fredag 18. august 2017

I don't want to see us lose any more time. This moment is a mountain to move

I går var første dag med forelesninger, seks timer. Heldigvis befant vi oss i et rom med bedre luft, så det var ikke uutholdelig liksom. Jeg klarte overraskende nok å følge med på omtrent hele forelesningen, og da var jeg veldig imponert over meg selv. Jeg har tross alt historie med å ikke følge med på forelesninger. Det blir visst annerledes denne gangen. Jeg er riktignok mye mer interessert i dette emnet, så da er det naturligvis enklere å følge med. Har begynt eksamenslesningen og notatskriving, og akkurat nå synes jeg det er gøy. Som sagt er jeg veldig interessert i emnet, og jeg suger opp informasjon som en svamp. Satt og skrev i går kveld til jeg plutselig så opp og oppdaget at det var ganske mørkt. Motivasjonen min var ganske bra i forkant av studiestart, men det var en slags kollektivisme i klassen, alle var motiverte og spente, og da påvirket vi hverandre. Nå skal det sies at jeg har hatt èn forelesning, og har startet på første bok fra pensumlista. Skal igjennom et par flere, og noen forskningsartikler også. Det er også veldig mange teoretikere å sette seg inn i, og de fleste kan vel anerkjenne at teorier kan være kompliserte å forstå. Antar at jeg ikke er like interessert i alt, og at denne interessen muligens vil dabbe av etterhvert. Alt er jo spennende i starten? Det har vært deilig å være hjemme igjen, selv om jeg stadig får mail fra flyselskap og hotellselskap som spør om jeg ikke skal ut og reise igjen da. Det har vært godt å komme tilbake til det vanlige liv, og å komme meg inn i rutine igjen. Et av målene mine denne uken var nettopp det, og å begynne å trene igjen. Til tross for en mini-økt på onsdag, ble jeg støl dagen etter. Det er uvanlig for meg å bli støl dagen etter, og er et tegn på lite fysisk aktivitet. Har vel egentlig ikke trent noe særlig i hele sommer, men jeg har jobbet, og må si at det å ha turnus og å trene ikke fungerer særlig bra for meg. Jeg var for sliten etter eller før jobb, men paradokset er at jeg kanskje ble mer sliten av å ikke trene. Nå som jeg er tilbake på skolebenken, blir hverdagene mer stabile, og jeg antar at jeg kommer meg inn i mosjoneringen igjen. Fikk til å gjennomføre en hel økt i dag, dog med flere pauser. Jeg er fornøyd med det. Nå har jeg gjort nok skolearbeid for i dag, skal straks legge meg, for jeg må antakeligvis gjøre litt skolearbeid i morgen også. Gledene ved å være student er at du aldri er ferdig før du er uteksaminert. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar