all my favourite conversations always made in the a.m.

Visste du at det er desember neste uke? For meg var det litt av et sjokk. Det er straks gått fire uker siden jeg offisielt ble ferdig med masteren min, og det føles ut som om de ukene har flydd forbi. De siste dagene har det regnet veldig mye. Jeg og Ale hadde en telefonsamtale på torsdag, og spøkte om at byene våre hadde byttet vær. Omtrent all snø er blitt regnet bort, og jeg er egentlig ganske glad for at det ordentlige vinterværet ikke har startet for real i og med at vintrene har tendens til å vare såpass lenge. Nå ser det riktignok ut som om snøen er på vei tilbake, og at det er kulde i vente. I går leste jeg ferdig Bridget Jones' Baby, og jeg må innrømme at jeg langt mer foretrekker filmen fremfor boken. Nå har jeg riktignok lest norsk oversettelse, og jeg synes det alltid er best å lese på originalspråk om mulig. Det er så mange ord og setninger som ikke får samme betydning når det oversettes. Men Bridget fremstår som en veldig statisk karakter i boken; altså har hun ikke endret seg eller vokst noe særlig over de siste årene. I filmatiseringen, derimot, er det ganske klart at Bridget er dynamisk, og har blitt voksen selv om hun noen ganger går tilbake til gamle tendenser. Ja, altså, det er merkelig å si, men jeg liker virkelig filmen mye bedre enn boka. Når det er sagt, så er det alltid artig å lese om Bridget Jones. Det blir alltid latter! Jeg har en siste bok som jeg har lest de første tjue sidene av. Tror jeg vil like den ganske godt, men det er et litt sånn trist tema, og jeg føler ikke akkurat helt for å lese den nå. Så jeg tror kanskje at jeg bare skal levere alle bøkene tilbake til biblioteket. Før jeg la meg i går, bestemte jeg meg plutselig for å høre på One Direction. Det startet med at jeg tenkte "never enough", og fikk assosiasjoner til den artige sangen som for meg fremstår som mer tøysete enn seriøs. One Direction ble faktisk diskutert av kilo-gjengen på julemiddagen, og jeg tror jeg tullet med at personen som sang på radio akkurat da var Zayn. Det viste seg å faktisk være han, så jokes on me. Om jeg faktisk hadde lyttet ordentlig, så hadde jeg sikkert gjenkjent stemmen hans. Det er nesten litt komisk, for selv om Niall har vært favoritten min i alle år, så tror jeg at jeg har minst sjanse for å høre at det er han når han synger. Han har liksom tendens til å endre så veldig på stemmen, om det gir mening. Mens jeg hørte på One Direction i går kveld, så klarte jeg liksom nesten aldri å høre om det var han som sang, mens de andre kjenner jeg igjen relativt greit. Jeg har hatt en typisk søndag, hvor jeg har ryddet og vasket. Nå skal jeg trene litt før jeg tar meg en dusj. Kommer antakeligvis til å drømme om wonton som jeg spiste på en restaurant med min belieber friend i vår. Jeg er nødt til å dra tilbake dit. Mulig dette er min premenstruelle craving, men jeez, du vet det er real når du fantaserer om mat selv om du nettopp har spist og er mett.