Jeg forstår virkelig ikke hva som har hendt med magen min, men nå føles det ut som om magesekken har krympet, men at metabolismen er raskere enn Usain Bolt, og at jeg derfor må dy til små hyppige måltider. Skulle nesten trodd jeg var en baby. Altså, det er jo sannheter i akkurat dette, men nå føles det ut som om jeg blir skikkelig sulten, også blir jeg mett på fem matbiter, også blir jeg sulten igjen. Tror jeg bare kan skylde på syklusen min og kulden. Kroppen trenger kanskje mer enn jeg er vant til? Jeg klarte faktisk å gjennomføre transkriberingen i går, selv om jeg måtte ta hyppige pauser i starten. Det er liksom ikke veldig gøy å høre på seg selv prate og innse hvor mange ganger jeg sier "mhm". Etterhvert så glemmer du det litt, når man har sittet i et par timer og transkribert. Men så hender det at du plutselig igjen innser at du sitter og hører på deg selv om igjen og om igjen. Og det verste er kanskje at jeg stiller jo i utgangspunktet de samme spørsmålene i hvert intervju, så om jeg ikke hadde øvd de nok inn til intervjuprosessen, så er de nok internalisert innen jeg er ferdig med transkriberingen. Det tok litt lengre enn jeg hadde planlagt i går, så treningen ble forskjøvet utover kvelden. Det gikk fint, for det ble ikke altfor sent. En løsning hadde kanskje vært å ta en pause i transkriberingen, og heller jobbe videre etter en treningsøkt og en dusj. Men altså, når du har sittet med et 30-minutter langt intervju i flere timer og kun mangler fem minutter igjen, så vil du helst bli ferdig. Og ja, det er sykt tidskrevende. Det er jo egentlig skikkelig fascinerende å innse at man som regel får med seg kjernen i en samtale, men ikke faktisk prosesserer alle detaljene. Det er som når man leser uten å få med seg alle bokstavene i et ord, hjernen bare putter inn resten for deg. Da er det såklart en stor sannsynlighet for å lese feil, akkurat som at det er fort gjort å misforstå noe i en samtale. Jeg stod opp tidlig i dag fordi jeg bestemte meg for å faktisk dra på storsenteret. Planen var å dra på matbutikken som ligger like ved, og da tenkte jeg at jeg likegodt kunne gå innom senteret og kjøpe med meg det jeg har skrevet opp på julegavelisten så langt. Og siden jeg også var nødt til å transkribere i dag, passet det best om jeg fikk gjort det unna så tidlig som mulig. Så tidlig som mulig for meg, såklart. Gjorde min research på forhånd, også var jeg på kjøpesenteret i ca. en time. Det kunne nok gått fortere, men noen av tingene jeg hadde på listen min var ikke tilgjengelige i de butikkene jeg hadde skrevet ned. Så jeg ble blant annet gående innom litt flere klesbutikker enn tenkt, den ene hvor jeg bare fikk øye på køen som gikk ut av butikken nærmest, og valgte å gå ut pronto! Ting jeg alltid gjør er å underestimere fenomener som dette. På slutten av listen min (før mathandelen) hadde jeg skrevet opp gavene til tantebarna. Det var strategisk, fordi jeg vet at barneleker ofte har store emballasjer. Og det betyr at man må bære på mye. Problemet var at jeg manglet èn ting som skulle gå sammen med den ene gaven jeg hadde kjøpt på lekehandelen. Så jeg ble gående til de andre lekehandlene for å søke etter det jeg lette etter, men jeg gikk tomhendt ut av de butikkene. Drasset bare med meg den store posen jeg fikk i lekehandelen. Det står "sack" på kvitteringen for å beskrive størrelsen på posen, og du kan nok gå rundt å bære den på ryggen som julenissen. Dro til matbutikken(e), og jeg fant faktisk det jeg lette etter til nevøen min! Kjøpte med meg det jeg trengte, og gikk hjem så fort som mulig. Det har vært svært kaldt i dag, og har egentlig vært første dag for meg som virker som at vinteren virkelig har kommet. Men da jeg gikk hjem, var ullkåpen åpen og skjerfet og vottene lå i den ene posen. Jeg var kald og varm på samme tid. Selv om det var en del tilbud i dag, så benyttet jeg bare de på halve mengden gaver jeg kjøpte i dag. Så strengt talt trengte jeg ikke å prøve å gjøre all juleshoppingen i dag. Men jeg er veldig fornøyd med å minimere stresset. Nå mangler jeg vel egentlig bare mine foreldre og noe småplukk til noen av de andre gavene jeg har kjøpt. Jeg pakket inn de fleste gavene, men noen har jeg latt stå i og med at jeg tror det er noen gaver hvor jeg tror jeg skal kjøpe noe mer til. Har gjort den feilen flere ganger, hvor jeg har pakket ferdig en gave også kjøpt noe ekstra i etterkant og brukt mer gavepapir på det. Brukte faktisk opp julegavepapiret mitt. Hadde jo ikke tenkt til å kjøpe noe nytt i år, fordi jeg tenkte at jeg hadde nok rester. Forhåpentligvis finner jeg noe jeg liker. Måtte faktisk legge meg litt nedpå i dag også, på grunn av mage-ubehag, så det tok ganske lang tid før jeg fikk startet på transkriberingen. Det er såklart det lengste intervjuet også, så enten må jeg sitte veldig lenge i kveld, ellers får jeg avslutte i morgen. De siste ukene har spillelisten min kun bestått av kvinnelige artister, hvilket er sjeldent. Jeg er vel mest glad i singer songwriters, og jeg opplever at de fleste er mannlige? Men i det siste har jeg hørt på Billie Eilish (idontwannabeyouanymore og when the party's over), Ariana Grande (thank u, next og breathin), Astrid S (emotion) og Little Mix (joan of arc, the cure, strip og monster in me). Nå har jeg riktignok også blitt ganske obsessed med en britisk artist kalt Declan McKenna igjennom denne Youtube-videoen. Han er riktignok litt mer indie-rock, men herregud, skjønner ikke hvordan alle disse unge artistene jeg har oppdaget i det siste er så talentfulle allerede i den alderen de er. Folk kan være veldig imponerende innimellom. Men ja, nei, nå skal jeg tilbake til transkriberingen.
