fredag 24. mai 2019

how come I'm the only one who ever seems to get in my way?

Herlighet, du vet det er lenge siden du har vært på jobb når kolleger plutselig dukker opp over halvveis igjennom graviditeten sin eller har født uten at du har blitt informert om at de var gravide. Det har vært en sånn pågående babyboom på avdelingen min de siste årene (siden det tar tid å koke opp kids), og det føles ut som om halve avdelingen har er/har vært gravide de siste tre årene. Da jeg startet på avdelingen var de fleste som har gått gravide nå de som ble ansett som unge. Og i hodet mitt er det fortsatt slik, selv om noen plutselig sier at de faktisk er tretti, og ikke tjuetre som de tydeligvis er i hodet mitt. I går trente jeg litt rumpe og brukte tid på å tøye ut. Har liksom en sånn greie, hvor jeg føler at jeg ikke bare kan ha en dedikert treningsøkt til å tøye ut, sånn at jeg er nødt til å kombinere med en kort økt med noe annet. Men jeg trengte virkelig å tøye ut, så det var veldig deilig. Jeg endte også opp med å bruke klesrull på hele senga mi, siden den nye joggedressen har flasset av sånne små fleece-biter? Gir vel ingen mening, men jeg vasket ikke joggedressen før bruk, og konsekvensen er at soverommet har vært fylt med sånne små svarte fleece-biter, og i går ble det bare nok. Så joggedressen er kastet til vask, og jeg har omtrent kvittet meg med fleece-bitene. I går lagde jeg pytt i panne med det jeg hadde av rester, og det ble faktisk veldig godt. I dag derimot, lagde jeg en veldig rask lunsj som så svært lite attraktiv ut. Unntaket var avokadoen og cherrytomatene. Førstnevnte var en perfekt moden avokado, og det er faktisk en av de små gledene i livet! Jeg hadde veldig lyst til å sende avgårde utdraget til veilederen min i dag i tre-tiden. Men da jeg prøvde å kalkulere hvor lang tid jeg sannsynligvis kom til å bruke, så det mer ut til at jeg ble ferdig i seks-tiden. Likevel gikk jeg mot oddsene, og prøvde mitt hardeste. Det gikk naturligvis veldig bra i starten, og jeg var veldig fornøyd med hvordan jeg fikk til å redigere delavsnittene. Men klokken fem kjente jeg at hodet var slitent, og at jeg ikke helt lenger hadde oversikt over hva jeg hadde skrevet. Det er spesielt ett avsnitt som jeg kjente jeg er nødt til å redigere igjen til neste uke. Oh well. Jeg gjorde meg ferdig med ett delavsnitt i går, og ti delavsnitt i dag. Mangler bare to igjen, som jeg skal gjøre meg ferdig med i morgen. Kanskje jeg får gått over det avsnittet som jeg ikke likte også. Så jeg ble ikke ferdig, og jeg har ikke fått sendt utdraget til veilederen min. Men jeg får vel bare sende det i morgen, og det er jo teknisk sett fortsatt samme uke? Det har vært en skikkelig intens dag og jeg er veldig stolt av produktiviteten i dag og generelt hele uken. I går måtte jeg ringe til posten angående den pakken jeg hadde litt problemer med, og det er så merkelig at en slik telefonsamtale kan fremkalle så mye angst. Blir ikke bedre av å vente i "kø" og aldri vite når du må "på". Det var heldigvis en veldig grei person jeg pratet med, og han var skikkelig beroligende i stemmen og generell væremåte. Så ja, det var faktisk en positiv opplevelse, og jeg kunne le av meg selv etterpå. Fikk et lite innblikk i Oyster sin walk down memory lane via snap i går kveld, og det var blant annet bilder av turen vår til Paris. Hun foreslo at vi skulle dra på en ny reise sammen, og det er tross alt fire år siden vi reiste til Paris. Det gjorde meg glad, blant annet fordi jeg innser at jeg sannsynligvis ikke får reist noe i sommermånedene i år grunnet oppgaven min. Jeg har ikke vært på et fly siden desember, og det føles faktisk skikkelig rart ut. Jeg har foreslått Portugal fordi jeg har et ønske om å reise dit, men jeg vil også tro at vi kanskje klarer å finne empanadas der. Får se, jeg har ikke gjort noe research ennå. Jeg har tro på at du kan ha gode opplevelser og oppdage fine steder stortsett overalt. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar