you had your fun, now the party's done

You know the packing dilemma I've had? Meaning the one where I just haven't been motivated enough to actually start packing? Well, I woke up early today and finished packing in what felt like no time. I've been so worried about overpacking, then I saw the amount of clothes I've decided to bring along, and I got worried about it being too little. Discussed it with Kiwi, and it seems like she thinks I've a good job. I went to the mall to get a few things that I thought I was missing. Guys, I've bought makeup wipes. What's the matter? Well, I've not used makeup wipes since 2012 maybe. I switched over to micellar water back then. Obviously I've used wipes when I haven't had access to my own skincare, but I just figured I'll probably forego makeup most days when I'm out travelling anyway. Plus I need to be practical, which means makeup wipes. I also bought myself two disposable cameras for the trip. I love the feeling of taking pictures on a disposable camera and be surprised when I finally get the pictures evoked. I've pushed all the things aside to a corner of my room, but it really annoys me to see it all like that. I might stuff it into my closet just so I don't have to look at it. I don't like things to look untidy, it's a distraction to me. Tidy room equals a tidy mind. You know how I said my skin has been good lately? Well, now I can feel a pimple trying to dig it's way onto my nose. I did say I'd jinx myself, but do I learn? Nope. Tomorrow I'm having a sleepover at Marble's. We'll probably eat some food and watch a movie. I've not seen Marble in what feels like years, so that'll be good. She's also talked me into going skiing on Wednesday, so I'll see how that goes. It's a fun idea, cause I've not gone skiing since 2012, and before that one time I hadn't gone for years. That time I skied down a few steep hills without much worry. I assure you I'm not like that anymore. Nope, nowadays I'm afraid that I'll break my hip. I'm getting up early tomorrow as well, so I'm going to start getting ready for bed. 

I am desperate, if nothing else, in a holding pattern to find myself

Oyster and I tried making empanadas today, and we wanted to replicate the ones we tasted in France. Obviously we failed at the latter, but I said A for effort. Better luck next time. Monchita arrived a bit later than me, because she wasn't initially going to come. It's the first time the four of us has been together for maybe a year or so? Maybe I'm exaggerating, but I can't remember anything beyond that time we went in the hottub. We listened to a lot of High School Musical music and sang along. All the songs are my favourites, it seems. We also went ahead and listened to songs from our childhoods, including Miley Cyrus. I know the lyrics to a lot of old songs, jeez. We clicked to watch that song with Dave Days where Miley Cyrus makes an appearance. I had to do a double take, as I saw what looked a lot like Dylan O'Brien in a music video with Dave Days. A guy with dark hair on the drums, with an upturned nose and pale skin. I am aware that O'Brien is a drummer, so I thought maybe, but what a strange coincidence. It was really hard to get a good look as the camera didn't keep still. But reading the description, it was in fact Dylan. "I'm totally gobsmacked," I told the others. I had not expected that whatsoever. Yesterday I was listening to Sleeping At Last whilst reading semi-sad fanfiction. I've not cried in awhile, like, I haven't had a proper cry for such a long time. But yesterday, the tears just came streaming, and I'm sure I could've cried for an hour. But this was around my bedtime, and I didn't want to end up all dried up. I find it so strange how easily my mood shifts. Tomorrow I am really going to go all in with the packing. That means everything, not only clothes, but all the things. Then, if I'm missing something, I'll go out and get it. Need to stop by the library anyway. I also need to plan my last few days, need to get organised. Also, camera-talk. I asked Oyster for advice, and she told me I shouldn't buy a new one. "Your camera takes good pictures," she told me. Only problem is the part where my memory card is stuck, and I don't even know how many GB it is even. I guess I'll just have to try taking as many pictures as possible, just to check the limit. I'm still on edge whether to spend money on a new camera, and I'm really afraid for it to break, or for it to be stolen. I feel like a lot of my life lately has been on edge, between decisions. Am I doing that? Or this? When are you going to decide? It's a bit (very) stressful. Somehow my skin has survived remarkably good. Jinxing myself? Probably. 

No one can love you the way I used to do. But love isn't fair, and I swear that this time this is the end

Is this not a gorgeous combination, meaning my new notebook that looks a bit like dalmatian spots and the pink envelope? To me it's one of the most pleasing things to look at. Today I finally finished reading Quiet by Susan Cain. It's taken me what feels like years. It's not that I didn't like the book (cause I certainly did), but I'm so used to reading fiction where there's usually a peak, and/or a turning point. A plot. Like, there's always some suspense. Reading Quiet by Susan Cain is essentially like reading a really interesting research article. I've learned a lot, and nodded along to a lot of the book. I'm really happy I read it because I genuinely think it's one of those books where you come out better of it. As in, this is information, knowledge I'll add to my brain and use in real life. Introversion and extroversion is a part of a person's personality and can explain so many things. Cain addresses kids and parenting in the last parts of the book. Just imagine being an extrovert and having an introverted child and not understanding them (and vice versa). I would like to add a few quotes from the book, because it really is great. However, I've borrowed the book in Norwegian, and I already feel I've talked so much about it on my blog, so I probably won't do an opinion on the book. I really want to read more books similar to this, books that'll expand my knowledge about humans, books that'll help me understand others (and myself) better. Onto another subject-- I don't always find the correct words to comfort my patients, so I use silence and a touch more often than not. But it's difficult doing that with someone you only write to. I guess maybe that's a subject I'll have to research more. Problem is, that comfort is subjective, it's cultural. That means the more you know a person, the better comfort you can give them. I really want to attend a concert next week, but I'm not supposed to spend money on the things I don't need. However, it's DNCE, as in Joe Jonas' band. I don't know if 14-year old me would forgive me if I don't see him in flesh. But going to the concert will only be to see him, not necessarily because I'm fond of his music. And that concept just seems a bit strange to me. I have a feeling I probably won't go. As it is, I can't do everything. I've not gone to a concert since One Direction back in June, was it? That's eight months ago, and I really do feel the lack of doing so. But I've decided to travel, so my savings are going to that. I am constantly reminding myself: "you can't do everything". I am still stuck on the dilemma of buying myself a new camera. Because I truly believe I'll be happier coming home with great pictures from the trip, than if I don't. My trusty old Panasonic DMC-FS62 suffered a drop, I think, because my memory card isn't longer removable from the camera. It's stuck, which means the amount of pictures I can take is limited. On any regular trip I make, that's no problem. But when I'm supposed to travel to all these new exciting places for two months, I'm pretty sure it'll be a problem. I do have a Canon EOS 550D in my possession at the moment, but there is no way I'm going to drag along that bulky camera. As it is, researching for a camera is shit. I want to go for Panasonic because I'm so used to it, but Panasonic isn't necessarily the best. In the end I'll just have to choose anyway. That is if I finally get around to buying one. On my agenda today was to finish Quiet, take my second dose of the oral vaccine I did the other week, and start packing. I tackled clothes today. A few weeks back I tried packing, just to see the amount of clothes I'd need. I packed way too much. And for the past week I've been thinking so much about packing less clothing, that I felt like I was only allowed to bring one outfit, and that was it. The good thing about my wardrobe, is that everything is so basic, and most colours go together. Which means I can just create loads of outfits from few pieces. That being said, it's still hard. I gave up quite early, which is not good. I cannot procrastinate, and wait till the last minute. That is not acceptable. Ale called me today. It's mostly never the opposite, that goes for all of my friends. That's not to say I don't care about my friends, I just would rather talk to them in real life. I don't know what it is about phone calls that makes me so uncomfortable. Well, maybe the lack of gauging the other's reactions and whatnot. Anyway, she listened to me rambling on about packing and whether I should buy a camera or not. Then she gave me tips for the trip. Lastly she mentioned that she'll be sailing the world with her boyfriend by the end of this year, and she invited me for parts of it. The details are still in the making, but you know how yesterday I went on about being lucky for all the opportunities I come across? Well, this is one of those as well. To be fair, I have no idea of how my life is going to be by the end of this year, if it's possible for me to tag along. I've no idea what I'm going to do when I get back from travelling in Asia. Work-wise, and life-wise, I am pretty much clueless. Sugar told me she was glad for me, happy that I finally am going to travel like I always wanted to when we were younger. And I told her that I'm a bit afraid that, after this trip, I'll become insatiable, that I'll always want to travel. To travel loads is rarely associated with having a steady pay, or steady anything really. Meaning I'm not safe, in some sorts. I don't know, I can't think too much about it now. If my life is at a place that'll allow me to go sailing with Ale, I'll go. I've pretty much decided already, I just need to make sure I can. This year, guys, I'm already looking forward to write my new years post. That is if I survive until then. You never know, which is why it's so important for me to embrace the opportunities that comes along. Tomorrow I'm going to see Oyster, and for now I'm going to do a bit of writing. I mean, does Saturday night not say writing to you? Today it does for me. 

I swear you moved overseas. That's what you said, when you left me

When I awoke this morning, I thought it was noon. Thought I'd had another night of long sleep. But I quickly realised it was earlier, because my eyes felt puffy, which mostly happens when I'm tired. Kiwi and I skipped our meeting, and held a virtual meeting over Facebook instead. We booked another flight and hotel. Kiwi and I have become strangely synchronized as of late, like we'll say the same thing at the same time. Or she'll answer the question I haven't asked yet. I told her we'll come back home, finishing each others sentences. I feel like I've been pretty productive today. Finally got out of the house around 5 pm, went to the mall to do some errands. There's so many things I want to buy, but as it is, what I want isn't always what I need. I did good today, I think. Only bought the things I went out to get, though I was really tempted to get a new Casio watch, new shoes, new notebooks (nope, the pictured ones I got a few weeks back), and a new camera. The latter I've been thinking about for a long while now, and I think I might do it. I just figure that years from now I'll really appreciate good pictures from my trip. Not to mention that I've wanted to buy myself a new camera for years now. Surely this would be the appropriate time. Only problem is money. I'm doing a lot this year, all of which will cost me some money. Reflecting on it, I am really lucky to have these opportunities. I'll power through somehow, which feels like an appropriate motto for life. I'm currently watching Idol. It seems like singing contests are a big favourite of mine. It's just nice, I guess, to listen to hidden gems. I think it's just that I'm a very emphatic person, so it's almost as if I've sat with each person through all their feelings. There's always a chance I'm going to cry. Later I'm going to watch The Brits over again, as it's on the telly. 

I'm thinking you'll love me right, but you never will

Last week I got Little Mix tickets from Kiwi as a birthday present. We've always said that we'd attend a Little Mix concert if they ever came to Norway. And well, they are, in June. They performed at the Brits yesterday, and as always they were mesmerizing. I think they're amazing performers, and under-appreciated. I just think people have in their mind that of course Little Mix are great, but for them to be awarded? Well, it takes a lot more for that to happen. Anyway, I can't wait to see them in concert. Before I went to bed last night, I was listening to their newest album and just dancing along in my bedroom. From my bed, I could see the moon. It was pretty much in my face, shining, as it does. There's this scene in The Proposal where Sandra Bullock is in the bed and trying to find a position where the sun (they're in Alaska where the sun apparently doesn't go down) doesn't hit her in the face as she tries to fall asleep. I felt a lot like that yesterday when I tried to avoid the moonshine hitting my face. I slept for a loooong time, before the sun was too much. Had breakfast, read a bit, exercised, showered, got ready, ate. Then I went to my belieber friend's. "It's our last meal," she told me over the phone, as we were trying to figure out what to eat. We had sausages, of course. According to Darren I eat eight, I think he said. I only had three this time, but usually I'll go for four. We also ate chocolate cake whilst watching the X Games, and I had major shoe envy. I haven't ever watched a skateboard match, but there was a time in my life where I watched skateboarding videos. I had to go way back in my Youtube Favourites archive to figure out when, but it was back in 2011, so five years ago. I'm a worrywart, so I don't usually like watching things where people potentially can hurt themselves. Yes, I am aware that people can hurt themselves in every situation, but I am hinting at sports where the risks for getting hurt are high. I always feel very at home, comfortable in the company of my belieber friend and Darren. It's a nice feeling. Tomorrow I might meet up with Kiwi, cause we've got some things to look at before we leave this space. Sunday is reserved for Oyster. Tuesday and Wednesday is reserved for Marble. "You're not going to work at all?" my belieber friend asked me, about these last days before I go travelling. And nope, my time has been reserved to my friends and family, and to do the last bits of planning and packing (I've not started packing, and Ale wrote me: "what?" in response to that which made me slightly freaked out). I think it's fourteen days left now, which is crazy. 

when I'm away I will remember how you kissed me under the lamppost

It was full moon yesterday, and maybe I've been watching too much Teen Wolf, but I got this feeling that my night shift might'n't go that well. Luckily it wasn't as I'd thought. First shift was kind of bad, like-- there's this horrible feeling when you have multiple patients getting more poorly at the same time, and then other patients just want something mundane as a painkiller. But because you're so busy with the others, they get neglected. But that's just how it is, it's not something I blame myself for. As it is I am no superhuman, and I only have two hands. Second night shift was way better. I got home, and didn't go to bed before 10 am. There was a moment where I just thought "maybe I should just stay awake" because I didn't feel that tired. But I got to bed, put my earplugs in, put on my sleep mask and went into a slumber for three hours. Woke up to the vibration of my phone, which I thought were mice in my dreams. I've been pretty productive today, I think. Only had a bit of a breakdown when I realised that it's the Brits tonight, and that some of One Direction showed up. I've known about the Brits for a long while, but I just didn't think that anyone of them would make an appearance, considering their break. I was a bit sullen when I realised Niall wouldn't be there, but you know, he's out and about somewhere in Asia nowadays, exploring the world. And though I would really really want to see him making a public appearance, the image of him exploring the world in good company is really comforting. I am sort of hoping he'll stay there for awhile, just so when I travel there, the closer proximity can give me a comfort. I am actually watching The Brits at the moment, and I just saw Louis and Liam presenting an award to Adele. It's strange how comforting it is to see them. I watched a bit of the Norwegian version of Idol this evening, but I guess I'm skipping the rest to watch the Brits. There were a lot who sang Story Of My Life by One Direction, and it's really is a great song to sing. I was also really surprised to see that people in the audience were singing along. I really have to realise that One Direction isn't a small group. It's amazing how many amazing singers there are out there. I am going to enjoy The Brits now, before I go to bed. 

I've travelled the sunsets waiting for you

Blå en yndlingsfargen min. Usikker på når jeg gikk fra lilla til blå, men det skjedde. Og nå, så tiltrekkes jeg mot blå-farvede ting. "Åh den var fin," tenker jeg, så oppdager jeg at den er blå. Min gamle barndomsvenninne skal ha en gutt, så nå har jeg pakket gave inn i blått gavepapir med blå sløyfe. Det er morsomt, for jeg stoppet opp innimellom da jeg var hos Lynx, og jeg oppdaget at vi alle til tider hadde på noe blått. Lynx bor riktignok med tre andre gutter, og dermed er blått ganske normalt i dette samfunnet vårt som er så glad i å stemple de ulike kjønnene (samfunnet er egentlig veldig glad å stemple alt som er. Om noe ikke kan stemples, så regnes det vanligvis som abnormalt). Å føle seg "blue" beskrives som at du føler seg nedenfor. Blå er fargen på himmelen når jeg er mest glad. Blå er fargen på havet som roer ned pulsen. Dette minner meg på at jeg skal se på Blue is the Warmest Color. Har hørt så mye bra om filmen. I går så jeg på Teen Wolf, etter en påminnelse av Kiwi om at det eksisterer. Jeg savner fortsatt veldig Derek Hale, og jeg sitter stadig og venter på at han plutselig skal dukke opp på skjermen. Har sett på en del promo-videoer med Ryan Reynolds for Deadpool. Fikk meg til å tenke over hvorfor jeg engang ble så obsessed (er fortsatt obsessed) med Ryan. Tror det skyldes The Proposal, en film jeg kan se igjen og igjen. På slutten av Deadpool, så hører du Ryan synge. Jeg ble varm i hjertet, fordi det minte meg om The Proposal, hvor han også synger. Om du ser på en del av filmene til Reynolds, vil du se mønster i komediene hans. Han spiller ulike karakterer, men det vil alltids være noe av hans egen humor i filmene. Jeg skal slappe av, i den grad jeg klarer. Føler ofte at når jeg har nattevakter, så består livet mitt enten av å være på jobb, eller bare å ligge i sengen så lenge jeg kan. Jeg må bare komme meg igjennom to netter, også har jeg to uker igjen før jeg drar avgårde. To uker til å gjøre ferdig planlegging, pakking, siste-liten-shopping, etcetera. Det er veldig veldig få dager igjen, og jeg kjenner at jeg er stresset. Hvem skulle tro at man måtte gjøre så innmari mye i forkant av en tur. Håper bare at slitet er verdt det. 

even now when we're already over, I can't help myself from looking for you

Hei, jeg er tilbake, og dette er en recap av uken. Mandag: var på flyplassen i god tid, satte meg i en god stol og overhørte samtaler rundt meg. De fleste som flyr på den tiden jeg tok fly var business-folk, de som chiller i loungene og nærmest bor på flyplassen. Jeg rakk faktisk båten over til mitt lille hjemsted-- det er alltid stress fordi bussen og båten samkjøres slik at man enten rekker det akkurat, eller må vente. Båtmannen hjalp meg med kofferten, og søsteren ventet med nevøene mine i bilen ved kaia. Det var mye snø, noe som egentlig er ganske uvanlig ettersom været oftest er for mildt for at snøen som daler ned faktisk blir. Vi tok med oss ski og kjelke og kjørte ned den ferdiglagde akebakken. Endte opp med et stygt blåmerke på kneet. Tror hvertfall det er her det kom ifra. Senere på dagen sier Lynx: "forresten, du må være sminkemodell for meg i kveld, jeg skal på et kurs". Det var greit for meg. Litt før vi drar sier hun "ja, og jeg skal jo ta brynene dine også," nesten til seg selv. Kom hjem med 1kg sminke på og 40% mindre bryn. Grepper sa "ser ut som om du er klar for byen i hvertfall". Jeg sa til Lynx at man setter mye lit til den personen som får røre ens øyenbryn. Brukte resten av kvelden for å saumfare Instagram for bryn-selfies og sørge over tapet av mine egne. Som en god avslutning på kvelden, fikk vi en melding fra Volla. Hun og Mog har forlovet seg! Så da er det enda et bryllup å tenke på. Tirsdag: Dagen etter tenkte jeg ikke så mye mer på brynene mine. Vi gikk oss en trilletur og eldste nevøen stod på ski. Møtte selvfølgelig to av søstrene til Grepper på veien, hvilket var komisk da vi hadde tenkt til å besøke den ene søsteren. Utenfor huset møtte jeg også moren til Grepper som ventet i bil og skulle hente ene søsteren. Grepper har en rekke søstre, men den yngste har nettopp fått baby. Jeg fikk sett henne for første gangen, ikke minst huset som jeg aldri har vært i. Kjempe fint, kommenterte jeg, helt oppriktig. Ble rett og slett sjarmert i senk av den utradisjonelle planløsningen og interiørvalg. Vi dro hjem på ettermiddagen, og Lynx dro på trening på kvelden mens jeg satte meg ned med bok i sofaen og fotball i bakgrunnen. "Ser du på fotball?" spurte Grepper. Nei, bare innimellom svarte jeg. "Vet du hvem som spiller?" spurte ham. "Nei," svarte jeg. Han lo. Onsdag: Før jeg reiste avgårde til Lynx og co ba hun meg om å ta med treningstøy, for jeg skulle være med på en av timene hennes. Jeg trener ikke på treningssenter, og den eneste treningstimen jeg har deltatt på er en spinningstime som var obligatorisk på ungdomsskolen. Det er type sju år siden. Det viser seg at jeg skulle delta på to timer etter hverandre, og jeg stod der uten peiling over hva utstyr jeg trengte. Jeg forsøkte hvertfall, og det var ikke så verst. Eneste problemet var at jeg ikke løfter vekter til vanlig, og dermed kan jeg lite om teknikk. Så mye av tiden ble jeg stående og observere litt før jeg fikk til selv. Jeg er fortsatt støl i dag, fire dager etter treningsøktene. Avsluttet kvelden med enda en fotballkamp og bok. Også Idol da. "Vil dere komme og se på meg dersom jeg melder meg på Idol?" spurte jeg. Lynx svarte: "ja selvfølgelig, kommer og heier på deg jeg. Har du tenkt å melde deg på?". Hun var helt seriøs, og jeg lo. "Isåfall må jeg først lære meg å synge," svarte jeg. Torsdag: Jeg fikk sove litt lenger enn dagen før, da eldste nevøen ble kjørt til barnehagen. Også gikk jeg en laaaang tur med hunden, satte av litt tid for han som får minst oppmerksomhet i huset. Jeg gikk en vei som virket endeløs. Ble litt usikker på om jeg hadde gått den før. I tillegg er det mye veiarbeid som foregår for tiden, så jeg ble gående litt omveier. Grepper var på vei nedover på trilletur da jeg var på vei oppover mot huset. "Kommer jeg meg inn nå?" spurte jeg ham. Nei, det gjorde jeg ikke. Men mini hadde sovnet, så han snudde vei. Han dro på trening mens jeg passet på mini. Mini ville ikke sove særlig lenge, så vi lekte oss litt mens vi ventet på at resten av husstanden skulle komme hjem. Lynx og jeg tok turen ned til salongen senere på kvelden, og jeg lot henne gjøre som hun ønsket. Mine eneste ønsker var at jeg skulle beholde lengden min og ikke ha oransje hår. Så hun startet sitt prosjekt, som ikke gikk helst som hun hadde ønsket. Så hun gikk over med nye farger. "Tja," sa hun nølende da håret mitt var ferdig fønet. Håret mitt er en type hva noen ville kalt en disaster, men jeg verken hater eller elsker det. Det er litt sånn når du tar en bit av konfektsjokolade og forventer en ting, men får noe annet. Ja, det er håret mitt nå. Heldigvis bryr jeg meg ikke noe særlig. Fredag: Grepper, jeg og nevøene mine tok en trilletur og møtte Grepper's yngste søster. Vi dro mot en fotballbane der det kom flyende et helikopter. Grepper's søster forlot oss i det hun innså at bråket ville vekke hennes baby. Vi ble stående og se på mens vi sparket fotball. Til tross for sol og veldig fint vær, var det iskald vind. Og med to små som har en tendens til mye sykdom, takket vi for oss og dro hjemover. Jeg har skiftet overraskende få bleier på mini i forhold til det jeg gjorde med hans storebror da han også trengte bleieskift. Men på fredag skiftet jeg første bleien denne turen, og det var selvfølgelig en bæsjebleie. Jeg sier mini om ham, men han er vel egentlig blitt ganske stor. Alltid vært stor for alderen, og lærer så veldig fort fordi han stadig imiterer storebroren sin. Men det var merkelig nok når jeg så føttene hans, de små tærne, at jeg tenkte "ah, søte babyen". Grepper dro på trening etter å ha trillet mini til søvn. Storebroren hans og jeg puslet puslespill i stuen. Mini våknet selvfølgelig, og jeg gikk ut for å trille mens eldste nevøen satt i stuen og puslet for seg selv. Etter flere trilleturer, var det nok for mini, og han ville ikke sove lenger. Ikke lenge etter, kom Grepper hjem med matvarer, klar for å lage middag til oss alle. Inkludert hans yngste søster og hennes kjæreste. Jeg har et godt forhold med kjæresten hennes, og han starter alltid samtalene våre med "hvordan går det med kjærlighetslivet?". Insisterte på at vi er bestevenner, og var sur for at det er Kiwi som skal ut og reise med meg. Han er type største tøysekoppen (om en kan bruke et slikt ord om en godt voksen mann) jeg kjenner. Lynx kom hjem etter en lang arbeidsdag, litt sen for middagen. Nevøene mine limte seg fast i mammaen sin. Lørdag: Jeg startet dagen med en dusj, slik at jeg kunne pakke ferdig alt. Eldste nevøen var dårlig, hadde spydd. Mini ble trillet til søvn før Lynx dro for å være treningsinstruktør. Eldste nevøen hylte og gråt i det mammaen hans hadde dratt uten å få den andre klemmen. Pappaen hans sov etter å ha vært oppe langt på natt med eldste nevøen. Så jeg forsøkte mitt beste på å trøste nevøen min som egentlig bare ville ha mamma og pappa. Mini våknet som vanlig, og jeg gikk ut i pøsende regn med en jakke som tydeligvis ikke var regnjakke og trillet ham til søvn. Dog en søvn som varte i fem minutter før han begynte å grine atter en gang. Trillet en gang til, og han sovnet. Jeg satte meg ned med frokosten. Eldste nevøen lå i sofaen, og Grepper ryddet på kjøkkenet etter å ha blitt hentet av eldste nevøen. Mini våknet igjen, og Grepper tok ham inn. Lynx kom hjem, og vi slappet av i sofaen med småbarn som egentlig ikke var helt bra. Grepper tok med seg mini på en trilletur en stund senere, mens vi dro ned til sentrum til det lokale kjøpesenteret. Jeg kjøpte med meg gave til en babyshower som skal foregå mens jeg er bortreist, så en kjempefin jakke som jeg klødde etter å kjøpe. Stod i mot, og gikk derifra, heldigvis. Vi møtte Grepper's søster og hennes kjæreste igjen, på kafeen, der vi spiste en middag sammen. Det varte ikke særlig lenge da eldste nevøen følte seg dårlig. Etter klemmer, ble jeg kjørt til flybussen. Den var faktisk helt tom utenom meg, og jeg tenkte at det hadde vært morsomt om jeg var eneste på flyet. Var dessverre ikke det, men gjorde meg lite da jeg hadde en seterad for meg selv, og fikk en te til å nyte med boken min. Kom hjem og pakket ut av kofferten. Søndag: Da vi satt på kafeen i går, spurte de andre hva jeg skulle når jeg kom hjem. "Rydde," svarte jeg. "Hæ? Han spør deg hva du skal gjøre," sa Lynx. Jeg gjentok meg. "Åja, trodde du bare sa gryte," svarte Lynx. Grepper hadde latterkrampe fordi han trodde jeg hadde svart "drite". Men ja, i dag har jeg ryddet fysisk og psykisk. Det er alltid slitsomt å komme tilbake til virkeligheten. Spesielt nå som jeg har så mye som skal gjøres før jeg reiser om atten dager! Sier bare fy søren. I dag skal jeg forhåpentligvis lese ferdig bok. I morgen venter nattevakt. 

we'll stay forever if we don't go, but maybe we're home

Akk, jeg skulle gjøre så mye i dag, og helst legge meg klokken ti. Ser ut til at det blir noe senere enn som så. Gårsdagens kveldsvakt var veldig grei. Det var i dag som var en type vakt jeg helst unngår. For det første tror jeg at jeg har tatt så mange vaksiner i det siste at immunforsvaret mitt er blitt noe svekket, så kjenner på kroppen at jeg er på kanten til å bli syk. Så jeg var veldig sliten da jeg våknet i dag. Også er det noen dager på jobb hvor du må håndtere alvorlige syke mennesker, samtidig som at du får flere pasienter, i tillegg til de andre arbeidsoppgavene dine. Jeg hadde heldigvis kontroll over mine egne, men hjalp til hos min kollega som så ut som om hun var i ferd med å miste alt håret grunnet stress. Jeg er glad det er over. Satt på vaktrommet etter jobb og spiste, ettersom jeg ikke hadde hatt tid tidligere. En overlege kommer inn "sitter du her ja?", i ferd med å spørre meg om pasientene. "Jeg er ferdig på jobb," sa jeg noe panisk, så fort jeg var ferdig å tygge. "Ok," sa han, og backet ut. Jeg kom hjem, spiste litt mer, hjalp min kjære mor, trente, dusjet, pakket, og nå sitter jeg her. Nesten falleferdig. Lynx sier nevø nr. 1 gleder seg til at jeg skal komme; han hadde visst vært sikker på at jeg var på gjesterommet i dag. Lynx har planlagt at jeg skal være med på trening, og jeg krysser bare fingrene for at jeg ikke ender opp med å grine ala biggest loser når trenerne presser deltakerne så iherdig. Apropos grining-- i stad så jeg på denne videoen av en gorilla som sørger over sin kattevenns død. Kommentarfeltet er fylt med sånne "jeg gråter"-kommentarer. Jeg gråt mer enn jeg har gjort på en lang stund nå. Tror det også gjenspeiler den emosjonelle rollercoasteren jeg har vært på i dag. Annet enn Hymn For The Weekend, har jeg hørt mye på en sang som heter Maybe We're Home av Lewis Watson. Danset til den på morgenen i dag mens jeg pusset tennene. I går skrev jeg at jeg var bestemt på å skrive så mange blogginnlegg jeg kunne i februar. Kom på i dag at jeg reiser jo avgårde, og da etterlater jeg datamaskinen her. Så dette er vel farvel for nå. Ses om en uke. 

when I was a river, dried up, you came to rain a flood

Det var en periode i livet mitt hvor jeg spiste fruktsalat veldig ofte. Vet ikke hvorfor jeg startet, og aner ikke hvorfor jeg sluttet. Nå går det mye i druer og vanilje-kesam. Beste desserten. I går gjorde som jeg sa, hadde lesestund i en time, før jeg trente og deretter dusjet. Også begynte jeg faktisk å planlegge. Startet riktignok med Singapore, for det er kanskje stedet jeg har hatt mest ønske om å besøke. Uansett, jeg har faktisk satt meg inn i transport, severdigheter, steder og andre generelle ting. Så jeg er storfornøyd. Hadde merkelige drømmer som vanlig, og våknet klokken åtte i stedet for klokken ni som jeg hadde satt vekkerklokken på. Spiste ristet brød med egg og laks, drakk sjokolademelk og te. Også har jeg bare sett mer på Singapore. Nå skal jeg straks gjøre meg klar for en ny kveldsvakt. Denne gangen er det på min egen avdeling, men jeg har en litt dårlig følelse. Snøen har falt igjen, og solen gjemmer seg bak skyene i skrivende øyeblikk. I morgen er det Valentine's day og morsdag. I fjor var jeg ute på byen den dagen, merkelig nok. Og jeg endte opp med nest verste hangover. Ah, minner. Jeg har forsøkt mitt beste å skrive blogginnlegg hver dag i februar. Det er nemlig bare 26 dager igjen til jeg og Kiwi reiser, og det er ikke snakk om at jeg drar med meg pc'n da. Så det blir nok litt stille her, i to måneder. Forhåpentligvis husker jeg å skrive litt dagbok mens jeg er bortreist. En skal leve i nuet, men sannheten er at tilslutt så blir dagene du ikke dokumenterer om til en fortid langt borte. Jeg synes det er veldig gøy å gå tilbake i arkivet her på bloggen, og lese om ting som har hendt, detaljer jeg har glemt. En av de beste gavene jeg har gitt meg selv. 

All of your flaws and all of my flaws are laid out one by one. Look at the wonderful mess that we made. We pick ourselves undone

Ringeklokken ringte, og jeg tenkte "plis ikke vær jehovas vitne igjen". Det er sjeldent at ringeklokken blir brukt med mindre det er et familiemedlem som har glemt nøkler, ekstrafamilien som kommer med mat innimellom, eller de samme damene fra jehovas vitne. Denne gangen var det heldigvis postmannen som var så snill at han kom på døra med posten vår fordi jeg hadde fått pakker som ikke fikk plass i postkassen. Vanligvis betyr dette at han legger igjen et sånt hentekort, og leverer pakkene til posten i stedet, slik at jeg må hente. I stedet fikk jeg de på døren. Tenk så snilt! Jeg har ventet spent på disse pakkene siden jeg bestilte dem. Avbildet er en bikinitopp av Evil Twin og en bikinitruse av Asos som jeg klikket meg hjem forrige uke. Bikinier er en av de mange tingene jeg kunne kjøpt massevis av. Heldigvis har jeg ikke så stort behov for de i miljøet jeg bor i, og dermed begrenses kjøpene mine. Men nå som jeg skal ut å reise, så kunne jeg ikke dy meg. Problemet er at jeg sjeldent kjøper et sett, ting som matcher. Det kan godt hende at jeg blir gående med noe som ikke matcher, men hva så. I den andre pakken var drømmeskoene, disse sandalene. Gleder meg til å ha de på med lakkerte negler. Mens jeg venter på det rette været, gjemmer de seg i skapet mitt. Hvorfor de var drømmesko? Fordi de har en slags gammeldags stil om seg, minimalistiske, og har hæl uten å være ordentlig hæl. Dessuten får jeg en sånn pike-følelse av skoene. Kunne gjerne tenkt meg de i denne "buttercup yellow" fargen også, helt fantastiske. Gårsdagens kveldsvakt var faktisk veldig grei. Ble litt panisk da jeg trodde jeg var for sen, men Sugar forklarte meg at jeg hadde kommer på riktig tid. "Gå å sett deg du," sa hun til meg mens jeg stod der med en kopp varmt vann. Jeg hadde stortsett alltid noe å gjøre, men veldig greie pasienter og kolleger. Har ikke jobbet borte hos Sugar siden før jul, men blir merkelig nok alltids godt mottatt av sjefen hennes og hun som jeg hilste på første gang ved å si "er det du som sender meg meldinger?". Det var litt tekniske problemer da jeg ikke kom meg inn på dokumentasjonssystemet, noe jeg har mast på sjefen å gjøre tusen ganger. Det var det første jeg spurte om da jeg kom på jobb, og han sa "ja, det ordnet jeg for lenge siden ettersom du har mast sånn". Komisk da, at det ikke var i orden. Heldigvis ordnet det seg tilslutt, og ham kunne dra hjem, og jeg kunne endelig lese om pasientene mine. Det var som om det lå en slags forbannelse over alle, for alle var glade. "Hvor lenge har du jobbet her?" spurte en pasient. "Hvor lenge tror du?" spurte jeg med et smil om munnen. "Nei, det er bare det at det virker som om du har orden på alt, og at ting er så naturlig for deg. Som om du har gjort dette lenger enn du sikkert har gjort," sa ham. Jeg ble overrasket, og takket ham. Det er virkelig ikke hver dag jeg får en slik kommentar, men den gjorde meg riktignok varm i hjertet for det er kanskje det beste komplimentet jeg har fått i min karrière hittil. Det var altså bare godt humør på meg, pasienter og pårørende. En type vakt som ikke skjer så ofte. Jeg kom hjem, ganske skrubbsulten, for jeg satte meg ned med toast, og deretter en skål med yoghurt og muesli. Vekkeklokken ble satt på 8.30 fordi jeg skulle opp tidlig og ta en oral vaksine. Er ganske sikker på at jeg satte på vekkeklokken, men da klokken ble 9.00 og jeg våknet, husket jeg ikke at det gikk av noen alarm. Kjenner jeg er trøtt, at jeg skal sove lenger i morgen. Men jeg har i det minste vært noe effektiv; nesten ferdigpakket til å dra til Lynx på mandag. Det var deilig å kunne pakke uten å tenke på at jeg må ha med meg så lite som mulig, og at det må være veldig gjennomtenkt. Jeg synes det fortsatt er vanskelig å planlegge turen, og har nærmest gitt opp på Thailand. Det er så mye jeg vil gjøre, også ender jeg opp med å ikke gjøre noe som helst. Stille av Susan Cain, den er fortsatt ikke ferdiglest, og den andre boken som jeg så gjerne ønsker å lese ferdig, må leveres før jeg reiser til Lynx. Det gjør meg så irritert når jeg ikke klarer. Hele dette minner meg på om nyttårsforsettet om å være snillere mot meg selv. Noen ganger må jeg bare akseptere at jeg ikke klarer å gjøre alt på en gang, og kanskje jeg ikke klarer å planlegge alt. Og den tanken som går rundt og sier "dette er jo enkelt, er sånne ting som andre klarer på null komma niks"-- for det første er det lov å gi den fingeren, også kan du lukke igjen døren slik at du slipper å høre på den. Boken som skal leveres får jeg heller lese en annen gang. Planleggingen av Thailand må jeg kanskje bare la være opp til Kiwi. Det positive er at jeg vil nyte boken bedre dersom jeg har bedre tid, og kanskje jeg vil oppleve mange flere spontane ting i Thailand. Hvem vet, ikke jeg. Nå skal jeg spise, og deretter virkelig sette meg ned for å lese Stille. Foruten det, står trening og en dusj på dagens agenda. Det er alt jeg skal fokusere på i dag. Gi deg en klapp på skulderen. 

life is a drink, and love's a drug

I går satt jeg rastløs foran pc'n, så på gamle Steps musikkvideoer, og tenkte "jeg må channel min indre Stiles" for å gjøre research. Kiwi kommenterte forleden at "dette er jo perfekt for deg, du liker å organisere," når vi snakket om pakking og turen. Men i stedet for at jeg har lagt planer, så er det Kiwi som har gjort det meste av planleggingen. Jeg har to reisebøker på pulten, og har åpnet de kanskje to ganger. Jeg innser at jeg er overveldet, og jeg har aldri planlagt for flere land på en gang. Det føles litt som å ha en hjemmeeksamen. Jeg har fått oppgaven, men den virker så stor at jeg ikke helt vet hvor jeg skal starte. Hadde litt panikk i går, da hele dette "jeg klarer ikke å gjøre research" -problemet førte til at jeg tenkte "hva i helvete er det jeg har begitt meg ut på?". Jeg tror ikke at jeg kommer til å klare å innse at vi skal reise før vi har landet i Thailand, kanskje. Skal jobbe i dag og helgen, også drar jeg til Lynx og co på mandag, hvor jeg blir nesten ut uken. Også skal jeg jobbe noen netter. Tror det blir det siste jeg jobber før jeg får to uker hvor jeg helt sikkert freaker ut og forbereder meg til å reise. Nå skal jeg gå og gjøre meg klar for en forhåpentligvis grei kveldsvakt. Solen er hvertfall ute! 

I don't wanna see her face resting in your embrace, her feet standing in my place

"Se," sier Kiwi, og peker på himmelen. "Skal jeg ta et bilde?" spør jeg. Kodaline spilles i den stilige klesbutikken ved oss, og syklisten som er avbildet sykler i en fei. I går var jeg på date med Kiwi. Hun spurte i utgangspunktet om vi ikke skulle møtes og planlegge turen, for vi har nemlig vært ganske dårlige på dette. Jeg slang like gjerne med en middag- og film- invitasjon. Startet dagen med å hente medisiner med reseptene mine (Sugar og min belieber friend så på meg rart da vi møttes sist. "Har du gjort noe spennende?" tror jeg spørsmålet var. Måtte tenke meg litt om, før jeg svarte at jeg hadde hentet medisiner på resepter. Aldri fått resept før, nemlig) også tok jeg en vond vaksine. Men det var altså den siste før jeg drar på tur, tror jeg. Jeg og Kiwi møttes utenfor apoteket, og tok turen til biblioteket, der vi printet ut en rekke dokumenter. Kiwi ble nesten uvenner med den andre personen som holdt på med kopimaskinen. Var i det minste underholdende. Vi tok turen videre til byen, hvor vi kjøpte oss hurtigtørkende håndklær i babyrosa og babyblå. Jeg kjøpte med et first-aid-kit som jeg gikk igjennom i dag-- har veldig lyst til å tvinge søsteren til å leke pasient og leke med alle tingene. Eh, ja. Jeg og Kiwi gikk igjennom XXL-labyrinten, og endte opp med nye packing-cubes blant annet. Etter dette, dro vi på en oppdagelsesferd for å finne et vegansk spisested som Kiwi har pratet om flere ganger. Dessverre var det så lite, og passet dårlig for planlegging. Så vi gikk videre til et mer kjent sted. Tips! Dersom du ikke har allverdens tid og allerede har brukt tid på å finne et spisested som ikke er slik du hadde sett for deg, velg noe som er garantert bra. Ikke bruk mer tid på å finne noe annet. Dette gjelder spesielt dersom du er hungrig. Jeg spiste den beste pad thai'en jeg har spist på måneder. Definitivt en av mine topp tre. Etter vi hadde spist, og Kiwi hadde gått igjennom "talen" sin, betalte vi og dro videre (fullpakket program? Ja) mot Rockerfeller. Stoppet innom Starbucks for å kjøpe oss varme drikker, før vi stelte oss i en laaaaaang kø inn til Rockerfeller. Innimellom har Rockerfeller gratis-visninger av filmer, førpremièrer. Og i går var det Deadpool. Jeg har hørt om filmen fordi jeg er glad i Ryan Reynolds, men hadde ingen tanker om å faktisk se filmen, inntil jeg så alle trailerne og diverse videoer som er brukt for å promotere filmen. Syntes at PR for filmen har vært genial, og jeg ble interessert. Så når jeg så en gratis invitasjon, så spurte jeg Kiwi om hun ville være med. Oppmøtet var som jeg trodde det skulle bli, og var ganske sikker på at vi ikke ville få plass. Vi fikk ikke en stolplass, og det var mange som ble stående (creds til de altså). Vi satte oss på siden, der vi hadde ganske god sikt. Jeg visste på forhånd at det ikke er en helt typisk meg-film. Egentlig sjeldent jeg ser på franchiser som dette. Men jeg lo, lo og lo. Jeg har riktignok ikke bakgrunnskunnskap, og jeg forstår ikke alle allusjoner, men noen av de forstod jeg. Og det var komisk. Tror det blir thumbs up fra meg. Med en relativt nummen rumpe, gikk vi videre mot togstasjonen. Stoppet innom et apotek med fem minutter før stengetid for å kjøpe medisiner for magen. Altså, jeg er av typen som ikke liker medisiner. Men nå føles det ut som om jeg har masse piller. Ryddet litt, og ser at mye av det jeg eier er utgått. Dersom dette gjelder deg også, ikke kast de i søpla. Husk at medisiner inneholder ulike virkestoffer som kan være dårlig for miljøet. Returner de til apoteket! I dag har jeg gjort mitt første forsøk på å pakke til turen. Det gikk ikke så veldig bra, og jeg innser at jeg må redusere mengden hvis jeg skal kunne gå rundt og bære på mengden uten å bli altfor belastet. Men sånn er det. Nå skal jeg straks ta turen til senteret, hvor Kiwi trolig er. 

the walls start shaking, I'm ready for you to find out

Åpnet denne (avbildet) lappen, og kjente den traff hjerterota. Det er liksom ikke hvilken som helst beskjed, eller melding å få. Jeg anser meg som en person som er ganske sikker på meg selv, har vært det trolig lenger enn jeg innser. Usikker på om det skyldes hard hud, eller bare at jeg har hatt evnen til å reflektere en lang stund. Gjennom oppveksten har jeg vært venner med mennesker av ulike slag, temperament, interesser, hierarki. Den gangen tror jeg ikke at jeg noen gang kjente at jeg passet inn 100% hos noen grupper, og jeg tror at dèt, at underbevisstheten gjorde meg klar over at jeg vil kunne ha mye til felles med en rekke mennesker, men aldri helt lik. Og av den grunn, tror jeg at jeg har akseptert ulikhet, akseptert at jeg ikke lenger har behovet for å gå i ett med mengden. Da jeg selv innså dette på et mer bevisst spekter, så tror jeg at jeg har forsøkt å være mer meg selv, og jeg har valgt å søke situasjoner som gir meg gevinst. Det gjelder også mennesker; jeg bestemmer veldig fort om et menneske er verdt min tid eller ei. Jeg velger å ikke kaste bort tid på mennesker som jeg vet ikke er ute etter like ting som jeg er. Bortkastet tid? Høres ikke det litt hovent ut, kan du tenke deg. Jeg syntes det også, inntil en liten stund siden. Tumblr-vennen min spurte meg om han ikke skulle sende noen forelesninger min vei. Jeg svarte direkte og sa nei, fordi jeg visste jeg ikke ville se på de uansett. Av den grunn ville det vært bortkastet tid på hans side å finne frem disse forelesningene. Han skrev noe som at det var kult at jeg beskyttet tiden min, og jeg syntes det var en merkelig respons. Men jeg har tenkt på det, og kommet til den konklusjonen min tid-- den er ikke uendelig. Så den er dyrebar, og det gjelder alles tid. Poenget mitt var egentlig å si at når man er mer sikker på seg selv, og tør å være seg selv, så skaper man automatisk en slik atmosfære rundt seg. Og mine vennskap reflekterer mine verdier, jeg ville ikke vært venner med de rundt meg om de ikke aksepterte meg. Jeg synes det er viktig å oppmuntre til forskjelligheter, fordi det rett og slett er fakta. Vi bruker gjennomsnitt for å måle ting, men det er viktig å konstatere at vi ikke er gjennomsnittet. RANT OVER. I går lå jeg våken og tenkte på sushi. Altså, tror ikke det finnes noe annet som jeg har lyst på så ofte som sushi. Hadde i utgangspunktet tenkt til å bestille sushi i dag, men været er så traurig at jeg helst holder meg inne. I går hadde jeg en ganske bra treningsøkt, men som ikke fokuserte særlig på yoga i det hele tatt. Flott. Jaja, i det minste klikket jeg ikke noe mer hjem i går. Krysser fingrene for det samme i dag. Resten av dagen skal brukes på å lese. 

I was the son you always had, tugging at your coat when you were sad

A clean bedroom makes for a clean soul. It does for me, anyway. Also, it's Chinese New Years Eve today. I've been imagining actually being in China for the New Years, seeing all the celebrations. Never been, but my parents have a few recordings from years ago, and it looks so good. I had one of those strange dreams where I'm pretty sure we were at a madhouse. It was disguised as a location for a school trip, but it was really spooky, and my friend saw things that I couldn't see. Whenever I have these dreams, I always dream of disgusting toilets. It's a recurring theme. The past days I've been perusing online shops. Been itching to buy stuff, yes, but I've held off. That is, until yesterday. I was about to just buy a bunch of gifts for my friends just because I wanted to spend some money. Then I thought of the babyshower that I'm not attending, but I don't know that many online shops that does children clothing and things. In the end I ended up with a bikini top and bottoms. They don't belong together, but both pieces were too gorgeous for me to pass. I also bought shoes. A few weeks ago I was looking for wedding shoes for my belieber friend, when I found my dream shoes. I didn't buy them, because I'm always restraining myself from buying shoes (you've no idea of the amount of shoes I'd have if I just let myself buy all the ones I want. I want all of the trainers! God, I'd have to buy a house to store em). But they've been added to my "saved items" just to look at. But yesterday they were suddenly gone! And in my panic, I tried to find them. But to no avail, I couldn't find them, and I was really upset. But I had a second look, and yes, there they were. So I decided that yes, I truly wanted them, and so they're on their way to me. I'm in the process of ridding myself with most of my wardrobe, only to update with things I truly love. To be fair, some of the things I have in my wardrobe is older than myself. But I love them dearly. I started sorting out my wardrobe a few weeks back, well I've been slowly cleaning out my wardrobe for months now. But I meant like a proper clean out, where I threw out seven big bags of clothing. It's a lot of work, so I've taken a break. I might start again today. As for my itch to shop, it's not been tamed yet, and knowing myself, I'm probably going to do some shopping the upcoming week. For now, I'm going to spend my Sunday reading, exercising (going to try focusing on yoga today), and organising. 

let me photograph you in this light in case it is the last time

"Så dere overlevde dødsfellen utenfor?" spurte jeg Volla og Mog i går da de endelig kom. Det er nemlig et lag med glatt is i hagen vår, og i går snødde det slik at det skjulte isen. Det var et slikt retorisk spørsmål, for begge var oppreiste, og viste ingen tegn på at noen hadde hatt noen fall. "Hvem er det som har skrevet brev til ambassaden?" spurte Volla, etter at hun hadde sett et brev adressert til ambassaden i søppelbøtten på badet. "Det var meg," svarte jeg. "Hvorfor sendte du brev til ambassaden," spurte hun, nysgjerrig. "Nei du vet, skrev et langt kjærlighetsbrev til ambassaden". Volla og Mog lo, før jeg forklarte hele pass- og visum- situasjonen. Det er veldig merkelig å ha søsteren på besøk for middag, fordi vi har bodd med lange distanser mellom oss stort sett halve livet mitt. Vanligvis er det et besøk som varer en liten tid. Var likevel veldig koselig. De er nemlig på vei mot Karibien, og stoppet kun innom oss. Vi snakket om sjøpølse, og Monchita sa "ja altså, det er jo en levende organisme," hvilket jeg svarte med "hæ????". "Jeg må innrømme at jeg kan veldig lite om sjøfolket," sa jeg i etterkant, og mente selvfølgelig alle sjø-organismer. Familien lo av meg, og ganget opp mot meg flere ganger. Følte meg som den sorte ulven, der jeg satt ikledd svart. Vi brukte resten av kvelden i sofaen og så på gamle barndomsbilder. Jeg snappet et par til Lynx, som umiddelbart forandret profilbildet sitt til et av bildene. Volla reagerte for hun hadde blitt tagget i bildet, og visste ikke at jeg hadde sendt bildet. Jeg forklarte situasjonen, og hun lo "Lynx er mer med oss når hun er på andre siden av landet, enn når vi sitter i samme sofa". Volla og Mog ble kjørt ned til togstasjonen av pappa, og jeg gikk for å gjøre meg klar til sengs. Har sovet rundt 10-11 timer, så føler meg nokså uthvilt. I dag spiste jeg en lunsj som første måltid, også hang jeg opp håndkler til tørk. I morgen er det kinesisk nyttår, så det pågår mye rydding i huset. I det siste har jeg brukt sosiale medier til å snakke med både nye mennesker og gamle bekjente. Sistnevnte har jeg ikke sett på et år kanskje, og den gang var tilfeldig i en butikk. Moren til ei gammel venninne, er hun-- en jeg nærmest har bodd hos i min barndom. I dag skal jeg spise sjokolade og slappe av, se på den nyeste Teen Wolf episoden som jeg enda ikke har sett. 

looking at it now, it seems so simple

Despite sleeping only three hours yesterday in prior to my night shift, it was pretty great. It seemed like the opposite of my first night shift. I started out with a nice busdriver on my way to work, there were no shitty teens around. Yesterday I complained to my boss that we needed an extra person, considering the amount of work we had to do the first night shift. So I was almost elated when I saw that we were four for yesterday's (technically today's) shift. Admittedly there were still things to do, but I still felt in control, like I can do this shit. But I did yawn a lot, and my colleague said "yeah, I can see you're tired". I think it's rare that I'm very talkative, and most night shifts I read fan fiction to kill time. But both nights, my colleague talked a lot, so I felt inclined to talk back. I printed out my paycheck at work, and I'm always surprised that I even earn money considering how I barely work. I got home, ate, got ready for bed, and then slept for four hours. I think it was my bladder, and some banging that woke me up. I watched a bit of an old Kardashians episode whilst eating, and I had the giggles. In the episode, Kim is obsessed with Kylie's opinion and afraid she's not cool anymore. It's hilarious. The "third sister" comment from Kris was gold. I got my passport back today, and what a relief. Though when I opened the envelope, my own envelope was returned, closed, as if it hadn't been opened. And for a minute there, I feared it had just been returned without a visa. Monchita watched closely as I opened my passport to check, and there it was, another visa. I'm really grateful my passport came back to me. I bought a load of chocolate, not for me, well, not all of it. But I'm sure I looked like that person who spends their Friday weeping in chocolate. It's started snowing a lot again, which is kind of nice. Oh, and my mother informed me, just before I left the house for a trip to the post office: "your sister and her boyfriend is coming for a brief visit this evening". "What?" I exclaimed. "I told you yesterday," she said. Pretty sure I would've remembered if she told me. I know I don't have the best memory, but that I would remember. I am thinking about doing a bit of cleaning, but to be honest, at the moment I'm sooooooo tired, I can't be bothered. They're only here for dinner anyway. 

sing me to sleep

Gahhh, I am cursed! Yesterday I was trying to sleep between 2 pm - 6.30 pm. Didn't sleep a wink. I mean, it's nice to just be wrapped in your duvets in your bed, but when the intention is to sleep, and you don't get that sleep-- well, it's kind of annoying. Everything was wrong yesterday, because my bus driver was an asshole. Not to me, but other passengers, and I had a sudden urge to punch him, There's no need to be that rude. So, you know, all of this made a bad kickoff for my night shift, which turned out to be a bit crappy as well. Barely had time to sit down. At least the time went a lot faster. I got home this morning, slept for three hours, awoke by the sun and a full bladder. Had a shower and a meal before I went back to bed at 3 pm - 5.30 pm. Did I sleep? Barely. I'd just fallen in to a slumber when a nightmare woke me up. Dreamt about being late to work, like waking up at 7 am the next day. But my phone showed 2 am, and my siblings told me various times, and I was so bloody stressed that my face went completely red. I saw my face in a mirror, and it was awful. So you know, I'm not being very optimistic about my night shift tonight. Also, I have a bad feeling. I'm going to be a proper zombie. If at any point I start crying, blame the lack of sleep. Might as well just become a patient myself. The good news is that this is the last one, and then I can just sleep forever.

I wanna wrap you up, wanna kiss your lips. I wanna make you feel wanted, and I wanna call you mine

Ere's my new pillow. It makes me happy to look at it, and it fits in so well with my others. The past two days I've woken up because of being overheated. It's strange, because I'm pretty sure it got colder last night, and my heating has only been on the second lowest setting. Nevertheless, I've been waking up as it was one of the warmest days in the summer. Before bed yesterday, I listened to an old playlist on my phone. And the first song was Wanted by Hunter Hayes. I'm not really one for country, but this song is an exception. It's one of my all time favourites. Listening to it last night, almost made me cry. I'm a sap, and I just really love the thought behind the song. I had my alarm on for 6 am this morning, and though I half-slept till seven o'clock, I could still do with a nap. It's a good thing then, that I'm going back to bed in a few hours. You know what I really want? To go see an exhibition of naked bodies, like photography. I just think a naked body is the most gorgeous thing. Any part of the body is a good object to photograph really. I'm imagining black and white photos, great natural lightning that shows off the many lines and contours of a human body. I'd even go to see an exhibition if it was good photos of noses. Honest. I can't be the only person to think this, so I'm patiently awaiting to see if there'll be any upcoming exhibitions that does exactly that. Anyway, the good thing about my night shifts, is that I'm only working two this time. It's strange how much of a difference two shifts to three shifts can make. Two shifts means that once I'm done with one, I only have one left. It's a mental thing, but it's also physical because my body is alright with doing two. Not so much with three. I'm going to spend my next few hours reading and relaxing. My favourite things, in other words. Crossing my fingers for having hours of sleep and a good shift. 

I thought that I'd been hurt before, but no one's ever left me quite this sore

Please just go listen to this cover of Stitches. It's been my jam the past week and more. I just can't get enough of Conor Maynard, it seems. I am pretty tired, work was tiring. Loads to do, and at one point I felt a bit like I'd joined the force or something. I'm really crossing my fingers that I'll have at least one calm night shift. I bought a new pillow today. Totally unnecessary, but I thought it was pretty. Also got a package today- a dress that might be a staple piece and absolute favourite. What all of this tells me is: stop spending money. On another note (completely different one), Niall (Horan) was last spotted in Bali. Niall! If you could just stay there for the next two months, just wait for me to get there and then get a hug, I'll be overjoyed. I have a feeling he's actually going to do a bit of backpacking, just like he said he was going to. I've spent so much time thinking of Niall Horan, member of One Direction, musician. Not Niall Horan, the twenty-two year old guy who wants to explore the world. Though I'd rather go to bed now, I'm going to exercise. I need to do exercises for my back, because it feels like I'm doing everything else. Yay me for persevering. But I really can't wait to go to bed. 

I don't want nobody else. The world leaves a bitter taste in my mouth

Agh notebooks, another love of my life. I just cannot get enough of them (my wallet isn't overjoyed). I woke up around 8 am this morning, a bit surprised that I'd even fallen asleep around midnight. Strange how my body so easily adjusted to my sleeping pattern the past days. Good then, because I've just said yes to night shifts this week. But to be fair, I didn't have an excuse to say no. It's so easy to not work when I don't have to. However, I had the past week off, so I figure it'll do me good. I like to think that the state of my bedroom is a reflection of my life. If it's messy, it's most likely because my life has been busy. So it's always nice to clean my bedroom, and feel some sort of a organized grown up. I even started making a card today, so I'm pretty chuffed with this Monday. I usually print out a three-week schedule to put above my desk on Sundays. And I did yesterday, but then I hadn't really scheduled anything. And then a new day comes and now I've suddenly got a few things to do. I've booked a new flight because I'm visiting Lynx and co in two weeks, so that'll be nice. I haven't seen my youngest nephew nearly enough considering how much time I spent with my first nephew, so it's kind of my guilt that's the reason behind this visit. That doesn't mean I don't look forward to it. Oh, the opposite. He's actually probably just a few weeks from taking his first step these days. I'm going to spend the rest of the day organising, probably. Actually using my newly acquired notebooks and making sense of all the rapid-firing thoughts in my brain. Who knew travelling would be so stressful? Things will happen in my absence, birthdays and events that I'll be gone for. But I still want to leave something. I am also in a hurry to plan the things I want to do and see when travelling. It's a lot, but with organising and planning, it's manageable. Right, need to get some lunch now.