Her er min bilde-kolleksjon av et par antrekk jeg hadde på meg i Stockholm. Den nye militærjakken min og vansene mine er blitt en del av min daglige uniform. Dessuten har jeg innsett at jeg har vansker med å unngå dongri. For tiden har jeg egentlig ikke en dongrishorts som jeg elsker, hvilket gjør at jeg som regel ikke har gått med bare ben denne sommeren. Men bare ben skal jeg absolutt gå med i Spania. Er faktisk litt bekymret for varmen, for det er veldig deilig med varme og sol-- men til en viss grense. Å sitte strandet på øya i Thailand vil antakelig alltids være min maksimale grense, når jeg tenker på det. Jeg klippet nylig av halve håret, og det er sykt befriende. Eneste problemet er at det er for kort til å ha alt i en hestehale, og det er slitsomt i varmen. Men det er sånne bagateller jeg kan leve med for å ha kort hår. Det er ikke sånn at jeg nødvendigvis passer kortere hår bedre enn lengre hår, men det er da jeg føler meg mest vel. Fikk en mail av Norwegian, som sa "velkommen tilbake fra Stockholm, hvor vil du reise nå?". Må le litt, for jeg flyr såpass mye at jeg har gratis setevalg og kan ha med gratis bagasje. Jeg har omtrent pakket ferdig til morgendagen, og det er første gang jeg skal sjekke inn bagasje på et år kanskje. Det var veldig merkelig å hente opp den "store" bagasjen min, for den virket plutselig gigantisk. Har faktisk kun brukt den ene halvdelen, men samtidig føler jeg også at jeg har overpakket. Alt føles som overpakking når jeg pakker mer for en ukestur kontra den to månedslange reisen til Indochina. Dog jeg gleder meg til varmere strøk-- spesielt når jeg vet det skal regne en haug her hjemme, så gleder jeg meg litt til å komme hjem til rutiner. Kjenner jeg har ganske stort behov for å komme inn i min egen rutine igjen, komme tilbake til det kjente. Det blir vanskelig når jeg hopper på et nytt fly like etter jeg har kommet hjem. Også er skolestart rett rundt hjørnet, noe som bare blir mer skummelt, desto mer tid jeg får til å tenke på det. Gårsdagen var enda en wake-up call, da jeg drev med administrative ting i hensyn til skolestart. Alvorligheten rundt det går liksom opp for meg, og den fine friheten jeg har hatt så lenge blir plutselig borte. Jeg kan ikke planlegge reiser sånn spontant lenger. Jeg er straks en fattig student igjen. Herregud, hva har jeg gjort? De gode nyhetene er at Sugar har satt dato(er) for bryllupet, og jeg kan begynne å se på kjoler til bryllupet. Det er snakk om et år til, men hallo, jeg elsker kjoler. Jeg har også oppdaget masse fin musikk i det siste, blant annet artisten Lewis Capaldi. Både Bruises og Lost On You er utrolig fine. Blir så imponert at mennesker altså. Nei nå skal jeg se på kjoler!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar