Det var en gang jeg kunne være i sola uten å bli solbrent, men disse dager føles det umulig ut. ("Det er ikke så rart når du sakte men sikkert har blitt en eremitt", kommenterte Monchita). Har klart å bli brent på ene leggen, og det er kanskje ikke så rart når leggene mine egentlig kun ser sol ca. 30-40 dager i året. Satte meg nemlig ute i dag i sola, men med full-kneppet bomullsskjorte helt opp til halsen for å beskytte overkroppen. Bena derimot, hadde ingen beskyttelse, og når det blåser så mye som det har gjort i dag, kan det være ganske vanskelig å kjenne varmen. Det er ikke så ofte jeg blir solbrent på bena, så de gangene det har skjedd husker jeg ganske godt; 1. tok en tablett med noe kodein i den etter jeg hadde vært på apoteket med Ken for hosten min. Jeg og Kiwi la oss på stranda, og jeg sluknet og fikk en av de verste forbrenningene jeg har opplevd. Solbrenthet utvikler seg over flere timer, så du vet liksom ikke hvor mye du er brent før det har gått en stund, og vi skulle selvfølgelig på gjørmebad senere på kvelden. Ikke dra på gjørmebad når du er solbrent, for det svir! 2. åh vakre Thailand, hvor vi tar båten ut til en øy og legger oss på et parti uten skygge. Etterhvert veksler jeg mellom vannet og stranden med jevne mellomrom på ca. 3 minutt. Har plutselig svettet såpass mye at jeg kjenner behovet for salt og beskyttelse for sola. Så jeg sitter på huk i vannet og dekker skuldrene mine med vann mens jeg spiser potetgull fra potetgullposen jeg har tatt med meg uti vannet. 3. har ligget på Es Trenc (strand) i fem timer uten noe skygge, og selv om jeg har smurt meg inn gjentatte ganger, vet jeg at jeg ikke har klart å smøre meg inn tilstrekkelig. Det er liksom alltid en spot man glemmer. Dessuten var det såpass fin strand, at man alltids fikk sand på hendene-- uansett om du hadde skylt av hendene i vannet, for tre sekunder etterpå kjenner du plutselig noen små sandpartikler på hendene. Da jeg kom meg tilbake til hotellet, ble det klart at jeg var solbrent omtrent overalt. 4. i dag: satte meg ute i sola og begynte en sånn drøfting eller lang tankerekke i notatblokken uten å stoppe meg selv og prøve å redigere. Vekslet mellom å sitte mot sola og sola mot ryggen. Så ja, jeg synes faktisk det er greit at det er lite sol de neste få dagene, men jeg håper på at værmeldingen er sann og at det blir bra vær til helgen! I går ryddet jeg og vasket som vanlig, og siden jeg har hatt på meg den svarte joggedressen, har det vært sånne små fleecedotter overalt. Var skikkelig deilig å skifte sengesett, joggedress og støvsuge bort alle dottene. Kan ikke huske at dette var et tilfelle med den mørkeblå eller den grå joggedressen min, men nå har begge vært i vasken såpass mange ganger at det sånn og si ikke eksisterer noe fleece igjen. Det er altså fleece på innsiden på disse joggedressene mine. Prøvde å vaske den svarte joggedressen vrengt slik at den mister litt mer sånn fleece i vasken. Har ikke sånt veldig stort håp om at det skal gå, men det er verdt forsøket. Siden jeg sov til det som føles ut som utover dagen (kl. 11.30), så var det en ganske kort dag som jeg avsluttet med en overraskende treningsøkt. Vet ikke om det var selve økten, eller om kjernetemperaturen min bare var litt høyere, men jeg svettet helt sykt mye. Det er liksom topp tre, dersom jeg skal rangere svetteopplevelsene mine etter mengde svette. Hadde liksom tårer av svette som rant ned ansiktet, og jeg prøvde å se oppover så jeg skulle unngå å dryppe svette på treningsmatten min. De endte selvfølgelig opp inni øynene, og det svei. Det føltes likevel veldig bra ut, og det er på en måte tilfredsstillende å svette mer enn jeg vanligvis gjør, for da føles det ut som om det har vært en bra økt. Har faktisk unngått å røre kvisen, og i går så det ut som om det faktisk fungerer! Men så kom jeg naturligvis borti den da jeg smurte ansiktet inn med krem i går, og klarte å dra av en slags skorpe. Så det føles litt forgjeves ut. Men jeg skal faktisk prøve å la kviser være fra nå av, så får jeg se hvor lenge jeg klarer å holde meg. Har hatt litt sene netter i helgen, så det ble selvfølgelig litt senere enn ønsket i går også. Så jeg er nødt til å prøve å komme meg tilbake til en noenlunde rutine. Samtidig har jeg to uker igjen før jeg begynner på sommerturnusen, så jeg har jo også lyst til å nyte friheten min også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar