søndag 17. april 2022

I always dreamed of a solemn face. Someone who feels like a holiday

Jeg har hatt en skikkelig fin påskeferie. Det var en fin kjøretur til Lynx og co, for vi slapp unna ganske mye trafikk. Det har vært en litt mindre aktiv tur denne gangen, trolig fordi vi har vært totalt tretten personer å ta hensyn til. Den yngste har også behov for naps, og det er naturligvis på et tidspunkt som gjør at man må prøve å få gjort ting før eller etter. Men vi har vært i naturen, hatt flere familieselskap, hengt i hagen og vært på "sightseeing". I går avsluttet vi sammenkomsten med å samle oss rundt bålpannen i hagen. Det har vært strålende vær de siste dagene, og jeg har på en måte sittet ute og solt meg. Men på kvelden blir det nokså kjølig, så det var deilig med bål. Kidsa grillet pølser, mens voksne spiste spekemat og sippet på vin/øl. Det var ikke planlagt, men noe som skjedde spontant og organisk. Grepper begynte å fyre på bålpannen, og jeg flyttet meg mot bålet. Monchita flyttet seg også bortover til oss. Deretter kom det bare flere og flere. Tilslutt satt vi alle der. Jeg hadde vel egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle bli med på denne turen siden jeg nettopp var hos Lynx og co, men jeg er glad for at det skjedde likevel. Det var vel min eldste niese som maste nok til at jeg følte jeg måtte komme, og på grunn av det sitter jeg igjen med noen fine nye minner. Turen hjem var definitivt mer slitsom. Det var langt mer trafikk, og til tider stod vi stille. Det er frustrerende når det allerede er en reisevei på minst syv timer. Men nå er jeg hjemme igjen, har ryddet og pakket ut det jeg skulle. Det er et par ting jeg også skulle ha fått gjort, men tiden har flydd forbi. Nå skal jeg gjøre meg klar til sengs. I morgen venter det nemlig jobb på meg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar