Noen ganger er det å henge med Marble som et lite eventyr. Vi er to relativt åpne vesen, og jeg tror vi kanskje gjør hverandre mer spontane. Planen i går var vel egentlig bare å gå tur til en topp. Jeg pratet overraskende mye på veien opp, og det var vanskelig å skifte mellom å prate og å puste! Kondis er definitivt noe som kan forbedres. Det var relativt høy stigning, men det var jo egentlig bare deilig, og gav meg veldig fjellfølelse. Utsikten var også en av de fineste utsiktene jeg har sett i byen. Jeg går definitivt opp dit igjen. Vi satte oss på noen steiner blant folkemengden som også hadde bestemt seg til å ta turen dit. Vi ble sittende i et par minutter før vi ble litt kjølige, og bestemte oss for å gå videre inn mot skogen. Det er tross alt november, og selv om hodet mitt fortsatt tror at det er høst, er det nok nærmere vintervær nå. Det begynte jo faktisk å snø da vi fortsatte på turen vår, og vi bevegde oss over is på flere ulike partier. Syntes det var overraskende mange turister på tur i nordmarka på en kald lørdag i november. Men jeg er ganske sikker på at flere av de faktisk kanskje er bosatt her uansett, så da var det ikke like overraskende. Vi ble gående inntil vi fant ut at vi kanskje burde begynne å bevege oss ut av marka, og ta turen hjemover. Jeg hadde blitt ganske sulten da, i og med at jeg kun hadde spist frokost og klokken nærmet seg halv fire. Men vi gikk forbi Holmenkollbakken, og som eksponeringsterapi, oppfordret Marble meg til å gå opp trappene med henne. Jeg er ikke så glad i høyder, også hater jeg sånne gittertrapper? Altså sånne som du kan se igjennom. Jeg hater å gå over sånne, og jeg tror kanskje jeg hater det mer enn høyde. Jeg vet ikke helt hvorfor, men kroppen har nesten en sånn Pavlov-reaksjon, og jeg beveger meg automatisk 50% saktere. Jeg måtte faktisk jobbe litt med meg selv mentalt da vi nesten kom oss opp første topp. Kaller det for første topp, fordi det siste partiet var stengt, så vi bevegde oss ned igjen. Jeg foretrekker helst å gå opp enn ned, for når jeg skal ned, så ser man som regel høyden veldig godt. Men jeg fulgte egentlig bare med på trappene og føttene mine. Det var to ganger jeg faktisk så fremover, og det var ikke lurt. Endelig kom vi oss bort til t-banen, og jeg foreslo et spisested som serverer suppe i en brødbolle. Syntes det var perfekt i og med at vi var kjølige og hadde vært på tur. Men vi endte opp med å stoppe innom Marble først, i og med at hun var såpass kald. Også fortalte hun meg om et av hennes lokale sentre som faktisk har Mango! Jeg har jo vært overbevist om at de har valgt å legge ned alle deres fysiske butikker i Norge, men neida. Så da måtte vi naturligvis dra innom der. Marble forelsket seg i et antrekk, mens jeg gikk rundt og forelsket med i kåper og sko. Ingen av oss kjøpte noe, og vi tok turen ut for å finne et sted å spise. Vi prøvde oss på en indisk restaurant, men da vi kom inn og sa "eh, vi har ikke reservert," så ble vi nesten sendt på dør. Neida, men jo, jeg pleier jo egentlig alltid å reservere plass på restauranter når jeg har planlagt å spise i byen. Spesielt i helgen, og på en lørdag. Men som sagt, var gårsdagen relativt spontan, så vi gjorde egentlig bare ting vi følte for der og da. Vi endte opp med å gå tilbake mot senteret, og satte oss på Egon. Altså, det er egentlig et ganske undervurdert sted, fordi at det er så innmari chill atmosfære. Du får som regel styre på selv, og slipper sånne overserviceinnstilte ansatte som stopper for å spørre deg om maten hvert 10.ende minutt. Vi bestilte oss forrett på deling og hver vår hovedrett samt vin i første omgang. Det smakte helt sykt fantastisk. Nå skal det sies at begge var skrubbsultne, og at mat ofte smaker fantastisk når man er sulten. Men altså, jeg kunne godt spist det samme om igjen. Vi ble sittende i vår lille bås med stearinlys og vin i flere timer. Bestilte oss etterhvert dessert, og jeg tok påfyll på vinen. Tilslutt ble klokken litt mye, så vi sa adjø på t-banen, og dro hver vår vei. Jeg ble sittende på lokaltog hjem, i og med at det tydeligvis ikke går så mange tog sent på kvelden som jeg tidligere husket. Det skal sies at jeg egentlig hovedsakelig har tatt bussen hjem fra byen de siste årene. Jeg var hjemme akkurat litt før midnatt, og la meg litt etter ett. Det var en skikkelig hyggelig dag tilbragt med Marble. Jeg våknet etter åtte timer med søvn, men jeg ble liggende i sengen så lenge jeg klarte før jeg måtte stå opp. Dagen har selvfølgelig gått til rydding og vasking, og jeg bestemte meg faktisk for å kaste sukkulenten min. Den nærmet seg sine siste dager. Tror ikke jeg kommer til å kjøpe noe ny sukkulent før til våren. Jeg har fjernet neglelakken min, og nå skal jeg prøve meg litt på trening. Jeg er heldigvis ikke noe særlig støl fra i går, så jeg tror ikke stølhet skal være en hindring for å gjennomføre en god økt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar