I’ve been worried all my life, a nervous wreck most of the time. I’ve always been afraid of heights, of falling backwards, falling backwards.

Jeg har havnet i en slik periode hvor tanken på masteroppgaven bare er dritt. Motivasjonen er sånn og si borte, og det er omtrent akkurat tre måneder til innlevering. Jeg mangler essensielt å gjøre alt, og for å være teoretisk om dette, har jeg svært liten mestringsforventning nå. Ifølge Bandura blir det negativt for min mestring. Det er liksom bare tanken på alt jeg er nødt til å gjøre; analysen, lese forskning, lese teori, skrive hele oppgaven. Og hvis jeg blir nødt til å gjøre ekstra intervju, innebærer det altså å utføre intervju, ordne nye samtykkeskjemaer, ny intervjuguide, låne lydopptaker, transkribere og analysere det materialet i tillegg. Jeg hadde liksom planer om å være ferdig med analysen i slutten av januar, også har jeg forskjøvet det til midten av februar, og nå er jeg nesten nødt til å være ferdig med den i løpet av februar. Det er bare det at analysen er akkurat like vanskelig, kanskje vanskeligere enn antatt. Jeg er egentlig en elendig baker, og det er selv om jeg følger oppskrifter. Og nå har jeg en slags vag oppskrift til analysen, men mye er opp til meg uansett. Men jeg trenger å bli ferdig så jeg endelig kan begynne å skrive ordentlig. I starten av mars kommer Lynx og kidsa, Volla, Mog og yngste niesen. Det er heldigvis kun en langhelg, men det er sånt som gir meg setbacks, fordi at jeg ikke klarer å fokusere på mitt arbeid. Det er også årsaken til at jeg egentlig ikke har vært på besøk hos noen av de det siste studieåret mitt (selv om Lynx har mast flere ganger). I går gjorde jeg ikke en eneste ting skolerelatert utenom å sende en e-mail. Lagde riktignok lasagne som både ble en suksess og nedfall på samme tid. Hvordan går det? Nei, det var mye som gikk galt, men også mye som gikk bra. Så jeg anser det som en god læringssituasjon. I dag skal jeg kose meg med rester, noe jeg elsker. De siste dagene har jeg hørt en sånn konstant lyd utenfra, hvor det høres ut som om det er en byggeplass som alltid er i gang. Ikke sånn masse bråk, men at du hører lyden fra en maskin som stadig er på. Skjønte ikke hva det skyldtes, og det var ikke logisk at noen drev og bygde på et av husene i nærheten (for det er flere som driver med oppussing for tiden) på søndag eller visse tider på døgnet. Så jeg har gått rundt omkring i huset og prøvd å lytte til ulike ting som kan lage lyden. Så antakeligvis crazy ut, og det er et vidunder at mamma ikke pekte det ut. Men det sier kanskje noe om hun også, ha. Det tok meg dager, men jeg innså tilslutt at det er varmepumpen når man skrur viften på størst styrke? Du vet hvordan man kan bruke en konstant lyd, eller type vanndråpe lyder som tortur? Denne lyden har faktisk plaget meg såpass mye at jeg ikke klarer å konsentrere meg, og at jeg ikke klarer å sovne. Det fikk meg til å tenke på støy generelt, og det er utrolig hvor mye støy man lever i. Jeg har bestemt meg for at jeg er nødt til å jobbe med analysen i dag, spesielt hvis jeg planlegger å være ferdig innen februar er omme. Det er snakk om seksten dager hvis jeg inkluderer fridagene mine.