you say we're just friends, but friends don't know the way you taste

Satt på stolen ute og en marihøne fløy rett inn i panna mi, datt ned på håndkledet jeg satt på og begynte å krype mot der ryggen min møtte stolen. Så jeg forflyttet den til armen på stolen og skulle ta et bilde av den. Også knipset jeg tilfeldigvis et bilde akkurat i det den fløy avgårde. Jeg hadde en veldig produktiv torsdag, selv om jeg ikke helt kjente på motivasjonen. Det ble veldig åpenbart for meg at enkelte delkapitler og avsnitt vil være enklere å skrive enn andre, fordi jeg er mer investert i de. For det var det som skjedde på torsdag, hvor jeg omtrent ble ferdig med et delkapittel på en dag, versus det første delkapittelet jeg har sittet med i flere dager og fortsatt ikke er ferdig med. Trente til tross for at jeg egentlig hadde bestemt meg for å gi meg en fridag fra trening. Så ja, torsdag var en veldig bra dag. I går hadde jeg en del ting på agendaen i hodet, men hadde ikke skrevet noe ned. Så det var det første jeg gjorde under frokosten min, også gjorde jeg meg klar for å ta en svipptur innom skole, jobb og matbutikken. Jeg ville komme meg hjem raskt, slik at jeg kunne nyte solen fordi jeg ikke satte meg ute på torsdagen. Alt gikk egentlig ganske raskt, men jeg ble på jobb litt lenger enn antatt. Og det var rett og slett fordi jeg måtte vente til en pc var ledig, slik at jeg kunne prøve å logge meg inn osv. Det viste seg at det var veldig smart å dra innom jobb før jeg begynte å jobbe, for jeg måtte ordne tilganger og få nytt passord siden jeg tydeligvis hadde glemt mitt. Jeg måtte oppgi personnummeret mitt for å sikre at jeg var personen jeg anga meg selv som. Jeg vet ikke med deg, men nummer som personnummer, pinkoder, og lignende-- husker ikke egentlig hodet mitt noe særlig, men det er heller kroppen som husker det. Så jeg er ofte avhengig av å taste på knapper for å huske disse sifrene, hvilket er et ganske fascinerende fenomen. Uansett, så fikk jeg ordnet alt og hilst på noen kjente fjes og veldig mange nye fjes. Var nesten så jeg ble litt usikker på om jeg hadde gått inn på riktig avdeling, fordi det var såpass mange nye mennesker. På min avdeling har tydeligvis omtrent 1/3 av de faste gått ut i permisjon eller har nettopp fått kid. 1/3 har faktisk sluttet, og 1/3 har ferie eller er sykemeldt. Så ja, det var færre kjente fjes enn nye fjes. Men det har jo egentlig vært nye fjes hver sommer de årene jeg har vært der, så det er ikke totalt nytt. Dro på matbutikken etterpå, og du vet når du ikke helt har skrevet en ordentlig handleliste? Vel, det var sånn jeg følte meg da jeg gikk rundt i butikken og var litt usikker på hva jeg trengte å kjøpe. Klarte å få meg årets første myggestikk, og jeg som har tendens til å reagere på myggestikk, fikk naturligvis en hoven fot. I dag har jeg ryddet og støvsugd, fordi jeg skal møte nesten hele kilo-gjengen i morgen. Så da ønsket jeg å kutte ned på mine søndags-chores. Jeg har riktignok ikke vasket da, også skal jeg helst ta meg en dusj før jeg møter de til lunsj i morgen. Blir spennende å se hva jeg får til! Jeg som pleier å sove ut på søndager også, men det blir nok alarm i morgen. Jeg tenkte at jeg skulle skrive mer på oppgaven i dag, men jeg følte meg ganske uggen i magen en stund, hvor jeg bare lå i fosterstilling i senga. Og da det gikk over, så kom solen frem og jeg valgte å sette meg ute. Det var liksom noe med at dette er min siste ordentlige fridag før familien kommer på besøk og jeg starter på jobb. Også var det en såpass fin dag ute. Må jo leve livet også, midt i denne hersens oppgaveskrivingen. 

to all the ones I ever hurt; always knew it wouldn't work

I love a good summer rain "storm". Looking at the weather yesterday, it definitely seemed to be building up to one, and it didn't disappoint. Sat in front of the open window and felt the wind in my face. The ruckus of the thunder and the screams following the lightning (by the teenagers waiting outside for the bus) made me strangely happy. Obviously I can probably explain it with a scientific argument about positive ions as a result of a thunderstorm, but I also just think it's become a classical conditioning for me. I wonder if a candle that smells like thunder storms exists-- that would be ideal if I enjoyed candles. It's sunny today and I was gonna take the day off and just enjoy the sun. But I also need to do errands tomorrow, which often means I don't get any work on my thesis done. So I'm wondering if I'll just enjoy the sun then. Volla, Mog and my youngest niece is due to arrive on Sunday. I'm also seemingly meeting up with my friends on Sunday (don't you love a group conversation where you ask a question, and you might not get an answer from everyone in a week or more?). Then Lynx and co. are arriving on Monday. Everyone is leaving latest on Friday, I think. Because that's when Monchita is having her travel-buds over for a sleepover before they'll be gone for three weeks. And of course I start work. So it's all a bit stressful with trying to clean, getting everything ready, logistics of figuring out where everyone is supposed to sleep. Maybe this is the cause for all of the zits that have found homes on my face. Nah, but ever since the zit I was complaining about last week, three new have popped up. Or under, I suppose, as two of them are currently underground and probably waiting for their moment to shine. I probably should take the day off and just sit in the sun. I will sit in the sun later, but I'm not free from working on my thesis. It's a slow going process, and I haven't exactly realised just what my more important points are, which has currently made my word count double. Instead of stressing about it, though, I'm just going to carry on and work on the next passage. What I've learned from the whole process, is that I often work a bit in a circle before I find the way out. So I guess I'll just plough through as usual. Still need to make a plan though, because I actually want to be done with this bloody thesis within the next deadline. 

Hooked on your tongue. Oh, love, your kiss is deadly

Here's my new bag in all it's glory. It's a bucket bag, though it's not as round as one traditionally is. That's a good thing, as it'll lie more comfortably to my body this way. I did end up with quite a bit of pain yesterday, and had to walk around in the hallway and do varied exercises just to keep the body preoccupied. But in the end I actually took a pain killer! It's the first time in years. Was talking about taking pills with Monchita the other day, and I was telling her about my struggles with swallowing pills. It's nothing obstructive in my throat, and I don't necessarily feel like it's caused by a fright of getting choked. Rather, it's just something psychological that makes me feel like there's no way I can swallow something without chewing it. Anyway, my sister suggested that I'd just smash the painkiller into pieces, as our mum used to do for us when we were younger. So that's what I did yesterday, and it went down like a charm. I was mostly pain free for the rest of the day, and I managed to have a productive afternoon. All in all, yesterday turned out far better than expected. I even managed to put in an order for some photo printing. It's actually been almost a year since I've last done it. Mostly that's because I've used my disposable camera more often, and I'm not as much of an avid photo taker as I used to be nowadays. I've also become more stricter with what kind of pictures I want to print, and normally it's pictures of people, rather than objects and views. I don't often take pictures of people, as most people I know are camera-shy. But I've also even started getting tired of the disposable cameras, and after I've finished my current's film, I'll probably not buy a new disposable camera in awhile. Tried using up as many pictures as possible at Oyster's engagement party, but I've still got about half of the pictures left to use up. I'm sure it won't take long with all my nephews and nieces invading the house next week. Oh dear. It also just happens to be my first week back at work next week, which I can only imagine will be taxing and exhausting. It's always a bit worrying when I've been gone from work for awhile, as there's always some changes. I'm probably gonna head to my workplace this week anyway, just to make sure my accesses are in order. Today I've been jamming to Señorita by Shawn Mendes and Camila Cabello, whilst writing. It's such a nice tune, that I'm sure I'll listen to a few too many times and get tired of it pretty soon. That's the hazard of overly catchy-songs. They don't often stay a favourite over longer periods of time. As for my writing, I feel like I've come a bit further. I've been a bit stuck on how to approach the discussion, and trying to write freely but also remember to make sure it's a discussion and not just a train of thoughts. It is honestly quite overwhelming, and I am highly aware that I've run out of time and need to figure out how and when I'll finish this bloody thesis. So yes, next up on my plan is to make a plan. Luckily I explicitly asked for fewer shifts this summer, as I had anticipated the need for postponing the submission of the thesis. (Also just because I don't normally ask for certain amounts of shifts, and then just end up getting a shit load of them and become exhausted by the end of summer). It's my last week of having all my focus on writing for awhile, and I intend to be productive with it. Ah, one day, at last I'll have a holiday and take my first trip of this year! Yes, that's true-- I've not been on a trip involving a plane for about seven months. That's quite strange for me nowadays. But yes, can't wait!   

to all the ones I ever loved; never let you in enough

Har lest denne boka hver sommer i et par år nå, og den blir som regel alltid med på sommerferie. I år skal jeg mest sannsynligvis ikke på noe ferie i sommer, med mindre jeg plutselig er helt spontan. Nei, det blir nok mer skriving på meg. Jeg elsker "Lucy Sullivan is getting married", og det overrasker meg hvor relevant den føles nå, selv om den er eldre enn Monchita. Har hovedsakelig lest boka mens jeg har vært ute i sola de siste ukene, men i går leste jeg ferdig de siste hundre sidene. Jeg storkoste meg, og jeg sovnet mens jeg tenkte på Daniel og Lucy. På en måte skulle jeg gjerne ha lest mer fra det universet, men samtidig er jeg fornøyd med hvordan boken avsluttet. Å avslutte når leker fortsatt er god, er en ganske vanskelig evne. Lørdag var ganske spesiell, og jeg visste ikke helt hva forlovelsesfesten til Oyster skulle by på. Monchita og jeg gikk sånn halvveis usikre inn i lokalet, for jeg husker jo godt å krasje et bryllup da jeg skulle på Sugar sin forlovelsesfest. Så vi stod i trappen og jeg kikket opp for å se om det var noen jeg kjente igjen, og da så jeg moren til Oyster. Så vi gikk opp og hilste på alle vi kjente igjen, rett og slett. Igjennom livet har jeg antakeligvis møtt flere av Oyster sine slektninger enn mine egne, men det er jo en stund siden jeg egentlig har sett noen av de. Venner er mer igjenkjennbare, så de kjente jeg igjen med en gang. Sa hei til bestemoren hennes, og hun sa naturligvis noe til meg som jeg ikke forstod. Også kom kusina til Oyster og Mars løpende og sa hei. Syntes det var noe kjent med henne, og hun smilte alltid da jeg møtte blikket hennes. Jeg spurte hvem som var moren hennes, og da hentet hun tanten til Oyster og Mars. Det føles ut som om det var hun tanten som var på besøk hos Oyster og co. oftest i barndommen ihvertfall, for jeg husker henne godt. Det er vel egentlig bare alle barna jeg ikke husker så godt, og hvem som tilhører hvem. Verken jeg eller Monchita visste hvor lenge festen skulle vare, men vi fikk beskjed av vennene til Oyster at den varte til midnatt. Det er litt sånn typisk oss, at vi ikke spør om detaljer, for vi var til og med usikre på om vi skulle spise der eller ei. In hindsight, er det et litt dumt spørsmål, for det er selvfølgelig mat på en slik tilstelning. Vi ble sittende og stirre på de som danset, for de hadde en sånn spesifikk koreografi som kanskje ser lett ut, men som jeg vet er vanskelig for ukoordinerte mennesker som meg. Det var liksom repetitive steg, men likevel visste jeg at hvis jeg hadde prøvd, så hadde jeg falt ut av rekkefølgen. Men jeg stod i ring og klappet, hvilket skjedde overraskende ofte. Omsider kom Oyster, og alle løp for å få tatt et bilde av henne. Jeg fikk sett kjolen hun skulle ha på for en stund tilbake, men det er noe helt annerledes å se kjolen på. Det noe helt spesielt å se en venn du har kjent en stund pyntet to the nines. Altså, jeg hadde ikke ha blunket om noen hadde sagt til meg at det var en brudekjole. Jeg hadde den samme følelsen når jeg så min belieber friend gå ned alteret i kjolen sin, og Sugar i egentlig alle kjolene hennes. Jeg har sett søstrene mine og andre familiemedlemmer i sine brudekjoler, men det er annerledes, for jeg har ikke det samme forholdet til de som jeg har til mine venner. Jeg har liksom ikke vokst opp med de, og sett de i diverse situasjoner som jeg har sett vennene mine. Men ja, den beste beskrivelsen på følelsen er sånn magesug, litt som når man sitter på en karusell. Med andre ord, så Oyster veldig vakker ut. Kvelden videre gikk til bildetaking, dansing, spising, mer dansing, sosialisering, osv. Jeg og Monchita gikk ut for å ta oss en luftetur siden det var såpass varmt inne. Der stod faren til Oyster og Mars, så vi hilste på han og lo av hans forsøk på å huske hvem som er hvem. Han informerte oss om at lillebroren til Oyster og Mars satt i en bil et par meter unna, så da gikk vi dit for å si hei. Han var visst ikke alene, men satt med typen til Oyster (eller forloveden? Forlovede? Det er så mye enklere på engelsk), så da fikk vi hilst på han. Vi så han i utgangspunktet da vi ankom lokalet, men da stod vi liksom utenfor og var usikre på om vi var på riktig plass. Vi ble stående og prate i en stund, før vi gikk inn igjen. Hadde på meg høye hæler for første gang på en stund, og jeg visste at jeg kom til å få gnagsår, og likevel valgte jeg å først ta på compeed-plaster etter jeg hadde fått gnagsår. Etter seks timer med hæler, bytter jeg omsider til mine sliders. Det var sykt digg, og jeg fikk dratt med Oyster ut på dansegulvet da One Dance av Drake begynte å spille. Det var typ. en time igjen til festen skulle avsluttes, og Oyster + Drake = sant. Sangen hadde faktisk blitt spilt en gang for flere timer tilbake før Oyster hadde ankommet, men da trodde jeg faktisk at hun skulle komme gående opp trappen til Drake. Dansegulvet ble fylt opp igjen med de resterende, og jeg ble der i omtrent tre kvarter før jeg ble såpass tørst at jeg måtte sette meg ned. Kusina til Oyster hjalp meg med å helle litt vann i meg, siden det ikke var noen glass tilgjengelige. Også begynte jeg og Monchita på våre farvel, før vi dro derifra med en takeaway-boks med litt dessert. Vi tok bussen hjem, og heldigvis var foreldrene fortsatt våkne, for ingen av oss hadde tatt med nøkler. I går våknet jeg og følte meg full, og deretter bakfull. Følelsen av å være hangover varte utover dagen, og gjorde at jeg ble ganske umotivert. Men jeg ryddet og vasket som vanlig. Det føles litt ut som om jeg har levd under en mørk sky de siste dagene, og jeg har valgt å tolke det som konsekvens av en forlenget premenstruell periode. Jeg har tendens til å bli litt nedfor og oversensitiv for ting. Min menstruasjon har alltid vært uregelmessig, men nå har symptomene også blitt uregelmessige, om jeg kan si så. Det jeg mener er at mens jeg tidligere hadde relativt like symptomer, så har jeg det siste året (kanskje to) stort sett hatt ulike symptomer for hver menstruasjon. Det gjelder både før og under menstruasjon, noe som gjør at det er veldig vanskelig for meg å forutse noe som helst. Det er ganske frustrerende, for det er egentlig nok med at livet er uforutsigbart. Jeg ble riktignok glad for å få mensen i dag, for da kan jeg endelig slutte å vente på at det skulle komme. Hittil er det ganske smertefullt, noe som gjør det vanskelig å konsentrere på skriving. Forhåpentligvis blir det ikke sånne uutholdelige smerter, for da kan jeg jo ikke sitte stille. Bra mandag! 

when you think of love, do you think of pain?

Herlighet, kjenner at hormonene har jobbet i fullt de siste dagene. Det er svært lite synlig på bildet, men i stad fant jeg ut at nedre høyre side av mobilen har knust litt. Og det verste er at jeg ikke vet hvorfor og når det har skjedd. Ble genuint lei meg og skuffet over meg selv fordi jeg alltid prøver å behandle teknologiske duppeditter bra. Fant ut at det sannsynligvis kun er glassbeskyttelsen jeg har over skjermen som har knust litt, men jeg var likevel i ferd med å grine. Felte en tåre i går og en i dag som ikke var relatert til mobilen. Gjorde litt yoga i går, for det var det som føltes mest riktig ut, og jeg syntes det var komisk fordi man kunne velge mellom fire kort uten at du fikk se hva de innebar. Da instruktøren snudde kortene, hadde jeg visst valgt å fokusere på å være rolig. Men mens jeg gikk igjennom yoga-flowen, så kjente jeg egentlig bare på irritasjon og sinne. Så ja, hormonene fungerer bra ihvertfall. Er det noen som noengang stopper opp og kjenner på hvordan følelser påvirker kroppslige funksjoner? Det som er mest fremstående ved sinne hos meg er varme; føles litt ut som om jeg koker over, og det gjorde egentlig et godt grunnlag for økten med yoga. I går var jeg litt umotivert, rett og slett fordi emosjonene mine er litt sånn i rollercoaster og det føles ut som om jeg aldri skal bli ferdig med denne masteroppgaven. Var heldigvis mer produktiv enn dagen før, så det er jeg fornøyd med. I dag er alle medelevene mine som leverte i mai ferdig med høringer, og jeg kjenner at jeg er ganske sjalu på de. Skulle gjerne vært i deres sko nå, selv om jeg vet at det ikke nødvendigvis er gode sko å stå i heller. Har vel nevnt et par ganger at jeg gruer meg til høring. Det er selvfølgelig kun de negative opplevelsene jeg har hatt med muntlige høringer som popper opp i hodet når jeg tenker på det. Men jeg prøver å endre på hvordan jeg tenker på muntlige høringer, selv om det er en ganske vanskelig prosess. Først og fremst må jeg bruke fokus på å bli ferdig med denne oppgaven, og det blir så gledelig når jeg endelig er ferdig. Antar at jeg sannsynligvis kommer til å føle meg litt lost også da. Tiden går så innmari fort, og i morgen er det forlovelsesfest for Oyster som jeg skal bruke en del tid på i dag til å gjøre et par forberedelser. Også tror jeg Volla, Mog og yngste niesen kommer til neste helg. Og dager etter det er det Lynx og co. som kommer. Innen de har kommet, har jeg startet på sommerturnusen min og jeg er tilbake på jobb for første gang på mange måneder. Monchita reiser i starten av juli og blir borte omtrent hele sommerturnusen min, hvilket er litt komisk. Jeg ser frem til hennes hjemreise og å høre på hennes erfaringer med sin reise. I dag skal jeg prøve å skrive litt mer strukturert på drøftingen, og forhåpentligvis føle at jeg har kommet meg et steg videre. Senere må jeg bruke opp den italienske pølsen jeg kjøpte forrige uke; skal prøve å lage en pasta ala den hotellkokken i Mallorca lagde til meg i fjor.  

we wind up in the same place, it's like we're looking for the same thing

Jeg er litt sånn nedfor og irritert på dagen i dag fordi jeg har vært mindre suksessfull og produktiv enn jeg hadde ønsket. Det er liksom to ting jeg skulle få ordnet i dag, og verken har blitt fullført. Den ene tingen var litt utenfor min kontroll, så det er ikke så mye jeg får gjort med det. Siden jeg brukte såpass mye tid på det, var det lite tid igjen til den andre tingen jeg skulle ordne. Og innen da var jeg naturligvis blitt hangry og sliten. Jeg har i det minste fått hentet pakken min i dag, som inneholdt sengesettet jeg har ventet på! Også klarte jeg å kjøpe meg atter en ny veske, for det er visst min nye greie. Eller tja, i mine yngre dager hadde jeg en langt større kolleksjon. Jeg er veldig fornøyd med vesken, fordi jeg synes den fyller et hull i veskesamlingen. Fargen minner meg litt om når jeg blander sjokoladeis og vaniljeis sammen. Stod på matbutikken i stad og ble liksom stående i ulike seksjoner over lenger tid både fordi jeg stod og tenkte intenst på hva jeg skulle kjøpe (hadde ikke skrevet handeliste) og fordi jeg snakket med en medstudent. Begge gangene jeg stoppet opp, kom èn av de ansatte og stelte seg ved meg. Det kan hende det var tilfeldig, men det føltes ut som om han ertet meg litt, med at han stelte seg der og stirret på det jeg stirret på i et par sekunder før han gikk. Han er en av de faste ansatte jeg møter når jeg er i butikken, så det kan jo også hende at han pratet til meg og jeg ikke hørte det grunnet at jeg hørte på musikk. I dag har det vært to ganger hvor jeg har måttet si sorry/beklager når noen har pratet til meg, så you never know. Jeg gikk igjennom Facebook-veggen min i stad for å finne noe spesifikt, men fy flate så kleint det er å se alt jeg har skrevet. Også er det jo komisk å se hva slags "språk" jeg har hatt opp igjennom årene. Mitt liv på internettet har jo vært dokumentert i ganske mange år, så da er det litt komisk å se tilbake. Blir selvfølgelig flau, men det er artig å se hvordan jeg har forandret meg og hvordan jeg ikke har forandret meg. Det har ikke vært en sånn veldig bra dag i dag, men i går hadde jeg en skikkelig bra treningsøkt med fokus på armer. Det var utrolig vanskelig å gjennomføre siden jeg ikke har armmuskler, men jeg kjente det virkelig. Og det er noe spesielt å trene armer, for jeg føler meg automatisk mye sterkere. Så ja, en god dag i går og en dårligere i dag; å leve livet -- en memoir av meg. 

Something inside me's changed. I was so much younger yesterday

Det var en gang jeg kunne være i sola uten å bli solbrent, men disse dager føles det umulig ut. ("Det er ikke så rart når du sakte men sikkert har blitt en eremitt", kommenterte Monchita). Har klart å bli brent på ene leggen, og det er kanskje ikke så rart når leggene mine egentlig kun ser sol ca. 30-40 dager i året. Satte meg nemlig ute i dag i sola, men med full-kneppet bomullsskjorte helt opp til halsen for å beskytte overkroppen. Bena derimot, hadde ingen beskyttelse, og når det blåser så mye som det har gjort i dag, kan det være ganske vanskelig å kjenne varmen. Det er ikke så ofte jeg blir solbrent på bena, så de gangene det har skjedd husker jeg ganske godt; 1. tok en tablett med noe kodein i den etter jeg hadde vært på apoteket med Ken for hosten min. Jeg og Kiwi la oss på stranda, og jeg sluknet og fikk en av de verste forbrenningene jeg har opplevd. Solbrenthet utvikler seg over flere timer, så du vet liksom ikke hvor mye du er brent før det har gått en stund, og vi skulle selvfølgelig på gjørmebad senere på kvelden. Ikke dra på gjørmebad når du er solbrent, for det svir! 2. åh vakre Thailand, hvor vi tar båten ut til en øy og legger oss på et parti uten skygge. Etterhvert veksler jeg mellom vannet og stranden med jevne mellomrom på ca. 3 minutt. Har plutselig svettet såpass mye at jeg kjenner behovet for salt og beskyttelse for sola. Så jeg sitter på huk i vannet og dekker skuldrene mine med vann mens jeg spiser potetgull fra potetgullposen jeg har tatt med meg uti vannet. 3. har ligget på Es Trenc (strand) i fem timer uten noe skygge, og selv om jeg har smurt meg inn gjentatte ganger, vet jeg at jeg ikke har klart å smøre meg inn tilstrekkelig. Det er liksom alltid en spot man glemmer. Dessuten var det såpass fin strand, at man alltids fikk sand på hendene-- uansett om du hadde skylt av hendene i vannet, for tre sekunder etterpå kjenner du plutselig noen små sandpartikler på hendene. Da jeg kom meg tilbake til hotellet, ble det klart at jeg var solbrent omtrent overalt. 4. i dag: satte meg ute i sola og begynte en sånn drøfting eller lang tankerekke i notatblokken uten å stoppe meg selv og prøve å redigere. Vekslet mellom å sitte mot sola og sola mot ryggen. Så ja, jeg synes faktisk det er greit at det er lite sol de neste få dagene, men jeg håper på at værmeldingen er sann og at det blir bra vær til helgen! I går ryddet jeg og vasket som vanlig, og siden jeg har hatt på meg den svarte joggedressen, har det vært sånne små fleecedotter overalt. Var skikkelig deilig å skifte sengesett, joggedress og støvsuge bort alle dottene. Kan ikke huske at dette var et tilfelle med den mørkeblå eller den grå joggedressen min, men nå har begge vært i vasken såpass mange ganger at det sånn og si ikke eksisterer noe fleece igjen. Det er altså fleece på innsiden på disse joggedressene mine. Prøvde å vaske den svarte joggedressen vrengt slik at den mister litt mer sånn fleece i vasken. Har ikke sånt veldig stort håp om at det skal gå, men det er verdt forsøket. Siden jeg sov til det som føles ut som utover dagen (kl. 11.30), så var det en ganske kort dag som jeg avsluttet med en overraskende treningsøkt. Vet ikke om det var selve økten, eller om kjernetemperaturen min bare var litt høyere, men jeg svettet helt sykt mye. Det er liksom topp tre, dersom jeg skal rangere svetteopplevelsene mine etter mengde svette. Hadde liksom tårer av svette som rant ned ansiktet, og jeg prøvde å se oppover så jeg skulle unngå å dryppe svette på treningsmatten min. De endte selvfølgelig opp inni øynene, og det svei. Det føltes likevel veldig bra ut, og det er på en måte tilfredsstillende å svette mer enn jeg vanligvis gjør, for da føles det ut som om det har vært en bra økt. Har faktisk unngått å røre kvisen, og i går så det ut som om det faktisk fungerer! Men så kom jeg naturligvis borti den da jeg smurte ansiktet inn med krem i går, og klarte å dra av en slags skorpe. Så det føles litt forgjeves ut. Men jeg skal faktisk prøve å la kviser være fra nå av, så får jeg se hvor lenge jeg klarer å holde meg. Har hatt litt sene netter i helgen, så det ble selvfølgelig litt senere enn ønsket i går også. Så jeg er nødt til å prøve å komme meg tilbake til en noenlunde rutine. Samtidig har jeg to uker igjen før jeg begynner på sommerturnusen, så jeg har jo også lyst til å nyte friheten min også. 

By the way, you do things to my body. I didn't know that I was starving till I tasted you

Tok meg en fridag i dag, siden det var fantastisk vær. Det må sies at når det er såpass mye regn for dagen, så er man naturligvis mer takknemlig for sånne fine dager. Jeg har omtrent ligget i sola i hele dag og lest favorittboka som jeg leser minst en gang per sommer. Føltes litt ut som om jeg var på sydentur, bare at jeg lå hjemme i hagen. Det er liksom første gang jeg faktisk har ligget ute i bare bikini. Virker litt ut som om jeg hvert år finner frem håpet igjen om å få litt farge på bena, men som vanlig er det overkroppen som tiltrekker all sola. Klarte selvfølgelig å bli brent på overkroppen, selv om jeg smurte meg inn flere ganger, og tilslutt lå med et slags skjold av solkrem som ikke er smurt inn ordentlig (noe ala Bondi Rescue folkene som smører har sånt tykt lag med solkrem i fjeset). Endte også opp med å dekke overkroppen med skjorta mi, og da kjentes det faktisk ut som om solstrålene fokuserte mer på bena mine. Så kanskje det er det som er løsningen. Den siste uken har jeg blitt hektet på edderkoppkabal, jeg har sett ferdig sesong ni av den britiske krimserien Vera, og sett igjennom halve sesongen av fjorårets Love Island UK. Jeg har faktisk jobbet med masteroppgaven, selv om det kanskje ikke høres ut som det. Men jeg har måttet redigere teori igjen etter tilbakemeldinger, og det var en part som tok relativt lang tid, men som jeg slapp å bruke mye konsentrasjon på. Så da har jeg liksom halvveis sett på Love Island mens jeg har jobbet med det. Vera har jeg sett på mens jeg har hatt pauser, og det viser seg at hver sesong kun har fire episoder. Så det gikk fort! Jeg fikk refundert midler for sengesettet som jeg hadde forsøkt å bestille, så jeg la faktisk inn en ny bestilling for et par dager siden. Klarte også å legge til en kjole og et skjørt i bestillingen, men får se om det får bli i garderoben. Har tenkt på det plisserte skjørtet jeg kjøpte for to uker siden, og jeg tror faktisk at jeg skal returnere det. Synes det er skikkelig irriterende i og med at jeg faktisk reiste til flere butikker for å finne størrelsen min. Men hensikten med skjørtet skulle være at jeg kan bruke det både til pyntede anledninger og bare til hverdags. Men jeg klarer tydeligvis ikke å bruke midi-skjørt til hverdags, fordi det bare er utenfor komfortsonen min. Det er liksom noe ved det som bare automatisk får meg til å tenke på formelle greier, og jeg tror konsekvensen blir at jeg sjelden vil ønske å bruke det. Monchita og jeg reiste på kjøpesenteret på kvelden i går, fordi jeg måtte på butikken og handle mat. Men jeg inviterte Monchita med, så vi gikk igjennom et par butikker og fant blant annet en Hawaii-skjorte til henne. Vi var i en butikk som er ganske nærme butikken Mars jobber i, og jeg tenkte i hodet mitt "får se om Mars er hjemme". For det er så ofte jeg faktisk ser hun i butikken. Monchita og jeg stod der inne og ventet litt for å se om hun ble ledig, men det så ut til at hun var opptatt. Så vi reiste etter å ha vinket til henne. Vi ser henne uansett om en uke, for da er det Oyster sin forlovelsesfest! Crazy hvor fort tiden har gått altså. Jeg kjøpte meg et par gourmet-pølser som jeg har hatt lyst til å prøve ganske lenge nå. Lagde et par lammepølser i kveld, og det var veldig godt! Har også kjøpt en pakke smultringer siden jeg hadde cravings for det. PMS ass, gir meg cravings og kviser. Har èn ganske fremtredende kvise for tiden, og jeg prøver å unngå å røre den. Det er skikkelig vanskelig, for det er så fristende å skvise den. Får se hvor lenge jeg klarer å holde meg. Vet ikke om jeg var for lenge ute i dag eller hva, men jeg kjenner meg litt tett i nesa og hodet, så tror jeg skal legge meg litt tidlig i dag.

I wish you cared a little more, I wish you'd told me this before

Da var huset "fullt" igjen, og det er veldig merkbart. Passet kanskje ikke sånn veldig bra i og med at jeg kjenner PMS'en er igang også. Kjente jeg ble veldig irritert på mamma som insisterte på å varme opp fiskebollene mine, og dermed ødelegge de. Veldig frustrert over at jeg tilsynelatende ikke klarer å spille et kabal-spill. Tilslutt prøvde jeg å følge alle tipsene for å se om det gjorde det mulig å vinne, men det gikk faktisk ikke. Så jeg konkluderer med at det er et kabal-spill som er umulig å vinne. Lå også og tenkte på donuts før jeg skulle legge meg, så jeg er ganske sikker på at PMS is in the house. Det var ordentlig solskinnsdag i går, hvor det var sol hele dagen. Jeg satte meg ute i "pausen" min. Blir liksom dumt å ikke utnytte sol når det er blitt såpass sjeldent at vi har slik dager. Huden er ganske så hvit, og jeg kjente egentlig med en gang at toleransen min for sol har gått såpass ned fordi jeg egentlig aldri sitter ute disse dager. Så da var det veldig deilig å sitte ute i går, men det føltes også ut som om jeg skulle brenne opp. Søsteren var ikke særlig påvirket, og ved spørsmål til mamma, syntes hun at det ikke var så varmt. Jeg synes det er rart å tenke på at det er sommerferie, fordi jeg sitter med skolearbeid. Det er første gangen jeg gjør det i løpet av en sommerferie, sånn som jeg husker ihvertfall. Helgen ble brukt på å nyte mine siste timer hovedsakelig alene i huset, og jeg så blant annet på Vera og fjorårets Love Island. Ganske strake motsetninger, om jeg får si så. Ble også hentet av ekteparet og kid'en, og vi dro på mitt lokale kjøpesenter på en lørdag. Det er siste sted man egentlig ønsker å befinne seg, spesielt siden det var helligdag på mandag. Da måtte liksom alle innom butikken. Min belieber friend ringte mens jeg spiste "frokost" (klokken var ett), så da de ville sette seg ned for å spise lunsj/middag, foreslo Darren spøkende at jeg skulle kjøpe meg en drink. Og det var faktisk det jeg endte opp med; en aperol spritz, for jeg drikker vel egentlig ingen annen drink på sommeren. Utenom sangria da; det vil jeg veldig gjerne ha! De var ganske generøse med alkoholen, og jeg fikk liksom med restene fra prosecco-flasken, så det var absolutt merkbart i kroppen. Etter jeg sa hadet til gjengen, dro jeg på en annen matbutikk før jeg gikk hjem i regnværet. Hadde selvfølgelig tatt med meg paraply, og jeg kjente at det faktisk var veldig deilig vær å gå hjem i. Jeg har hatt relativt produktiv progresjon med oppgaven de siste dagene, selv om jeg fortsatt synes det er litt vanskelig å huske hvordan drøfting foregår. Håpet mitt er jo at jeg skal bli ferdig med kapittelet før jeg starter på jobb om tre uker, men erfaringen min hittil er at alt tar lenger tid enn det jeg ønsker. 

I'd climb every mountain and swim every ocean just to be with you

Jeg ble sittende ganske mye lenger på onsdag, hvilket gjorde at jeg glemte alt jeg egentlig hadde planlagt å gjøre. Men i det minste kom jeg meg veldig langt med søkehistorien. Trengte litt mer tid til å gjøre ting ferdig i går før jeg sendte det videre til veilederen. Etter det, klarte jeg ikke helt å komme meg inn i oppgaven igjen. Satte meg ute i det varme fuktige været. Hadde kun solkrem i ansiktet, så jeg gikk inn igjen for å ta på meg solkrem på kroppen også, men da jeg kom meg ut igjen hadde det egentlig blitt overskyet. Men siden det var såpass varmt, ble jeg bare liggende ute og chillet. En del av meg ønsket at det bare skulle begynne å øse ned, for det var sånt vær det var. Etterhvert gikk jeg riktignok inn igjen. Gjorde en liten arm-økt, siden jeg gjorde en impromptu økt på onsdagskveld før jeg la meg. Altså, jeg er så svak i armene mine at det nesten er litt trist. Burde egentlig starte å gjøre daglige push-ups bare for å begynne å forbedre armmusklene. Kanskje jeg skal det? Det begynte forresten å øse ned utover kvelden, og det begynte selvfølgelig å regne i det jeg gikk ut av døra for å hente posten. Slapp unna med å bli litt våt, men jeg er glad jeg slapp å være ute da. Jeg har på en måte gjort meg ferdig med teorikapittelet-- har gjort alt jeg kan gjøre nå. Så jeg startet på idemyldring til drøftingen, fordi jeg ble helt blank på hva drøfting er. Kjenner at det egentlig skjer hver gang jeg skal skrive drøfting. Begynte litt på det i går, men har gjort mesteparten i dag. Har brukt en notatblokk siden jeg holdt på med resultatene mine, bare for å få tanker og ideer ned på papir. Noen ganger trenger jeg ting visuelt. Klarte faktisk å bruke hele notatblokken, så jeg måtte ta frem en ny en i dag. Har liksom brukt tusjene som tantebarna pleier å bruke til fargelegging når de er her, og Muji-pennene mine. Føles litt ut som om jeg driver med sånn "bullet journal", og det er noe deilig med det siden jeg ikke akkurat har lagt til rette for å bruke mine kreative sider på den måten. Det er en stund siden jeg har malt, men jeg kan ikke huske sist jeg har brukt tid til å tegne. Uansett har det å kunne bruke fargerike tusjer og penner for å skrive ned ideer til hva jeg faktisk skal drøfte vært veldig hjelpende. Det blir nok også morgendagens oppgave, dog jeg innså at jeg faktisk er nødt til å reise på butikken i morgen. Er nemlig pinse på mandag, og da er selvfølgelig alt stengt. Monchita kommer hjem på søndag, og mamma på mandag. Antar at de kanskje har lyst på litt mat, så da må jeg faktisk dra og kjøpe mat. Lagde pannekaker til kvelds i går, fordi jeg hadde spist meg stappmett til lunsj. Det er litt ironisk, fordi jeg og Marble snakket om at vi ikke helt skjønner folk som spiser pannekaker til middag. I dag hadde jeg tenkt til å lage bakte søtpoteter fordi jeg trodde vi hadde en eske med søtpoteter, men tror det er sånne asiatiske søtpoteter, så da ble jeg veldig usikker. Endte opp med å lage en wrap til lunsj, og fiskeboller til middag. Ganske fornøyd med det! Kjenner at jeg sakte suges inn igjen i Love Island-verdenen, selv om jeg egentlig hadde bestemt meg for at jeg ikke skal følge med på det lenger. Får se om jeg har viljestyrke nok da. Så faktisk på et par Skam-episoder i går, fordi jeg plutselig fikk lyst til det. Ett av mine favorittpar fra Skam var faktisk Eva og Jonas, så jeg så på en episode av sesong èn og siste episode fra sesong fire. Skulle på en måte ønske at de fikk kysset, og at de ikke ble avbrutt. Men på en annen måte synes jeg naturligvis at det var bra at det endte slik, for det hadde vært unaturlig hvis alle fikk sin happy ending. Jaja. Nå tror jeg at jeg skal prøve på det nye skjørtet mitt med litt ulike plagg for å se hvordan jeg liker det. Har liksom ikke funnet tid til det siden jeg kjøpte det. 

Is it easier to stay? Is it easier to go? I don't wanna know

Det gikk egentlig veldig fint å være barnevakt for niesen, selv om jeg nå er overbevist om at jeg hører lyder fra en baby-call som ikke befinner seg i huset lenger. Etter kos og klem (du vet når en småunge gir kos, og det innebærer at de gnir ansiktet sitt mot ditt, gjerne med munnen sin åpen slik at du ender opp med slim og snørr på ditt eget fjes-- ja, det var sånn kos jeg fikk av niesen) reiste de og jeg begynte å rydde bort alt som samler seg når vi får besøk av kids. Jeg gjør dette så ofte at jeg har blitt rutinert på det, og det går som regel veldig raskt. Unntaket er vel kanskje reisesenga som jeg tilsynelatende alltid strever med å sette opp, men jeg har kontroll på hvordan den legges sammen raskt. IKEA-barnestolen er egentlig genial hvis man har hyppige besøk av småunger, eller om man har småunger og drar på besøk til andre. Fjerner liksom bare bena, også er den plutselig veldig mye mer kompakt. Innimellom synes jeg det kan være litt vanskelig med bena fordi jeg kanskje ikke har lange nok negler nok til å dytte inn de "klikkeknappene". Ironisk nok, brukte jeg en IKEA-blyant for å trykke de inn på to av bena igår, noe som førte til at jeg klarte å trykke de litt for langt. Klikkeknappene satte seg liksom fast lavere enn de skulle være, slik at de ikke ble funksjonelle lenger. Så tips er å aldri gjøre det. Brukte sikkert en halvtime på å prøve å finne riktig redskap til å kunne fikse det, og jeg holdt egentlig på å gi opp fordi jeg ikke fant noe som kunne passe nedi. Kunne sikkert lett ha spurt pappa om å fikse det, men du vet når du først har bestemt det for noe, så er det vanskelig å ikke fullføre. Så jeg lette til jeg fant frem noe ståltråd, og formet den til en lang krok. Etter litt ståltråd og en lang blyant til å dytte på plass klikkeknappene, så fikk jeg fikset det på null komma niks. Jeg må si at det faktisk var utrolig deilig at jeg fikk ordnet det. Bestemte meg også for å gjøre litt sånn deep cleaning av to skuffer i kommoden som står i gangen. Lurte nemlig på om jeg skulle gjøre en deep clean av kjøleskapet og dra ut alle hyller og sånt, men det blir litt dumt når kjøleskapet er såpass fullt. Så jeg må prøve å spise opp sykt masse mat, slik at det blir lettere å rengjøre kjøleskapet. Det er ikke så enkelt fordi foreldrene har lagd såpass mye mat i forbindelse med familiebesøket, at det gjenstår en haug med rester (litt hyperbol). Men jeg klager ikke på mat! Gjorde en treningsøkt som fokuserte på rumpe, og en som fokuserte på mage. Det var faktisk veldig gøy fordi de inneholdt øvelser som jeg enten aldri eller sjeldent har gjort. Altså, det var ikke sånn gøy i at det var lett (men det som er lett er vel som regel ikke gøy?) for jeg slet veldig med mageøvelsene. Du vet liksom at det er bra økt dersom du grynter og peser mens du trener. I dag våknet jeg tidlig selv om kroppen helst skulle ha sovet litt lenger, men siden de siste dagene har gått til familiebesøk, så var jeg bestemt på at jeg skulle ha en produktiv dag i dag. Føles litt ut som om det er mandag liksom. Siden jeg har huset for meg selv nå, har jeg satt meg nede i stua mens jeg jobber med oppgaven min. Sitter og skriver om søkehistorien min, og jeg synes merkelig nok at det er artig. Det er nok kanskje fordi det innebærer en del sortering, og egentlig ikke så mye tenkning. Husker at jeg fikk veldig god tilbakemelding på søkehistorien jeg skrev på bachelor-oppgaven min, men den var riktignok en litteraturstudie. Da er jo omtrent søkehistorien hele metoden din, så det må være detaljert. Uansett, så jeg prøver å kose meg med søkehistorien før jeg starter på drøftingen som vil innebære mer tenkning og hjernebruk for min del. Problemet er kanskje at jeg liker å skrive om søkehistorien min såpass mye at jeg kommer til å overgå ord-grensen min. Den skal inkluderes i teorikapittelet mitt som allerede inneholder for mange ord. Men jeg har bestemt meg for at teorien får stå som den gjør, fordi jeg ikke vet hva som blir relevant for drøftingen før jeg er ferdig med den. Om jeg skal følge egne regler, så skal jeg avslutte arbeidet med oppgaven om tre kvarter, men tror kanskje jeg blir sittende litt lenger slik at jeg kan bli ferdig med søkehistorien i dag. Det hadde vært fint! 

right now, it's so hard to blame you 'cause you're so damn beautiful

Det er litt sånn varierende vær for tiden, hvor det kanskje er regn og overskyet 70% av tiden. De siste 30% er det som regel sol. Skulle gjerne hatt kanskje 50/50, men what can you do? Det føles ikke akkurat helt ut som om det er blitt sommer. Volla og niesen kom på lørdag, og vi reiste til kjøpesenteret hvor vi møtte broderen min. Mitt lokale kjøpesenter er egentlig ganske populært på hverdagene alene, men på lørdager er det et helvete for personer som meg. Vi ble heldigvis ikke så lenge, men kjøpte med oss litt ballonger og gaver (og dagligvarer). Igår holdt vi nemlig et lite bursdagsselskap til yngste niesen som fyller ett år om to dager. Det var veldig koselig, og vi hadde veldig bra timing slik at hun var opplagt nok før blunden sin. Det var ganske fint med sol i går, så vi satt ute og spilte atter ett nytt brettspill som broderen hadde tatt med seg. Han kjøper som regel sånne brettspill som man bruker litt tid på å sette seg inn i, og jeg spesielt bruker veldig lang tid for å forstå ting. Og de siste gangene vi har spilt brettspill, har det vært nye. Så når jeg først føler meg litt selvsikker på ett brettspill, må jeg bli kjent med noe nytt. Ironisk nok vant jeg faktisk. Volla og jeg hadde egentlig like mange poeng, og da gikk det på hvem som hadde mest penger. Jeg hadde èn krone mer, så flaks! Søsteren er her i forbindelse med jobb, så i dag og i morgen sitter jeg og mams barnevakt. Det går ikke akkurat hånd i hånd med oppgaven min, men jeg sitter og redigerer litt nå mens niesen sover. Hun er litt mammadalt til vanlig, men ennå mer nå som hun er forkjølet også. Heldigvis har det gått fint hittil. Ungene til Lynx og Grepper er hakket mer avhengige av foreldrene sine, og eldste niesen min var veldig mammadalt i sine yngre dager. Det var såpass sykt at hun kun roet seg ned når Lynx var tilstede, og begynte å hyle sekundet hun skjønte at Lynx ikke var i samme rom. Så ja, erfaringene mine er vel at de fleste barn har tendens til å være mer "foreldre"-dalt, men det tenker jeg er helt naturlig. Det er jo der de føler seg tryggest. Har kun hatt et par få erfaringer hvor kids har vært helt uredde, og jeg husker godt at jeg stod inne på stua til Lynx og det var et par nabobarn som kom inn. Ene ungen på typ. to år reiste opp armene sine til meg, så jeg bar han på hofta mi. Hadde aldri møtt han før. Volla, mamma og niesen reiser nordover i morgen; altså hjem til Volla og Mog. Jeg synes personlig at det blir deilig, fordi jeg blir alene i huset foruten paps. Det er koselig med besøk av søsken og tantebarn, men det er også mer barnegråt enn jeg pleier å være rundt til vanlig. Kjenner med en gang jeg er i et hushold med kids, så blir det automatisk mindre søvn. Men det er litt sånn gi og ta av å være rundt barn, og det er artig å se hvordan yngste niesen utvikler seg og hva slags personlighet hun har. Blir liksom så overrasket over hvor intelligent hun er, også er hun liksom relativt høflig om det kan sies så? Ja, nei, det er morsomt at alle tantebarna har utviklet ganske ulike personligheter. Nå hører jeg på Easier av 5SOS på repeat, for det er tydeligvis nye favorittsangen min. Skal prøve å redigere ferdig det jeg har planlagt før niesen står opp.