Before you go; was there something I could’ve said to make your heart beat better?

I dag har jeg hørt på to sanger som har truffet meg i hjerterota. Tror det er fordi både Picture This og Lewis Capaldi har tendens til å synge sanger med mye emosjon. Det blir liksom veldig troverdig, og når emnet kanskje er trist og sårbart, så skal det ikke så mye til at jeg blir rørt. One Night av Picture This tror jeg handler om utroskap og knuste hjerter. Vet ikke om de eksplisitt har nevnt det, men jeg blir overrasket om det ikke er det sangen handler om. Jeg tror jeg spesielt blir veldig dratt med når Ryan Hennessy synger sånne ballader, for i de minuttene og sekundene han synger, så føles det litt ut som om jeg også var der og så alt skje. Jeg er sannsynligvis relativt hormonell akkurat nå, så jeg er ikke sånn veldig overrasket over at jeg begynte å grine da jeg hørte Before you go av Lewis. Sangen omhandler selvmord i perspektiv av en av de etterlatte og alle tankene som surrer rundt i hodet. Teksten er nok det som fikk meg til å grine. For et par uker tilbake, gikk jeg innom Ark bokhandel og så på ulike bøker. Også så jeg en bok som heter "Hvor er lyset om vinteren? da Sivert valgte å avslutte livet". Jeg plukket den opp og leste bakpå, og jeg kjente at det var en bok jeg hadde veldig lyst til å lese. Selv om jeg er relativt lei temaet psykisk helse i forbindelse med egen master, så innser jeg at vi går mot en høytid hvor mange kjenner på ensomhet. Det er ikke en selvfølge at man er en del av en familie. Det er heller ikke en selvfølge at man feirer jul sammen selv om man er en del av en familie, eller at eventuelle feiringer som foregår er preget av de verdiene som nesten reklameres for i høytiden. Kanskje har man mistet noen, kanskje føler man seg tom selv om man har man drømmefamilien. Jeg hadde ikke vært overrasket om statistikken viste at flere følte seg ambivalente i hensyn til julehøytiden. Det er ironisk nok en deprimerende tanke, men det er realiteten. Men det er en påminnelse om å åpne øyene litt mer, prøve å se den andre personen-- spørre om det går bra, også med de som fremstår som sterke og vellykket. Tiden går så fort akkurat nå, at jeg plutselig kom på at jeg sannsynligvis bør tenke litt mer på reisen som er halvveis planlagt til vinterferien. Jeg sier halvveis, når destinasjonen og planene egentlig ikke er bestemt. Eneste som er bestemt er at jeg og Oyster skal reise på tur i februar. Tror det som er utfordrende er at det er så mange alternativ. Så det handler vel egentlig bare om å bestemme seg. Planen i dag var i utgangspunktet å levere noen bøker, men også fortsette på handlingen av julegaver. Men jeg har også planer om å reise til kjøpesenteret om noen dager, og det frister lite å reise dit flere ganger i uken. Så jeg tror jeg heller bare skal samle alle ærender til én dag, og gjøre alt da. På denne måten slipper jeg unna det traurige været i dag. Istedet kan jeg sitte inne og lese Harry Potter fanfiction, spise kyllingwrap og drikke varme drikker.