Trodde jeg så Ryan Reynolds sykle med et barnesete bakpå sykkelen i går. Mens jeg diskuterte dette i hodet mitt, tenkte jeg "ja, han er jo faktisk tobarnsfar, kan jo være han". Det var antakeligvis ikke han. Dette var på vei til skolen, det var tidlig og kaldt, så jeg var kanskje ikke helt klar i hodet. "Noen ganger så er jeg liksom litt borte" "javel.. kan du utdype det?" "nei, jeg er bare så trøtt på morgenen så jeg er liksom i min egen verden" "åja, vel det var bra det ikke var noe annet da *kremt*". Dette var samtalen jeg hadde i en ring med min nye klasse og lærerne mine som lurte på om jeg tok drugs. Neida. Jeg har gjort tiltak for å legge meg tidligere for å få nok søvn, men jeg tror også at man skal akseptere at man er trøtt på morgenen, og at skole mange timer i strekk er slitsomt. I dag kjente jeg heldigvis på bussen hjem at jeg ikke var så sliten. Det passet jo fint med tanke på at jeg helst skulle vært ferdig med pensumboken jeg leser nå. Mangler bare fire kapitler. Måtte legge ned boken for å komme igjennom en treningsøkt, for det har vært et viktig mål for meg å komme tilbake i den rutinen. Mer enn noe annet, tror jeg at det å komme meg tilbake i treningsrutiner har vært et symbol for å komme tilbake i rutinene i livet mitt, være organisert. Og det kan jeg si at jeg føler meg nå, så jeg er storfornøyd. Dessuten er det deilig å kjenne at kroppen kan. Det er deilig å kjenne seg støl innimellom, og det er deilig å mestre. Også er det endorfinene da. Om det hadde vært skole i morgen, hadde jeg antakeligvis vært på vei til sengs nå. Men jeg skal i stedet jobbe videre med pensum i håp om å komme meg nærmere slutten. I morgen er det i utgangspunktet en dag for selvstudie, men jeg har sagt ja til en kveldsvakt, noe jeg angrer litt på. Samtidig må jeg innrømme at jeg er litt spent på hvordan det blir. Antakeligvis travelt. Jeg skal også jobbe på lørdag, hvilket betyr at jeg ikke kan ta meg fri fra skolearbeid på søndag. Det er ikke nok timer i døgnet for å komme seg igjennom alt en skal. Kjenner spesielt på det nå som jeg er student igjen. Men du vet, en ting om gangen, gjør ditt beste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar