we are the wild youth, chasing visions of our futures

I dag var første dag jeg faktisk syntes at det var helt unødvendig for meg å dra på forelesninger. Det er vanskelig å forutse hvorvidt en foreleser er flink eller ei. Jeg satt også igjennom hele dagen, fordi jeg skulle spise med de andre. Må innrømme at jeg nesten begynte å duppe av på slutten, og det var litt krise i og med at vi er en relativt liten klasse, og ennå færre når det ikke alltids er obligatorisk oppmøte. Tror neppe at foreleseren hadde fått særlig god følelse om jeg faktisk begynte å duppe av. Mennesker er jo mennesker, vi har emosjoner. Jeg har egentlig hatt flere gode samtaler i dag, spesielt med en medstudent som jeg kommer til å kalle Carmila. Vi kommer ganske godt overens, fordi vi er likesinnede. Overraskende like i personlighet og studieteknikk, men også andre områder. I dag satt vi ute på takterassen mens det småregnet; diskuterte livet, faren ved forventninger, og å være flinkere på egenomsorg. Jeg pleier alltids å minne på mine kolleger at de er nødt til å ta vare på seg selv først, det er så utrolig lett å bli utbrent i yrket mitt, og det kommer antakeligvis til å bli ennå vanligere med fremtidens utfordringer. Men det er ikke bare i yrket mitt dette prinsippet gjelder, det gjelder absolutt alle, for det er et ganske vanskelig ideal i dagens samfunn, hvor du egentlig skal være ganske perfekt. Og når et mål er uoppnåelig, nei da kjører vi i veggen. Mitt nyttårsforsett dette året var å være snillere mot meg selv, og det er fortsatt noe jeg må gå og være bevisst på. En lang prosess. Det var naturligvis ikke alle som kunne delta på middag etter skolen, men det var veldig koselig, også var det fint å kunne bli bedre kjent med de andre. I og med at det ble en sen retur hjem, har jeg skippet dagens trening. Muligens jeg gjennomfører den i morgen, eller at jeg bare legger til ekstra til neste økt. Jeg valgte å prioritere tiden min til å lese ferdig de to siste kapitlene jeg manglet å lese ferdig i kveld. Jeg har teknisk sett to bøker igjen å lese, men jeg mangler den ene, så da sier jeg bare at jeg kun har èn bok igjen å lese. Det er faktisk mulig at jeg kommer meg ajur pensumlista, og det er overraskende. Jeg bestilte en bok forrige uken, altså en fiktiv bok. Den ankom i posten i dag, og jeg tror muligens at jeg skal få sitte og lese i den på toget til Stockholm. Det er så typisk at jeg får lyst til å lese en fiktiv bok, når jeg er nødt til å lese pensumlitteratur. Gleder meg da, spesielt fordi jeg egentlig har stoppet å lese fan fiction, eller hvertfall redusert betraktelig. Og for meg som egentlig er vant til å lese relativt ofte, er det merkelig å ikke lenger sette meg inn i andre univers. Nå er jeg nødt til å legge meg, for det venter en tidlig morgen på meg. Skal lese med Marble, hvilket blir hyggelig.