Vi lagde vårres eget lille univers, ingen følelse av natt og dag. Vi sang med og bevegde oss i takt med kverandre

Gårsdagen var litt tøff. Du vet når du kjenner på alle emosjoner på kort tid-- det er slitsomt. Jeg var frustrert på meg selv og oppgaven min. Når jeg leser over mine ukentlige mål, innser jeg at jeg hadde nådd det allerede. Men jeg er ikke så ferdig som ønsket, og det er irriterende fordi at det teknisk sett skal være mulig med alle timene i døgnet, men det er meg vs. prokrastinering. Og sistnevnte vinner som regel. Tiden bare renner fra meg, kjenner jeg. Nå har jeg riktignok satt opp nytt mål til neste uke, som egentlig blir en halv uke for meg i og med at huset blir invadert av søstre, svoger og tantebarn. Men det er et mål jeg skal jobbe hardt for å nå. I går kjente jeg at jeg liksom egentlig ikke hadde lyst til å avslutte arbeidet med analysen, selv om jeg innså at det ville ta meg veldig lang tid å ha mer progresjon. Også har det vært mange ganger i dag hvor jeg har kjent på at jeg burde jobbe mer med det. Men jeg innså også i går at jeg trengte en pause. Og det er det søndagene mine går til. Et annet mål er at jeg nødt til å legge meg tidligere. Glemte å skrive det ned i notatblokken min, men det er veldig gjeldende. For jeg tror at denne uken har gjennomsnittsleggetiden min vært klokken to på natta. Kan ikke fortsette sånn. Dette er en sånn egeninitiert intervensjon. Det blir for ironisk å gjøre ting jeg vet er dårlig for min egen psykiske helse når jeg sitter og skal skrive om hvordan andre tar vare på sin egen psykiske helse. Jeg brukte lenger tid på vasking i dag, fordi jeg hoppet over vask av bad forrige uke. Så da ble det ekstra arbeid i dag. På noen måter var det mer tilfredsstillende, men jeg kjente jeg ble ganske irritert også. Jeg skal ta meg en dusj, shave leggene fordi det er noe jeg faktisk har hatt lyst til å gjøre. Også skal jeg legge meg. Forhåpentligvis blir det en bra og produktiv dag i morgen.