Swallow all your tears my love, and put on your new face. You can never win or lose if you don't run the race

Forleden dag var det en slange på himmelen. Syntes det passet fint i og med at jeg har sittet og lest en del Harry Potter fan fiction i det siste. Mamma hadde kjøpt med seg ostekake til meg i går, som en feiring for ferdig master. Vi hadde i utgangspunktet tenkt til å dra ut og spise, men verken av oss orket det. Jeg så på Lady Bird i går, og jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet. Jeg kan forstå hvorfor det er så mange som har likt den, i og med at handlingen er noe mange kan relatere til. Det er tross alt en film som handler om overgangen fra ungdom til ung voksen, og løsrivingen fra familie. Handler om å vokse opp og innse ulike realiteter og å miste litt av den naiviteten fra barndommen. Så ja, jeg forstår at den har fått gode reviews sånn sett. Men jeg tror jeg er blitt bortskjemt med Skam, som er hakket mer relaterbart i og med at det er laget med det norske publikum i tankene. Mye av utfordringene Lady Bird møter i filmen er kanskje mer relevant for den amerikanske befolkning. Det betyr ikke at det ikke er overførbart, i og med at det egentlig er mange universelle temaer som tas opp. Tror at det jeg savnet var den naturlige filmprogresjonen, hvor hovedpersonen opplever en konflikt eller lignende som fører til en spenningstopp, og deretter en avslutning. Jeg vet ikke om det var ment at filmen skulle være slik, eller om jeg bare ikke fikk med meg spenningstoppen. Jeg fikk ihvertfall ikke følelsen av at det fantes noe start, midtpunkt eller ending. Men når du tenker på det, så er det jo ganske spesielt i seg selv. For det speiler jo også hvordan livet ofte er. Livet er ofte bare en lang rekke hendelser som skjer, uten at det nødvendigvis fører til noen vendepunkt. Nå gru-gleder jeg meg til å se på Little Women som også er regissert(?) av samme person, og som også har med Saiorse Ronan og Timothée Chalamet. Men jeg er jo ganske glad i begge skuespillerne, så jeg vil likevel se filmen. Jada, nå er jeg plutselig filmentusiast, og planen min for dagen er faktisk å se igjennom en rekke filmer som jeg har markert som filmer jeg vil se. Starter kanskje med en thriller, slik at jeg kan se på litt gladere filmer utover dagen. Det har som regel en sånn nøytraliserende effekt dersom jeg er litt skvetten. Ellers skal jeg trene litt i kveld. Jeg ble jo veldig støl etter treningsøkten min på tirsdag. Det var en sånn typ. nybegynner økt, i og med at jeg ikke har trent ordentlig på lenge. Men altså, uavhengig om det er nybegynner eller ei, så synes jeg det er repetisjonene som er avgjørende. Og den nybegynnerøkten har ganske mange repetisjoner, så kroppen har vært sånn ubehagelig støl, hvor det er veldig vanskelig å reise seg eller sette seg. Nå er jeg heldigvis ikke støl lenger, så det føles passende ut å trene i dag. I morgen er planen å gå på tur med Marble, opp til et utsiktspunkt selv om det ser ut til at det kanskje blir tåkete i morgen også. Forhåpentligvis får vi sett noe.