If you ask me 'round and I should decline, don't take it to heart. Your company is fine, but I get on better with mine

Torsdag dro jeg til Oyster og Mars for skolerelaterte ting, men vi ble sittende i sofaen og prate en stund. Oyster satt med en test på pc'en og så ut som om hun duppet av innimellom. Vi hørte dryppe-lyder, og fant et vannsøl men ikke en kilde. Jeg dro hjem rundt midnatt og bar på sekken og posen med matvarer hjem. Hadde dratt på butikken før jeg stakk innom de to søstrene, og jeg hadde kjøpt med meg seks pakker med hakkede tomater, så det kjentes relativt tungt. Tyngre enn sekken til Volla som kan bære 75L. Men det var deilig å gå hjem i den skarpe luften med musikk i ørene. Mens jeg gikk hjem prøvde jeg å kategorisere vennskapet mitt med Oyster, Mars og resten av familien deres. For jeg har ikke sett Oyster siden juli, og da jeg møtte Mars på jobb forrige uke, omfavnet Mars søsteren min og mamma. Jeg innså at mitt forhold til de nesten er mer familiært, og det er kanskje ikke så merkelig når jeg nærmest har vokst opp hos de. I går var planen å få til en treningsøkt og gjøre en transkripsjon, før jeg reiste til min belieber friend. Men aller først våknet jeg til en e-mail om at kåpen jeg har sett på endelig har blitt tilgjengelig. Jeg har jo vært ute etter en svart kåpe, men jeg har ventet til jeg har funnet den perfekte, eller det som er det nærmeste drømmekåpa. Og da jeg fant kåpen som jeg snakker om, så ble det en instant save i mine favoritter, og jeg ba om en notifikasjon når de skulle få tilbake kåpen i min størrelse. Jeg antok at det aldri ville skje, og at jeg ble nødt til å se om jeg kunne finne den i London når jeg reiser dit i vinter. Men jeg skal jo reise såpass sent i år, at det er litt kjipt å vente såpass lenge, for da får jeg ikke brukt kåpen like lenge. Heldigvis fikk jeg den notifikasjonen i går, og jeg bestilte den hjem. Nå venter jeg bare på å få den, og jeg håper så inderlig at jeg faktisk liker den og ikke blir skuffet. Jeg er litt redd for at akkurat det skal skje, og at jeg blir nødt til å returnere den og fortsette letingen. Uansett fikk jeg til treningsøkten i går tidlig, og det var veldig deilig å starte dagen på den måten. Men transkripsjonen ble ikke gjort, da jeg faktisk fikk tilbakemelding på en forespørsel som jeg har ventet på. Så da satte jeg i gang med mer e-mail skriving til veileder og en annen part som er viktig for masteroppgaven. Det tar visst litt tid med e-mail skriving og venting på korrespondanse, så plutselig var det på tide å gjøre seg klar for å dra. Det begynte plutselig å hagle, men jeg var heldig med at det sluttet rett før jeg måtte gå ut for å vente på bussen. Imidlertid var bussen veldig forsinket, da det var maaaasssssssse trafikk. Og på toget var det flere som hadde startet vorset kvart på fem på ettermiddagen. Det var en spesiell atmosfære. Jeg har valgt å kun ta èn t-bane linje til min belieber friend de siste gangene jeg har vært der, da jeg har gått meg bort alle gangene jeg har tatt den andre t-banen. Det skyldes altså at de bygger om, så nå tørr jeg ikke å ta den linjen med mindre jeg har lyst til å gå meg bort. Det var et kort stopp inne hos ekteparet, før min belieber friend tok på seg bæreselen og fikk hjelp av Darren til å få kid'en oppi. Jeg og min belieber friend gikk på tur og pratet, og det var faktisk veldig hyggelig. Jeg må innrømme at jeg har hatt mye tid inne i det siste mens jeg har jobbet med oppgaverelaterte ting, og dessuten føles det ut som om jeg har gått alle stier som går an å gå i området mitt. Kid'en fikk sovet litt, og vi forsøkte å bestille sushi via en app mens vi gikk. Det gikk ikke så bra, og hjernen min fungerte svært dårlig i går. Fikk det heldigvis til tilslutt, og mens jeg stod og så bortover dit vi skulle gå og så Kiwi i det fjerne, spurte jeg min belieber friend om hun hadde lyst på donuts. Trolig inspirert av lukten fra bakerfabrikken vi nettopp hadde gått forbi. Og da snudde hun seg mot meg, og fortalte meg at jeg hadde ødelagt overraskelsen fordi hun hadde vært og kjøpt donuts til oss. Vi gikk tilbake til sushi-stedet, men vi var tidlig ute, så vi fortsatte å gå. Også var det plutselig på tide til å hente sushi, og da ble vi vitne til en kar som gikk ut av restauranten med en pose fylt med mat som ble ødelagt. Det var som å se en film hvor man har en skikkelig dårlig dag. Vi var heldige med å unngå det med vår egen mat, og min belieber friend rakk å spise ferdig før hun skulle legge kid'en som jeg synes har blitt mye større og lengre enn da sist jeg så han. Jeg ryddet bort maten og vasket bordet, satte meg ned i sofaen med katten og leste nyheter på mobilen. Da min belieber friend hadde lagt kid'en, kom hun ut av soverommet og sa at Idol hadde startet. Så da skrudde hun på tv'en etter en liten stund hvor hun tydeligvis hadde glemt hvordan hun gjorde det. Også dro hun ut en pose med ostepop også. Vi har spist en del ostepop i løpet av vårt vennskap, og det at hun hadde kjøpt ostepop og donuts til oss var en så utrolig fin gestur som varmet hjertet. Å få masse favoritter når du ikke forventer det, nei det er veldig hyggelig. Vi snakket om skrekkfilmer mens vi hadde Love Island i bakgrunnen, og vi så på trailere uten lyd for å unngå å bli skremt. Også så vi på noe sånt Liv og død med luftambulansen som er min belieber friends nye favoritt tv-program (kanskje foruten Home And Away da..). Det var veldig spennende, men klokken ble såpass mye at Darren rakk å komme hjem før jeg hadde dratt. Tilslutt måtte jeg løpe for å rekke siste vanlige bussen fremfor nattbussen, da jeg ikke helt var keen på å komme meg hjem klokken tre på natta. I stedet var jeg hjemme i 2-tiden, og la meg ikke før klokken nesten var tre. Jeg hadde en veldig fin ettermiddag og kveld og natt hos ekteparet, for jeg var der faktisk i syv og en halv time. Jeg koste meg, og jeg mistenker at jeg koste meg langt mer enn jeg ville ha gjort med en tur ut. Og det må vel bety at jeg er begynt å bli eldre? Hvis det betyr det, gjør det meg intet. 

Way too close to colour your comfort. All dressed up but kept undercover

Det er ordentlig høst for tiden, og jeg tror jeg faktisk kan begynne å dra ut noen av kåpene og jakkene mine som har gjemt seg i skapet i mange måneder. Jeg har laget min høst-spilleliste som egentlig er en spilleliste jeg redigerer kontinuerlig og gir nye titler. Den het tidligere "vår" og coverbildet var en selfie av meg som satt inne på en strippeklubb med "Mathias"-briller på. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har nevnt Lewis Capaldi på bloggen, men det er mange. Han lanserte en ny singel, og første gangen jeg hørte den var ved å se på musikkvideoen. Det var et par dager etter lanseringsdato, og selv om jeg tenkte i bakhodet at jeg burde høre på sangen, var det ikke før jeg så et lite videoklipp på Twitter at jeg bestemte meg for å se på musikkvideoen. Jeg tror det er en overraskende og komisk video for de fleste, men spesielt for de som har fulgt han på sosiale medier og kjenner til humoren hans. Han skal ha konsert i byen om to måneder, og jeg vurderte å dra. Men jeg har også allerede sett han varme opp for Sam Smith i vår. I tillegg har jeg en mistanke om at november blir en veldig travel måned for meg. Nå er det uansett utsolgt, så da er den avgjørelsen allerede tatt. I går brukte jeg god tid på å jobbe med disposisjonen til oppgaven min, og jeg lagde separate dokumenter for hvert kapittel fordi jeg hater å jobbe med ett stort dokument. Det er ganske merkelig å tenke på at ett kapittel skal bestå av ordmengden jeg vanligvis bruker på en hel oppgave. Nå tenker jeg at det blir vanskelig å fylle alle de ordene, men når jeg virkelig har kommet meg inn i det, så blir det nok motsatt. Jeg skal prøve å komme meg over kneika, og starte på innledningen, selv om den antakeligvis må skrives om på slutten. Men ett sted må man starte. Donuts-drømmene er fortsatt veldig reelle, og jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å kjøpe donuts i dag. Årsaken til at jeg helst vil unngå det, er at jeg antakeligvis kommer til å få et par nye kviser. Og akkurat nå synes jeg at jeg har nok kviser. De er riktignok plassert på den ene halvdelen av ansiktet mitt, noe som gjør at jeg kan late som om jeg ikke har kviser hvis jeg bare dekker den halvdelen av ansiktet. Jeg prøver å unngå å pirke, for jeg vet jeg kommer til å få arr. Jeg klarte ikke å unngå pirking med den siste store kvisen min, og nå har jeg et nytt arr på fjeset. Er det ikke merkelig at mennesker stadig gjør ting de vet er dårlig for dem? Jeg fikk i det minste til en veldig bra treningsøkt i går, og jeg svettet såpass mye at jeg kunne fake-cry med svetten som rant inn i øyet. Også har jeg klart å legge meg relativt tidlig de siste dagene, så jeg er veldig fornøyd med meg selv. Det er mange ting i livet som er og kan være frustrerende, men når jeg får til enkelte ting som å opprettholde trening og ha en god søvnrutine, så blir jeg veldig glad. Tror det kan være fordelaktig for de fleste å gi seg en klapp på skulderen for tingene de får til (uansett hvor små de er) fremfor å alltids bearbeide seg selv for alt man ikke har fått til. Min ukentlige to-do liste er stortsett konkrete og realistiske ting, og det er ikke slik at hvis jeg ikke klarer å huke av alt jeg "skulle" gjøre denne uken, at jeg har "failet" denne ukens gjøremål. Vanligvis er det bare et tegn på annen prioritering enn jeg i utgangspunktet tenkte, og jeg lar de stå der inntil jeg får utført hvaenn jeg har skrevet en av de neste ukene (eller månedene). 

Oh, how I long for us to find common ground. I got nothing but you on my mind

Jeg hjalp søsteren med sekken hennes til toget. Det er samme sekk som jeg lånte til backpacking for to år siden, så jeg hadde litt blandede følelser da jeg slang den på ryggen. Hjalp henne med å få vogna på toget også, men siden toget var forsinket måtte jeg gå av så fort som mulig. Men døra ble liksom blokkert hver gang jeg forsøkte å forlate toget. Heldigvis visste konduktøren at jeg skulle ut, så han ventet til jeg fikk hoppet ut før han signaliserte til lokomotivføreren at de kunne kjøre. Det er alltids trist når besøket forlater huset, og jeg vil nok savne å kose med niesen som rullet for første gang på dette besøket. Jeg fikk heldigvis vugget henne til søvne i går også, noe jeg elsker. Hvem elsker ikke en sovende baby i armene sine? Det kan jo selvfølgelig være slitsomt i lengden, men som for tanter som kun ser tantebarna innimellom, er det veldig koselig. Det er også godt at besøket reiser hjem, fordi jeg har en tendens til å skyve mitt eget liv til siden. Det er som om at livet mitt tar en pause, så nå er det deilig å få mitt eget liv tilbake. Forrige uke var det egentlig ganske greit å ta pause fra mitt eget liv, med tanke på at jeg har sendt forespørsler og ventet på svar i hensyn til masteroppgaven. Men denne lange ventetiden gjør at jeg blir ganske utålmodig og mer stresset fordi det føles ut som om jeg mister tid. Det føles også litt ut som om jeg har mistet oversikten, i og med at min originale tidsplan ikke går som tenkt. Når det er sagt så var jeg ganske sikker på at tidsplanen ville bli ganske feil. Jeg tror også at denne følelsen jeg går rundt med skyldes at jeg ikke egentlig "gjør" noe. Volla og jeg snakket om oppgaveskriving, og erfaringer med det. Jeg har sittet mye hjemme, både fordi jeg trives med å jobbe med oppgaver hvor jeg er mest komfortabel, men også fordi det har vært lite fristende å ta turen til skolen(e). Nå skal det sies at jeg har følt meg ganske komfortabel i grupperom på skolen(e), og jeg føler meg fortsatt komfortabel der. Men ikke like mye som hjemme, også er det mest tanken på å måtte ta den offentlige transporten i rushtiden som er minst fristende. Når jeg kommer meg lenger inn i skriveprosessen, tror jeg nok at jeg skifter teknikk til å sitte på skolen(e). Nå, derimot, har jeg laget en ny tidsplan som jeg har kalt "tidsplan 2.0" som speiler hvordan det faktisk har gått (nå fikk jeg flashback til kvantitativ metode og kjikvadrattest). I tillegg har jeg omsider åpnet resultatene av en rapport som er veldig relevant for oppgaven min. Jeg var veldig heldig med at de publiserte en ny versjon i år, og jeg har skummet litt igjennom nå. Men jeg tror ikke at jeg klarer å sette meg ordentlig inn i rapporten i dag. Det skyldes at jeg stod opp tidlig for å være med Volla til togstasjonen i joggedressen og uvasket ansikt. Søsteren har tendens til å sitte oppe til etter midnatt før hun går og legger seg, noe som er i tråd med når hun skal amme niesen. Også står hun opp tidlig grunnet niesen. Jeg derimot, pleier egentlig å legge meg før midnatt, og stå opp relativt tidlig. Men i og med at jeg følte jeg trengte å forbli våken med søsteren etter midnatt, så har jeg hatt en ganske annerledes søvn den siste uken. Jeg trenger nok derfor å sove litt før jeg faktisk kan begynne å bli produktiv igjen. I dag er det eksempelvis en treningsdag for meg, men jeg tror faktisk at jeg er såpass trøtt at jeg ikke orker tanken. Men målet denne uken er å komme tilbake i rutine med trening, da jeg ikke fikk gjennomført forrige uke. Jeg prøvde faktisk å gjennomføre ved å ta en økt på mandag fremfor tirsdag da Volla og niesen ankom. Og det var faktisk overraskende slitsomt. Kroppen er ikke vant til daglige treningsøkter, og ettersom jeg hadde hatt en økt dagen før, tror jeg at kroppen fikk litt sjokk. Drømmen om donuts har fortsatt, og jeg fikk ikke slukket tørsten med de mange kanelbollene vi bakte. Jeg er i følge Clue-appen min premenstruell, og et vanlig symptom for meg er cravings av alt som er usunt. Så kanskje jeg blir nødt til å kjøpe donuts. Herregud, for et liv. 

Been feelin' so alone in every crowded room. Can't help but feel like something's wrong

Søsteren er på besøk, og foruten en tur til skolen og litt e-mail-skriving, har jeg tilbrakt all min tid med søsteren og yngste niesen. Vi har vandret i byen, spist dim sum, bakt tjuefem kanelboller, feiret bursdagen til broren min med sushi og kantareller, besøkt Mars på jobb for å se på babyting, sett på Life as we know it, diskutert farger på stikkontakter og bestilt tur til Malaga senere i år. I dag dro søsteren og niesen for å besøke noen venninner, og der har de vært hele dagen. Det passet perfekt, for jeg har fått tid til å rydde og vaske. Og jeg trengte virkelig en dusj i dag og nedfiling av neglene mine. Så det har jeg fått tid til å gjøre i dag uten å måtte stresse. I morgen er den siste ordentlige dagen de er her, så jeg får nyte den siste tiden jeg har med de før de reiser. Niesen sover mye, bæsjer, spiser, og gulper. Hun er veldig nysgjerrig og vil helst se utover mot verden, men er svært sensitiv for lyder og kan synes at enkelte ting er skummelt. Hun smiler mye og ler mye, men i gjengjeld er hun ikke redd for å grine når hun er misfornøyd. Jeg holdt henne, smilte mot henne, også begynte hun å le, og da begynte jeg å le. Og da ble det bare en sirkel hvor vi lo av hverandre. Vi har danset til sanger av Thorbjørn Egner og Alf Prøysen, og jeg har fått vugge henne til søvne i armene mine. Det virker som om hun allerede har en stor personlighet, men jeg gleder meg til å se hvordan hun blir når hun blir litt eldre. Nå skal jeg skrive ned mine ukentlige mål, også kommer vel søsteren og niesen snart hjem. 

I just lie awake and play it out in my head, like I know what to do. But the world has got a different plan for me and you

I går dro jeg og kvisen min endelig på matbutikken. Det var veldig vanskelig å finne ut hva jeg skulle ha på meg. Det var sol og fjorten grader celsius, og jeg tenkte det ble for kaldt med klærne jeg har brukt mye av sommeren, men for varmt med en av genserne jeg lengter etter å ta i bruk. Så det ble faktisk en miks; en tynn bukse jeg har hatt mye bruk for i sommer, og en litt tynnere varm cardigan. Og det viste seg faktisk å være et perfekt antrekk. Jeg kunne nesten vært en klisje, der jeg kjøpte med meg menstruasjonsprodukter som bind og tampong i tillegg til litt sjokolade. Har jo faktisk ikke mensen, men når jeg endelig husker avtalekortet mitt, er det greit å kjøpe inn litt ekstra. Jeg gikk for sjokolade fremfor donuts, for jeg vet at jeg klarer å begrense sjokoladeinntaket. Donuts, derimot, det tror jeg at jeg kan spise uendelig av. Håpet nesten at jeg ikke fant det i butikk, for de har ikke hatt det på flere måneder nå, hvilket kanskje er en av grunnene til at jeg heller ikke har spist donuts på lenge. Men nå var det fylt opp, og jeg vet ikke om jeg er sterk nok til å stå imot donuts. Må egentlig tilbake til butikken fordi jeg glemte å kjøpe et par greier, hvilket er irriterende. Da jeg kom hjem lagde jeg meg pasta, og mamma syntes faktisk at det var godt, hvilket jeg var godt fornøyd med. Siden jeg leste ferdig pensum på fredagen, brukte jeg gårsdagen til å se ferdig Paradise Hotel. Det var mange episoder hvor jeg egentlig spolte igjennom og kun så på slutten, rett og slett fordi jeg ble ganske lei. Men det var absolutt riktig avgjørelse å se ferdig, og ikke minst finalen. Den hadde liksom en litt mer positiv vibbe, og jeg fikk liksom en avslutning med en god følelse. Tror kanskje favorittøyeblikket mitt er når Marius og Ina fremfører sang og dans, og de får alle "med" mens de opptrer. Ellers synes jeg at det var svært gøy å se at såpass mange fikk følelser for andre selv om det liksom ikke var planen. I natt sov jeg ti timer, hvilket var veldig overraskende for meg. Jeg har ellers hatt alarm hvert døgn, og unntaket er som regel alltids søndag når jeg lar meg sove ut. Så resten av uken har jeg sovet mellom sju og åtte timer. Og det bør jo være mer enn nok. Kanskje det var mørket jeg stod opp til i dag. Det er veldig deprimerende å tenke på at det bare kommer til å bli mørkere og mørkere, og at det er et år til neste sommer. Jeg bestemte meg bare for å rydde eget rom i dag, ettersom Volla og niesen kommer nå på tirsdag. Så da velger jeg heller å gjøre litt rengjøring da, for ellers blir jeg sikkert nødt til å gjøre det to ganger i løpet av svært kort tid. Og selv om jeg egentlig er litt glad i rengjøring, så var det svært lite fristende i dag. Etter å ha skaffet meg sånn Apple Music bruker, lytter jeg ofte til spillelister som er opprettet av Apple. I det siste har jeg hørt på "Chill pop", og der er det flere sanger jeg har forelsket meg i. Men jeg har lyst til å nevne en artist som heter Ruel. Første gangen jeg hørte Younger, trodde jeg at jeg hørte på Khalid, men så Shawn Mendes. Jeg husker at jeg sjekket mobilen, og ble overrasket over at det var verken. Har hørt på EP-en hans kalt Ready, og jeg må først og fremst si at jeg elsker når artister har introer på et album. Jeg er jo av person som vanligvis hører på et album i rekkefølge, og da er det veldig deilig når et album blir laget som en historie fremfor helt urelaterte sanger gruppert sammen. But I digress. Ruel er tilsynelatende femten år gammel, har en fantastisk stemme og imponerende skrevne låter. Blir spennende å høre hva han kommer med i fremtiden. Nå skal jeg forhåpentligvis gjøre litt yin yoga og uttøying, hvilket jeg kjenner kroppen har behov for. Skulle helst ha gjort det litt tidligere, men dagen har gått veldig mye fortere enn jeg hadde sett for meg. Skjønner faktisk ikke hvor timene er blitt av. 

We ran our course, we pretended we're okay. Now if we jump together at least we can swim

Jeg synes jeg har vært veldig flink til å holde rutiner den siste uken. Legger meg når jeg trenger å legge meg selv om det frister å være våken litt lengre, trener når jeg helst vil ligge i sengen, og leser pensum selv om jeg begynner å gå lei. Det er ganske viktig pensum, for det er hovedteorien som oppgaven min skal bygge på. Men jeg har jo tidligere skrevet om at skrivemåte kan totalforandre min opplevelse av en bok. Akkurat nå føles det litt ut som å lese en litt mer teoretisk dagbok. I tillegg finnes det mange hull ved teorien som teoretikeren påpeker. Imidlertid så er en teori aldri fri for hull, og det at teoretikeren redegjør for disse, styrker egentlig teorien i mine øyne. Jeg har et litt ambivalent forhold til den. Men de gode nyhetene er at søknaden min er godkjent, og nå venter jeg bare på grønt lys fra veilederen slik at jeg kan begynne ordentlig. Det er fortsatt et par greier jeg er nødt til å gjøre nå mens jeg venter som jeg håper jeg kan få til i starten av neste uke. Men jeg er ikke så stresset angående det. Akkurat nå så føler jeg meg veldig lettet bare grunnet søknaden, så forhåpentligvis betyr det at det blir en fin helg. Mens jeg har lest, har jeg hatt behov for å se på noe for å få en ordentlig pause. Youtube ble liksom litt manglende, og jeg vurderte å begynne å se på den norske versjonen av Love Island. Men da jeg prøvde å se andre episode etter at vi så på første episode hos Sugar, så ble det altfor kleint å se på. Sugar mente at jeg burde se på Ex on The Beach. Men hvis jeg skal rangere reality-show i hva som passer meg best etter Love Island, så er det nok Paradise Hotel (skriver de det med to L'er i og med at det skal være norsk?). Så den siste uken har jeg sett på Paradise Hotel, hvilket føles ganske merkelig for meg. Tror de som kjenner meg synes det er merkelig også. Men jeg må si at det er veldig underholdende, og jeg synes produksjonen gjør en vanvittig bra jobb med redigering. Trodde kanskje jeg ble frelst, men det blir faktisk litt for mye for meg. Ganske ofte får jeg vondt i magen av å se på det selv om det er et "spill". Jeg synes nesten at det er en psykologisk påkjenning å se på, og da lurer jeg på hvordan det er for deltakerne. Man kan jo forsvare det med at det er et spill, og at alle bør være klar over det før de deltar. Men det å forberede seg er ikke synonymt med at de takler det. Jeg er førstegangsseer, og kanskje litt mer skeptisk til det enn de som følger med på enhver sesong. Det som er interessant med dette, er at om et par år i fremtiden, så kan man kanskje se tilbake på det og si at det ikke er riktig. At det er uetisk, slik som man har gjort med eldre gameshow, forskningseksperiment, og lignende, hvor deltakerne har blitt utsatt for psykiske påkjenninger. Motsatt kan jeg se for meg at det blir mange flere slike programmer i fremtiden. Poenget er at det som blir ansett som "riktig" moralsk og etisk i dag, kanskje er "galt" i fremtiden. Det er i hvertfall interessant å utføre forskning på hvordan mennesker opplever og påvirkes av å delta i slike reality show, og kanskje noen allerede har gjort det? Jeg kommer nok til å se ferdig sesongen i og med at jeg har sett såpass mange episoder nå, men følelsene jeg sitter igjen med å se på programmet er mer negative enn positive. Og det gjør nok til at det blir den første og siste sesongen jeg ser på. Vanligvis ville jeg kanskje ha sett på Sherlock eller GBBO til høsten. Men førstnevnte har jeg allerede sett alle episodene av (da tenker jeg både på britiske Sherlock, og amerikanske Elementary), og GBBO boikotter jeg etter at Mary Berry, Mel og Sue gikk av og showet ble solgt til en annen kanal. Ja, jeg er fortsatt #bitter. Nå er jeg nødt til å lese pensum igjen, og jeg håper egentlig på å komme meg på matbutikken i dag, for nå lever jeg på siste rest. Men det frister å bli helt ferdig med å lese pensum før jeg drar på matbutikken. For det føles litt som om det å dra på matbutikken er et signal for at helgen min har startet. "Helg" betyr egentlig for meg å lese mer pensum i morgen, rengjøringsdag og muligens jobb på søndag. Så den kan kanskje ikke kategoriseres som en vanlig helg. Men hvis jeg klarer å lese ferdig all pensum i dag, så får jeg kanskje ta hele morgendagen som en fridag. Og det hadde vært så utrolig deilig. I hvertfall hvis jeg kan finne noen donuts på butikken. Jeg har en gigantisk kvise som venter på å komme frem, og det blir kanskje flere av disse dersom jeg spiser donuts. Men jeg klarer ikke helt å bry meg om det, når donuts er så gode. Nå er det ganske klart for meg at jeg er sulten, så jeg får prøve å få i meg litt mat før jeg starter lesingen. 

You just gotta, just gotta love me. Don't let goodbyes come too easy

Jeg fikk hentet pakkene mine på torsdagen, og levert to poser med klær til Fretex. Pensumlesing, derimot, det unngikk jeg hele forrige uke. Den nye dyna er ganske tynn, og jeg er usikker på hvordan den vil overleve igjennom vinteren. Spesielt dersom det blir like kald og lang vinter som fjorårets. Dessverre kunne jeg ikke kjenne på dyna uten å åpne forseglingen som gjorde at jeg eventuelt kunne bytte. Så, nå har jeg lært meg at jeg i det minste må dra til butikk og kjenne på dyner før jeg bestiller. Når det er sagt, så er min nye tynne dyne svært varm. Overraskende varm, kan jeg kanskje si. Eneste grunnen til at jeg ikke tror jeg klarer å ha den igjennom hele vinteren, er at den er for liten til å pakke meg inn i som en burrito. Og akkurat det har vært litt vanskelig å venne seg til, men hallo, eneste muligheten da er å gå tilbake til dobbeltdyne og akseptere at jeg må betale ekstra penger for fine dynetrekk. Jeg får se. Kanskje jeg klarer å avvenne å omgjøre meg selv til en burrito. For noen dager siden bestemte jeg meg for å ta på meg neglelakk. Det er lenge siden jeg har hatt lyst til å ha på neglelakk, fordi jeg har syntes det føltes merkelig ut. Jeg skjønner ikke hvorfor, men det har vært ganger jeg har tatt på neglelakk, og hvor jeg etter fem minutter har valgt å fjerne det. Jeg får liksom en sånn merkelig følelse om at det ikke er riktig, og hvis jeg stirrer lenge nok på neglene mine nå, så vil jeg sikkert ha lyst til å fjerne neglelakken min. Det er en skikkelig rar greie, aner ikke hva som feiler hjernen min. Apropos rare greier; jeg hadde en svært levende drøm, hvor jeg klarte å rote meg bort i et gisseldrama, og det skjedde ganske voldelige ting. Og det var faktisk såpass levende, at da jeg våknet, lå jeg i sengen og måtte gjøre en liten sånn etisk overveielse. Gjorde jeg det riktige i situasjonen? Burde jeg ha gjort mer? Det satte liksom virkelig et spor i meg, og jeg aner ikke hva som utløste drømmen heller. I min erfaring får jeg merkelige drømmer inspirert av ting jeg har sett eller lest, som disse Star Trek drømmene mine om Spock. Tror jeg bare kan konkludere med at hjernen min er svært spesiell. Gårsdagen gikk som vanlig til rydding og vasking, og mamma kommenterte at hun likte lukten på vaskemiddelet jeg bruker. Det var veldig hyggelig, da hun har tendens til å mislike alle dufter jeg liker. Om jeg ikke er forsiktig nå, så kommer jeg til å få dilla på vaskemidler (det er nok antakeligvis for sent allerede). Jeg var skrubbsulten da jeg dusjet, og jeg drømte meg tilbake til pasta i Spania. Jeg forsøkte å lage noe lignende, selv om jeg ikke helt hadde de riktige ingrediensene. Men det var egentlig den samme essensen, så det smakte utrolig godt. Tenk at den spanske kokken fra hotellet mitt i Spania har fått meg til å forelske meg i pasta igjen. Jeg våknet veldig tidlig i dag, var våken i en time eller to, før jeg bestemte meg for å legge meg igjen slik at jeg ikke ble veldig trøtt i dag. Dessverre så førte det til at dagen min startet veldig sent. Planen i dag er å begynne på pensumlesingen som jeg utsatte i forrige uke. Og nå er jeg veldig mye mer selvsikker på at jeg får gjennomført, da det er en del av mine ukentlige mål. Dessuten har jeg ikke mer batteri på mobilen, og jeg gidder ikke å lade mobilen før jeg har begynt å lese. 

I'm afraid that what we had is gone

De siste 24 timene har jeg vært ganske gråtelabil. I morges gråt jeg mens jeg spiste frokost, men årsaken bak det var at jeg satt og leste en ganske trist fan fiction. I går ble jeg bare trist av ingen grunn og begynte å grine. Det er merkelige greier altså, men jeg orket ikke å trene. Treningsøkten ble istedet utsatt til i dag, og siden jeg trente utholdenhet, så rant svetten. Det var veldig slitsomt, og jeg måtte ta flere pauser under økten. Men det er vel til å forvente når jeg ikke har trent regelmessig på såpass lenge. Uansett så var det veldig deilig å trene, og jeg er veldig fornøyd med at jeg ikke valgte å bare ikke gjennomføre. Jeg har gjort litt mer skolearbeid i dag, selv om det ikke er så mye. Jeg venter på godkjenning fra veilederen før jeg kan gjøre mer på søknaden min. Og da er det jo bare å vente på godkjenning av søknaden, så det er en del ventetid nå som jeg bør fylle med å lese litteratur. Det er bare så vanskelig å åpne bøkene og venne seg tilbake til pensumlesing. Å lese har jeg ingen problem med, det gjør jeg jo såpass mye av at det føles ut som om jeg kunne lest uten å se mesteparten av bokstavene. Men nå har jeg faktisk krysset av alle skole-relaterte ting som jeg har planlagt for denne uken, så jeg har egentlig ingen unnskyldninger. Så i morgen må jeg egentlig starte å lese. Men så tror jeg at pakken med dyna mi kommer i morgen, og da skal jeg hente den. Også håper jeg på å endelig levere et par poser med klær til Fretex. De har bare ligget og ventet, og det har egentlig vært fordi jeg etter siste rydding av garderoben var sikker på at jeg skulle kvitte meg med litt mer klær enn jeg i utgangspunktet gjorde. Og det har jeg gjort sånn gradvis. På mandag ble jeg påminnet at det er ett år siden jeg reiste til Stockholm aleine for å se Niall fremføre sitt nye album. Jeg husket fortsatt veldig godt den dagen, selv om konserten er litt sånn rotete i hodet. Men emosjonene jeg kjente på under konserten, de er fortsatt i minnet mitt. Og tenk at jeg har vært så nærme han at jeg syntes det var kleint å innse at de på scenen antakeligvis kunne se meg, og ikke bare at jeg kunne se de. Uansett, det føles ut som om det har vært langt lenger enn ett år siden jeg var på denne konserten, for livet føles så utrolig annerledes ut nå. Klokken har blitt mye, og jeg har ikke hatt så mye suksess med å legge meg tidligere denne uken. Så nå er jeg faktisk nødt til å gå og legge meg. 

I know I should've stayed, but I'm stuck tryna save you from you

På fredagen hentet jeg et par pakker, og en av pakkene inneholdt disse plakatene fra Desenio. Jeg driver som nevnt og forsøker å oppdatere soverommet litt, og det å endre på plakater eller bilder er ikke så stor jobb, men kan være veldig effektivt. Jeg falt i hvertfall pladask for disse plakatene. De er enkle, men har likevel svært inntrykk på mine sanser. I går fikk jeg for meg at jeg skulle kjøpe meg ny dyne. Jeg har brukt en dobbeltdyne de siste årene, og jeg husker ikke hva som er årsaken bak det. Den er omtrent en meter bredere enn selve sengen min, og det er ganske kostbart å kjøpe sengesett til dobbeltdyne. Også tror jeg at jeg føler et behov for å kjøpe egne ting til den dagen jeg omsider flytter ut, og at jeg slipper å kjøpe absolutt alt da. Så det er mine unnskyldninger til at jeg har bestilt meg ny dyne. Det kan jo argumenteres imot, at jeg faktisk har brukt ganske mye penger på sengesett de siste årene. Men heldigvis er det ikke helt bortkastet, da foreldrene mine fint kan ta i bruk disse. Apropos sengesett, så kjøpte jeg et nytt i går. Det var ganske spontant, men jeg ble plutselig klar over at vi kun eier ett sengesett for babiser, og at det er ganske kjønnsspesifikt for gutter. Min yngste niese (og hennes mor) kommer snart på besøk, og da tenkte jeg at det ville være fint om hun kunne få et nytt sengesett. Det jeg valgte ut er ganske kjønnsnøytralt, og det er de jeg synes er finest. Jeg tror jeg har lest litt vel mye Star Trek fanfiction i det siste, for jeg har drømt en del om Spock i det siste (og Vulkansk øl, selv om det ikke gir noe mening, da de ikke engang påvirkes av alkohol), og har blitt veldig glad i ulike nyanser av grønn. Sengesettet jeg kjøpte til niesen er i en grønnfarge, jeg kjøpte gavepapir i grønt, og mitt eget sengesett er grønt (og jeg elsker det). I dag fikk jeg gjort ferdig skolearbeidet som egentlig skulle blitt gjort ferdig i går. Også kom jeg på at jeg var nødt til å søke om lån. Så jeg har fått unnagjort litt sånne viktige ting. I tillegg kom endelig bildene jeg har fremkalt, slik at jeg kunne sette de siste bildene inn i fotoalbumet mitt. Det gir mye glede å organisere bildene og selve fotoalbumene kronologisk. Jeg kom riktignok på at mitt nåværende engangskamera har bilder fra april i år, hvilket betyr at jeg blir nødt til å ta ut noen av bildene jeg har satt inn nå. Men det får vel bare vente til den gangen jeg faktisk fremkaller bildene på engangskameraet mitt. Jeg er veldig fornøyd med dagens progresjon, men nå venter en treningsøkt på meg. Og forhåpentligvis en tidligere leggetid, da jeg synes jeg har begynt å legge meg litt vel sent. 

du forstår meg, du ser meg når jeg mangler noen å lene mot og tillit til meg selv

Jeg hadde en svært suksessfull bursdagsfeiring, to måneder etter jeg faktisk fylte år. Sistnevnte gjorde kanskje at det ikke helt føltes ut som en reell bursdagsfeiring. Marble og jeg møtte Kiwi og tok oss litt te. Vi pratet naturligvis om livet og hadde en catch-up. Plutselig var det tide for Kiwi å reise hjemover, og jeg og Marble vandret vår vei til Tjuvholmen. Vi ble sittende på en benk i solsteken, og når jeg tenker på det i etterkant, så er jo det en av mine favorittplasser i byen. Så det at jeg fikk vært der litt, det gjorde jo dagen bare bedre. Tilslutt ble varmen litt for mye, og klokken nærmet seg møtetid med resten av jentene. Vi møtte de utenfor restauranten, og ble stående litt i kø for å vente på at bordet vårt ble gjort klar. Dro med jentene på dim sum, og vi strevde alle med chop-sticksene våre. Kanskje særlig min belieber friend som spiste en matrett med ris. Det var ihvertfall underholdende da. Vi overbestilte kanskje litt, eller jeg bestilte nok til meg. Men de andre hadde nok bestilt litt mye for hva de klarte å få i seg. Men det var veldig hyggelig å få samlet nesten hele kilo-gjengen, for i disse dager skjer det ikke så ofte. Og det må sies at jeg ble veldig overrasket over gavene fra jentene. Jeg gav de ganske lite informasjon om ting jeg kunne tenkt meg, da jeg egentlig tenkte på kvelden som en middag med jentene. Men de gav meg likevel ting som virkelig er my cup of tea. Jeg var svært ubesluttsom og klarte ikke å ta noen avgjørelser. Jentene tolket meg som at jeg ville dra ut, og jeg klarte ikke å kjenne etter om jeg egentlig ønsket det. Jeg følte meg liksom litt likegyldig, og nesten litt tom. Men vi endte opp med å ta bussen til Sugar sin nye leilighet, og slapp såvidt unna bot på bussen. Vi satt i sofaen med hvert vårt glass prosecco og snacks mens vi så på første episode av norske Love Island. Det var veldig kleint å se på, og det eneste som kanskje reddet showet, var hun siste blonde som kom inn. Det var veldig koselig å sitte i sofaen og se på tv, og innimellom er det alt jeg trenger. Jeg fikk et lite flashback til natt til syttende mai tjuetolv, da Sugar og jeg satt oppe og hadde en Cougar Town marathon etter vi hadde vært ute til tre på natta. Marble lå trolig å sov. Den gangen var det også vi tre, trekløveret som Sugar sa på fredagskvelden. Omsider så ble klokken litt mye, og vi bevegde oss ut. Tok bussen tilbake til sentrum, og kom oss inn på Angst. Vi kjøpte alkohol til hverandre i runder, hvilket jeg kommenterte var dårlig for min helse. Erfaringen min med å kjøpe runder er hovedsakelig negativ, men det gikk heldigvis fint. Og på slutten av natten, så følte jeg meg helt fin. Bare litt nedstemt da jeg er ganske sikker jeg kjøpte en pølse og vann mens en hjemløs stod og varmet seg inne på Narvesen. Jeg kan ikke helt sikkert si at han var hjemløs, men jeg ble svært påvirket av synet av ham. Det var liksom bare måten han stod der inne, holdt en slitt pose og så rundt uten å møte blikkene til noen. Fikk vondt i hjertet, og på bussturen hjem, begynte jenta bak oss å spy. Hun hadde ingen pose, og jeg var såpass heldig at jeg fikk litt spy på benet. Du kan være sikker på at jeg dusjet meg da jeg kom hjem, og jeg fikk en ny respekt for Lara som hadde det vondt verre på Indochina-turen. Jeg er ganske sikker på at hun fikk spy i håret og på kroppen. Hun måtte sitte sånn på bussen i timevis før hun hadde mulighet for en dusj. Selv om jeg følte meg fin ved hjemkomst, så var jeg absolutt redusert på lørdagen. Det kan jo naturligvis ha sammenheng med mindre søvn, men jeg tror også bare at jeg er blitt eldre og alkoholtoleransen min er dårligere. Jeg brukte hele dagen på å ordne alle fotoalbumene mine. Det er snakk om 1400 bilder tilsammen, og jeg har måttet ta ut bilder og sette de inn på nytt fordi jeg har blitt kvitt flere bilder. Så det tok meg ganske lang tid. Jeg mangler bildene jeg bestilte for en uke tilbake. Det føles ut som om de vanligvis er raskere med leveringen, eller så har jeg bare blitt veldig utålmodig. Men siden jeg venter på de bildene, kan jeg heller ikke sette inn bildene fra det siste engangskameraet mitt. Jeg organiserer nemlig bildene etter dato. Jeg var så utrolig takknemlig for at vi hadde dratt ut på en fredagskveld, og at jeg derfor fikk både lørdagen og søndagen til å slappe av. I dag har jeg hatt veiledning i hensyn til masteroppgaven, og jeg har litt mer peiling på hva jeg skal gjøre akkurat nå. Det var kaldt på morgenkvisten, så jeg hadde både på en varm genser og jakke. De kunne jeg bare droppe etter lunsjtider. Det er så vanskelig å vurdere været disse dager, og i går så måtte jeg dra frem linshortsen som jeg har pakket bort til neste år. For jeg satt ute i linshorts og bikinitopp mens jeg skrev ukentlige mål. Men jeg kan ikke klage på at høstværet ikke har kommet helt reellt. For om en måned kan jeg tenke meg at jeg sitter og lengter etter sol og varme. Nå skal jeg slappe av før jeg legger meg, for i morgen er jeg nødt til å være produktiv.