I går tok jeg meg en lang lang dusj. Egentlig tror jeg ikke at den var så mye lengre enn vanlig, men den føltes lengre ut. Tror jeg setter mer pris på dusjer nå, etter at jeg erfarte at nevøene stod og banket på døra mens jeg dusjet. Det er ikke akkurat første gang jeg har blitt forstyrret mens jeg dusjer; de har stått utenfor flere ganger igjennom årene. Og det gir meg mer respekt for foreldre som ikke får gå på do i fred. Volla foreslo at jeg skulle begynne sånn dagmamma-ordning da gjengen var på besøk. Mitt svar var et blankt nei (mens jeg holdt èn kid, og en annen hang fast i foten min). Det er rart, fordi jeg vokste opp med å egentlig være veldig kjær for kids. Som andreklassing (?) trillet jeg naboungen(e) så ofte som mulig. Det var riktignok frem og tilbake på gata rett utenfor huset deres. Fikk også lov til å mate ungene. Det er komisk nå i etterkant, fordi de ungene er niesene til den ene svogeren til Grepper. Men ja, jeg har egentlig alltid vært interessert i babyer. Men akkurat nå i livet mitt, så er tanken på å få unge selv ganske fjernt. Og det tror jeg faktisk også hadde vært reellt for meg selv om jeg hadde hatt eget bosted, vært økonomisk stabil og vært i et forhold. Det eneste som kanskje kunne ha påvirket dette, hadde naturligvis vært hvis jeg hadde vært så sykt forelsket i en person at tanken på å reprodusere med ham var noe jeg virkelig ønsket. Men tross det tror jeg likevel at jeg helst ikke ville ha hatt kids nå. Og for meg blir det for ungt å få unger nå. Har fortsatt mye jeg har lyst til å utforske uten å måtte ta hensyn til andre som er avhengige av meg. Det er nå klart at disse preferansene er påvirket av menneskene rundt meg. Om alle søsknene mine hadde fått barn da de var i min alder, hadde jeg kanskje også tenkt at det var naturlig. Jeg vet ikke. Var på skolen i går, og det er alltid deilig å møte medelevene mine og dele opplevelser med de ulike oppgavene våre. På veien til bussen møtte jeg den ene veilederen, eller ene læreren som jeg anser henne mest som. For det var det forholdet jeg hadde til henne. Det var et sånt kleint møte, hvor vi skulle til samme sted og samme buss, og begynte å prate sammen. Også ble det liksom unaturlig å ikke snakke sammen. Jeg har på en måte ikke noe med henne å gjøre lenger, så rollene våre ovenfor hverandre er litt vanskelig å klargjøre. Hun spurte om hvordan det gikk med meg og oppgaven min, og jeg åpnet meg egentlig slik jeg skulle ønske jeg gjorde for min veileder. Også spurte jeg henne om hva hun holdt på med for tiden. Det var veldig spesielt, fordi det var et uformelt spørsmål, og jeg er mest vant til å spørre henne formelle spørsmål i formelt setting. Var en av personene som også stod og ventet på bussen som stirret litt på oss. Mistenker kanskje at han er en av hennes studenter, og syntes det hele var rart. Jeg hadde liksom en sånn følelse av forvirring i kroppen fordi hjernen slet med inkongruens i hva slags rolle jeg hadde der og da. Men lærere er mennesker de også, og jeg har lært at noen ganger kan det være fint å få prate selv om du vanligvis er personen som stiller spørsmål. Det ble ikke gjort noe arbeid med oppgaven min i går fordi hele dagen forsvant til skole. Men jeg har fått gjort mye i dag, og det føles virkelig ut som om jeg begynner å nærme meg slutten. Jeg har lagd meg en sånn plan i hodet om når jeg er nødt til å skrive ferdig ulike kapitler. Det kommer mest sannsynligvis ikke til å gå som jeg planlegger, og det er egentlig veldig klart med tanke på hvordan prosessen har gått hittil. Har fortsatt stort håp om å fullføre til vår, men jeg ligger egentlig akkurat på en grense hvor jeg enten akkurat klarer det eller ikke. Det frister å ta meg fri i morgen, men det blir selvfølgelig mer arbeid med oppgaven min. Jeg lastet endelig ned Pinterest på mobilen min i går, og det er kanskje blitt min nye guilty pleasure. Synes det er spesielt bra for inspirasjon til interiør. Det er vel bra for all type inspirasjon, men du kan jo plutselig befinne deg dypt inni en haug av bilder av grønne safir-ringer. Det skjedde med meg, og jeg har ingen planer om å gifte meg, liker egentlig ikke å ha på noen form for smykker-- men nå ønsker jeg meg en grønn safir-ring. En delikat ring, såklart. Så nå vet jeg ikke helt hvorvidt Pinterest er bra eller dårlig for meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar