torsdag 21. november 2019

It's been a year now. Think I've figured out how; how to think about you without it rippin' my heart out

67 cm bred, og 13 cm lang ble pleddet før jeg tilslutt bestemte meg for at garnet ble litt for kløende da jeg prøvde å kjenne på det mot halsen. Jeg er riktignok relativt sensitiv ovenfor ull, men jeg vil jo da anta at spedbarn er enten mer eller like sensitiv som meg. Jeg sov på saken om hvorvidt jeg skulle dra opp alt arbeidet, i og med at det er ganske mange timer med strikking for meg. Dagen etter jeg egentlig hadde bestemt meg, dro jeg opp alt. Prøvde å bruke garnet til et annet prosjekt som ikke ble fult så vellykket. Så jeg er irritert over at jeg da eier garn som jeg sannsynligvis ikke får bruk for. Det et garnmerke som omtrent har monopol på markedet her i landet, men jeg fant liksom ikke noe lignende farge fra det merket. I stedet ser jeg at et litt eldre og muligens utgående merke har garn i lignende farge. Men det er naturligvis et garn som jeg må reise inn til byen for å se på. For jeg kunne selvfølgelig ha bestilt det over nettet på null komma niks, men hva om garnet er like kløende? Hva er vitsen da, når man bare kan dra i butikk og se på det? Problemet har vært at jeg synes jeg har vært i byen mer enn nok i det siste, så jeg har liksom ikke lyst til å reise inn. Orker nesten ikke tanken heller, men jeg får se. Kanskje jeg skal dra på klærne og reise dit i morgen. Kanskje jeg kan kombinere med en tur til IKEA. Siden jeg ikke lenger kunne strikke, dro jeg frem craft-boksen min i går. Det var hovedsakelig inspirert av Oyster som har foreslått at vi skal forsøke oss på å lage DIY-gaver til hverandre i år. Joda, jada, da gikk det rett bort til Pinterest med en gang. Men noen ganger er det ingenting som inspirerer. Likevel dro jeg frem alt innholdet i boksen min. Noen ganger føles det ut som om jeg aldri setter meg ned og tegner, perler, eller lignende. Eneste gangene jeg egentlig gjør det er når jeg er med tantebarna. Så det kjentes egentlig veldig gøy ut. Det er jo veldig framtredende for meg at jeg synes det er vanskelig å ikke bruke tiden min produktivt, selv om jeg egentlig skal ha pause nå. Men jeg synes samtidig at det er helt greit, så lenge det er noe som gir meg glede, fremfor at jeg føler jeg er nødt eller at det er noe jeg bør gjøre. Hadde en samtale om dette med en slags sjef(?) i dag. Jeg aner ikke hva slags stilling hun egentlig har, men jeg anser henne som en slags sjef da. Hun går straks til pensjonslivet, og vi snakket om å legge fra oss den tankegangen om at vi stadig skal være så produktive. Stod opp til en melding i dag med spørsmål om jeg kunne komme på jobb, men innen den tid var klokken halv ti. Jeg spurte om det var vits for meg å komme da, i og med at jeg sannsynligvis ikke ville være på jobb før i elleve-tiden uansett. Men joda, de hadde behov for det. Tror ikke jeg har takket ja til å komme så abrupt på jobb på mange år. Så det var en litt stressende morgen, hvor jeg hoppet i dusjen, spiste et par biter pasta til frokost og pakket med knekkebrød til lunsj. Så jeg har gått en merkelig mellomvakt som har tatt mesteparten av dagen min føles det ut som. Men jeg fikk sett og jobbet med mange gamle faste kolleger i dag, og det var veldig hyggelig! En av grunnene til at jeg i det hele tatt sa ja til å komme på jobb, var nok fordi jeg ikke lenger har strikkeprosjektet mitt. Så det virker som om jeg bør reise for å finne garn i morgen altså. Begynte såvidt å lese Bridget Jones' Baby i går kveld. Det er ganske mange av detaljene som egentlig er ulikt filmen hittil, så det blir spennende å lese boka. Synes alle bøkene i Bridget Jones' bøkene er så artige, og jeg glir liksom rett inn i det universet så fort jeg begynner å lese. Nå skal jeg gjøre meg klar til å legge meg, for jeg kjenner det hadde vært godt å legge meg ned. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar