Herregud, det siste døgnet på sosiale medier føles utrolig merkelig ut. Det er nesten som at Jonas Brothers har blitt "kult". For ti år siden da de var på sin topp, så ble de vurdert akkurat slik som alle populære artister med hovedsakelig tenåringer som fans blir vurdert. Men ja, jeg scrollet igjennom Twitter før jeg la meg i går, og jeg ble sånn flau. Klarer ikke helt å forklare hvorfor, men jeg føler på en måte at jeg er fjorten år igjen og har plakater av Nick på veggen. Det er litt sånn overveldende, spesielt da jeg så at de la ut en remake av en video de lagde for tja, ti år siden kanskje. Det åpnet liksom en helt annen tidskapsel for meg. Trodde faktisk at jeg ikke kom til å like sangen, men der tok jeg feil. Synes den er en "bop". Dro på kjøpesenteret i dag, og møtte på en kollega som jeg ikke har sett på lenge. Både fordi jeg jobber såpass sjeldent, og fordi hun har vært i permisjon. Det var veldig hyggelig, og vi hadde en catch up mens kid'en hennes lå og smilte. Det er egentlig ikke så ofte jeg møter babyer som er skikkelig smile-babyer. Siste jeg kan huske er yngste niesen til svogeren. Hun er seriøst den gladeste babyen jeg noengang har møtt, og smilte til alle. Nå har jeg ikke møtt henne på mange måneder fordi jeg ikke har vært "hjemme" på lenge. Tja, vi var der til jul, men det er vanligvis til visse anledninger jeg møter hele familien til Grepper. Lynx og Grepper har bygd på huset sitt, og jeg gleder meg sånn til å se det helt ferdig. Men inntil jeg har blitt ferdig med masteren, blir det nok ingen reiser på meg. Jaja, uansett, merkelig hvor mye man kan bable seg bort fra originalhistorien. Kollegaen måtte skifte bleie på ungen sin, så vi tok farvel, og jeg vandret på senteret i håp om å finne et par ting jeg drømmer om. Jeg er blant annet på utkikk etter noen blokkhæler i en slags nude, men mer brunaktig farge. Helst i suede finish. Ja, også kan de ikke være for høye. Og det er visst ikke noe som finnes på markedet for tiden. Leter også etter en ny veske, men jeg vet ikke om jeg har blitt såpass kresen at jeg aldri kommer til å finne noe. Kom meg ihvertfall hjem med pakken min som inneholdt ett nytt par svarte jeans. Det betyr nå at jeg eier åtte par jeans, hvilket jeg synes er litt for mye. Men foruten ett par som bare er back-up til favoritt jeansen min, har alle forskjeller. Og det er kun ett par jeg bør kvitte meg med for de er litt for trange nå. De er egentlig heller ikke min stil nå, men jeg synes de er så fine. Tror jeg bare er nødt til å prøve de på så mange ganger og innse at jeg ikke passer de lenger. Kjøpte back-up jeans fordi jeg er sikker på at jeg kommer til å få et hull i jeansene straks. Stoffet er blitt såpass tynt at jeg innimellom tenker at buksa kommer til å sprekke mens jeg går ute. Har kjøpt to par jeans i år allerede, men det er et forsøk på å kjøpe komfortable jeans. Sakte men sikkert kommer garderoben min til å kun bestå av komfortable plagg. På veien hjem fra senteret kjøpte jeg meg en Subway, og det var verdt det. Spiste hele greia så fort jeg var kommet meg hjem, fordi jeg kjente at blodsukkeret var ganske langt på bånn. Og etter det har det egentlig føltes ut som om det har murret i hodet. Så jeg har ikke vært fult så effektiv som ønsket. Likevel har det vært progresjon, og jeg er faktisk veldig fornøyd. Skal fortsette arbeidet i morgen, og forhåpentligvis har jeg kommet meg godt igang innen torsdag neste uke. For da kommer Lynx og kidsa, Volla, Mog og yngste niesen. Det er heldigvis kun snakk om en langhelg denne gangen, og jeg får "fri" i et par timer siden min belieber friend skal feire bursdagen sin til den helgen også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar