Jeg var skrubbsulten etter dagvakten min i går, og jeg gikk selvfølgelig i butikken og plukket med meg alt som fristet. En liten sjokoladebar ble byttet ut med en pose Smash, kjøpte en drøss med epler, også en pakke friskis. Kjøpte også mat da-- hensikten med turen til butikken var å kjøpe brød. Fant dessverre ikke noe spiralloff, så blåbærgeleen må vente i fryseren. Jeg satte meg akkurat ned for å spise kyllingen og salaten min, da telefonen min ringte fra jobb. Antok at det var noen spørsmål angående dagvakten, men i stedet var det et spørsmål om jeg kunne komme tilbake. Uten å tenke særlig på det, sa jeg "ok, men kan jeg spise ferdig først?". I etterkant tenkte jeg på hvor død jeg var på morgenen da jeg møtte Sugar på vei til avdelingen min, og hun påpekte at jeg så trøtt ut. Også tenkte jeg på at jeg egentlig skulle lese ferdig det siste kapittelet i pensumboken som føles neverending. Dyttet i meg masse smash, før jeg omsider reiste meg fra bordet. Jeg dro tilbake til jobb, og pasientene mine måtte snu seg dobbelt da de så meg. "Er du tilbake?" "Jada, du vet, elsker å jobbe". Det skal sies at jeg tok det ganske chill, og jeg stod i dusjen med en pasient i nesten en time (fiy: når du er sykepleier, så står du innimellom i dusjen med pasienter). Hun gjorde omtrent hele jobben selv, men pratet som en foss. Og jeg var glad for at jeg tok ting med ro, for vanligvis ville jeg ha tenkt "nei, dette har jeg ikke tid til", for som regel har jeg ikke det. Jeg ble forsøkt presset på mat og smågodt som takk av flere pasienter, og opplevde for første gang at noen kastet sjokolade etter meg. Diskuterte også hva som var "sexy" med en nittiåring, fikk en telefon av pårørende som var takknemlig for jobben vi gjorde, og snakket om selvbilde med en ung og gammel. Neida, jeg hadde det egentlig ganske fint i går kveld, og jeg kjente ikke at beina verket før jeg hadde kommet meg hjem. Jeg forsøkte å sove så lenge som mulig i dag, og jeg hadde satt vekkerklokken slik at jeg kunne få sove i ti timer dersom kroppen hadde behov for det. I stedet våknet jeg midt på natten. Heldigvis sovnet jeg fort igjen, og våknet i 8-9-tiden. En av årsakene til at jeg var så trøtt da jeg så Sugar, var fordi jeg ikke hadde funnet ro i kroppen etter kveldsvakten, og jeg lå stortsett bare å døste av fremfor å sove. Det er lenge siden jeg har hatt det slik-- sommerferien har jo omtrent bare betydd godt sovehjerte. Jeg har brukt morgenen min på å rydde og vaske. Nytt sengetøy, mindre støv og nyvasket sminkekoster. Det er et sånt rituale på søndager, som gjør at jeg føler meg mer vel. Det er utrolig fint vær ute, og nå skal jeg straks begynne på lesingen igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar