I'm just taking it all in, floating up and dreaming. Dropping into the deep end

Som forventet sov jeg ikke sånn særlig godt etter å ha sett dokumentaren. Jeg våknet halv fem, og klarte ikke å sovne igjen. Hver gang jeg lukket øynene så jeg bare dokumentaren og handlingen og de ulike personene. Så jeg lå oppe og leste fan fiction, i håp om at jeg skulle kunne tenke på noe annet. Så la jeg meg igjen klokken syv, og sov til ti. Jeg fikk unnagjort vaskingen som jeg utsatte fra søndagen, også prøvde jeg å dedikere dagen til strikking. Det ble riktignok ikke sånn veldig mye, men litt. Jeg fikk også trent, så det er jeg veldig fornøyd med. Natt til i dag våknet jeg av et sånt mareritt, og det var sånn typisk mareritt som man ser i film, hvor personen ligger og beveger seg i forbindelse med det som skjer i marerittet. Det tok meg litt tid før jeg klarte å sovne igjen, og det var kanskje snakk om en time med søvn før alarmen gikk. Derfor husker jeg svært godt drømmen som handlet om at jeg bodde i en skyskraper og alle bygningene rundt var skyskrapere. Plutselig var det en haug med såpebobler som falt nedover fra en spesifikk etasje fra en svært høy skyskraper. Klarte ikke helt å skjønne hvorfor, men jeg hadde våknet av det. Tenkte bare "ja, det er lørdag, det er vel sånn det er her". Det er slutten av januar, og jeg har kommet meg i en ganske komfortabel boble. Planen var å begynne meg jobbsøking denne måneden, og det har jeg såvidt. Men jeg har prokrastinert litt; både fordi det ikke akkurat er en veldig artig prosess. Men også fordi det ikke nødvendigvis er noe hastverk. Jeg aksepterer hastigheten i livet mitt, og jeg er ikke så opptatt av at jeg skal få til alt på null komma niks. Så selv om jeg har startet prosessen med jobbsøking, så tror jeg at jeg fortsatt har en innstilling om at jeg ikke kommer til å få noe jobb før om flere måneder. Jeg har også valgt å være ganske åpen med stillingene jeg skal søke på, fordi jeg har lyst til å se muligheter fremfor begrensninger. Det gjør det også veldig mye mer spennende å se hva jeg ender opp med. Føles litt ut som om jeg er i et slags drømmemodus. Helt inntil jeg åpnet en e-mail med forespørsel om jobbintervju i dag. Jeg la fra meg telefonfobien, og ringte nummeret som ble angitt. Så nå har jeg avtalt et jobbintervju i morgen som jeg ikke føler meg særlig klar for. Var absolutt ikke klar for å gå bort fra drømmemodus og den komfortable boblen. Det føles litt ut som om når du skal hoppe i vann fra en høyde, og du står og verger deg. Kanskje har du egentlig bestemt deg for å bli stående, men så blir du dyttet uti likevel. Det skal sies at jeg ikke er sikker på om det er en jobb for meg, og det er flere grunner til det. Det fører på en måte til at litt av presset blir borte, og jeg tror jeg først og fremst skal behandle intervjuet som øvelse. Men jeg skal likevel gi innsats! Nå tror jeg at jeg skal se videre på Queer Eye, og forelske meg mer i Antoni i likhet med resten av verdenen. Også skal jeg strikke da, selvfølgelig. 

What if I'm down? What if I'm out? What if I'm someone you won't talk about?

Jeg er alene hjemme, og jeg dro med meg strikketøyet mitt ned til stuen. Hadde lyst til å se på Queer Eye mens jeg strikket videre på babyteppet som tilsynelatende aldri ender. Men det er visst noen av episodene fra Queer Eye som ikke alltid treffer meg særlig, så jeg ender opp i en sånn endeløs søking etter hva jeg skal se på videre. Tror jeg endte opp på kategorien "dokumentarer" eller Netflix sine egne produksjoner. Netflix har en sånn funksjon at når du stopper opp på en film/dokumentar/serie, så begynner en automatisk trailer for det du har stoppet på. Og jeg hadde stoppet på en trailer for Tell Me Who I Am. Jeg fikk gåsehud av traileren, for det ligger på en måte et mysterium i bakgrunnen. Og jeg tror de fleste vil bli nysgjerrige på hva sannheten er. Jeg valgte å se på den, og det er en vakker dokumentar egentlig. Veldig fengslende. Cinematologien er med på å skape en ganske alvorlig og dyster tone, og det er veldig smart utført. Det er en veldig rystende fortelling, og jeg er ikke sikker på at jeg hadde valgt å se den om jeg hadde visst om hva den handlet om. Ikke fordi at jeg ikke synes temaet er viktig, men fordi det rører meg så dypt inn i sjelen at jeg vet det er noe jeg kommer til å tenke på lenge. Jeg endte opp med følelser som sorg og intens sinne. Det er ikke som når du er en tur på kinoen og ser en romantisk komedie som du glemmer om noen uker, men heller noe som setter spor. Og for den grunn er det jo også en veldig bra dokumentar. Jeg vil anbefale Tell Me Who I Am, for den er fantastisk. Bare vær var for at den kan gå inn på deg. Jeg har ikke strikket noe i dag, klarte ikke mens jeg så på dokumentaren. Og resten av dagen har blitt brukt til å rydde og støvsuge eget soverom. Rengjøringen har jeg utsatt til i morgen bare fordi jeg ikke orket tanken på det i dag. Jeg er også i en periode i livet hvor jeg søker jobb, så det har gått ganske mange timer til å bare se igjennom ulike stillinger i dag. Trodde jeg hadde sett alt som var på markedet, men det hadde jeg visst ikke gjort. Det er både en nervepirrende og spennende tid, for hvem vet hva jeg ender opp med å gjøre. Det er heller ikke noe garanti for at jeg får noe jobb på lenge heller, så jeg må vel bare være tålmodig. I går møtte jeg Ale for første gang siden sommer, også fikk jeg hilse på hennes kjæreste. Det var komisk nok på samme sted som jeg møtte Kiwi og hennes kjæreste for første gang. Det var veldig hyggelig, og som jeg kommenterte til Ale etterpå, så har kjæresten hennes litt sånn type dad jokes. Og jeg er typen person som synes sånn humor er artig. Jeg spiste en sjokolademousse med det jeg tror var kaffepulver i bunn. Syntes det var noe rart med det jeg i utgangspunktet trodde var kjeks! Da jeg kom hjem følte jeg meg nemlig veldig hyper og merkelig i kroppen. Siden jeg ikke drikker kaffe, så ble det veldig mye koffein på meg. Uansett, det var utrolig hyggelig å se Ale igjen, for selv om vi sist møttes i juli, så var vi vel sist ordentlig sammen i november tjueatten til bursdagshelgen hennes. Det er ihvertfall det jeg husker. Men nå er hun signifikant nærmere meg geografisk, så barrièren for å møtes er ikke så stor lenger. Nå skal jeg prøve å se på noe som er litt oppløftende så jeg kanskje kan klare å legge Tell Me Who I Am litt i bakhodet og strikke en eller to rekker. Det er vel alt jeg rekker før jeg blir nødt til å legge meg.  

I ride in the beautiful dark, and my little red heart fills with something that I can't name

Det har gått mye i tv-titting i det siste, og ikke så mye lesing, hvilket egentlig er min vanlige status quo. Forskjellen er vel nå at jeg prøver å bli ferdig med babyteppet som tar ganske lang tid. Og selv om jeg har brukt ganske mange timer på å strikke nå, er jeg ikke så flink at jeg klarer å strikke uten å innimellom se hva jeg gjør. Derfor er det veldig vanskelig å lese, men det å se på tv eller lytte til noe er langt enklere. Etter jeg så ferdig Sex Education, så jeg på reaksjoner til sesongen, også så jeg på Klaus. Må absolutt anbefale sistnevnte! Tror jeg har en svakhet for animerte julefilmer. Klaus og Arthur Christmas er to sånne uventede filmer som jeg bare har falt pladask for. Jeg har kjent meg litt gråtelabil de siste dagene, og jeg ble litt lei. Så jeg bestemte meg for å se på noe trash-tv, og jeg fant et program som heter Yummy Mummies. Jeg visste på en måte allerede da jeg så trailer for programmet, at det var et ganske tragisk konsept. Har ikke endret mening etter at jeg har sett ferdig sesongene. Noen av personlighetene gjorde meg ganske triste på deres vegne. Jeg vil tro at for de er det kanskje drømmelivet å leve som de gjør, men jeg kunne aldri ha tenkt meg et slikt liv. Må også ta høyde for at det er tv, og det er et reality-show(?) som skal skape litt drama. Uansett, nå er jeg ihvertfall ikke lenger særlig gråtelabil lenger. Og det kan vel også ha sammenheng med at jeg er ferdig med menstruasjonen. Yay! Har likevel fortsatt veldig lyst på kyllingnuggets og skolebrød. Det har nemlig vært det jeg har hatt mest lyst på mens hormonene har tatt over denne gangen. Forhåpentligvis kan jeg kjøpe meg det i morgen. Jeg er snart halvveis med babyteppet, hvilket både er gledelig og kjedelig. Sistnevnte er fordi det har tatt meg en måned å komme såpass langt. Så det vil si at det gjenstår minst en måned med strikking. Skal ta meg en pause nå, for jeg har veldig lyst til å bruke litt tid på lesing i stedet. Har bestilt noen bøker til låns via biblioteket, og gleder meg til å lese i fysisk bok igjen. Ellers har jeg omtrent bygd ferdig tv-konsollen. Mangler egentlig bare å feste bakdelen, men det er ikke så viktig. Det er liksom pappa som har satt sammen hoveddelen, mens jeg bare har satt inn hyllene og hengt på dører. Problemet er at pappa ikke følger manualen, hvilket har ført til at jeg har måttet jobbe litt merkelig. Har eksempelvis måtte skru skruer opp ned, hvilket var veldig irriterende. Heldigvis var det ikke så ille, men det gjorde godt for sjelen å bidra til å bygge noe. Drømmen er å bygge et slags møbel en dag, altså et jeg har laget selv. Selv om det har blitt mye tv-titting i det siste, så har det merkelig nok fått meg til å innse at jeg i utgangspunktet er et veldig simpelt menneske som ønsker et simpelt liv. Vet ikke hvorfor det har tatt meg så lang tid å innse det, men, sånn går no livet.  

I built your walls around me. White noise, what an awful sound

Oh my god. I spent six hours or something binge watching Sex Education season two on Friday. Only took toilet breaks and breaks for food of course. I definitely do not recommend doing it, as I was so full on stimuli and emotions, that I spent the rest of my hours of that evening listening to sad music. I drew strange pictures, wrote sad poetry and felt a bit like crying. Deffo had a hard time trying to fall asleep at midnight as well. And I feel like I've spent this weekend trying to recover. I think I unintentionally fell in love with a new tv-show, which I did not want to do. It's not that I even think the show is in my top five even. I kind of wish the plots and dialogue were slightly more realistic, cause that's more up my street. That being said, I also think that Sex Education is great as it is. Maybe implementing more realistic dialogue would even make the show worse. I figured out that the whole confusion about where and when it's supposed to take place, is because Moordale is apparently an alternative universe, where there's a natural mix between US and UK culture. I don't think that's something I would have gotten without hearing it in one of the interviews. What I think I enjoy so much about the show, is the different characters. Almost none are just characters that support a certain plot. For example you might have a love story, and then there's a love triangle where the third person is the outsider and is painted in a bad light. The story ends up with the "right" people getting together, and we never see the outsider again, because that person was only used to make a story. In Sex Education, I've found that even if there's a love triangle, each character still has their own plot. And that's quite refreshing. I wonder how long they'll be able to keep that up, especially as they've been gradually introducing new characters to the show. I also just really enjoy all of the storylines, the plot. A lot of things happened in season two, some of which made me really happy. Examples are the many unexpected friendships. And then there's a lot of shitty things that happen. I didn't cry properly, but there's a scene where they chose to play Mystery of Love by Sufjan Stevens in the background. And it definitely got to me. Sometimes I wonder whether the writer writes a scene around a song, or whether they just simply find a song that fits perfectly with the scene. I'm looking forward to the next season, and I hope it doesn't disappoint. Only thing is that there's most likely another year of waiting. Thank goodness I didn't actually fall in love with the show during the first season premiere. Yesterday was spent doing a lot of house chores; doing the dishes, vacuuming downstairs, folding towels, building a tv-console, etc. Sex Education was still very much on my mind, and I've spent a lot of time just scrolling through the Sex Education tag on Tumblr. There's something nice about seeing what other peoples reactions are. Today has been spent on cleaning the upstairs. I've got new and clean bedsheets on the bed. Can't wait to fall asleep tonight, that's for sure. I also did a proper vacuuming of my bedroom, where I also went over all of the spots that aren't always included in my weekly cleaning routine. I've written down my goals and to do list for the upcoming week, and now I'm just mostly chilling. Gonna do a bit more of my knitting whilst maybe rewatching some of the episodes of Sex Education. And then I'm gonna do a bit of exercise. I didn't finish building the tv-console yesterday, so maybe I'll do a bit more of that either this evening or tomorrow. I'm just gonna leave you with a link to an adorable video of a baby chimpanzee giving a kiss to a dog.

We started as a spark, didn't think we'd come this far. But here we are

I've finished second season of End of The F***ing World, and I have to admit that I preferred it to the first one. I think it took me awhile to get into the series, also, I didn't necessarily enjoy the characters in season one. I think both James and Alyssa are quite self centred; they don't really think about their place in the world as one in many, and how their actions will affect others. In other words I think they act a bit like brats, which I think I was very tuned into due to the many clips of dr. Phil I've seen on Youtube the past few weeks. That being said, I have understanding that when you're seventeen, life does mostly revolve around you and your own world. The ability to see the overall picture is something that gradually evolves. But that knowledge didn't really make it less irritating to see the characters sometimes act like brats. But yeah, at the end of season one, I think I was somewhat invested in the characters, or at least the plot. So by the start of the second season, I was quite interested. I really enjoyed the plot for the second season and the different characters. But I don't feel the need to watch more of the series, which I think is telling for my opinion. Anyway, I had a phone conversation with Ale on Monday, and we made plans for next week. She's recently moved back east, and is therefore a lot closer. There's part of me that thinks it's strange, as she's been located at the west coast for almost a decade. It's a good thing Monchita still lives there, as the town is actually one of my favourite places in the country. I went to get my passport renewed as it's about to be too old. Wouldn't have thought of it, if it wasn't for the fact that I'm going travelling with Oyster in a month. There was quite the queue when I got to the police station, and I ended up being there for an hour. Whenever I do anything that entails the public systems, I've just learned to expect delays. It wasn't too bad, and I got done rather quickly. I got a new photo taken, and they asked if I was alright with it. I kinda laughed, cause passport pictures are never really great are they? I said the latter out loud, and they agreed. I finally found the bed sheets I was looking for, and I can't wait to change my bed sheets this weekend! They're a green colour, and I've been obsessed with green for a few months now. Don't know why either. My goal for this week includes going to bed at midnight. I'm not there yet, but I've gradually managed to go to bed closer to midnight. Last night I went to bed ten minutes after midnight. It was mostly because of my period. Usually my menstruation comes in the morning due to gravity, so even if it sometimes seems to show up in the evening, it's mostly just a prequel to the real deal. So I might bleed a little, but not very much. So I figured it would be alright to go to bed with a sanitary pad only. But then as I was flat on my back for a few minutes, I could definitely feel the movement of blood. So I got up and went to the loo again, just so I could push a tampon into my body. Oh the glamorous world of being a biological female, where your body is in a constant process of getting ready to gestate a child. But yes, this happening delayed my sleep, so I'm not too mad about it. As I'm trying to go to bed earlier, I am also waking up earlier. But as my body hasn't been used to a proper schedule in ages, it's taking a while to train it to sleep in the hours I want it to sleep, and be awake for the hours I want it to be awake. Also, I just sleep less well during my period, hence why I feel slightly hangover today. Thinking about it, it might also be due to the fact that I cried a lot yesterday just before going to bed. Was rewatching Please Like Me, and I've almost forgotten about the plot. And even if there were bits I remembered, I was still very much affected. Also, I think you can rewatch television or movies and learn or observe something new every time. I finished the last episodes yesterday evening, which can be described as somewhat somber and sad. It's brilliant realistic television, and I actually think it's in my top 3 picks of television shows ever. But yes, I did cry a fair amount, and sometimes that makes me feel a bit haggard. So that might be another reason for me to feel hungover. Today I've done a load of washing of bed sheets and towels. Also, I helped my dad with the new television he bought. My parents had dinner at my brothers girlfriends' place a few weeks ago, and they got back completely sold on buying a similar television and a washer/drier as my brothers girlfriend. It was slightly hilarious and worrying at the same time. My dad wanted a bigger television, which my mum also agreed on. To be fair, both of them have had their eyesight getting worse over the years. I'm so used to smaller screens as my computer, iPad or my phone, when it comes to entertainment. So I almost get a bit of a sick feeling when I watch a big screen for a longer period. So I did protest a bit against a bigger television, but I also figured that it's their house, their money. They're not really big spenders ever, so it's probably a good thing. I just sometimes worry that my parents are slowly becoming hoarders, and that they'll end up on one of those tv-programs. 

Like a river flows, surely to the sea. Darling, so it goes, some things are meant to be

Som forventet, så ble jeg litt lei av de informative dokumentarene om livsstil, og jeg endte opp med å se på Sex Education på Netflix. Har liksom sett at serien har eksistert, men det tar meg ofte lang tid før jeg er villig å gi noe film eller serie noe sjanse med mindre jeg blir helt oppslukt av en trailer. Det er liksom ikke så ofte det skjer. Jeg har sett en del filmer og serier som tar utgangspunkt i den typiske amerikanske high school, og jeg fikk litt samme følelse av skolen som vises på Sex Education, til tross for at det er en britisk skole. Eneste jeg kanskje har sett av britiske skoler, er vel Skins. Og da bruker de skoleuniform, noe de ikke gjør i Sex Education. Så jeg ble egentlig ganske forvirret med en gang. Videre synes jeg at det er en ganske sånn 70-talls inspirert mote hos elevene, så jeg skjønte heller ikke om serien tok utgangspunkt i den tidsperioden eller nåtid. Har sett ferdig første sesong nå, og jeg er ganske sikker på at den tar utgangspunkt i nåtid. Serien minte meg litt om Please Like Me, uten at de egentlig er like serier. Karakteren Adam minner meg om Jackson fra Teen Wolf, og karakteren Maeve føles litt ut som en mildere versjon av Effy fra Skins. Mye av det som skjer er ganske stereotypisk i mine øyne, og ofte visste jeg på en måte hva som skulle skje før det skjedde. Til tross for dette, så må jeg si at jeg virkelig likte serien. Den når ikke toppen i mine øyne, men jeg synes at karakterene er veldig gode. De aller fleste er veldig tosidige karakterer; det er liksom ikke sånn at den ene karakteren er slem, mens den andre er snill. Personene som er slemme har også sine sårbare sider og kan vise empati og snillhet ovenfor andre. Også motsatt, hvor de snille til tider oppfører seg ganske urettferdig og ugreit ovenfor andre. Det gjør karakterene mer realistiske og noen de aller fleste kan relatere til. Neste sesong er visst ute neste uke, så jeg gleder meg til å se hva som skjer videre. I mellomtiden har jeg også sett på Crazy Rich Asians. Har hatt lyst til å se på filmen i en stund, så ble glad da jeg så at den var tilgjengelig på Netflix. Kan ikke si at jeg nødvendigvis synes at filmen er fantastisk i seg selv, men det er vel kanskje mer det at det er en "vestlig" film fra Hollywood som nesten bare har asiatiske personer i den. Og det er ganske spesielt. Men jeg må si at jeg godt likte enkelte karakterer i filmen, og det er noe fascinerende ved å få et innblikk i verdenen til de aller rikeste på kloden, dog det er en film. Jeg begynte også å gråte av en bryllupsscene, hvor Kina Grannis sang Can't Help Falling in Love og bruden går opp midtgangen. Det er en av de mest magiske bryllupsscenene jeg har sett. Begynte også å se på The King, men jeg er sjelden særlig fan av å se på periodiske dramaer o.l., så jeg sluttet ganske raskt å se på filmen. Så også på Tall Girl i rundt 4 minutter før jeg angret på det valget. Jeg visste egentlig at det skulle være en relativt dårlig film, fordi jeg har sett reviews om det, men likevel valgte jeg å se på filmen 4 minutter. Jeg gikk videre til serien The End of The F***** World, som jeg også har visst har eksistert en stund. Trodde i utgangspunktet at det skulle være en sånn serie som bokstavelig talt handlet om at verden gikk under. Men det var visst litt annerledes. Jeg synes måten serien er fortalt på, altså at man også får innsyn i karakterenes tanker er veldig artig. Det er så sjeldent jeg ser noe slikt disse dager, hvor veldig mye foregår i en dialog. Vet ikke helt hva jeg synes om serien helt ennå, men jeg har sett ferdig første sesong, og tenker jeg skal starte på andre. Den er jo en del mørkere, men samtidig komisk. Tror det bare er noe med hovedkarakterene som jeg ikke er så glad i, for de føles litt ut som om de prøver for mye. Men det ligger jo sannhet i det, for det er to personer som tror de er en type person, og derfor oppfører seg som det. Jaja. I dag har jeg brukt mesteparten av dagen på å rydde og rengjøre. Lot robotstøvsugeren prøve seg på støvsuging på soverommet, og etter litt observasjon, så må jeg si at en robotstøvsuger kanskje støvsuger 80-85%. Jeg liker helst en høyere prosentandel enn det, så jeg endte jo opp med å gå over med en manuell støvsuger etterpå. Prøver fortsatt å gi roboten en sjanse, for den er tross alt blind selv om den har en sånn indre gps. Jeg skrev ned mine ukentlige mål, og jeg har begynt med et fast format dette året som jeg virkelig liker. Et av målene neste uke er å legge meg ved midnatt. Det har blitt så mange sene netter, at kroppen min ikke er i stand til å sovne før midnatt. Og det er så kjipt når man lever i en verden hvor du helst skal sove den tiden og være våken tidlig. Nå skal jeg begynne på sesong to av The End of The F***** World, og strikke på babyteppet som nærmer seg 33 cm! Det er litt mer enn 1/3. Wohoo.  

I know that you're hoping that I haven't just left, the memories aren't gone, that I'm not somewhere else holding someone

Jeg reiste til byen på tirsdag og fikk returnert en kåpe jeg hadde bestilt. Har nemlig to gavekort til Zara som jeg har forsøkt å bruke i ett år nå, men det er så innmari sjeldent at jeg handler der. Videre synes jeg det er langt vanskeligere å finne det man kanskje er ute etter når du er i butikk, fremfor på nettet. Problemet med det er jo muligheten til å prøve på ting, så det tror jeg har vært en stor hinder i at jeg har fått bruke gavekortene. Men så fikk jeg endelig brukt de for kåpen, og det var en vanvittig fin khaki-farge, men jeg tror de fleste vet innerst inne når de prøver på noe som ikke er 100%. Og det var den erfaringen jeg hadde med kåpen. Så nå får jeg prøve å se om jeg finner noe annet jeg kan bruke gavekortene på. Det fine med å reise til byen var at jeg fikk gå innom Weekday og prøve på et par jeans. Jeg er fortsatt trist for at mine favoritt-jeans er for små, og jeg tror ikke at jeg klarer å erstatte de med noe annet enn jeans fra samme merke. Har vært innom Weekday tidligere og prøvd på diverse modeller uten hell. Men nå har de fått inn to modeller som var right up my street. Dro faktisk fra butikken uten å kjøpe jeans fordi jeg ikke nødvendigvis fant en farge jeans som jeg synes er perfekt. Men nå vet jeg liksom at muligheten for å finne nytt favoritt-par er der, og at jeg endelig kan gi fra meg mine gamle favoritter. Stoppet også innom H&M, og som sett på bildet, prøvde jeg på en haug "lyse" klær, og endte opp med å dra fra butikken med en svart genser. Det er ganske komisk, for det virker ut som om uansett hvor ofte jeg prøver lyse nyanser, så foretrekker jeg å gå for mørke nyanser. Ble ihvertfall veldig glad for kjøpet mitt, fordi jeg har vært på utkikk etter en enkel svart genser som ikke er for tykk eller tynn. Fant den også i materialet jeg var ute etter for en god pris grunnet salget. Nå mangler jeg bare en basic grå genser som kan erstatte genseren jeg har som har begynt å miste sin glans. Fant en mulig kandidat på United Colours of Benetton, men det svir litt i sjela på tanken på å sette av en tusenlapp for en genser. Får se. I går dro jeg på mitt lokale kjøpesenter med litt mindre hell, for jeg fant ikke sengesettet jeg hadde så lyst på, også klarte jeg å glemme å hente omega-3 som jeg hadde bestilt. Litt irriterende, men slik er vel livet. I det minste fikk jeg handlet inn mat, og det var veldig viktig. Jeg hadde riktignok klart å glemme mine poser jeg har kjøpt som kan brukes til å kjøpe frukt i løsvekt. Så det ble en liten irritasjon til, men nå har jeg lagt to slike poser i vesken sammen med handlenettet. Et av målene denne uken har vært å gradvis begynne å trene igjen. Mens jeg så på en dokumentar(?) via NRK tv om kosthold, så planla jeg faktisk en treningsøkt. Fikk sånne flashback til videregående hvor vi hadde egentrening og måtte legge opp egne gym-økter. Det er ganske lenge siden jeg har trent nå, og jeg har absolutt spist mer snacks i høytidene enn jeg kanskje gjør på flere måneder tilsammen. Så jeg prøvde å være hovedsakelig kondisfokusert, men med litt styrke innimellom alle repetisjonene med kondis. I alt er jeg veldig fornøyd, og tror kanskje jeg skal prøve å planlegge egne økter litt oftere fremfor å alltid bare følge en Youtube-video. De siste dagene har jeg sett mye på sånne livsstilsdokumentarer om jeg kan kalle de det, via NRK tv. Det er ganske varierende temaer som; fysisk aktivitet, kosthold, tarmen, mishandling, trillinger, nyfødtintensiv, o.l. Veldig spennende og selvfølgelig informative, som jeg antar norsk kringskasting er pålagt å være. Og noen av de er naturligvis hjerteskjærende. Har visst lite interesse for Netflix for tiden grunnet at mye er basert på fiksjon. Det kan godt hende det endrer seg, og at jeg plutselig setter av en dag til å se på filmer og serier. I dag er planen å slappe av og prøve å få til litt mer strikking. Det kommer sikkert til å foregå med noen flere dokumentarer i bakgrunnen.

did you give in to his ego just to give a little confidence?

Pinterest er tydeligvis et litt farlig sted for meg å være på, for jeg har plutselig lyst til å kjøpe så mange ting. Det var der jeg fant den nyeste vesken min. Videre var jeg i ferd med å kjøpe en bikini, også forelsket jeg meg i noen skulpturer. Jada, føles litt ut som om jeg er karakteren til Ryan Gosling i Crazy, Stupid, Love, hvor han ser på sånne tv-reklamer på natten og ender opp med å kjøpe en haug random greier. Nå skal det sies at det jeg har sett på ikke akkurat er random for mine egne interesser, når jeg absolutt liker mote og keramikk. Jeg viste skulpturene til Monchita, og hun synes de var skumle. Men jeg tror de er sånne ting jeg kommer til å tenke på i flere måneder, før jeg kanskje plutselig bestemmer meg for å bestille de. Monchita foreslo at jeg skulle vente med slikt til jeg flytter ut, men jeg påpekte at når man flytter ut, er man i hovedsak nødt til å prioritere de viktige tingene. Tror jeg kan si at de aller fleste velger å bruke pengene sine på møbler som seng, sofa, o.l. før de bruker penger på dekor. Så derfor gir det mening for meg å kjøpe sånne greier nå. Jeg skal la skulpturene få ligge på ønskelista mi en stund, så får jeg se hva jeg ender opp med å gjøre. Gårsdagen var utrolig slitsom. Det er lenge siden jeg har hatt en sånn vakt, hvor jeg føler at energinivået tappes fullstendig. Det skal sies at jeg ikke hadde sovet noe særlig godt natt til i går. Samtidig var det virkelig travelt. Hadde ekstra pasienter på korridoren, halvparten av pasientene mine trengte hjelp til enhver mobilisering, syv av de skulle ha antibiotika til diverse tider, måtte legge inn tre nye perifere venekateter før nevnt antibiotika, hang opp væske hos flere, kontrollverdier på over halvparten av pasientene. Også er det jo alt det andre som må gjøres på jobb. Ofte så klarer jeg meg uten å ta pause, men i går så kjente jeg at jeg var nødt til å sette meg ned å spise. Og dette er til tross for at vi var en ekstra person på vakt. Jeg hadde håp om å sove lenge for å ta igjen søvn og for å føle meg uthvilt. Men etter vakt, kom jeg hjem og spiste litt mens jeg så på videoer relatert til bryllupet til Safiya Nygaard. Så jeg la meg kanskje halv to, og stod opp klokken ni. Så jeg føler meg litt ekstra sliten i dag. Hadde tenkt at jeg kanskje kunne dra på butikken i dag, men jeg har valgt å utsette det til i morgen. I stedet har jeg skrevet nye ukentlige mål, vasket tøy, og forsøkt å ordne med batteri på pc'en. Etter å ha prøvd å få kontakt med kundeservice i en stund, ble jeg såpass oppgitt at jeg egentlig nesten bestemte meg for å bare kjøpe ny pc. Men jeg gikk for å spise lunsj, og da jeg kom tilbake til pc'en, så har batteri faktisk ladet seg. Så nå aner jeg ikke helt hva som er status quo med pc'en. I det minste betyr det at jeg kan slippe å bytte ut batteri eller kjøpe ny pc foreløpig. I morgen skal jeg enten dra på mitt lokale kjøpesenter, eller reise inn til byen. Førstnevnte er mest fristende, men jeg er nødt til å gjøre begge deler uansett. Får bare se hva jeg har mest lyst til i morgen. Nå skal jeg strikke litt, slappe av og prøve å legge meg litt tidligere i kveld. 

it kills me, cause I know we've ran out of things we can say

Å, januar, du er for real. I går slo pc'en seg av automatisk, og jeg tenkte ikke så mye videre på det enn at det ikke var mer batteri. I dag har jeg derimot innsett at batteriet sannsynligvis må byttes. Problemet er at pc'en er fem år gammel, og modellen er sikkert eldre. Så vet ikke om noen av de eksisterende batteriene også passer min datamaskin. Det var veldig framtredende da jeg skulle prøve å fylle ut ett sånt nettskjema for å spørre om noen av nåværende batterier er kompatible. Jeg fant eksempelvis ikke modellen for pc'en i de alternativene som var tilgjengelige. Videre var det en haug ekstra spørsmål som var påkrevde, men ikke relevante for det jeg lurer på. Så da tenkte jeg at jeg bare skulle dra opp chatten, for å spørre det jeg synes er et ganske enkelt spørsmål. Men da hadde det visst blitt utenfor arbeidstiden, og chatten var ikke tilgjengelig. Så det får vente til mandag, kanskje. Eventuelt må jeg kjøpe meg en ny pc, hvilket høres veldig enkelt ut og deilig ut (med unntak av at jeg må bruke penger på det, selvfølgelig). Men hvis alt kan ordne seg med ett nytt batteri, så er vel det kanskje best. Får se. I går lagde jeg meg en ny offisiell timeplan for dette året, skrev ned mine mål for denne uken og bestilte meg time for å fornye passet. Dagen i dag startet både tidlig og sent; jeg stod opp tidlig for å si farvel til Monchita som reiste hjem igjen i dag. Det er alltid litt trist, fordi hun vanligvis er her i en lengre tidsperiode, hvilket gjør at jeg blir vant til at hun er i hus igjen. Siden jeg ventet på å stå opp for å si farvel (ja, våknet plutselig i fem-tiden), så var jeg ganske trøtt. Og som konsekvens av at jeg ikke satt på noe alarm etter at jeg gikk og la meg igjen etter å si hadet, våknet jeg ikke før i elleve-tiden. Dagens lørdag har blitt behandlet som en søndag. Så jeg har vasket og ryddet, det er nytt sengetøy på sengen og siste rest av julepynt på soverommet er pakket bort. Har også byttet bilder i bilderammene mine. Jeg skal nemlig jobbe kveldsvakt i morgen, så da går søndagen min egentlig bort. Nå skal jeg få i meg litt mat, hive meg i dusjen og slappe av med strikking og kanskje litt mer sjokolade. Oppfølgeren til Snøhvit-filmen var forresten desidert dårligere enn den første. Det var veldig kjærlighetsbasert og omtrent alt av filmen var veldig åpenbart. Det var kjipt, men det var uansett fint å endelig få sett oppfølgeren. 

What am I now? What if I'm someone I don't want around?

Endelig er 2020 her! Jeg fikk laget en suksessfull middag til nyttårsaften. Begynte å preparere gulrøtter og poteter et par timer før, bare fordi jeg helst ville holde tidsskjemaet mitt. Lynx facetimet meg mens jeg stod og skrelte gulrøtter, og hun stod og skrelte poteter. Det var litt komisk. Jeg drakk pærecider og mozell, litt som en tenåring kanskje. Broderen drakk øl, og resten drakk rødvin. Litt før midnatt gikk jeg og pappa ut for å se på fyrverkeriet. De pleier å fyre fra en lekeplass rett ovenfor naboen, så det er ganske nærme huset. Det blåste litt i vår retning, så fyrverkeriet føltes voldsomt nærme ut. Jada, jeg bevegde meg automatisk bakover for å få litt mer avstand, selv om det sannsynligvis var relativt langt unna. Men du vet, nei takk til brannskader og øyeskader. Jeg synes det hovedsakelig var ganske kontrollert fyring i år, og etter tjue minutter etter midnatt føltes det ut som om de fleste følte seg ferdige. Ellers har dagene gått til å se på Tour de Ski. Er veldig lenge siden jeg egentlig har fulgt med på langrenn, så det føltes ikke helt naturlig ut å forklare for pappa hva som skjedde der og da. Jeg og pappa har også fulgt intenst med på robotstøvsugeren som han og mamma fikk til jul. På en side synes jeg det er veldig irriterende at støvsugeren tilsynelatende ikke støvsuger systematisk. Jeg kan sitte og stirre på noe støv eller rusk som støvsugeren akkurat ikke støvsuger, før han (ja, det er en han) begynner på en annen retning. På den andre siden tror jeg at robotstøvsugeren nesten opptrer litt som ett sånn halvveis dumt kjæledyr. Så ja, jeg tror kanskje både min og pappa sin oppfatning av robotstøvsugeren, er at den er husets merkelige kjæledyr som kan skrus av og på. Enten har all spisingen fra jul eller nyttår ført til kviser, ellers er det bare hormoner. Jeg som endelig hadde fått kvisefri hud for engangsskyld. Jeg har fått kviser rundt munnen, og det er selvfølgelig sånne som sitter under huden og er smertefulle. I tillegg er munnen kanskje den delen av ansiktet som er mest i bevegelse. Plagsomt, men overlever. Gleder meg bare til de omsider blir borte siden det tar en stund. I går reiste mamma, Monchita og jeg inn til byen samtidig. Jeg skulle møte Kiwi og kjæresten hennes, og deretter dra på shopping med mamsen og søsteren. Jeg ble riktignok kanskje litt lenger med Kiwi og kjæresten hennes enn jeg hadde tenkt, men noen ganger tenker jeg at man bare må gjøre det som føles riktig ut i nuet. Og der og da føltes det mest riktig ut å bli litt lenger. Vi spiste på en vegansk restaurant, og jeg spiste en veldig god lasagne. Snakket en blanding av engelsk og norsk, og jeg kjente det var lenge siden jeg hadde snakket engelsk. Det var uansett et veldig hyggelig møte, og det er alltid veldig hjertevarmende når jeg ser at vennene mine er glade. Jeg sa adjø for andre gang til Kiwi og kjæresten utenfor H&M, hvor jeg gikk etter leting etter en spesifikk tøy-BH. Fant den ikke, men fant søsteren og mamma. De var ganske ferdige, og vi gikk derfor opp til slottet på vei hjemover. Jeg gikk egentlig i retur siden det var der jeg kom ifra, siden jeg, Kiwi og kjæresten hennes hadde gått for å se lysene som er blitt tent for Ari Behn. Tenkte nemlig at mamma også ville ha glede av å se det, ettersom hun omtrent konstant har snakket om Ari Behn siden han tok selvmord. Vi rakk akkurat toget hjem, og vi avsluttet kvelden med å se på Snow White and The Huntsman. Jeg sov ganske lenge i dag, så dagen startet litt senere enn jeg hadde tenkt. Vi reiste til kjøpesenteret, og jeg fikk levert og hentet pakke. Jeg fant også den tøy-BH'en jeg lette etter i byen. Sånn i ny og ne, typ. hvert syvende år kanskje, finner jeg en skikkelig behagelig BH fra H&M, og de forblir favoritter så lenge de varer. Jeg har fortsatt favorittene, men den ene har virkelig begynt å se sine siste dager. Den jeg har oppdaget nå er svært behagelig, og jeg tror faktisk at jeg må kjøpe den i flere farger. Det var en ganske suksessfull shoppingtur for meg, for jeg fant videre en bukse og blazer. Blazeren går til en av dressbuksene mine, så nå eier jeg offisielt en komplett dress. Veldig fornøyd med det! Nå skal vi se oppfølgeren til Snow white -filmen.