helt svangerskap. Jeg synes det er kjipt at jeg ikke får sett tantebarna mine så ofte, men jeg tror egentlig også at det er ganske vanlig. Det er også kjipt at jeg ikke får feiret bursdagen til min eldste nevø, han som vokser så raskt. Tja, alle tantebarna og barn generelt vokser som spirer. Men det er så utrolig spesielt å tenke på at han eldste begynner å nærme seg et tiår. Nei, nå må jeg ta meg en matbit før jeg begynner å skrive på oppgaven min.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar