målet va’kkje å nå frem, men å nå litt lengre enn æ trudd æ skulle nå

Så var det faktisk slutten på et tiår. Jeg kan ikke si at jeg kan se tilbake på disse ti årene og si at de hadde et spesifikt tema for meg. Jeg var seksten ved starten på tiåret, og nå er jeg tjueseks. Tror de fleste kan være enig i at det er mye som skjer i løpet av de årene. Det er vel sånn sett enklere å se tilbake på dette året som kanskje kan oppsummeres med ordet: masteroppgave. Tror det ble med noen frustrasjoner i hensyn til oppgaven fra fjoråret til dette året. Eller tja, kanskje jeg heller kan si at konsekvensene av den sene starten fra ifjor ble veldig merkbar i år. Jeg endte jo opp med å utsette innlevering av oppgaven, og ble derfor ikke fullstendig ferdig med oppgaven før slutten av oktober. Så jeg satt igjen med to måneder av dette året hvor jeg ikke trengte å la livet styres av en oppgave. Det var en lang, frustrerende og ensom prosess. Sistnevnte er mye av min egen skyld fordi jeg absolutt kunne ha nådd ut til andre medelever og forsøkt å jobbe mer sammen med de. Men jeg jobber godt på egenhånd, og jeg vet at jeg fort kan miste fokus i gruppe. Noen ganger kan jeg tenke tilbake til bachelorutdanningen min og tenke at det er et mirakel at jeg fikk et greit snitt. Noe av det jeg husker mest er kanskje all tiden brukt med kilo-gjengen i kantinen hvor jeg egentlig ikke har gjort det jeg skulle gjøre. Og all den tiden jeg har brukt til å lese fan fiction på forelesninger. Jeg tror også det var naturlig for meg å ikke prøve å skape nærmere relasjoner til medelevene mine, da jeg egentlig hadde skapt relasjoner til flere medelever det første året. Dessverre avsluttet alle disse folkene studiet litt etter hverandre. Så jeg har tilbrakt mye tid med meg selv dette året, og jeg har vært svært inaktiv. Kroppen har definitivt merket endringen, og selv om det har vært litt merkelig for identiteten, liker jeg virkelig endringen. Unntaket er kanskje huden min som har vært påvirket av inaktivitet og mye stress. Det er først nå i desember jeg kan si at jeg føler at huden har begynt å komme seg. Ellers har jeg stort sett alltid hatt minst èn kvise på ansiktet nesten kontinuerlig i år. Når jeg ser tilbake på året, lurer jeg innimellom på hvorfor det føltes så utfordrende ut. Og det er ikke noe jeg nødvendigvis bare har tenkt nå, men som jeg kunne sitte og lure på mens jeg skrev. Hvorfor tok det meg så lang tid å finne ut av de ulike tingene, hvorfor så lang tid til å skrive innholdet? Var det virkelig så vanskelig? Jeg har fortsatt ikke helt svar på det, og jeg tror egentlig ikke at jeg finner ut av det heller. Til tross for disse tankene, sitter jeg igjen med at uavhengig om hvorvidt det er vanskelig å gjennomføre alt jeg gjorde i år i forbindelse med oppgaven, så var det vanskelig for meg. Av den grunn er jeg naturligvis veldig stolt av at jeg har fått det til. Jeg har jo lurt litt på om jeg hadde angret mest på å fullføre eller å ikke fullføre oppgaven, og det er fortsatt litt for nylig siden jeg jobbet med den at jeg klarer å si noe om det. Men det som har skjedd, er at dette året har vist meg ganske mye av det jeg klarer. Også har det vist meg det som jeg kanskje ikke klarer; 1. Det er helt uaktuelt for meg i dette øyeblikk å gjøre noe mer akademisk nå. 2. Jeg klarer ikke å dedikere livet til arbeid uten å ta meg tid til venner, familie og reising. Isåfall vil jeg falle ned i et svart hull. Har derfor funnet ut at isolasjon ikke er noe for meg. Dette siste året har ihvertfall bidratt til at jeg har fått et sterkere bilde av hva jeg faktisk ønsker med livet, hva som er viktig for meg. Og det er kanskje det som sitter mest i meg akkurat nå; jeg vet veldig mye mer om hva jeg ønsker de neste årene. Det er selvfølgelig ikke veldig detaljert, men det føles litt ut som om jeg endelig har funnet ut hva jeg vil. Jeg er åpen for at ønskene kan endre seg i løpet av årene, men det føles liksom ut som om jeg endelig har kommet meg til slutten av en reise hvor jeg ikke har visst hva jeg har lyst til å gjøre i livet. Mine planer for de to siste månedene etter jeg endelig var ferdig med masteroppgaven, var å ta meg fri og tid til å reflektere. Jeg synes jeg i stor grad fikk til å gjøre det i november, og jeg befant meg i et sånt vedvarende lykkerus. Plutselig ble jeg veldig klar for nye opplevelser og spent for hva som skulle komme i vente. Og det føles veldig spesielt ut å faktisk være spent på livet når du ikke har vært det på en stund. I desember har jeg ikke vært like flink på dette; tok på meg litt flere vakter på jobb enn tenkt, var i begravelse for første gang, besøkte familie, og ordnet rundt i huset. Alt desember og høytiden medfører gjør at det blir en travel måned. Så nå må jeg faktisk innrømme at jeg gleder meg til høytiden er over, at jeg får ryddet bort all julepynt og startet et nytt år. Det har vært et vanskelig år, og jeg er sikker på at neste også blir vanskelig. Men jeg er veldig klar for en ny start, og til tross for at jeg forventer vanskeligheter, gleder jeg meg til hva det nye året og starten på et nytt tiår har å tilby. 

let me be a child again, so I can see there's magic in the air

Babyteppet skal bestå av ca. ni nøster, så jeg måtte etterbestille syv. De kom i en pakke i postkassen rundt juleaften faktisk. Kanskje det var julenissens arbeid. Jeg tror jeg kommer til å klare 22-23 cm, men ikke 25 cm. Og det er helt greit. Det føles allerede ganske langt ut selv om det er en lang vei igjen. Mens jeg satt og strikket i går tenkte jeg plutselig på hva jeg skulle gjøre når jeg ble ferdig med dette teppet. Jeg strikker jo egentlig ikke noe annet enn store rektangler, men kanskje jeg får prøve meg på noe nytt. I går var jeg og hentet en pakke på posten som inneholdt to ullgensere. Begge må dessverre gå i retur fordi de klødde såpass. Det er ganske irriterende, for jeg ønsker meg en ny grå genser som er av noe slags ull som ikke klør. Problemet er at huden er sensitiv for ull. The search continues, I guess. I dag sov jeg uten alarm på, så det ble en litt senere morgen. Til frokosten satt jeg og skrev til Oyster som var i full gang med research på reise. Jeg er ganske vant til å måtte ta ansvar selv når jeg befinner meg i en gruppe, så det er deilig når dynamikken snus på. Tenk på det; noen ganger er det deilig å ikke være den som bestemmer. Vi har bestemt oss for destinasjon og bestilt billetter og hotell. Så nå er det bare å vente til februar. Gleder meg allerede, og jeg kjenner at jeg har lyst til å dra med meg kameraet mitt og ta bilder. Det føles ikke ut som om det er så ofte jeg gjør det lenger, så de gangene jeg kjenner på at jeg har lyst til det, blir jeg ganske glad. Mens Monchita gikk seg en lang tur, har jeg ryddet og vasket som vanlig. Jeg hjalp mamma med noen bankgreier, strikket en rekke og gikk ned i vente på at pappa lagde ferdig mat. Han hentet broderen, også spiste vi alle sammen ilag. Vi ble til og med alle sittende ved bordet etterpå, hvilket er ganske sjeldent. Jeg snappet et bilde til Lynx og Volla for å påpeke hvor merkelig det var, og som reaksjon hadde vi en facetime-samtale med Lynx og co. Den ble avsluttet med barnegråt, og Lynx måtte gå og være forelder. Pappa kjørte broderen hjem, og nå er min plan å ta meg en etterlengtet dusj. Så må jeg prøve å få til litt mer strikking. Det har vært en veldig fin søndag! Føles ut som om alt bare har gått riktig vei, og det er ikke en selvfølge. Så det er jeg takknemlig for. 

Singing songs that remind me of family and home. It's not the same you know, when the choir is you on your own

Juleaften føltes litt merkelig ut uten alt støyet som hører til med barn i hus. I stedet var yngste i hus over tjue. Oyster stoppet innom med gave(r) og hadde en liten catch-up med mamma og Monchita. Det ble litt snakking om bryllup og reise. Tilslutt kjørte hun hjemover, ettersom faren hennes spontant hadde invitert flere personer på middag. Folk som egentlig skulle være alene på juleaften. I vårt hus stod pappa for all matlagingen. Jeg fikk knapt være på kjøkkenet uten at han viftet meg ut igjen. Maten ble ferdig tidligere enn middagen var planlagt, men heldigvis kom broderen og kjæresten hans litt før tiden. Vi spiste julemiddag som bestod av pinnekjøtt, ribbe, svinemør, poteter, kålrabistappe, surkål, og rødkål. Spiste meg mett ganske raskt, men jeg var sikker på at jeg skulle ta meg en porsjon til senere. Men så spiste vi en av gavene fra Oyster som dessert. Det var kanelboller, og du skulle sett mamma da hun innså det. Hun er nemlig veldig stor fan av Oyster sine kanelboller. De fleste var egentlig mette, men jeg tvang alle til å smake på. Vi satte oss i sofaen, tittet litt på tv, før vi startet gaveåpningen. Før i tiden var det de yngste i hus som skulle velge gave, men nå har vi det slik at den som får gaven blir neste person til å velge. Vi holdt på slik en stund, før jeg bare bestemte meg for å gi hver person resterende av gavene deres. Etterpå spilte vi "kidsa" brettspill som vanlig. Tror det var Monchita eller Lumba som vant. Etterhvert dro Lumba og kjæresten hans, og vi ble sittende i sofaen og titte på tv. Jeg strikket videre på babyteppet. Og det føles litt ut som om det er slik alle de siste dagene har gått også. Rester fra julemiddagen, strikking og tv. I går gikk jeg og Monchita på en lang tur, mens foreldrene var på middag hos kjæresten til Lumba. Det var en veldig fin tur, og egentlig en trip down memory lane fordi vi gikk forbi et område jeg brukte en del tid av barndommen min på. I dag var jeg og Monchita på kjøpesenteret en relativt rask tur. Vi skulle kjøpe ingredienser til kake og nyttårsmiddag. Jeg så etter noe spesifikt til middagen som nesten så ut til å være utsolgt. Vi gikk faktisk til fire matbutikker før jeg fant det jeg lette etter. Vi endte også opp med å kjøpe stjerneskudd til nyttår. Mamma har bursdag i dag, så Monchita og jeg lagde gulrotkake. Altså, det var hovedsakelig Monchita som lagde kake, men jeg deltok! Nå skal jeg fortsette på strikkingen min. Jeg har ønsker om å komme meg til 25 cm innen året er omme. Tror kanskje heller det blir 22-23 cm, men det er lov til å håpe. 

I know winter is meant to be cold, but December will warm you, or so I was told. Well, it's still cold unless you have someone to hold

Dagen i dag har flydd forbi. Har hørt på It's Christmas After All av SKAAR på repeat. Det må være min favoritt sang denne julen, den er så innmari trist og fin. Den er vel skrevet for en film, men temaet ensomhet i julen er så viktig. Tid med venner og familie blir glorifisert på denne tiden, og det vil sannsynligvis øke følelsen av ensomhet for de som ikke har alt julen tilsynelatende skal handle om. Jeg klarer ikke helt å skjønne at det er julaften i morgen, og det er kanskje derfor jeg først ble ferdig med siste julegave i dag. Har liksom ikke følt på hastverk fordi jeg egentlig var ferdig med nesten alle gavene før desember. Det gjenstod vel bare to gaver, så jeg tok meg kanskje litt for lang tid på de. Var ganske travelt på matbutikken, og jeg gikk ikke engang innom kjøpesenteret. Men dersom jeg skal vurdere folkemengden på trafikken, har det nok vært en travel dag på kjøpesenteret i dag også. Etter jeg kom hjem begynte jeg å rydde og vaske nede i stuen og gangen først. Tok oppvasken, brettet håndklær som har hengt til tørk, også tok jeg meg matpause. Innen den tid hadde Monchita stått opp. Det var utover ettermiddagen da, men hun hadde gått og lagt seg igjen fordi hun var dårlig og hadde kastet opp. Fikk litt sånn flashback til en jul for flere år tilbake hvor jeg var syk og kastet opp. Det er veldig kjedelig å være syk til julaften, men i det store bildet er det også egentlig bare en vanlig dag. Etter jeg hadde spist, gikk jeg opp for å fortsette ryddingen og vaskingen. Jeg foretrekker alltid å vaske og rydde når det er lyst ute, og alt støv blir mye mer synlig. I dag hadde jeg imidlertid ikke mulighet til det, men det har gått greit likevel. Er bare ikke like sikker på at jeg har fått bort alt. Broderen kom innom og lempet av seg gaver, så nå ligger alle utenom 1-2 gaver klare under juletreet. De 1-2 gavene er visst temperaturavhengige og ligger foreløpig i kjelleren, så de må jeg huske å legge på plass i morgen. Nå skal jeg spise middag, ta en dusj, og gjøre klart det som må gjøres klart av mat dagen før. Ellers håper jeg at jeg skal få strikket minst èn rekke før jeg legger meg. I morgen starter julaften med tre nøtter til Askepott, og deretter går vel mye tid til matlaging. Egentlig føles det ut som julaften er en dag dedikert til å lage en god middag. Det blir deilig å endelig spise pinnekjøtt. Så er det gaveåpning da. Gleder meg veldig til å se enkelte reaksjoner til de ulike gavene, og jeg håper naturligvis at gavene faller i smak. Heldigvis er vi en ganske lite kresen familie når det gjelder gaver. God jul! 

I’m just an arrogant son of a bitch who can't admit when he's sorry

Stort glass med sangria og suppe i brød slår ikke feil hos meg. Gårsdagen var veldig fin, selv om jeg gikk rundt på et ganske fullstappet kjøpesenter. Ble ikke ferdig med gaven til pappa, så jeg må tilbake på en siste shoppingstur i morgen. Men jeg fikk kjøpt en del av gaven, så jeg er fornøyd med det. Deretter gikk jeg igjennom gatene og koste meg egentlig med en gåtur på rundt en halvtime. Jeg forsøkte å gå i de gatene som ikke er like trafikkerte nå i juletiden, og det gjorde at opplevelsen sannsynligvis ble ganske bra. Gikk ihvertfall og smilte mens jeg gikk i mørket. Jeg kom endelig fram til restauranten, dog en halvtime før enn jeg egentlig skulle være der. Bestilte meg sangria mens jeg ventet, for det har jeg egentlig aldri drukket i Norge med mindre den er hjemmelaget. Jeg er personlig veldig glad i sangria, selv om den beste jeg har smakt selvfølgelig har vært i Spania. Sukker ankom restauranten da vi hadde avtalt, og vi bestilte oss mat som kom veldig raskt. Også snakket vi vel egentlig bare om livet og alt. Det vanlige. Etterhvert bevegde vi oss videre, gikk halvveis igjennom julemarkedet. Også satte vi oss på en kafe, hvor jeg kjøpte meg en sjokoladekake og te. Vi ble sittende der en stund, og satt og observerte folkene som gikk forbi vindusplassen vår. Samtalen varierte fra ganske alvorlige saker til andre mer lettere temaer. Tilslutt gikk vi videre mot kinoen, hvor vi skulle møte Marble. Vi kjøpte oss et glass vin hver, også satte vi oss og ventet på Marble. Hun hadde selvfølgelig sendt melding til meg for å annonsere sin ankomst, men jeg hadde ikke sett den. Så hun ventet oppe, mens vi ventet nede. Ringte henne tilslutt, og vi gikk inn i salen. Vi så på Knives Out, som jeg tror kanskje var right up our street. Det var enighet om at vi alle likte den. Jeg påpekte  riktignok at det kan hende vi ser på såpass mange middelmådige filmer, slik at når vi ser en film som er litt bedre, føles de automatisk som skikkelig bra. Jeg tror egentlig bare at det faktisk er en veldig bra film, og jeg vil absolutt anbefale den. Skal nok sende den som en anbefaling til min søster, for jeg tror at det er akkurat den typen film hun ville ha likt. Jeg var hjemme rundt halv ett, og la meg veldig sent. Sov ikke sånn veldig lenge i natt, men jeg har hatt en veldig avslappet søndag. Ryddingen og vaskingen har jeg utsatt til i morgen, slik at jeg slipper å gjøre noe ekstra rydding/vasking på julaften. Eneste jeg har gjort i dag er egentlig å skifte sengetøy, lage musikk-quiz til Monchita, strikke, og se på diverse julefilmer- og konserter. Ja, også hadde vi en facetime med Volla. De er på plass hos Lynx og co nå, og yngste nevøen så meg og påpekte at jeg nettopp hadde vært der. "Ja, det er sant, men nå har du besøk av Volla og Mog". Det har vært en perfekt dag egentlig; akkurat det jeg trengte. Kanskje spesielt fordi de to neste dagene blir litt travlere. Nå tror jeg at jeg skal utfordre Monchita til en jule-quiz. Slik går dagene nå.  

don't call me "baby" again, it's hard for me to go home

Her er den nye vesken min. Den skal i utgangspunktet være brun, men den har kanskje en blanding av brune- og røde nyanser. Den kan ha tendens til å se litt burgunder ut i lyset. Men jeg er veldig glad i vesken likevel. Den har en relativt kort "strap", noe som gjør at den blir sittende høyt på livet når jeg bruker den "crossbody". Og det er overraskende fint, synes jeg! Er faktisk ganske fornøyd med kjøpet, selv om jeg ble litt bekymret for at den skulle komme og være helt annerledes enn jeg hadde sett for meg. Jeg sov i fem timer i natt, og det er fordi jeg la meg som jeg har gjort de siste dagene. Problemet med det er jo at jeg ikke har stått opp så tidlig på lenge, så antall timer søvn ble jo kraftig redusert. Synes det gikk veldig fint å stå opp da, dog det var iskaldt på morgenen. Veldig glad at jeg hadde hette på jakka, når jeg ikke hadde tatt med meg lue. Jobb var travelt, men det gikk veldig fint og jeg følte jeg hadde kontroll stort sett hele tiden. Og det skyldes godt samarbeid med fine kolleger. Det har faktisk alt å si! Det kunne blitt en helt annen vakt i dag dersom jeg hadde jobbet med noen som ikke gadd å ta initiativ, selv om vi hadde hatt akkurat samme arbeidsmengde. Så ja, jeg har hatt en ganske fin vakt i dag. Møtte en gammel kollega nede i garderobene, så jeg ble en liten stund og hadde en sånn rask catch up. Har jo sett mange gamle og kjente fjes i dag; og ikke nødvendigvis bare sykepleiere, hjelpepleiere, leger og den slags. Så det er alltid veldig hyggelig. Jeg ble stående på en buss i en ganske lang kø fordi det foregikk noe måking av snø foran oss. Tror ihvertfall at det var det som gjorde at det tok så innmari lang tid. Gikk tilslutt av på et stopp før mitt, men det er vel egentlig ganske lik avstand å gå uansett. Møtte på en veldig excited hund som jeg fikk hilse på. Minte meg kanskje litt om hunden til Ale, som nå er hunden til lillesøsteren hennes. Det er alltid veldig hyggelig å klappe hund-- er nesten så min følelse av velvære bare automatisk stiger. Fant ut at Monchita ikke kommer i dag, men i morgen. Det fine med det er at jeg får bruke resten av dagen til avslapping siden jeg ryddet og vasket i går. Jeg ble nemlig temmelig sliten da jeg kom hjem fra jobb. Jeg er treg i min normale tilstand, men jeg blir ennå tregere når jeg er trøtt. Skal bli deilig å legge seg. Jeg har fjernet smuss i ansiktet med sminkefjerneren min, også har jeg tatt på meg en ansiktsmaske som er sånn type overnight. Huden er nemlig relativt tørr for tiden. Det er selvfølgelig været, men jeg har også begynt på en av de nye hudkremene mine. Det er mulig at den blir litt lett for huden min i dette været, og at jeg trenger noe rikere krem. Annet enn det, er det en krem som synker inn i huden på null komma niks, og huden ser ganske matt ut etterpå. Jeg er veldig imponert, selv om jeg kanskje i disse tider heller ville ha ønsket noe som gav en mer glødende look enn en matt look. Uansett skal jeg prøve å strikke litt nå mens jeg hører på albumet til Harry Styles. Jeg ble veldig overrasket over at jeg likte såpass mange sanger, i og med at jeg egentlig ikke har vært så stor fan av det første albumet hans. Liker heller ikke særlig flere av singlene hans fra det nye albumet. Sangene jeg hører på er Watermelon Sugar (har riktignok hørt mye på denne nå, så har begynt å bli litt lei), Cherry, Falling, To Be So Lonely, Treat People With Kindness og Fine Line. Sistnevnte høres veldig Bon Iver -inspirert ut. Jeg kan ikke si at jeg nødvendigvis elsker alle disse sangene i seg selv, men jeg hører gjerne på de som et helt album. Favorittene mine er kanskje Falling og To Be So Lonely. Det er mulig at det blir Harry sitt album som blir min favoritt fra karene i 1D. Jeg har hørt litt på Liam sitt, som bare ikke er helt min smak. Det skal sies at jeg synes at sangen Remember er veldig bra, men den er også bygd opp på en sånn måte de populære pop-sangene er laget disse dager. Jeg er spent på hva Niall kommer med, men kanskje spesielt hva Louis skal gi ut. Er litt ambivalent til stilen til Louis, for på en side er det mye sånn edm som kan bli litt for mye støy for meg. På en annen side føles det noen ganger ut som om han kunne vært litt sånn alternativ pop rock, noe som jeg har vært ganske glad i før. Who knows? 

I noticed that there's a piece of you in how I dress. Take it as a compliment

Årets nye julekule minner meg om julekalenderen "Jul i Blåfjell" og blåtimen. Treet mitt er hovedsakelig rødt, men jeg innså mens jeg pyntet det-- at jeg har tendens til å kjøpe blå julekuler når jeg er på tur. Antar at det skyldes at jeg naturlig tiltrekkes mot blåfargede ting. Jeg hadde på alarm i dag, men jeg hadde veldig lyst til å lukke øynene og sove litt lenger. I stedet forble jeg våken, men nektet å forlate sengen. Det er ikke så mye bedre. Men det fine med denne dagen, er at jeg har fått ryddet og vasket ferdig. Det er egentlig noe jeg gjør på søndager, men jeg fikk ikke vasket søndagen som var fordi jeg var bortreist. Videre skippet jeg ryddingen og vaskingen forrige uke også tror jeg. I tillegg kommer Monchita i morgen, så jeg måtte bare ta det i dag. Heldigvis var det fint vær i dag, og sola gjør at det er enklere å se støv. Så det er liksom veldig fint rydde/vaske -vær. Jeg har også brukt en del timer på å pakke inn gavene som jeg har hatt liggende i skapet i noen uker nå. Har spart på mange esker som jeg har fått i forbindelse med pakker, som jeg nå har gjenbrukt til å pakke inn gavene i. Det var riktignok en gave som ikke fikk plass inn i noen av eskene, hvilket var irriterende. Hensikten med eskene er at jeg får firkantede pakker som er mye enklere å pakke inn. Det gjør det kanskje også vanskeligere for folk å vite hva de inneholder. Jeg gikk faktisk tom for julegavepapir, og endte opp med helt vanlig brunt papir. Har ikke noe i mot det, og jeg er egentlig veldig glad for at jeg er tom. For det betyr at jeg kan kjøpe nytt til neste år og ha annet gavepapir. Jeg skal gå og lage middag med italiensk pølse som hovedingrediens, også skal jeg ta meg en dusj. Gleder meg til å dusje med det korte håret mitt. Har i tillegg klippet bort mye av håret som ble mest skadet da jeg fikk striper i håret i september, så det å vaske håret er langt enklere. Jeg har riktignok dusjet hos Lynx en gang, men min dusjerutine er noe jeg sjelden gjør utenfor eget hjem. Og det er fordi jeg ikke gidder å dra med meg alle produkter som det innebærer. Åh jada, folk stusser stadig på hvorfor jeg bruker så lang tid i dusjen. Foruten at jeg er en treg person generelt og tenker veldig mye i dusjen, består min dusjerutine av; ansiktsskrubb, sjamponering av håret x2, balsam i tuppene, (om jeg velger å barbere meg, skjer det mellom balsameringen og skrubbing av kroppen) skrubbing av kroppen, fuktighetsgivende ansiktsmaske mens jeg smører kroppen med bodybutter. Jeg dusjer ikke nødvendigvis hele den tiden, men det er liksom rutinen min når jeg skal dusje. Og derfor tar det meg litt tid. I morgen kommer Monchita, om hun ikke plutselig har ombestemt seg, selvfølgelig. Også skal jeg ha min siste vakt på jobb i år. Dessverre er det en dagvakt, og jeg sier dessverre fordi de er så innmari travle. Også har jeg ikke stått opp så tidlig som jeg pleier å gjøre før en dagvakt på svært lenge. Gleder meg ikke akkurat, men heldigvis er det siste vakt. Også er det virkelig fri året ut. 

never let the pressure tell you that you're not capable of being everything that you want

Det har vært noen fine dager på vestlandet som absolutt er mildere enn østlandet. Å sitte barnevakt gikk bedre enn forventet, selv om det var et par tantrums. Trioen er ganske grei å passe på fordi de er leker godt sammen. Det hjelper også at eldstemann er ganske selvstendig og hjelper til der han kan. Altså, fireåringen og toåringen er også veldig selvstendige i forhold til hva jeg ser for meg i hodet mitt når jeg tenker på de ulike aldersgruppene. Jeg ble riktignok likevel liggende våken en del ganger på natten, grunnet bekymringer for kidsa, ukjente lyder, og at hunden bestemte seg for å stange hodet sitt i døren om igjen og igjen klokken tre på natten. Jeg endte opp med å gå ned for å åpne døren for han, selv om han egentlig skal være avgrenset til rommet med buret hans på natten. Han er blitt ganske gammel, og minner meg nesten litt om mine eldre pasienter. Lynx og Grepper kom hjem igjen rundt 12-13 tiden dagen etter, og det var deilig å legge fra seg ansvaret for kidsa. Som konsekvens av lite søvn, og antakeligvis bare masse støy fra barn generelt, fikk jeg litt hodepine. Så da vi var nede på senteret hvor de har en innendørs lekeplass for unger, kommenterte jeg til svogeren til Grepper at jeg var sliten. "Sliten? Du? Ha!" sa han. Han er tobarnsfar med en samboer som har jobbet masse de siste ukene/månedene. Halve søskenflokken til Grepper var på lekeplassen, og vi ble også sittende der med en pølse i en hånd, og bolle i den andre. Etterhvert gikk vi for å se i de ulike butikkene. Jeg og mamma gikk inn på en sportsbutikk, hvor vi ble ganske lenge. Deretter kom Lynx inn, og vi ble der en stund. Jeg fant enkelte ting jeg ønsket meg, som Lynx og mamma bestemte seg for å kjøpe for meg i julegave. Så nå vet jeg hva jeg får i visse gaver, men det er veldig deilig å kunne velge ut hva man selv ønsker innimellom. Etter vi var ferdig med shoppingen, dro vi til frisørsalongen slik at Lynx kunne ordne håret vårt. Og ja, jeg klipte meg kort. Uken(e) før jeg dro til vestlandet, så jeg regelmessig på bilder av meg selv med kort hår, for å ta en avgjørelse med hva jeg ville gjøre med håret mitt. Jeg trives så godt med kort hår, at det føltes ut som en no brainer. Så jeg er superfornøyd med håret mitt akkurat nå. Resten av turen kan huskes i julegaveshopping, salt mat, den nyeste Ryan Reynolds-filmen, og julebelysning. Sistnevnte må nevnes fordi Lynx kjørte oss forbi ulike hus som virkelig har tatt av med julebelysning utendørs. Samtidig føles det nesten ut som om alle husene hadde belysning utendørs, hvilket jeg egentlig ikke synes er normalt, men virket ut som standarden der i år. Kan ikke helt huske at det alltid har vært sånn. I går reiste jeg og mamma hjem, og det var faktisk en veldig presis og fin flytur. Siden jeg har sovet litt mindre enn vanlig og litt dårligere enn vanlig de siste døgnene, valgte jeg å legge meg uten alarm i går. Resultatet ble at jeg sov i ti og en halv time. Og jeg vet at kroppen trengte det fordi jeg ikke har hatt sånn følelse hvor du er trøtt fordi du har sovet for lenge. Det var uansett veldig deilig, men førte til en sen start til dagen min i dag. Jeg har egentlig bare brukt dagen til å komme meg litt; få oversikt over eget liv og gjøre ærender. Gjort det meste på to do -listen min, men enkelte ting får jeg gjøre i morgen. 

I think I feel you next to me when I know you couldn't be. Know we're in different cities

Jeg har ikke ett eneste bilde av juletreet mitt fra ifjor. Det er ganske irriterende, men så var desember en travel måned med deadlines, tur til London og feiring på vestlandet. Selv om pynten min hovedsakelig forblir den samme, er det artig for min egen del å se om treet forandres over årene. Tror nemlig at årets tre er hakket annerledes enn det pleier å være. Jeg sier det nå, også er det sikkert helt likt fjorårets! I dag fant jeg endelig tid til å dra frem juletreet og all pynten, og det er offisielt jul i heimen. Det har tatt meg litt tid, noe som Volla kommenterte på. "Jeg er overrasket over at treet ikke allerede er oppe," sa hun til meg. Der jeg synes november hovedsakelig var veldig avslappende, og jeg faktisk tok meg tid for meg selv-- har desember vært litt mer hektisk. Som konsekvens av det har jeg kjent meg litt mer engstelig for kommende begivenheter. Begravelse, besøk, jobb, reise, og lignende har liksom bare bygd på engsteligheten, som deretter har påvirket søvn og hvile. Jeg som liksom bare skulle ha tid til å gjøre ingenting og samtidig alt jeg hadde lyst til å gjøre ut dette året. Livet er uforutsigbart, og plutselig ender man opp med å gjøre ting man ikke hadde sett for seg. På lørdagen møtte jeg Marble i sentrum, hvor jeg prøvde på et strikket "set" bestående av en crop top og cardigan. Dessverre var toppen så kort av den nesten så mer ut som en bralette enn en topp. Videre stoppet vi opp ved slottet for å se på garden gjøre sitt vaktskifte, stoppet innom julemarkedet som var stappfullt, og lette etter et sted å sette oss som ikke hadde lang kø. Vi endte faktisk opp på sentralstasjonen på en restaurant verken av oss har hørt om eller sett før. Men desperate times, aka. vi var begge slitne og sultne. Jeg var veldig fornøyd med maten min, og det var helt fantastisk å sette seg ned. På søndagsmorgen kom Volla og yngste niesen, og det var veldig hyggelig å få kos av yngstemann i familien. Det er bare to måneder siden sist, men det gjøres visst mye voksing likevel. Hun er fortsatt skeptisk og hovedsakelig rolig av seg, men på den annen side er hun uredd og høylytt. Med andre ord ligner hun plutselig mer de andre tantebarna mine, dog hun er en kinaputt i sammenligning med det reelle fyrverkeriet de utgjør. Mandag var min første opplevelse med begravelse, og jeg ante ikke hva jeg gikk til. Mye foregikk på et språk jeg ikke prater, men det er enkelte ting som på en måte kan oversettes universelt dersom du ser på kroppsspråk og kontekst. Trodde jeg skulle komme meg igjennom uten å gråte, men så holdt eldstesønnen tale, og han knakk litt sammen. Og da klarte ikke jeg å holde tårene inne. Det var en religiøs begivenhet, og vi endte opp på et tempel hvor jeg fikk på meg en drakt som minnet meg om klærne til munkene. Apropos munkene, var den samme munken som jeg hadde møtt på sykehuset uken før også der. Jeg hilste på han, også begynte et rituale som varte i ti minutter kanskje. Deretter var det en matservering, hvor alle satte seg ned og spiste. Atmosfæren var definitivt annerledes, og tårene hadde blitt utbyttet for smil og latter. Etterhvert dro vi hjem, og pappa var sjåfør for flere ulike mennesker. Så jeg endte opp hjemme med Volla, og "vi" hostet noen kanadiske slektninger som hovedsakelig snakket kinesisk. Heldigvis er Volla den flinkeste i søskenflokken på å prate kinesisk, så hun fikk automatisk ansvar for å underholde. Jeg derimot, gjemte meg på kjøkkenet for jeg frenetisk lette etter kaffe uten hell, og lagde altfor sterk kinesisk te. Foreldrene mine kom omsider hjem heldigvis, og niesen våknet opp etter sin lur. Så jeg slapp å ha særlig med slektningene. Etterhvert kjørte pappa Volla og niesen til toget, da de skulle reise hjem igjen. Slektningene ble i et par timer til, før de og foreldrene mine reiste til tanten til mamma. Jeg fikk ryddet, selv om jeg kjente meg helt utslitt. Lå klar i sengen klokken ti på kvelden. I går hadde jeg en litt slitsom kveldsvakt, og jeg endte opp med litt overtid selv om jeg hadde sett for meg at det skulle bli lenger. Det er ikke ofte jeg gjør sårskift på tampen av vaktskifte, men jeg hadde liksom hatt det på planen hele vakten. En av tingene som er avgjørende for hvordan en vakt føles ut, er absolutt kollegene. Og i går kjente jeg på at jeg hadde kolleger som heller mer mot den late siden. Altså at de ikke tok særlig initiativ, og at når jeg spurte om ulike oppgaver, så var det stort sett noe annet som ble prioritert først før ting ble gjort. Jeg er veldig glad for at jeg ikke har jobbet i dag, selv om jeg ble spurt om det. Skal riktignok jobbe neste uke, men det tror jeg kanskje blir siste vakt ut dette året. Annet enn å sette opp juletreet og diverse pynt i dag, har jeg pakket kofferten. Jeg er klar til å reise til vestlandet. I morgen er planen å reise på kjøpesenteret for å kjøpe en julegave, mat, diverse husholdningsartikler, og sende en pakke. Nå, derimot, skal jeg spise litt kvelds og ta meg en etterlengtet dusj. Det blir ingen trening denne uken, dog jeg tror det blir litt løping i forbindelse med å sitte barnevakt til helgen. Heldigvis er det kun en natt jeg og mamma skal sitte barnevakt, mens de andre dagene er foreldrene deres tilstede.  

I need a hand to hold, someone to tell the truth. Would it be okay if I came home to you?

I går fikk jeg en pakke med to av hudkremene jeg har ventet på, og da fikk jeg plutselig en idè om at jeg skulle rydde ut av CD-skuffen for å plassere alle ekstra hudproduktene jeg eier. Vanligvis har jeg hatt alt sånt ekstra i en av boksene jeg har oppå klesskapet. Men i det siste har jeg brukt den nederste skuffen min til ekstra produkter, selv om det egentlig er en skuff dedikert til skriversaker som notatblokker, teip, stift, etc. Den skuffen begynte å bli full, og det føltes veldig logisk ut å bytte plass på mine gamle CD'er og hudproduktene som jeg bruker konstant. En del av meg kjenner at det kanskje er på tide å bli kvitt CD'ene, ettersom jeg ikke bruker de. Men den sentimentale delen av meg vil gjerne beholde de, for jeg kan absolutt se for meg at jeg kjøper meg en CD-spiller med noe høyttaler opplegg i fremtiden. Jeg kan riktignok bli kvitt noen av de som jeg ikke er like glad i. Uansett; jeg fikk tømt skuffen og gjort plass for hudprodukter. Og i dag fikk jeg den siste pakken med hudprodukter. Den inneholdt en gave og en hudkrem. Ettersom min favorittkrem har endret formulering, og jeg egentlig misliker kremen, har jeg valgt ut noen nye for å prøve; Cremorlab Fresh Water Gel, Mizon Water Volume Ex Cream og Mizon All In One Snail Repair Cream. Førstnevnte er basert på research, mens de andre egentlig bare er basert på at jeg er ganske fornøyd med Mizon øyekremen jeg har brukt. Jeg liker spesielt konsistensen, og håper derfor at hudkrem i samme linje har noenlunde lik konsistens. Water Volume Ex Cream valgte jeg basert på at jeg tror konsistensen er ganske lett. Med andre ord er det jeg prioriterer mest ved valg av hudkrem; at den er lett på huden under påføring og at den synker inn i huden relativt raskt. Videre må den være ganske fuktighetsgivende. Det føles nesten litt ut som julaften, for jeg vet ikke hvilken av kremene jeg har lyst til å prøve først. Må uansett først bruke opp Origins Oil-Free Energy Boosting Gel Moisturizer. Selv om den ikke lenger er min favoritt, fungerer den som hudkrem. Det største problemet er kanskje at den har tendens til å flasse av etterhvert, men det er ikke noe jeg trenger å bry meg om når jeg bruker den som nattkrem. Det føles ut som om uken nettopp startet, men også at den straks er omme. Lever liksom både i fortiden og fremtiden på samme gang. Desember er virkelig i gang, men foruten julestjernene, kan jeg ikke se for meg at jeg gidder å sette opp juletreet ennå. Kanskje neste uke. Kanskje etter mamma og jeg har vært på besøk hos Lynx og co. Volla og yngste niesen kommer på en svipptur i helgen for å være med på begravelsen. De blir her altså i litt mer en tjuefire timer. Jeg fikk heldigvis skiftet vakt slik at jeg også kunne delta i begravelsen. Jeg aner ikke hvordan det skal foregå. Har jo aldri vært i en begravelse, også har jeg heller ikke vært i en religiøs begravelse heller. Men da føles det litt betryggende å ha noen av søsknene der. Det er vi i midten, mens eldste og yngste blir fraværende grunnet andre forpliktelser. Foreldrene våre vil jo selvfølgelig være der, men de sklir mer inn. Vi kidsa, derimot, som ikke har vokst opp med å praktisere noen religion, vi er vel litt mer outsidere. Men jeg regner med at det går bra, og jeg håper jeg slipper å gråte. Synes jeg gråt mer enn nok i går fordi jeg fikk hodepine etterpå. For meg er det et tegn på at det har vært litt for mye tårer. 

go ahead and laugh even if it hurts

Jeg sov så godt natt til mandag, og det var solskinn da jeg våknet opp. Ryddingen og vaskingen som jeg ikke hadde klart å tvinge meg selv til å gjøre på søndagen, ble gjort på mandag mens jeg hørte på en spilleliste av gamle sanger fra fortiden min. Jeg hadde planer om å få ordnet ferdig gaver og begynne å pakke inn alt, fordi det var så lyst, og jeg ville utnytte lyset. Det har jo vært forholdsvis mange mørke dager hvor det føles ut som om kvelden er konstant. Stod og vasket inne på badet da mamma kom hjem fra jobb og kom løpende opp for å få hjelp til å ringe personen som hadde sendt henne en tekstmelding. Hun kom nettopp hjem, og begynte å kle på seg igjen, for hun skulle til sykehuset. Vi har et familiemedlem som i utgangspunktet ikke er relatert til oss hvis du skal være teknisk. Det er ikke noe blod som binder oss, men min mormor tok nærmest inn et ekstra barn blant hennes mange andre barn for flere tiår siden. Mamma kaller henne for tante, og hennes mann for onkel. I oppveksten var jeg, Monchita og Lumba ofte på besøk hos de. Vi var små den gangen, og deres barn var litt eldre enn meg. Hun ene pleide å få meg med til å hjelpe med bakingen, og jeg er sikker på at det er hun som introduserte meg til ostekake. For noen måneder tilbake ble onkelen til mamma dårlig, eller dårligere. Helsen har ikke vært på topp de siste årene, men tror kanskje kroppen sa ifra at nå er det noe som skjer, noe som har skjedd. Jeg har fått tidvise oppdateringer fra mamma over det som sikkert er noen måneder, men som føles ut som uker. Det har gått så fort. Det var kreft, og det var metastaser til det som hørtes ut som hele kroppen. Jeg får litt flashback til at jeg sitter og leser dokumentasjon om en pasient mens jeg har en legevisitt, og vi diskuterer hvor trist situasjonen er. Blikket til legen er nesten limt fast i minnet mitt. De siste årene har vi i min søskenflokk blitt voksne. Det er ikke lenger vi som er barna, men tante og onkel til mamma har fått en haug med egne barnebarn. Vi prater heller ikke samme språk, så kommunikasjonen med tanten og onkelen til mamma har vært dårlig. Av den grunn er det nesten alltid kleint å dra på besøk, for vi kan si hei og hadet. Men samtalen i mellom er veldig vanskelig å få til. Konsekvensen er at det har blitt færre besøk. Mamma spurte om jeg skulle bli med på sykehuset, stoppe innom og si hei. Jeg vet at hun vil at jeg skal være med, men jeg står midt i vaskingen, og hun skal straks hentes. Jeg sa nei, hva skal jeg si? Hun reiste, og jeg ble stående og tenke på det hele. Tenkte på hva jeg ville angre mest på, også snudde jeg det heller mot onkelen til mamma. Vil han ha glede av å ha meg på besøk? Og da ble det ganske klart hva jeg skulle gjøre. Jeg spiste et knekkebrød, gikk på do, kledde på meg, også tok jeg bussen til sykehuset. Har aldri vært på avdelingen han lå på før, til tross for at jeg relativt ofte har overført pasienter dit. Innerst i gangen, i hjørnet lå rommet hans hvor hans kone, mamma og to av hans døtre satt inne hos han. Jeg har aldri vært i kontakt med noen som er døende utenfor jobb, og jeg følte meg ukomfortabel. Kjente at jeg nesten gikk inn i rollen min som sykepleier, fordi det var mer komfortabelt. Og jeg innså at jeg ikke har peiling på hvordan å oppføre meg ovenfor noen døende og pårørende når jeg ikke står i en profesjonell rolle. Når det er noen som er familie, men som jeg ikke har særlig mye kontakt med. Men jeg fikk snakket med onkelen til mamma, og det var klart at det gikk mot slutten. Men vi lo av noen teite vitser, snakket om jobb, og livet generelt. Han vinket hadet til meg flere ganger, for han trodde jeg skulle dra. Men jeg forklarte at jeg bare skulle gå utenfor, for der satt resterende av familien litt rundt omkring. Etterhvert kom munken, og jeg ble med på det som virket som et rituale. Vi stod nesten som en sirkel rundt onkelen til mamma, og jeg tror kanskje protokollen var å lukke øynene, men jeg hadde mine åpne. Og han så litt rundt seg, nesten som om han prøvde å memorisere ansiktene, før han lukket øynene og så fredfull ut. Jeg gikk ut underveis fordi Lumba ringte meg tilbake etter jeg hadde forsøkt å få tak i han. Han hadde ankommet sykehuset, og jeg gikk ned for å hente han. Lumba er ganske god venn med yngste ungen til onkelen til mamma. Og jeg kjente det var godt at han kom, for de hadde en sånn type samtale som jeg tror bare de kunne ha hatt. Etter to timer på sykehuset, reiste jeg hjemover. Og i går fortalte mamma at onkelen hennes hadde gått bort senere på kvelden etter vi hadde vært på besøk. Jeg ble ikke overrasket over det, men det var likevel trist. På en måte føles det litt ut som om jeg ikke fortjener å bli trist grunnet det, fordi at jeg ikke har hatt et særlig nært forhold til han. Men det er en sånn brå oppvekker om mortalitet, og at om noen år så kan det være mine egne foreldre. Tristheten skyldes også alle de han forlot, og jeg vet at det var ekstra tøft for den yngste sønnen. Det er trist fordi hele familiedynamikken på en måte er endret, og det kommer alltid til å være et slags hulrom. Jeg hadde ikke helt forventet å kjenne på sorg, fordi vi har hatt såpass lite kontakt. Men sorg er merkelig slik. 

All of your flaws and all of my flaws; when they have been exhumed, we'll see that we need them to be who we are. Without them we'd be doomed

Gårsdagen var faktisk ganske fin, om man ser bort ifra at det føltes ut som om øret mitt skulle fryse av da jeg var på vei hjem fra jobb. Jeg jobbet med relativt kjente folk, og det var en god stemning blant alle. Vi spiste rester fra ett av julebordene til "lunsj" og jeg hadde forholdsvis friske pasienter som jeg følte jeg fikk hatt ordentlige samtaler med. Det gjenstod litt kaos fra dagvakten, og jeg endte opp med å gjøre ting jeg ikke hadde trengt å gjøre fordi det var flere ting som ikke hadde blitt oppdatert. Men alt ordnet seg uansett, så det gikk veldig fint. Og det til tross for at jeg fikk mensen i går! Heldigvis skjedde det før jeg dro på vakt, men det er uansett aldri behagelig å ha mensen. Det som er fint er at alle smertene i forbindelse med førstedagsmenstruasjon nesten ble druknet i alt jeg hadde å gjøre på jobb. Jeg sov skikkelig dårlig i natt, og jeg aner ikke hvor ofte jeg våknet i løpet av natten, men det var nok ganske mange ganger. Etter jeg gikk på do klokken tre på natta, lurte jeg på om jeg bare skulle stå opp. Istedet la jeg meg igjen, og fortsatte til å døse. Føler meg ganske utslitt, og jeg bestemte meg for å utsette ryddingen og rengjøringen til i morgen. Eneste jeg har gjort er å skifte på senga og henge opp julestjerner i stuevinduene. Jada, for det er jo første desember og første advent i dag. De fleste naboene hadde hengt opp diverse julepynt allerede i forrige uke. Jul er koselig, men jeg synes den kan avgrenses til desember. Likevel var det en ganske fin gåtur hjem fra busstoppet i går på kvelden da jeg så alle julelysene. Jeg har skrevet mine nye mål for neste uke, og jeg har bestilt den gaven som skal sendes direkte til Lynx. Ellers har jeg koset med meg å lese Harry Potter fan fiction og hørt på gamle sendinger av P3-gull i bakgrunnen. Skal få strikket et par rekker også før kvelden er omme, og forhåpentligvis får jeg sovet ordentlig i natt.