Til helgen reiser jeg til Stockholm, så jeg har brukt litt tid på å gjøre meg kjent med den offentlige transporten. Sist jeg gjorde et forsøk på dette, var da kilo-gjengen skulle komme seg til 1D-konsert, og ifra. Og hele den opplevelsen har jeg bare kategorisert som "skummel" i hodet mitt. Denne gangen blir det forhåpentligvis bedre, mer kontrollert og forutsigbart. Du vet, denne gangen har jeg kunnskap om hvilken linje jeg bør ta, og hvilket stopp jeg skal av på. Skulle egentlig vært på forelesninger i dag, men jeg fant ut at om det var en dag jeg skulle skippe, så ble det i dag. Jeg klarte å lese igjennom en pensumbok i går, men det var fordi jeg ikke følte behov for å skrive notater til boka. Så jeg er veldig fornøyd med å komme meg igjennom, men jeg føler fortsatt på det faktumet at jeg er på etterskudd. Og siden jeg brukte to dager til jobb, to dager som kunne gått til lesing, har jeg derfor valgt å bruke dagen i dag til å lese. Det er nå ni dager igjen til eksamen, og jeg kjenner nervene begynner å framtre. Det som bekymrer meg er at det virker som om det er en litt annet måte å skrive på i dette faget, en måte som jeg ikke er helt kjent med. Også er det sånne spørsmål om jeg husker hvordan kildehenvisning fungerer. Dette vil også være det første arbeidet vi blir vurdert på, hvilket betyr at jeg ikke aner hva slags krav de setter til oss. Søndagen skulle jeg i utgangspunktet bruke til å lese, men den gikk til pause etter et slurvete forsøk på å lese et kapittel. Det var mitt første møte med den skuffende følelsen denne skolegangen. Den følelsen av at du ikke klarer å nå et mål, selv om du teoretisk sett kan klare det. Heldigvis er ikke dette den første gangen jeg gjør dette, og jeg vet at det å skulle lese to bøker i tillegg til å skrive notater per uke (samt lese forskningsartikler) er uoppnåelig for meg. Timene er der, men motivasjonen finnes ikke alltids, og energien er heller ikke alltid tilstedeværende. Og det var på grunn av dette at jeg brøyt lesingen min på søndagen, og tok meg fri likevel. Det er ikke vits å lese når du egentlig ikke leser. I stedet så jeg på How To Be Single, fordi jeg ønsket å se på en komedie. Trodde at det var Rebel Wilson som var hovedperson, så det var skuffende da jeg innså at det var en annen skuespiller som spiller i en franchise som jeg ikke støtter. Filmen ble likevel stående på, og jeg må si at jeg ble overrasket over alle u-Hollywoodske trekkene filmen gjorde. Også ble latter om til gråt, hvor jeg satt og tenkte "hvorfor gråter jeg nå". Så antar at kroppen hadde behov for å gråte litt. Det eneste som manglet var en neve smash i munnen, for det er tydeligvis min nye greie. Jeg føler jeg nesten har blitt kvitt behovet for sjokolade, for jeg foretrekker egentlig salt fremfor søtt. Så da viser det seg at jeg har fått palett for en kombinasjon. Jeg gleder meg til helgen for å spise sjokolade, men også fordi jeg skal se Niall. Må innrømme at jeg er litt ambivalent til sistnevnte, fordi jeg ikke helt klarer å se for meg hva slags konsert det vil bli. Tror uansett at jeg blir storfornøyd dersom det blir konsert. Jada, man skal aldri utelukke at konserter ikke blir avlyst. Nå håper jeg på å lese ferdig et kapittel til, før jeg legger meg. For i morgen må jeg på forelesninger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar