I wonder why I tear myself down to be built back up again

Jeg fikk ordnet med det meste jeg trengte å få gjort i går, men en tur til kjøpesenteret utsatte jeg til i dag. Det ble litt mindre søvn på meg natt til i dag, for jeg tror jeg fylte opp med søvn forrige natt. Spiste tre knekkebrød med makrell i tomat, og gjorde meg deretter klar til å gå ut i verdenen. Jeg er på utkikk etter en lang strikket genser, eventuelt en genserkjole. Så i går lå jeg og scrollet igjennom flere nettsider for å se om jeg fant noe. I stedet fant jeg en cargo-bukse jeg falt pladask for, som jeg absolutt måtte dra for å prøve i dag. Bakgrunnen for turen til kjøpesenteret var egentlig å kjøpe håndkremen min i reisestørrelse, i tillegg til sånne små reisetuber (?) som du kan ha kremer og diverse i. Men den cargo-buksen altså; å prøve den var førsteprioritet. De hadde kun en av min størrelse igjen, og jeg dro med meg den samt mange andre plagg inn i prøverommet. Du vet når du plutselig finner en haug av ting du faktisk synes er fint? Det var en sånn dag jeg hadde i dag. Jeg gikk riktignok i kassen med ett plagg, og det var cargo-buksen. Den er hakket for stor, hvilket er både irriterende og deilig på samme tid. Kjøpte en annen bukse for ikke så lenge siden, den golfbuksen min som er i samme størrelse fra samme butikk-- men den er akkurat trang nok til å være ubehagelig med mindre jeg bare skal stå stille. Det er så irriterende, fordi jeg var så usikker på hvilken størrelse jeg skulle gå for, også valgte jeg den mindre størrelsen. Jeg eier også en cargo-bukse som jeg kjøpte i vår, hvilket burde være nok. Men de er faktisk såpass ulike i passform og farge. De nye buksene er i en mørk grønn som nesten er perfekt match med min grønne ullkåpe som ble kjøpt i Roma for to år siden. Videre er de egentlig veldig maskuline fordi de er litt sånn formløse, og har ganske rette linjer. Men for meg er det vel akkurat det som er sjarmen. Også synes jeg det er veldig deilig å ha underdeler som ikke er sånn veldig restriktive. Jeg er så glad i buksene at jeg har bestemt meg for å ha de på i morgen sammen med den grønne ullkåpen. Jeg er egentlig ikke en sånn veldig matchy-matchy person, men jeg elsker hvordan et helt antrekk i samme farge ser ut. Altså, det fineste er jo da hvis det er variasjoner i materialer eller tonen på fargen. Jeg fant også et par sko i dag, som jeg tror blir mine neste vintersko. Kjøpte de ikke, fordi jeg ville tenke på det, og fordi jeg har lyst til å prøve de på med ullsokker. Det er noen sånne type snøresko som jeg ikke har hatt på kanskje over ett tiår. Syntes de var veldig fine, og tror nok at jeg ender opp med de. Har sånn sett hatt en produktiv dag om produktivitet måles i at jeg finner ting jeg liker. Jeg kjøpte også med meg brød selv om jeg reiser i morgen, for jeg tenkte at jeg kunne smøre meg niste til å ha med på flyplassen. Har nemlig et sånt veldig tidlig fly, som gjør at jeg må stå opp klokken fem. Egentlig tror jeg at jeg har lovet meg selv å unngå sånne fly, fordi jeg blir så stresset av de. Men det var enten det tidspunktet eller å reise f.eks. i dag. Selv om det er veldig hyggelig å dra på besøk til søstrene, er det også ganske slitsomt. Så jeg prøver å unngå å være på besøk sånn veldig lenge. Dessuten ønsket jeg å være hjemme litt før jeg reiste igjen, fordi jeg sover naturligvis best i egen seng på eget soverom. Skal prøve å legge meg tidligere i kveld, så nå er planen å trene og deretter dusje. Også må jeg ha litt kveldsmat i meg før jeg legger meg. 

too many moonlight kisses seem to cool in the warmth of the sun

Det stod et par gamle damer utenfor hagen i stad, og jeg så de ikke før jeg hørte noe småprat i nærheten. Trodde først at de bare så på plantene til mamma, og eventuelt at en av de kjente damen som bodde i huset før oss. Men det var selvfølgelig Jehovas vitne som kom på døren. Lurer på om de tar et kurs i å være manipulative, eller om det bare er jeg som ikke klarer å si nei til eldre damer. Jeg hadde absolutt mulighet til å bare lukke døren, men det er vanskelig å få inn et ord i samtalen som hovedsakelig er enveis. På torsdagen som var tok jeg et 6,5 timer langt tog. Toget gikk litt etter 14. Så det var ikke akkurat et optimalt tidspunkt å reise på siden man vanligvis spiser middag i løpet av togturen. I tillegg får du på en måte erfart morgenlyset frem til den mørke kvelden. Så det føles ut som evigheter. I tillegg hadde jeg kjent på litt reiseangst, hvilket jeg tror skyldes at det hadde vært ni måneder siden jeg hadde vært på reisefot. Videre har jeg levd et relativt isolert liv de siste månedene også, noe som har redusert komfortsonen betraktelig. Så tanken på å sitte på et tog i såpass lang tid med en haug fremmende var litt skremmende. Det føles litt latterlig ut når jeg tenker på alt jeg faktisk har erfart i livet, men det var den faktiske realiteten på torsdag. Jeg var helt utslitt da jeg kom frem til tross for å ha sittet relativt stille i mange timer. Volla hentet meg, og vi spiste pølser og pizza til kvelds. Klokken var sikkert ti innen da, og siden Volla og Mog bor med en kid som står opp klokken seks, gikk vi egentlig alle og la oss relativt tidlig. Men det føltes også ut som om klokken var langt etter midnatt. Fredagsmorgen var huset tomt, og jeg spiste frokost mens jeg forsøkte å vurdere hvorvidt oppholdet i regnværet ville holde seg. Jeg hadde nemlig planer om å gå på tur i området, men det hadde vært flomvarsler dagen før. Og det øste absolutt ned, men så ble det plutselig veldig lite regn. Og da kledde jeg på meg det jeg hadde med av turklær som bestod av en treningstights, tynn ullgenser, treningstopp, og mine svarte joggesko som jeg vanligvis ikke bruker til trening. Hadde i utgangspunktet tenkt til å låne støvler, men jeg klarte ikke å finne frem etter min søsters beskrivelser på hvor de skulle være. Regnjakke fant jeg heldigvis, og jeg hadde tatt på meg fleece-jakken min under den. Planen var å gå til et vann som skulle ligge ganske nært huset, men jeg ble veldig usikker på om jeg kunne gå langs bilveien, eller om grusveien var gangvei selv om det stod "kun tilgang til hus" eller hva det står på sånne skilt. Så jeg snudde, og gikk heller mot et vann jeg har gått til tidligere. Begynte faktisk å jogge rundt vannet der jeg så det var grusvei, men så kom jeg plutselig opp til en bilvei igjen, og klarte ikke å finne noe sti rundt vannet. Jeg ble stående og se litt på vannet, men så begynte vinden å ta opp. Og jeg stod under et par gamle trær, hvilket jeg ikke synes er så trygt. Begynte derfor å jogge hjemover, siden jeg ikke hadde lyst til å være ute dersom det skulle bli storm. Det var relativt mange som var ute til tross for været, men jeg antar at mange av de var vant til slikt vær. Det er jo også et område, hvor jeg tror 95% av befolkningen eier turklær (turbukse, fjellsko, etc). Jeg begynte å nærme meg huset, da to karer skulle begynne på sin tur med rulleski. De kommenterte at det var ganske mye vind, noe som sikkert ble forsterket av at de så meg forsøke å jogge i motvind. Med andre ord gikk det ganske sakte, og til tider føltes det litt ut som om jeg ikke bevegde meg. Da jeg kom hjem, følte jeg meg både varm og kald på samme tid. Så jeg avkjølte meg med en kopp te, før jeg tok meg en dusj. Volla ringte etter dette, og jeg ble sendt på en handletur hvor jeg nesten ikke fikk opp glidelåsen på lommen jeg hadde bankkortet mitt i. Fortalte dette til mannen som satt i kassen, for å forklare hvorfor jeg brukte litt tid på å betale. Måtte nesten spørre han om hjelp til å dra den opp, men jeg fikk tilslutt til å åpne glidelåsen halvveis. Jeg begynte på matlagingen mens jeg ventet på at de andre skulle komme hjem fra jobb og barnehage. Niesen stod og kikket på meg "i skjul" mens hun vurderte om jeg var en akseptabel inntrenger i hennes verden. Hun er en ganske artig karakter, og tilslutt bestemte hun seg for at det var greit at jeg var på besøk. På lørdagsmorgenen dro jeg og Volla på mathandel. Vi stoppet innom et par butikker først, og jeg fikk kjøpt meg en liten og lett sekk, noe jeg har hatt lyst på i en stund nå. Det var litt komisk, fordi søsteren min hadde spurt meg om det var noe jeg hadde lyst til å se etter. Også svarte jeg at jeg kunne tenkt meg en liten sekk, og hun holdt akkurat en liten sekk. "Sånn som denne?". Senere dro hele gjengen på sopptur i skogen, og jeg fikk et innblikk i Volla og Mog sin interesse for sopp. Niesen satt i bæremeis og var fornøyd med å få et par blåbær innimellom. Det var ikke så mye sopp å finne, men vi var borte i kanskje to timer før vi vendte tilbake til bilen mens vi spiste våre smurte brødskiver. Vi lagde pad thai til middag, og det var helt sykt godt. Kanskje vi var ekstra sultne, eller kanskje søsteren bare har et stort talent når det gjelder å lage pad thai, men jeez, det var godt. På søndag reiste vi også til skogs, og jeg fikk prøvd el-sykkel for første gang. Jada, motorisert sykkel i tillegg til sykling på ujevnt terreng. Har jeg nevnt at jeg ikke kan huske sist jeg syklet? Kanskje det var i Amsterdam for to år siden? Volla og Mog er tydeligvis veldig vant til el-sykler, for de syklet veldig mye raskere enn jeg ville ha gjort. Men det var også ganske befriende, å sykle i gjørme og over steiner i relativt rask hastighet. Det er liksom så lenge siden jeg har gjort noe jeg ville ha kategorisert som reckless. Og det å sykle i over 20km/t uten hjelm (fordi de hadde naturligvis ingen ekstra hjelmer) i ujevnt terreng er noe jeg synes er reckless. Vi parkerte tilslutt syklene og begynte på et søk etter kantarell. Når jeg går på tur, følger jeg som regel stiene. For å lete etter sopp, derimot, må du som regel ut i terrenget og traske igjennom våt myr og klatre opp et par stigninger. Det føltes veldig merkelig ut, men igjen, litt artig. Jeg har innsett at jeg absolutt ikke har øye for sopp, for jeg fant aldri noe kantarell uten at Mog eller Volla pekte ut soppen. Det var ikke mye sopp å høste, men de vi fant var ganske store. Etter et par timer ble det ganske kjølig for min del, og vi bevegde oss tilbake til hytten hvor vi hadde plassert syklene. Vi satte oss ned på en benk og spiste et par brødskiver, før vi syklet tilbake. Mens jeg og Volla stod og ventet på å kunne krysse en bilvei, kom det et par karer rullende på rulleski. Det tok meg et par sekunder før jeg innså at han ene karen var en kjent skiløper, men jeg burde nok ikke ha vært overrasket med tanke på området Volla og Mog bor i. I går tok jeg toget hjem, og siden det var et morgentog, føltes det mye kortere ut. Jeg duppet litt av innimellom, så det hjalp med tiden. Når det er sagt, kjente jeg meg fortsatt litt rastløs. Og det blir nok lenge til jeg tar et langt tog igjen. Jeg spiste pad thai som jeg hadde fått med meg til togturen da jeg først kom hjem. Også pakket jeg ut et par ting, før jeg slappet av resten av kvelden. Jeg følte meg ofte ganske sliten da jeg var på besøk hos Volla og Mog, noe som kan skyldes den fysiske aktiviteten vi gjorde, niesen som våknet tidlig på morgenen med grining, eller at jeg fortsatt har en hangover fra siste innspurt på masteroppgaven. Nå sov jeg faktisk i ti timer, så kroppen er nok ganske sliten. Dagen i dag går til å organisere livet litt før jeg reiser igjen om et par dager. 

dream lover, where are you

Livet mitt har vært dedikert til masteroppgaven min såpass lenge at jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre med all fritiden jeg plutselig har fått. Jeg satt oppe til klokken tre på søndag-- det var vel teknisk sett mandag innen da, og jeg la meg ikke før klokken fire. Jeg er av typen som må trippelsjekke sånne store ting som innlevering av oppgaven min. Så jeg var naturligvis våken før fristen igjen, og det var egentlig ganske fint. For da fikk jeg dobbeltsjekket formaliteter som størrelser på marger som viste seg å være feil. Jeg endte opp med omtrent fire prosent mer enn ordgrensen, men "langt" innenfor maksgrensen på ti prosent. Det tok meg et par timer etter innleveringsfristen før jeg klarte å begynne å slappe av, slutte å tenke på alt jeg ikke fikk gjort, og alt som er "galt". Jeg brukte resten av dagen på å rydde og vaske, og det var så utrolig deilig. En annen ting som var deilig og litt symbolsk, var at jeg fjernet alle bøkene fra stuebordet som jeg har okkupert de siste fem ukene. Jeg gjorde en litt sånn forsiktig trening, både fordi det føles ut som om jeg ikke har trent på skikkelig lenge, og fordi jeg tror jeg strakk et eller annet mens jeg drev og ryddet og vasket. La meg før midnatt, og sloknet med en gang. Jeg sov i ni timer med en oppvåkning, fordi jeg har fått mensen og måtte gjøre tampong-skifte. Yay! Jeg fikk faktisk mensen på søndagskvelden, og det var nesten så jeg ikke la merke til det fordi jeg satt og stresset sånn med å ordne de siste tingene på oppgaven min. Mandagsmorgen, derimot kjente jeg at det gjorde ganske vondt. Måtte nesten takke kroppen som faktisk gjorde alt optimalt for meg, siden jeg slapp menstruasjonssmerter mens jeg stresset med å gjøre meg ferdig med oppgaven. Først da den var innlevert, begynte smerten. Veldig takknemlig for det! Jeg lå i sengen en stund på morgenen i dag før jeg gadd å stå opp. Hadde ikke noe hastverk, og jeg fikk e-mail med informasjon om når jeg skal ha høring og hvilke sensorer jeg har fått. På en side kjente jeg at hjertet begynte å banke, men på en annen side er jeg veldig glad for at jeg fikk informasjonen såpass raskt. Det har vært vanskelig å planlegge livet uten å vite når jeg skulle ha høring, men det blir i slutten av neste måned. Så jeg har tid til å bare legge oppgaven fra meg og deretter plukke den opp igjen når det begynner å nærme seg. Har bestemt meg for å gjøre det sånn, for jeg tror det vil gjøre meg veldig godt å ta fullstendig pause akkurat nå. Foruten vask og rydding i går, tok jeg meg helt pause. Så i dag måtte jeg gjøre de tingene jeg har hatt i bakhodet de siste dagene. Gikk til jobb, hvilket var veldig deilig. Ble litt forvirret over inngang til sykehusbiblioteket, men det var fordi de driver med oppussing. Jeg leverte bøkene jeg hadde lånt derifra, og deretter gikk jeg til mitt lokale kjøpesenter. Jeg prøvde på et par plagg, men jeg likte ingen av de. Det var likevel fint å bare gå rundt og kikke litt. Kjøpte med meg det jeg faktisk trengte, og stoppet innom Burger King for å kjøpe meg halloumi-burgeren jeg har hatt lyst på i et par uker nå. Jeg må innrømme at den ikke akkurat smakte så godt som jeg hadde ønsket, men på en annen side er det antakeligvis fint. Jeg satte meg litt ute i solen selv om det er relativt kjølig om dagen, også har jeg drevet og pakket. Jeg begynte faktisk å overpakke, hvilket er tegn på at det er lenge siden jeg har vært på reisefot. Jeg skal ikke være hos Volla og Mog i så mange dager, og det går ganske mange timer til reisen. Men jeg aner ikke hva slags planer de eventuelt har, så jeg har prøvd å ta med meg litt varierende tøy. Jeg skal ha med meg tursekken til Volla, som er samme sekk jeg hadde med meg på backpacking. Jeg skal bare levere den fra meg hos de siden Monchita lånte den i sommer til hennes tur. Jeg skal bare ha med skolesekken min og vesken jeg kjøpte forrige uke? Uken før det? Planen er å stappe det ned i den store sekken og bare ta ut vesken min når jeg ankommer togstasjonen. Men ja, jeg er omtrent ferdigpakket selv om jeg måtte dra ut en av genserne jeg hadde lyst til å ha med meg. I morgen skal jeg levere fra meg omtrent alle de andre bøkene jeg har lånt, hvilket blir deilig. Det gir ikke noe mening for meg å beholde de, siden jeg sannsynligvis kun kommer til å ta utgangspunkt i min egen oppgave til fremføringen min. Så, ja, jeg skal gå innom gamleskolen i morgen før jeg møter nesten hele kilo-gjengen. Det blir veldig hyggelig! 

you have your choices, and these are what make man great; his ladder to the stars

Jeg har ikke redd opp senga på flere dager, ny leggetid er klokken to på natta, spiser instant ramen noodles til middag hver kveld. Jeg lever seriøst et sånt stereotypisk studentliv akkurat nå, og jeg gleder meg til det er over. Jeg er trøtt og energisk på samme tid. På en side har jeg lyst til å gå og legge meg, og på en annen side kunne jeg tenkt meg å ta meg en joggetur. Kvisene lever sitt beste liv, men det kan sannsynligvis skyldes menstruasjonen som jeg fortsatt venter på. I dag skal jeg endelig redigere ferdig avslutningen min etter tilbakemeldinger. Hittil har jeg brukt tid på å redigere det siste avsnittet av drøftingen som jeg utsatte til i dag da jeg så hvor mye klokken var i går. Det har vært en sånn utrolig slowgoing prosess, fordi konsentrasjonen min er helt skutt. Nå gjelder det bare å bli ferdig med avslutningen, også skal jeg gå igjennom hele for å se etter skrivefeiler og fjerne unødvendige setninger (fordi jeg er fortsatt nærmere maksgrensen enn jeg ønsker). Søndag går til å dobbeltsjekke referanser og å levere selve oppgaven. Kan hende det blir mer utfordrende enn forventet, for det er et par vedlegg jeg ikke har fått til å legge inn i dokumentet ennå. Men i verste fall finnes vel print screen som løsning. Jeg er så lei akkurat nå, og selv om det er snakk om to dager igjen, så føles det ut som evigheter. 

I need you far more than I ever want you

Nå har definitivt pms nådd meg, for jeg har begynt å lengte etter fastfood på en måte jeg kun gjør når hormonene mine styrer på. I går lurte jeg på om jeg skulle bestille meg en ekstra burger i tillegg til menyen jeg allerede har lyst på til mandag. Dette var mens jeg spiste også, så jeg kan på en måte ikke skylle på at jeg var sulten heller. Måtte dra frem det siste jeg hadde av sjokoladeis for å mette ønsket for noe usunt. Det er rart, men jeg håper at jeg snart får mensen, for det verste jeg kan se for meg er at jeg får den neste uke når jeg skal sitte på et tog i mange timer. Er i utgangspunktet ikke sånn veldig glad i å gå på do på tog heller, og jeg ser liksom for meg den ene doen under Indochina-reisen. Jeg har ikke engang lyst til å beskrive hvordan det så ut. Men man kan ikke styre livet, og kroppen min kommer sannsynligvis ikke å høre på det jeg vil. Sånn er det bare, og jeg regner med at jeg overlever. I går skrev jeg "ferdig" sammendraget mitt. Det var ganske utfordrende, og det føles ut som om denne uken er en konkurranse mellom meg og ordantall. Jeg vinner til slutt, men det tar sin tid og jeg gjør mer matte enn jeg vanligvis gjør. Etter jeg ble ferdig med sammendraget lagde jeg faktisk mat, hvilket jeg ikke har gjort på det som føles ut som år siden. Altså, jeg lever liksom i en boble, slik at det som skjedde forrige uke eller for tre dager siden føles ut som et helt annet liv nå. Etter mat, hadde jeg egentlig ikke lyst til å fortsette å jobbe med oppgaven, så jeg prokrastinerte bort et par timer. Tilslutt tvang jeg meg selv til å starte å redigere metodedelen av diskusjonen. Jeg er veldig glad for det nå, for det betyr at jeg kan bruke de neste dagene til det som jeg kaller den ordentlige drøftingen i hodet mitt. Jeg trenger egentlig ikke å redusere flere ord, for jeg er innenfor grensen, men det er ganske langt mot max antall ord. Så jeg vil helst fjerne ord allikevel. Innholdsmessig er jeg forholdsvis fornøyd med drøftingen. Samtidig vet jeg at jeg kan forbedre den, og legge til ekstra som kan bidra til å gjøre oppgaven litt bedre. Så det er et ganske viktig steg, hvilket gjør meg litt nervøs for å starte på det. Men jeg prøver å ikke legge så mye press på meg selv. Jeg har på en måte bestemt meg litt for at jeg ikke lenger orker å prøve på et visst resultat, og det er noe jeg har tenkt ganske lenge nå. Jeg har jo vært så lei av hele oppgaven, og vil egentlig bare bli ferdig med dette kapittelet av livet mitt. Jeg gleder meg til å levere omtrent alle bøkene jeg har lånt, og ikke tenke på oppgaven på en stund. Samtidig har jeg tenkt litt på det de siste dagene, og innsett at jeg sannsynligvis ikke får lagt fra meg oppgaven før jeg har hatt høringen. Kommer sikkert til å planlegge innholdet i presentasjonen min på togturen neste uke. Og det er egentlig greit, for jeg tror nesten det blir verre for meg å legge oppgaven bort og "glemme" den og deretter måtte sette meg inn i det hele på nytt. Men uansett, hvis jeg teller med i dag og leverer på søndag, har jeg kun fem dager igjen at denne skrivingen ihvertfall! Også ser det ut som om det blir et par sol-dager nå, så det er veldig oppmuntrende.

something in the way you move makes me feel like I can't live without you

Jeg la meg litt tidligere i går, men ikke sånn veldig mye tidligere. Ble ferdig med å redigere metodekapittelet mitt rundt halv elleve, og det var veldig fint fordi jeg trodde kanskje jeg måtte bli sittende til midnatt. Og da hadde jeg ikke rukket å ta meg en dusj med tanke på at jeg føner håret og det lager litt støy når andre folk skal sove. Men til min glede rakk jeg å ta meg en dusj før jeg skulle legge meg. Våknet litt sånn innimellom på natta, men det tror jeg er en greie jeg gjør når jeg har lagt meg senere dagene før. Kroppen protesterer liksom som et barn som har lyst til å være våken like lenge som de voksne men som likevel sitter og dupper av. I dag er det funnene mine som skal redigeres, og jeg må egentlig kun redusere litt over 150 ord, hvilket er barnemat i forhold til teorien og metoden. Ikke minst drøftingen. Men jeg er nødt til å endre litt på innhold i hensyn til det jeg har skrevet i drøftingen, så jeg har egentlig brukt tiden hittil på å skrive ned det jeg nevner fra funnene i drøftingen. Det var nesten litt sånn at jeg tvang meg til å "lese" igjennom drøftingen også, fordi jeg gruer meg til å starte på å redigere den. Men når jeg gruer meg til noe, skyldes det ofte fordi jeg bygger det opp i hodet mitt. I realiteten er det ikke så utfordrende som antatt, og denne gjennomlesingen viste meg egentlig at det kommer til å være relativt greit å redigere drøftingen også. Jeg har jo ikke så mye tid til å endre masse på innhold uansett, i og med at jeg skal levere om en uke. Eller tja, det blir sannsynligvis på søndag allerede. Kjenner at ting begynner å bli litt sånn alvorlig allerede, fordi jeg har sett på alt det formelle som må gjøres med å registrere tittel og alt innleveringen skal inneholde. Det er sendt noen e-mailer fra meg til en sånn overordnet person med en rekke spørsmål, ha. Siden det er "mindre" å gjøre for meg i dag, prokrastinerer jeg naturligvis mer. Oh well. Nå har jeg i det minste skrudd av mobilen min, så jeg håper på at det ikke blir en sånn veldig utfordrende jobb med å redigere funnene mine. Og at jeg derfor blir ferdig litt "tidlig" i dag. Det hadde vært greit å få lagt seg ved midnatt kanskje.

think I'm gonna miss these harbour lights, but it's time to let it go

I dag begynte jeg nesten å grine da jeg skulle se over gårsdagens redigeringsjobb. For plutselig så det ut som om ingenting var redigert. Copy, paste, sjekk ordantall. Nei, nei, det stemmer ikke. Det skal ikke være så mange ord. Jeg sovnet først klokken tre på natta i går, fordi jeg først var klar til å legge meg rundt ett. Og jeg trenger å ha en viss tid pause, men jeg kunne nok ha lagt meg klokken to. Det var bare det at jeg falt inn i en sånn spiral av videoer av dyr på Pinterest, så der lå jeg og så på at diverse dyr ble reddet av mennesker. Våknet tidligere enn ønsket, siden jeg helst ville være uthvilt. Men saken er jo at jeg ikke er vant til å legge meg såpass sent, og kroppen våkner naturlig når jeg vanligvis står opp. Måtte slumre videre da, for det går en grense på mengden søvn jeg skal ha for å kunne være produktiv. Men ja, jeg tror alt dette bidro til at jeg nesten begynte å grine i stad. Heldigvis fant jeg ut at det kun var første delen av teorikapittelet som ikke var redigert. Jeg husket ganske mye av gårsdagens arbeid, så jeg var i stand til å replikere det. Det som er kjipt med det er at jeg har mistet tid i dag. Men det jeg er imponert over, er at jeg faktisk klarte å redigere hele teorien i går innholdsmessig, og jeg reduserte med over tusen ord. Håper på at jeg skal klare å gå igjennom hele metoden i dag, selv om det blir litt sen start. Det er i utgangspunkt en rydde, rengjøring, og treningsdag i dag. Men jeg har egentlig bare syv dager på meg igjen til innlevering, og jeg har ikke råd til å miste noe tid. Ja, jeg klarer kanskje å redigere disse kapitlene på èn dag, men drøftingen blir en helt annen sak. Og det er selvfølgelig der jeg må redusere mest antall ord. Har heller ikke redigert avslutningen min etter tilbakemeldinger, fordi det gir ikke noe mening å redigere den nå før jeg er ferdig med resten. For da må jeg sannsynligvis redigere den på nytt. Siden jeg prøver å redusere all tid som ikke brukes på oppgaven, så blir det sannsynligvis lite trening denne uken. Kanskje ikke så sunn mat heller. Sier hun som har spist makrell i tomat til frokost, og røkt laks i potetlompe med kremost og ruccola samt avocado til lunsj. Men altså, det er jo så godt! 

Next time I'll be braver, I'll be my own savior. Standing on my own two feet

De siste dagene har vært en blanding av prokrastinering, produktivitet, redigering, søk etter forskning, og stress. Begynte sånn ordentlig på redigeringen i går, og det var bare innledningen. Om jeg skal klare å rekke å gå igjennom alle kapitlene i tillegg til å skrive sammendrag og sjekke referanser, så blir det et ganske tett tidsskjema. Det er nå jeg kan tenke tilbake på alle dager og timer jeg har kastet bort til prokrastinering og angre på de. Samtidig er det vel bare sånn jeg fungerer, og det må jeg nesten bare akseptere med mindre jeg har lyst til å prøve å endre det. Det har vært to turer til skolen denne uken, hvor begge har vært ganske produktive. Egentlig merkelig å tenke på, fordi mandag føltes ut som en helt annen verden kontra nå. Men jeg begynner å nærme meg en uke til innleveringsfrist, og det er ganske stor forskjell på en uke og to uker. Jeg har vært ganske systematisk og grundig i arbeidet mitt, hvilket gjør at jeg slipper å legge til veldig mye under i redigeringsprosessen. Men grundigheten har naturligvis ført til at jeg nesten ligger fem tusen ord over grensen, og rundt to tusen over maks antall ord. Jeg vil helst prøve å legge meg nærmere grensen enn maksgrensen, men det blir nok veldig utfordrende. Vil jo helst beholde mest mulig av innholdet, så det gjelder kanskje å prøve å komprimere setninger og lignende. Problemet med det er kanskje at slike setninger har tendens til å bli litt vanskeligere å forstå for leseren. Men jeg må fjerne det som nesten tilsvarer et kapittel, så jeg må nok bare forvente at noe må gå. I dag er det teorikapittelet som skal redigeres, og jeg ser for meg at det blir en sen kveld. I går ble jeg sittende til klokken elleve på kvelden, og konsekvensen var at jeg først la meg klokken ett på natta. Det positive aspektet ved alt dette arbeidet, er at dagene egentlig går ganske raskt forbi. Og det betyr at jeg endelig nærmer meg slutten. Kunne nesten ha grått av glede, men jeg tror jeg gråt ut alle mulige tårer i går da jeg så på en veldig trist video om en samtale mellom en bestefar og barnebarn som omhandlet døden. Tror det kanskje var ekstra trist fordi jeg har sett barnebarnet i flere videoer fra HiHo "kids try", og har dannet meg et bilde av hvordan han er som person. Det har vært min siste obsession, hvor jeg har sett på barn prøve ut ulik mat. Det høres litt creepy ut, men det er veldig komisk å se uttrykkene deres. Også er det veldig fascinerende å se verden igjennom barns øyne-- det er faktisk mye man kan lære av barn! Noen av barna minner meg også om karakterer du ser i Disney-filmer. Så nå har jeg litt lyst til å se på Disney-filmer. Har skikkelig lyst til å se på Wall-E (det er vel Pixar fremfor Disney). Ellers går jeg rundt og nynner på julesanger, noe jeg tror er grunnet været. Hadde egentlig håpet på en sensommer, men høsten er her for fult. Måtte jo faktisk gjøre en liten endring i garderoben min for et par dager siden. Ut med sommer-tøyet og inn med en haug varme gensere. Jeg har også hatt flere merkelige drømmer som jeg ikke husker; men jeg står opp med en sånn merkelig følelse. Også har jeg skikkelig lyst på fast food, og jeg tror egentlig ikke at det er i relasjon til menstruasjon som forhåpentligvis skal komme før jeg reiser. Jeg har nemlig hatt lyst til å kjøpe meg en burger og fries etter jeg har handlet mat i flere uker nå. Så jeg tror nesten at det skal bli min premie til meg selv for å levere masteroppgaven min. Men ja, nå må jeg få rumpa i gir-- selv om jeg fikk en litt komisk e-mail av veilederen min som ba meg om å slappe av. Tegn på at jeg vet at jeg ikke er 100% akkurat nå: satt og spiste sjokoladeis rett fra boksen i går og stirret ut i luften. 

Baby we were found but now we're lost. So it's time to let it go

Selv om jeg ikke fikk gjort sånn veldig mye i hensyn til redigeringen i går, så kom jeg meg inn i det. Og alt virket plutselig så mye enklere enn jeg hadde sett for meg. Tilbakemeldingene gir liksom veldig mening, og det føles litt ut som om jeg har en sånn indre monolog med veilederen min. Kan jo også bare være et tegn på at jeg begynner å bli litt skrullete. Om det ikke hadde vært for at jeg bor hjemme og har daglige interaksjoner med mine foreldre, så tror jeg helt seriøst at jeg hadde gått av skaftet. Ikke at jeg ikke allerede er merkelig da. Men ja, det virker som om det faktisk går fremover med redigeringen og at jeg ikke bare prokrastinerer hele tiden min. Etter jeg sa meg ferdig i går, så dro jeg faktisk til posten. Tenkte at det ikke var helt greit å bare dra i joggedressen min som har sett  sine bedre dager, men jeg ville ikke akkurat pynte meg. Så jeg dro på meg treningstøy, og det føltes nesten litt ut som om jeg skulle ut og jogge. Og i et lite øyeblikk var det veldig fristende og begynne å jogge, spesielt når en kar kom joggende forbi meg. Det var liksom perfekt vær og temperatur, og det er kanskje første gang jeg har hatt lyst til å jogge på flere år. Jeg kan jo ikke personlig huske sist jeg faktisk jogget. Vet ikke helt om det faktisk er noe jeg har lyst til å begynne med, men en sånn kveldstur var veldig oppfriskende. Jeg hentet pakken min som var ganske skuffende. Jakken som jeg kanskje trodde ville bli drømmejakken min, er laget i et stoff som gjør at formen ikke holder seg. Skjønner liksom ikke tanken bak designet, for selve jakken skal være ganske "boxy", men så er stoffet sånn at den ikke klarer å holde seg "boxy". Så den går dessverre i retur. Jeg har sånn halvveis sett ferdig to sesonger av Great Pottery Throw Down, og jeg gjorde naturligvis ting baklengs, hvor jeg så på sesong to før første sesong. Men det har ikke sånn veldig mye å si, annet enn at det er veldig klart at første sesong ikke har etablert seg ennå. Det er også en mer informativ sesong, hvor mye av kontekster forklares. Jeg foretrakk personlig andre sesong, og jeg tror jeg etablerte en mer preferanse for deltakerne. Nå har tv-programmet tydeligvis blitt fjernet fra BBC, og skal fortsette på Channel 4 som GBBO. Det samme skjer visst igjen og igjen, for det er kun en av dommerne som blir med videre. Triste nyheter altså, men det positive med dette er at jeg kanskje ikke blir obsessed med et nytt tv-program. For jeg er tydeligvis 100% or nothing, når det gjelder tv. Drømmer fortsatt om å gå i fjellet, og jeg håper virkelig at været er sånn noenlunde når jeg faktisk reiser til søsteren. Altså, jeg kommer til å prøve å gå i fjellet selv om det regner, men det er veldig kjipt hvis det høljer ned. Det er jo også ekstremt flaks for meg hvis det begynner å snø, men jeg er bestemt! Nå skal jeg forhåpentligvis komme meg igjennom ganske mye av redigeringen av drøftingen etter tilbakemeldinger. Håpet er at jeg blir ferdig i morgen, fordi jeg faktisk er nødt til å begynne med å redigere hele oppgaven i sin helhet. Jeg har jo fortsatt et sammendrag å skrive som trenger godkjenning! 

my eyes start to water, but I can't stop you when you lie

Dagens haul består av treningstightsen jeg hadde lyst på, og en veske som typ. hver eneste tenåringsjente eier. Måtte reise til et annet kjøpesenter for å finne treningstightsen i størrelsen min, men jeg er storfornøyd. Det er ikke så ofte jeg bruker større vesker disse dager, for ofte velger jeg å gå for ryggsekk i stedet. Men jeg har denne (avbildet) vesken i burgunder og den er fantastisk til å reise med. Eventuelle billetter er bare å dytte ned i lommen foran vesken, slik at det er enkelt å dra de opp til eventuell korridor. Også har jeg visst en forkjærlighet for nylon, grunnet det praktiske aspektet. Eier jo også Longchamp Le Pliage i liten størrelse, men den har ingen lommer utenpå. Så det er liksom det lille ekstraarbeidet med å dra opp glidelåsen hver gang. Og det er faktisk ekstraarbeid når man eksempelvis er på flyplassen og du stadig står i kø og skal bruke minst tid mulig. Det er litt som når jeg står i butikken og prøver å pakke matvarene mine så fort som mulig. Videre er Le Pliage vesken min hakket for liten, hvilket gjør at jeg egentlig ikke har brukt den noe særlig de siste årene. Bør nesten egentlig gi den bort, men jeg klarer ikke. Jeg kjøpte Day Birger et Mikkelsen vesken i svart, fordi jeg har innsett at burgunder faktisk ikke går til alt jeg eier og har på meg. Og ja, det stopper meg faktisk i å bruke den i burgunder. Jeg har riktignok fått brukt den massevis i de to årene jeg har hatt den, men nå har jeg fått erstattet den i svart. Jeg har heller ikke noe i mot å gi bort den i burgunder, i motsetning til min Le Pliage veske. Skal absolutt bruke den nye vesken når jeg reiser for å besøke søstrene mine om et par uker. Togbilletter og flybilletter er bestilt! Eneste som er kjipt er at jeg innså at det har vært såpass lenge siden jeg har flydd at jeg har mistet alle mine perks, som var skikkelig gode perks også! Så det er synd, men det var ikke sånn at jeg brukte de veldig ofte. Så det er greit. Hadde en følelse på at jeg skulle få pakke i dag, men som vanlig ankom den posten etter jeg hadde kommet hjem fra alle ærendene mine. I dag har jeg vært på tre biblioteker, hvor jeg har hentet og levert bøker. Akkurat nå har jeg sytten bøker hjemme hos meg som er lånt. Hadde gledet meg til å levere de om to uker, men så innså jeg i dag at jeg sannsynligvis bør beholde de inntil jeg har gjort ferdig fremføringen som jeg skal holde i forbindelse med høring. Tviler på at jeg får bruk for de, men det kan være greit å bare ha de i tilfelle. Akkurat nå tar de opp 1/4 av stuebordet som jeg har okkupert de siste tre ukene. De blir sikkert sittende her til innlevering om akkurat to uker. Eller teknisk sett gjenstår det 13 dager og x antall timer, fordi jeg vet ikke helt når tidsfristen faktisk er. Kommer sannsynligvis til å levere dagen før uansett. Jeg brukte opp gårsdagen på intens trening hvor jeg svettet såpass mye at jeg skulle ønske jeg hadde hatt et sånt treningshåndkle. Også så jeg selvfølgelig på Great Pottery Throw Down, som virkelig er lagd for meg. Sitter liksom plutselig og ler av en skikkelig teit spøk eller noe lignende, samtidig som jeg plutselig er på et meta-plan hvor jeg lurer på hvem som synes det er artig. Jo, det er meg. Men altså, jeg ble liggende og søke opp keramikk via Pinterest før jeg la meg, og jeg verdsetter keramikk på en helt annen måte nå. Altså, mye av keramikken rundt meg er sannsynligvis laget i masseproduksjon i fabrikker av maskiner. Men jeg er likevel veldig fascinert av det. Rakk omtrent å se ferdig en hel sesong, og det er vel egentlig bare finalen som gjenstår. Dessverre gikk personen jeg heiet på mest ut, men det er også et sånt type tv-show, hvor man heier på flere personer. Jeg har nå ordnet ferdig et par manglende referanser, og så vidt startet på redigeringen av resultatdelen av drøftingen min. Jeg kjenner virkelig at jeg kommer til å gjøre en del prokrastinering denne uken i forbindelse med den delen. Tror det handler om at jeg har gruet meg til det, fordi jeg vet at det er en del endringer som må gjøres. Også utover tilbakemeldingene fra veileder, men de endringene tror jeg at jeg skal fokusere på neste uke. Denne uken må jeg bare få redigert alt etter tilbakemeldinger, og deretter kan jeg redigere på egenhånd. Kommer aldri til å få det slik jeg i utgangspunktet ønsker det, men det er greit. Så lenge jeg kan levere om to uker, så blir jeg sannsynligvis kjempeglad. Skal feire med et glass gin russian, ettersom jeg fortsatt har igjen litt blandevann i kjøleskapet. Jeg må redigere litt nå, også tror jeg faktisk at jeg skal dra på posten og hente pakken før det stenger. Det er jo faktisk så fint vær i dag, at jeg bør være litt ute. Har riktignok vært ute i dag allerede, men mye av tiden ble faktisk brukt på bussen. Også klarte jeg å sette meg på en feil buss også, men den skulle til busstoppet jeg skulle av på. Så jeg ble bare sittende på, men det var ti minutter av mitt liv hvor jeg fikk en liten sightseeing av et område jeg ikke har vært siden jeg gikk på videregående for omtrent ti år siden. Satt til og med og tenkte i hodet mitt: "Ja, der husker jeg at vi hadde gym i en liten stund. Det var en sånn klatrevegg der som vi måtte klatre i", "Åja, det er der hovedveien inn dit er altså, ikke den veien vi faktisk gikk?", etc. Det er nesten blitt litt typisk meg å sette meg på feil transportmiddel, men det har jo også vært en hel haug med endringer de siste månedene. Så jeg har ikke helt oversikt over hva som går hvor. Men jeg har klart meg, og nå skal jeg faktisk redigere. Jada, I will. 

Move on, we're not seventeen. I'm not who I used to be. You say that everything's changed. You're right, we're grown now

Herregud, jeg har oppdaget et nytt britisk tv-show som heter The Great Pottery Throw Down, som essensielt er det samme som The Great British Bake Off ala BBC bare at det handler om keramikk. Med andre ord, er det egentlig mer up my street enn baking, fordi jeg har en kjærleik for keramikk. Tror det er all den tiden jeg brukte på å styre med modelleire i barndommen, men jeg elsker ideen av å kunne lage egne kopper og tallerkener. Det passer kanskje ikke så bra akkurat nå, men jeg kan vel kanskje se på det mens jeg redigerer? I går ble jeg ferdig med metodedelen av drøftingen rundt klokken åtte på kvelden, så jeg slapp å sitte lenger. Den siste uken har jeg hatt et par lange dager, så det er veldig deilig når jeg får avsluttet litt tidligere. Samtidig så kjente jeg at jeg ble litt rastløs; at jeg ikke helt visste hva jeg skulle gjøre med meg selv. Jeg endte opp med å se på When In Rome, siden den gikk på tv. Vet ikke om det er fordi jeg ikke har tid til å se på de nå, men for tiden har jeg lyst til å se på alle romantiske komedier som popper opp. Jeg tillot meg selv å sove uten alarm, selv om dagen skulle gå til å jobbe mer med oppgaven min. Sov i ni timer uavbrutt, så det var veldig fint. Også lå jeg og latet meg i sengen inntil jeg bestemte meg for at nok er nok. Jeg har ryddet og vasket som vanlig, bare at jeg kanskje har gjort det i flere soner av huset enn vanlig. Har skrevet ned mine nye ukentlige mål og oppsummert forrige uke. Så på Miley Cyrus framføre Slide Away på VMA, og jeg må virkelig si at det var veldig imponerende. Synes riktignok at det er litt trist at det er slutt mellom hun og Liam, men sånn er livet. Forelsket meg liksom i The Most hvor hun blant annet synger "even in my lowest place, you love me the most". Det er en litt sånn trist sang det også, men det virket liksom som om kjærligheten skulle vinne selv om det er en pessimistisk tone over teksten. Men så kom jo Slide Away, hvor det er ganske klart at det er slutt nå. Ja, det var dagens sanganalyse. Jeg har åpnet dokumentet med tilbakemeldinger fra veileder angående resultatdelen av drøftingen min, men det er så lite fristende å starte på det. Akkurat nå er det omtrent det siste jeg har lyst til å jobbe med. Så jeg tror at jeg faktisk skal utsette det til i morgen, selv om det å utsette ting er ganske dumt for min egen del nå. Men jeg tror at det er det jeg trenger akkurat nå; å få en pause fra oppgaven min. Håpet er da naturligvis at jeg klarer å være produktiv i morgen, og være litt mer motivert til å redigere. Det føles litt ut som da jeg stanget i vitenskapsfilosofien på fredag, men fikk ordnet avsnittet helt fint i går. Tror jeg skal dedikere resten av kvelden til trening og The Great Pottery Throw Down (GPTD).