mandag 13. mai 2019

I know that you're the feeling I'm missing. You know that I hate to admit it, but everything means nothing if I can't have you

Ny mandag og nye e-mailer. Er det slik det er å jobbe på kontor, mon tro? På lørdag dro jeg på posten for å sende et brev. Det er faktisk såpass lenge siden jeg har sendt brev at jeg ble usikker på forkortelsen for avsender, så da lurer jeg på om jeg er nødt til å sende flere brev. Jeg er den type person som hører på musikk når jeg drar på kjøpesenteret, posten, matbutikken og lignende. Har lyst til å leve i min egen verden, takk. Problemet er naturligvis når du skal betale for ting, for da er du nødt til å ta et steg utenfor egen verden. Ofte har jeg en ørepropp i øret og den andre henger på skulderen min. Musikken er selvfølgelig satt på pause, men for en som antakeligvis ikke har bra hørsel fra før av, så er den ene øreproppen litt hindrende. Så ofte har jeg ingen peiling på hva som sies til meg. Nå stod jeg og skulle betale for frimerke med mynter, og han i kassen spurte om jeg skulle betale med kort. For i disse dager er det nesten selvfølgen? Vil tro at over 80% bruker bankkort, men det er bare gjetting. Tok meg litt tid før jeg skjønte hva han spurte om, og synapsene i hodet jobbet litt sakte, så det tok meg et par sekunder før jeg svarte at jeg skulle betale med mynter. Det er faktisk såpass typisk å bruke bankkort at han forventet at jeg skulle prøve å gi han myntene i stedet for å legge myntene i den myntmaskinen som flere matbutikker har (hatt?? Når jeg tenker på det, så tror jeg ikke Rema 1000 har de lenger i mitt område, kanskje ikke Meny heller??). Jeg fikk naturligvis ikke med meg dette fordi jeg lever i egen verden og følger ikke med på hva andre gjør, så jeg stod egentlig og skulle legge myntene mine i maskinen. Eneste grunnen til at jeg vet hva han tenkte, er fordi han lo og fortalte meg hele greia. Men det gjorde meg oppmerksom på hvor raskt verden forandrer seg. Jeg er en del av generasjonen som har vokst opp i en verden hvor teknologien i utgangspunktet ikke var så utbredt, men som da virkelig utviklet seg mens jeg ble eldre. Det føles litt ut som om jeg på en måte står utenfor vinduet til en teknologibutikk og følger med på alt, men at jeg samtidig ser meg selv der inne, som står og styrer med alle duppdiettene. Merkelig følelse. Anyway, jeg gikk mot egne regler og dro innom senteret på en lørdag, og det var naturligvis en hel haug med mennesker. Men siden jeg er velkjent med planløsningen, har jeg som regel kjennskap til de raskeste og minst folketunge korridorene. Hadde lyst på nye eukalyptus-grener for å erstatte mine gamle. De gamle har holdt seg veldig bra etter jeg tørket de ut, men siden de er plassert i vinduskarmen, så har de gulnet. Tror dessverre at det ikke er sesong for de nå, siden jeg ikke fant de. Istedet endte jeg opp med en falsk eukalyptus-gren. Jeg synes det er veldig opplagt at den er falsk, men det får bare være sånn for nå. Brudeslørene har ikke holdt seg sånn kjempebra, men jeg hadde ikke forventet det heller. Får gå innom floristen og titte litt på blomster en annen dag. Det var såpass mye trafikk der på lørdag, enten fordi det var en lørdag eller i forberedelse til nasjonaldagen. Stod opp relativt tidlig i dag, og jeg var veldig flink til å stå opp med en gang alarmen gikk. Men tiden har likevel gått veldig fort, og jeg har fortsatt ikke begynt på å implementere forskning i teorikapittelet mitt. Det skal sies at det er typ. det siste jeg har lyst til å gjøre nå. Så hvem vet om jeg får til noe i forbindelse med oppgaven i dag. Nå skal jeg ihvertfall lage meg en etterlengtet pastasalat. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar