I don't want "good" and I don't want "good enough"

Det har vært et par interessante dager, hvor emosjonene har vært skikkelig rollercoaster. Jeg ble veldig irritert på meg selv fordi jeg ikke var i stand til å gjøre meg ferdig med det jeg hadde planlagt på onsdag. Og på torsdag innså jeg at kapittelet jeg har jobbet med denne uken er langt mer utfordrende enn jeg hadde sett for meg. Jeg skrev på dette kapittelet før jeg samlet dataene mine, så dette er snakk om arbeid som ble gjort ifjor høst. Men antakelsen var at mye var brukbart, og det er det jo faktisk. Imidlertid er det en del omformuleringer som må gjøres, ting som kuttes ut, og ting som legges til. I går var jeg overbevist om at jeg måtte bruke søndag til å jobbe med oppgaven også, men jeg var heldig og innså på kvelden at en av delkapitlene kunne flyttes til drøftingen. Så jeg slapp og sitte med det, hvilket var veldig deilig, fordi jeg skjønte at jeg virkelig måtte sette meg inn i det. I gjengjeld så må jeg sitte med det når jeg begynner på drøftingen, men jeg trengte å slippe den delen i går. Spesielt fordi jeg antakeligvis måtte ha sittet og jobbet etter jeg vanligvis skal slutte. Og akkurat det har jeg gjort de siste dagene. I dag har jeg jobbet med etikk, og det var faktisk overraskende greit. Antall ord var faktisk omtrent det jeg hadde planlagt, så det er jeg veldig fornøyd med. Også kunne jeg avslutte i 19-tiden, hvilket føltes "tidlig" ut. Jeg er ikke akkurat ferdig med kapittelet; jeg må nok gjøre en språklig redigering og det er sikkert noe jeg har lyst til å legge til eller fjerne. Men jeg tillater meg selv å gjøre den redigeringen når jeg er ferdig med innholdet i oppgaven min. Neste uke skal jeg jobbe med teorikapittelet mitt, noe jeg gruer meg til. Ser for meg at det blir mye arbeid fordi jeg er nødt til å finne og sette meg inn i forskning. Tror ihvertfall det, hvis ikke jeg faktisk gjorde skikkelige gode søk i fjor. Det er faktisk over ett år siden jeg gjorde de søkene, og siden jeg i det hele tatt har sett på det jeg fant. Så det blir spennende å se. I morgen står det rydding og rengjøring på planen, forhåpentligvis får jeg laget meg lasagne, og jeg vurderer litt om jeg skal skifte ut vintergarderoben. Det hadde vært litt fint å bli inspirert av klær igjen. Men nå skal jeg se på Youtube og slappe av, kanskje ta på en ansiktsmaske. 

Some days, things just take way too much of my energy. I look up and the whole room's spinning

Jeg satte meg ned og lagde en ordentlig timeplan for de neste ukene frem til innleveringsfrist, slik at jeg kunne lage meg en ordentlig plan for hvordan jeg skal jobbe. Hvis jeg inkluderer denne uken, har jeg åtte uker igjen. Det er ikke så mye tid til alt jeg skal prøve å rekke, men jeg skal likevel gi det et forsøk. Det skal sies at jeg virkelig kjente på nervene da jeg innså hvor stramt det blir, men jeg tvang meg selv til å puste ut. Det er en løgn å si at jeg ikke er bekymret, og at jeg ikke tror at jeg blir nødt til å utsette. Men igjen vet jeg godt at alle er i stand til mer enn de tror, og inntil videre har jeg håp. De to neste månedene blir antakeligvis ganske tøffe, og ikke bare fordi jeg kun tenker på skole. Det føles ut som om halve familien har bursdag de neste månedene, og jeg ser ikke for meg at jeg kommer til å finne tid til å gjøre noe betydningfullt for de. Noen av de er tantebarn, og jeg kjenner at samvittigheten bare blir tyngre. Skulle nesten trodd jeg var katolsk. Men det er den følelsen av at jeg ikke er tilstede nok for viktige personer i mitt liv. Det er også mye befaring i hus i forbindelse med mulig oppussing, og jeg vet at foreldrene mine godt kunne tenkt seg å bli ferdig med arbeidet snarest. Det vil også si at jeg antakeligvis får mer ansvar for å overse ting, og det passer virkelig dårlig. Jeg vet at søsteren mangler barnepass i juni, men jeg aner ikke når jeg skal ha muntlig høring, om jeg i det hele tatt kommer til å ha det i juni. Jeg har tendens til å ta ansvar for ting som jeg ikke egentlig trenger å ha ansvar for, og samvittigheten følger meg overalt. Det er en del av personen jeg er, og jeg er glad for hvem jeg er. Men det kan iblant være tyngende. Veldig tyngende egentlig. Tror det hele bare ble veldig overveldende for meg i stad, så mens jeg så på Youtube-videoer av Queer Eye gutta, så begynte jeg plutselig å grine. Det var noen av de som gråt, så det at jeg startet å grine var egentlig ikke så veldig plutselig. For jeg er den personen som begynner å grine når jeg ser andre griner. Ikke alltid, men ofte. Youtube har anbefalt meg flere videoer relatert til Queer Eye guttene i det siste, i og med at jeg tror de driver og promoterer ny sesong. Jeg har bare sett originalen, og ikke disse nye. Men desto flere videoer jeg har sett, desto mer nysgjerrig har jeg blitt. Det er jo et sånt tv-program som i utgangspunktet skal være overfladisk, men som ofte også går dypere også. Det fristet virkelig å gjenopprette Netflix-brukeren min for å se på, men det å starte ny tv-serie nå er det siste jeg skal gjøre. I dag var det faktisk over ti grader ute, snøen er snart borte, og jeg var fristet til å ta meg en kopp te ute i sola. Imidlertid har jeg ikke noe solkrem til ansikt som jeg liker for tiden. Bestilte meg to nye alternativ som jeg håper faller mer i smak, for jeg håper på å inkludere det til min daglige rutine. Jeg hater egentlig å ha på meg solkrem, for de tradisjonelle kremene du får her er klissete, synker ikke ned i huden, gir sånn sykt white flash. Den ene solkremen jeg har legger seg som en slags hvit maske på huden, så den kommer jeg ikke særlig godt overens med. Produktene jeg har bestilt er koreanske produkt, så det tar litt tid før de kommer. Det er en komisk tanke at jeg faktisk sitter her og gleder meg til solkrem, men det er vel de små gledene som gjelder. I dag ble jeg ferdig med resultatkapittelet mitt og sendte det avgårde til veilederen min, også bestemte jeg meg for å se på et problem som jeg hadde med banken min. Tja, det var ikke akkurat et problem, men det var noe jeg trodde jeg måtte gjøre snarest mulig. Spurte kilo-gjengen om råd i går, og girl they come thru. Alle hadde noe å si, tips og kunnskap. Det er ikke første gangen jeg spør de om noe, og de er ikke de eneste jeg har stilt spørsmål til i det siste. Jeg har innsett at jeg er heldig nok til å ha et veldig godt nettverk, og det er ikke noe som skal tas for gitt. Jeg endte opp med å gjøre noe helt annet enn jentene rådet og tipset om, men noen ganger er det viktigste å kjenne at du har støtte i andre mennesker. I og med at jeg har et relativt stramt tidsskjema, skal jeg skrive ferdig det planlagte avsnittet i metodekapittelet mitt før kvelden er omme. Også skal vi ha en befaring her senere. Livet altså, forhåpentligvis venter det et glass Aperol spritz eller sangria på meg når jeg omsider er ferdig med masteroppgaven min. Og da håper jeg det går år før jeg i det hele tatt vurderer noe mer skole igjen. 

Just a little change, small to say the least. Both a little scared, neither one prepared

Surely it's spring now. I wore my fleece-jacket out yesterday, and it was on the chilly side when I was in the shadow. But for the most part I was walking in sunny spots, which made it a bit too warm. All in all it felt very spring-like, and definitely made me happy. I was worried about spending too much time out and about, as I have kinda made a strict schedule for myself when it comes to my master thesis. But as I was walking, doing my errands, I really did realise it was just what I needed. Some direct sunlight and a proper break, even if it was just for an hour and half. I got dressed in something that isn't my joggers and bathrobe, and even put on makeup. It was lovely, and I felt very productive when my day ended, as I had done all of my errands and finished what I planned to do in terms of my thesis. Yesterday just felt really wholesome to me, which made me feel very content. I said goodbye to the bags of clothing I had decluttered, and I let myself have a second to cherish the ao dai before I let go of it. I'm kind of curious to where all my belongings ends up. Where's the dress I wore for Lynx's wedding-- has it found itself a new owner? I like to imagine someone going thrift shopping and finding one of my old belongings and treating them like a treasure. I know for sure that I have found some things secondhand that I have and still love. I didn't sleep very well, which was annoying because I went to bed at a reasonable time. But I woke up rather early and couldn't fall asleep again for an hour and half. And then when I did fall asleep again, I blearily turned off my alarm at 8 am. And I ended up just sleeping in for exactly an hour and half. That is without setting a new alarm, so that was slightly amusing. Even if I wasn't going to leave the house, I actually made an effort and put on some makeup just because I felt like it. Even wore proper clothing, though they only lasted for an hour or two. I'm just not the person to actually wear proper clothes when I'm at home. That is unless it's some kind of occasion or someone is coming over and I need to look presentable. But usually I get home, and I immediately change into my joggers. Comfort all the way, man. I've had a productive day, and I've pretty much finished what I wanted to accomplish with my thesis. I only need to do a bit of editing tomorrow, like making sure the verbs are written in the same tenses, and possibly cutting a paragraph. Gonna send it to my supervisor for review. I just need to know whether I'm on the right path or not, and she'll probably point out things I need to edit as well. Obviously she won't be able to look through the document within a day, so I'm going to start on my method-chapter. Or well, I'm going back to it, as I did some writing on it months ago. I am crossing my fingers that a lot of it is usable, and that I won't have to rewrite too much. But for now I'm done with my thesis, and I need to have a shower. I'm a shower in the evening -person, and I think it's because I consider it to be relaxing enough to get myself ready for bed. I also do a lot of thinking in the shower, a lot of reflecting. So in some ways it feels like I am meditating, which I find is amazing to do just before bed if you want to be really relaxed. So yeah, gonna go for my shower now.  

I wanna wrap you up, wanna kiss your lips. I wanna make you feel wanted

As almost a follow-up from the last post; after I realised it reminded me of a Celine Dion song, I felt the need to listen to a few Celine Dion classics. I don't know about you, but I can pretty much never not belt along to her songs. So I was belting out All By Myself on a Saturday night, when I'm sure the youth was out and about partying. I don't mind, and I am in fact embracing getting older. I mean, I already identify as twenty six, even though I haven't had my birthday yet. After listening to Celine Dion, I decided to listen to Wanted by Hunter Hayes. I like to think I'm a proper romantic at heart, but just don't believe much in love. Maybe that's a part of why I'm not exactly trying to find a relationship either. But when I listen to Wanted, it makes me yearn to be in a relationship. No other song has done that for me. Maybe it's the country-- I mean, most of the country songs I've listened to during the years have been good at getting across emotions. I Want Crazy by Hunter Hayes is also a jam and makes me want to dance in cowboyboots. The past few days I've been watching videos of a capybara, which is really random. Also, I'm slightly scared of them, though they seem to be really nice and chill. There's just something about how they look, that freaks me out slightly. I do remember seeing some in a zoo in my childhood, and somehow I mixed up a capybara and a bever, because I was busy being surprised that the bever from Narnia was in fact real. I haven't had great looks at a bever, as they don't really sit still. But in my experience they're pretty small, whereas a capybara is a lot bigger. And in Narnia, mr. and mrs. bever are quite large. So yes, young me thought a capybara was a bever, and I was frightened. I think it's just the more rodent-look they have to them. I actually did a decent job on the thesis yesterday; I'm kind of "done" with my analysis finally, but I have to present the results, which is what I started working on yesterday. I hope to be done with that within Wednesday, preferably on Tuesday. But we'll see. I've kind of made a plan of how to finish writing the whole thesis, but also I haven't really written it down. There's not much room for margins, which worries me as I know my own tendencies for procrastinating. But the only thing I can do, really, is to continue. I've really been looking forward to my Sunday routine, except for the cleaning of the bathroom. I really wanted to shave my legs and go to bed in fresh sheets, but I wasn't going to change the sheets until today. So that's pretty much why I wanted it to be Sunday. I decided to move some of my knits out of my closet, and in that process I decided to do a bit of declutter as well. I've held on to quite a few knits and jumpers over the years, and some are actually hand-me downs, and might me as old as me. It might come across as I am always decluttering, but I am a sentimental person, so often I will keep things for longer than necessary. Like today I was going to get rid of my two black jumpers which are maybe ten years old, but then I decided to hold onto one of them. So, yes, decluttering is a gradual process for me. I also discovered my collection of hotel cards in my purse, and I decided to add them to my memory-box. Maybe in a year or something I'm ready to let them go. I did however, get rid of a lot of other trip related cards, and did a declutter of my top drawer at my desk. Tomorrow I'm planning of donating my bags of clothing, and I've been collecting a few bags over the winter. And then I am in need for a shop run. Need to stock up on food and other things. I'm really tempted to go into the mall, but I haven't got time for it. There's a load of things I would love to be doing at the moment, but they'll have to wait until may. 

don't wanna know another kiss, no other name falling off my lips

I feel a bit empty today, which is a strange thing. Sure I am stressed, worried and have a lot of things on my mind. However, it's a bit like I'm numb and indifferent. Whenever I am reminded of the date nowadays, it's a bit like I blanch. I'm more and more realising the huge task of writing my thesis, and my lack of time. Technically it should be entirely possible to produce 25,000 words for my thesis in the amount of time I've got left. But, I'm not the kind of person to be productive every day, though I try to be. It's a worry even if I know I can postpone my deadline. Truthfully there's not a huge reason for me to avoid it, but I'm just so determined to be done with this now. I can't really see myself trying for a phd in the future, knowing my experience from this last year. If I do, I think it'll be some kind of life crisis. It doesn't make much sense that I quit work early today, when I am actually running out of time. I did do a lot of thinking though, and I actually did an important change in my analysis. There was something wrong about the flow, and it's been on my mind for several days now, but I just couldn't figure it out until today. So I am really happy with today's work. But it did mean I was tired by six pm, and sometimes you just gotta stop whilst it's all still good. I spent those extra hours trying on my formal dresses. I've got an occasion this year, which is really exciting, and I've been browsing different online shops for a dress. However, Oyster pointed out I could just wear one of the dresses I already own. She was talking about a certain dress she was present to when I bought it. So I tried to listen to her advice, but I collected all the dresses I own that could be considered formal, and I tried them all on. I actually own a helluva lot of dresses-- it's like the pitfall I'm not really aware I have. Like, when you think you're obsessed with coats, and then you open your wardrobe to realise that 1/3 of it is dresses. I did decide on what to wear, and it's from my own wardrobe, so I'm happy about that. I've really been enjoying letting my phone die from the lack of battery. Does me a load of good, just being without my phone. Obviously I'm more productive that way, whatnot with my thesis in the writing. But it's also making me take a daily break from social media. I know it's different for everyone, but I just find that social media often is a toxic place for me. So it's nice just shutting it all off for a bit. I've not really done any exercise since December, which I can't believe is three months ago, but my body definitely feels it. Not in the way that I feel like I need to start on "the summerbod". But in the way where I mostly sit on a chair everyday, and I'm starting to get neck pain and headaches as a consequence. So I think I'm going to try ease back into exercising, though I don't know when I am going to make time for it. Lately I haven't really listened much to music, and I would love to find an album to fall in love with. Instead it's just been singles that I've added to my 2019-playlist. I haven't done one of those yearly playlists before, but I want to try it this year so I can document my songs of listening-choice. There's thirteen songs thus far, and there's so many different songs. The last two I've added is Look back at it by A Boogie wit da Hoodie and I'll never love again by Lady Gaga & Bradley Cooper. I love the melody of the first song, also I kinda got the Sunflower (Swae Lee) vibe from the song and thought it also was a song from a Spiderman-track. It all made sense in my head. I haven't seen the Lady Gaga movie, and I probably will never see it. But I listened to that song, and I just felt like I was listening to a Celine Dion song. And for the ones that don't know, I love Celine Dion ballads. So it was a yes from me, and an addition to my playlist. Although I don't like the Bradley Cooper bit. I need to go to bed now. Hopefully I'll have a really productive day tomorrow. 

I rebuild when I break down. I wake up more awake than I’ve ever been before

About three years ago in Hoi An, Vietnam-- Kiwi and I were wandering around the markets. A few of our fellow travellers had already decided to get something tailored. I wasn't really keen on it, as I couldn't really think of anything to get anyway. Also, unless I really wanted it, I didn't want to buy things to lug around for another month and a half. But then I kept seeing Vietnamese women in their ao dai's, whether it was at the check-in desk at the hotel, students graduating in their yellow  or in museums. I just thought they looked beautiful. And so as I originally was only tagging along with Kiwi for her to get something tailored, I ended up with getting an ao dai tailored for myself. All of the people who had gotten things tailored ended up doing a photo-shoot together in the hallways of our hotel in the evening, which was apparently noisy as people kept banging at the walls. It was hilarious, and nice altogether. The pictures look a bit like were all attending prom, which is funny. But it's the only time I've worn my ao dai. I just realised once I got home, that I didn't really feel like wearing it unless I had a Vietnamese occasion where it would feel appropriate and respectful. I'm not Vietnamese myself, but my family history is a bit complicated, and I would technically say that I'm a certain percentage Vietnamese. However I don't identify as the nationality, which then made me feel uncomfortable wearing it. But I have held on to it, as it's a special piece to me. I did a bit of a spontaneous declutter as I was inspired by some videos I watched whilst doing my morning ablutions. And I brought out my ao dai, tried it on and realised that it doesn't really fit anymore. Apparently three years does things to the bod. I mean, I did fit into it, but that was without a bra on, and it was still ill-fitting. It's obviously been tailored to my body from three years ago, and it's made with silk and doesn't really allow for much stretching. I don't know about you, but if an item of clothing makes me slightly uncomfortable, I am less likely to wear it. Which is why I try to avoid buying things I am slightly unsure of. I actually love the ao dai, but I will never wear it, and though it has sentimental value, I am finally ready to get rid of it. I also decided to say goodbye to my green wool coat. It's lovely, but I have only worn it a handful of times because the overwhelming scent of it. I don't know what the manufacturer thought they were doing, but it smells heavily perfumed, and the scent has stayed for two years. I just can't with the scent, and I've tried to get rid of it. But no luck, so I'm going to say goodbye to it. I am looking forward to proper spring weather, and when I can change my wardrobe, as I think I'll be doing a more substantial declutter. There's quite a few items I've held onto for years because of different reasons, and I think I'm ready to let go. I spent some time doing the laundry today as well, though it's become a chore I don't really enjoy at the moment. But I like to consider myself as an adult sometimes, and that includes doing things you don't always enjoy. I was kind of confronted with my suppressed feelings the other day, and I had a well-needed cry. There's been a lot of tragedy in the world as of late, and I am the kind of person who gets really affected by those kind of things. And if I let myself get immersed, it basically just takes over my life for that day or however many days. So sometimes I try to avoid dealing with emotions that I know will take time to deal with. Simply because I don't feel like I have the time, or the energy. But I guess I tipped a point and finally just had to have a cry. I have been lucky to not having to deal with personal grief thus far in my life, but I have been a witness to others grief many times. But it just never really gets easier, as everyone grieve differently. My tumblr-friend recently lost his mum, and even though I have had a lot of experience with the exact kind of death they experienced, I still found myself lost for words. The many tragedies I've been made aware of the past week has been a reminder of how precious life really is. I could blab on about living your life to the fullest, but I personally think that's mostly bullshit. What I care about is; making sure you're as content as possible in your life. 

it's all right if we don't end up together 'cause you're mine right now

I går var jeg egentlig overbevist om at det var søndag. Tanken på å rydde og rengjøre var veldig lite fristende, men jeg var glad for at jeg kunne ta pause fra oppgaven. Det var liksom ikke før jeg var ferdig med frokosten min, at jeg innså at det var lørdag og at jeg slapp rengjøringen, men måtte jobbe videre med oppgaven. Det var kjipt, men også fint. Lengter liksom til søndager og til pause, men når de først kommer pleier jeg uansett å bruke mye tid på å tenke at jeg kunne ha gjort noe oppgave-relatert. Men alle har en grense, og min grense er at jeg må ha minst èn pausedag i uken. Ble likevel fornøyd med arbeidet jeg fikk gjort i går. Noen dager føles det ut som om jeg får gjort mer enn andre, selv om jeg egentlig kanskje ikke gjør det. Men i går var en av de dagene hvor jeg følte at jeg hadde mye progresjon. Og da hadde jeg lyst til å starte følelsen av å ha pause tidlig, så jeg slo av taklyset på soverommet. Skrudde på nattbordlampa for å skape en koselig atmosfære, hørte på Sleeping At Last instrumental musikk mens jeg leste poesi fra Pillow Thoughts av Courtney Peppernell. Hadde også på en ansiktsmaske, så det hele var veldig avslappende. I og med at jeg slapp ryddingen og rengjøringen i går, var det nesten greiere å gjøre det i dag. Det er ikke alltid jeg er like entusiastisk, men når jeg først starter på noe, så pleier jeg egentlig å fullføre. Bestemte meg for å bruke litt tid på å være kreativ og male. Før jeg gjorde det, ryddet jeg i arts & crafts boksen min, og jeg kastet egentlig to gamle tegneblokker. Rev selvfølgelig ut det jeg ville beholde av tegninger, malinger og notater. Men det var mye som var unødvendig å beholde. Så det var en uintensjonell declutter, men like tilfredsstillende. Malte uten noen tanker om hva jeg ville male; det var liksom ikke meningen at jeg skulle lage et fint maleri som jeg skulle beholde, men heller at jeg skulle bruke tid på å være litt kreativ. Ellers har jeg bare slappet av i hele dag, sett på Youtube-videoer om hudpleie, noe jeg har blitt litt mer entusiastisk om nå. Har lyst til å prøve noe ny hudpleie, men jeg får se om det ønsket vedvarer. Nå skal jeg straks ta meg en dusj og legge meg. I morgen venter oppgaven min på meg, men inntil videre skal jeg fortsette avslappingen. 

but you hold onto me like you're holding your demons as we're lying in the dark

I går tok jeg meg en lang lang dusj. Egentlig tror jeg ikke at den var så mye lengre enn vanlig, men den føltes lengre ut. Tror jeg setter mer pris på dusjer nå, etter at jeg erfarte at nevøene stod og banket på døra mens jeg dusjet. Det er ikke akkurat første gang jeg har blitt forstyrret mens jeg dusjer; de har stått utenfor flere ganger igjennom årene. Og det gir meg mer respekt for foreldre som ikke får gå på do i fred. Volla foreslo at jeg skulle begynne sånn dagmamma-ordning da gjengen var på besøk. Mitt svar var et blankt nei (mens jeg holdt èn kid, og en annen hang fast i foten min). Det er rart, fordi jeg vokste opp med å egentlig være veldig kjær for kids. Som andreklassing (?) trillet jeg naboungen(e) så ofte som mulig. Det var riktignok frem og tilbake på gata rett utenfor huset deres. Fikk også lov til å mate ungene. Det er komisk nå i etterkant, fordi de ungene er niesene til den ene svogeren til Grepper. Men ja, jeg har egentlig alltid vært interessert i babyer. Men akkurat nå i livet mitt, så er tanken på å få unge selv ganske fjernt. Og det tror jeg faktisk også hadde vært reellt for meg selv om jeg hadde hatt eget bosted, vært økonomisk stabil og vært i et forhold. Det eneste som kanskje kunne ha påvirket dette, hadde naturligvis vært hvis jeg hadde vært så sykt forelsket i en person at tanken på å reprodusere med ham var noe jeg virkelig ønsket. Men tross det tror jeg likevel at jeg helst ikke ville ha hatt kids nå. Og for meg blir det for ungt å få unger nå. Har fortsatt mye jeg har lyst til å utforske uten å måtte ta hensyn til andre som er avhengige av meg. Det er nå klart at disse preferansene er påvirket av menneskene rundt meg. Om alle søsknene mine hadde fått barn da de var i min alder, hadde jeg kanskje også tenkt at det var naturlig. Jeg vet ikke. Var på skolen i går, og det er alltid deilig å møte medelevene mine og dele opplevelser med de ulike oppgavene våre. På veien til bussen møtte jeg den ene veilederen, eller ene læreren som jeg anser henne mest som. For det var det forholdet jeg hadde til henne. Det var et sånt kleint møte, hvor vi skulle til samme sted og samme buss, og begynte å prate sammen. Også ble det liksom unaturlig å ikke snakke sammen. Jeg har på en måte ikke noe med henne å gjøre lenger, så rollene våre ovenfor hverandre er litt vanskelig å klargjøre. Hun spurte om hvordan det gikk med meg og oppgaven min, og jeg åpnet meg egentlig slik jeg skulle ønske jeg gjorde for min veileder. Også spurte jeg henne om hva hun holdt på med for tiden. Det var veldig spesielt, fordi det var et uformelt spørsmål, og jeg er mest vant til å spørre henne formelle spørsmål i formelt setting. Var en av personene som også stod og ventet på bussen som stirret litt på oss. Mistenker kanskje at han er en av hennes studenter, og syntes det hele var rart. Jeg hadde liksom en sånn følelse av forvirring i kroppen fordi hjernen slet med inkongruens i hva slags rolle jeg hadde der og da. Men lærere er mennesker de også, og jeg har lært at noen ganger kan det være fint å få prate selv om du vanligvis er personen som stiller spørsmål. Det ble ikke gjort noe arbeid med oppgaven min i går fordi hele dagen forsvant til skole. Men jeg har fått gjort mye i dag, og det føles virkelig ut som om jeg begynner å nærme meg slutten. Jeg har lagd meg en sånn plan i hodet om når jeg er nødt til å skrive ferdig ulike kapitler. Det kommer mest sannsynligvis ikke til å gå som jeg planlegger, og det er egentlig veldig klart med tanke på hvordan prosessen har gått hittil. Har fortsatt stort håp om å fullføre til vår, men jeg ligger egentlig akkurat på en grense hvor jeg enten akkurat klarer det eller ikke. Det frister å ta meg fri i morgen, men det blir selvfølgelig mer arbeid med oppgaven min. Jeg lastet endelig ned Pinterest på mobilen min i går, og det er kanskje blitt min nye guilty pleasure. Synes det er spesielt bra for inspirasjon til interiør. Det er vel bra for all type inspirasjon, men du kan jo plutselig befinne deg dypt inni en haug av bilder av grønne safir-ringer. Det skjedde med meg, og jeg har ingen planer om å gifte meg, liker egentlig ikke å ha på noen form for smykker-- men nå ønsker jeg meg en grønn safir-ring. En delikat ring, såklart. Så nå vet jeg ikke helt hvorvidt Pinterest er bra eller dårlig for meg.  

It's harder when you can't see through the thoughts. Not that I wanna get in, but I want to see how your mind works

I morges så jeg på rådyr i nabohagen og egen hage. Litt som å se på Discovery channel uten kommentator, så jeg måtte gjøre egen Googling for å finne ut av de tingene jeg lurte på. Var litt sånn bekymret, fordi de bare lå der og chillet. Som regel spiser de i busker og whatnot. Men etterhvert så jeg en tredje som virket som en mamma eller en leder ihvertfall. Det gav liksom mening da, for de hadde ventet på at hun skulle komme tilbake fra det hun holdt på med. Så det så ut som om kidsa omfavnet mammaen sin, også begynte de på spisingen. Det var et koselig syn, men jeg innså at jeg hadde brukt svært lang tid på å se på rådyr leve, og at jeg sannsynligvis burde komme meg igang med arbeidet. I dag leste jeg igjennom hele datamaterialet på ny, bare for å sjekke at det ikke var ting jeg glemte, eventuelle nye ting jeg kunne oppdage, osv. Startet egentlig bra, men så måtte jeg ta matpause, og da tok jeg likegodt en pause i samme slengen. Problemet er at pausen ble veldig lang. Så jeg jobbet med oppgaven min litt lenger enn klokken ni. Vurderte faktisk å bare jobbe videre med den, men jeg visste at hvis jeg gjorde det, så kommer jeg ikke til å legge meg før veldig sent. Og det er noe jeg vil unngå. Det er litt irriterende at jeg ikke helt fikk fullført det jeg hadde lyst til i dag, men i disse dager er egentlig spørsmålet når jeg faktisk klarer å fullføre noe jeg ønsker å fullføre. Det positive er at jeg er et steg nærmere å bli ferdig, og det er nok det viktigste. Jeg har ventet på svar på e-mail i et par dager nå, og det er sånn spesielt nervepirrende når det er av betydning. Det er selvfølgelig i hensyn til oppgaven min, for jeg har ikke noe liv utenom oppgaven for tiden. Det er kanskje en av grunnene til at jeg er veldig klar for å være ferdig med den også. Det har fortsatt å snø, og men jeg innbilte meg at det kun ville være lite snø, og at den snøen som faller kommer til å smelte raskt. Ble ikke helt slik, og i dag fikk vi brøytekant på brøytekant. Trodde liksom egentlig at jeg var ferdig med å måke snø. Det var nå faktisk mamma som måkte snø i dag, så teknisk sett kan jeg unngå snømåking dersom snøen bare plutselig smelter inntil neste vinter. Ifølge værmeldingen er det lite sannsynlig, og jeg er nødt til å bruke vinterskoene i minst en måned til. Må nesten tillate meg selv å kjøpe nye vintersko slik at jeg kan ha minst to par å rullere når vinteren varer 1/4 av året. Det er et par jeg har tittet på, men det er så kjipt å kjøpe et par når våren kan være rett rundt hjørnet. Skal tenke litt mer på det, selv om jeg også har tenkt på det i et par måneder nå. Klarer liksom ikke å bestemme meg for farge heller, så. Hadde en forferdelig drøm natt til i dag, så jeg er litt bekymret for å legge meg. Det var ikke engang drøm om meg, og det skjer egentlig relativt ofte at jeg drømmer om helt andre mennesker som hovedperson i drømmen. Det er nesten som å se på en film. Skal prøve å bestemme hva jeg drømmer når jeg legger meg. Forhåpentligvis fungerer det. 

I'm feeling heat in December when you're 'round me

Det har vært en sånn merkelig dag, hvor jeg stod opp relativt tidlig fordi jeg har vennet meg til det etter et par døgn med kids, hvor det egentlig er en standard. Sov absolutt nok timer, men jeg hadde et øyeblikk på formiddagen hvor jeg plutselig følte meg dødstrøtt. Det var nesten tungt å holde hodet oppe, så jeg la meg ned i sengen i en halvtime. Og da var det egentlig komisk når jeg åpnet Twitter, og det tydeligvis var en nasjonal høneblund dag i ett land. Jeg tok riktignok ikke en høneblund selv, men det å legge seg litt nedpå kurerte faktisk følelsen av å være veldig trøtt. Selv om jeg ikke akkurat hadde så mange "fridager" fra skolearbeidet, var det litt merkelig å prøve å komme seg inni analysen igjen. Men jeg har klart det, og jeg har klart å gjennomføre det jeg ville, og jeg husket å stoppe å arbeide innen klokken ni. Så jeg er fornøyd med dagen. Våknet til solskinn, og det har vært vakkert vær i hele dag, dog jeg tror det har vært noe kalde temperaturer. Får litt påskefølelse grunnet snøen som fortsatt ligger på bakken. Det skal muligens skje oppussing i hus, hvilket gjør at jeg faktisk er nødt til å svare på flere telefonsamtaler enn jeg har lyst til. Jeg ser heller ikke akkurat frem til eventuelle oppussingsprosjekter, bare fordi jeg mest sannsynligvis må overse en del av arbeidet. Det er dessuten en bråkete prosess. Men det skal sies at det absolutt er behov for oppussing. Hele huset er i behov for det, men det er ikke så enkelt å jobbe med mur. Om det hadde vært opp til meg, og jeg hadde hatt midlene og tillatelsene, hadde jeg antakeligvis revet hele huset og startet fra scratch. Det virker faktisk mye enklere på den måten. Men det er også typisk meg; hvis et prosjekt blir for stort i mine øyne, har jeg tendens til å forkaste det før jeg starter. Det er litt dumt, men det er slik jeg er. Selv om jeg la meg ned på formiddagen, kjenner jeg at jeg er ganske trøtt nå. Så jeg gleder meg til å legge meg, og har et håp om dyp og tilfredsstillende søvn. 

You say the word and I'll go anywhere blindly. I'm a sucker for you

Det har vært en travel uke, hvor halve uken gikk til et forsøk på å bli ferdig med analysen, og andre halvdel gikk til familiebesøk. Det var heldigvis et kort familiebesøk, noe jeg har funnet at jeg foretrekker. Det fører til mersmak fremfor for avsmak, hvilket jeg tror er viktig når det kommer til ens egen familie. Men det var ikke bare søsknene mine, svogerne mine (ja, viser seg at Grepper også faktisk skulle stoppe innom, dog han kun var her på torsdag og i dag), og tantebarna mine. I går var jeg hos grandtante som da hadde samlet alle hennes barn og deres barn igjen. Så det har vært mye familie. Men det var faktisk veldig hyggelig, og selv om det er lite kinesisk i mitt repertoar, pratet jeg litt mer på eget initiativ enn jeg vanligvis gjør. Hadde det hyggelig, men jeg dro hjemover før resten av gjengen fordi jeg skulle hente en pakke. Søskenflokken minus Monchita samlet seg for spillkveld, mens Mog bestemte seg for å jobbe litt. Jeg fikk ansvar for å kjøpe smågodt på butikken i går, og jeg som ikke har spist smågodt på flere år, måtte forsøke å plukke diverse godis som jeg antok var godt. Jeg har vært ute i snøen med tantebarna, og de har løpt igjennom snø-labyrinten min selv om den nesten har smeltet ned til bakken. Vi har lagd snømenn, og eldste nevøen har forsøkt seg på snøhule. Har skiftet bleier og matet kids, kjeftet og lekt. Egentlig alt som kommer med å ha kids i hus. Nå skal det sies at det kanskje er første gang ingen har vært forkjølet. Kun allergier. Alle reiste hjem i dag, og jeg har ryddet og vasket. Det tok meg ganske lang tid, og det er nå en haug med sengetøy som må vaskes. Jeg har nytt sengetøy på min seng som jeg gleder meg å legge meg i. Må bare ta meg en dusj først, også er jeg klar. Dusjet mens jeg hadde besøk, og for meg er en dusj som regel en avslapningsgreie. Hater egentlig å dusje når jeg har hastverk, eller vet at det kreves at jeg er nødt til å være rask. Denne gangen stod nevøene utenfor og banket på døren i sikkert fem minutter før de ble lei. Ikke akkurat avslappende. Men på den andre siden, går de aldri tom for ting de sier som gjør meg lattermild. Denne gangen var det om babyer, trylling av Brannmann Sam, og om at man også har ferie i et spill. På fredag tok jeg pause fra familien og skippet middag med kjæresten til broderen, for bursdagsfeiring for min belieber friend. Det var en svært eventfull kveld med halvveis avlyst ballettforestilling på Operaen. Vi brydde oss ikke særlig, fordi vi forstår at det er farevurdering inni bildet når en planke faller tilsynelatende fra taket. Men vi fikk oss en liten smakebit av forestillingen vi ikke fikk sett i foajeen. Det var veldig impromptu, og veldig artig. Definitivt en opplevelse jeg ikke kommer til å glemme, selv om jeg var trist for at jeg ikke fikk oppleve mer av orkesteret. Da vi avsluttet kvelden, kjente jeg meg litt ute av slaget, og jeg takket nei til å være med ut med Marble og venninnen hennes som vi møtte på Operaen. Det fristet langt mer å reise hjem og legge meg tidlig. Og det var deilig. Det å kunne kjenne seg godt nok til å vite hva man selv ønsker, og så ta den avgjørelsen er en av de gode tingene med å bli eldre. 

have I ever crossed your thoughts, because your name's all over mine

I dag sovnet jeg tilsynelatende etter at jeg hadde skrudd av alarmen min. Husker ikke selv at det har skjedd, men jeg må ha vært ekstra trøtt. Heldigvis sov jeg bare en time ekstra. Prosjekt "legge meg tidligere og stå opp tidligere" er fortsatt igang, og det er nok derfor jeg trengte litt lenger sovetid i dag. Det har nemlig vært en transition å prøve å få meg selv til å sovne tidligere. Eller, det har egentlig gått fint å sovne, men så blir tendensen at jeg våkner en del på natta. Men i natt er første natt hvor jeg tror jeg sov igjennom hele natten, og tydeligvis igjennom alarmen også. Hadde en merkelig drøm om en barndomsvenn og babyer. Det høres merkelig ut, men drømmen var altså at barndomsvennen hadde fått ny baby, og den forrige likevel så ut som en baby til tross for å være flere år. Han hadde liksom utseende som en baby, men i størrelse med en toddler. Ja, også var det veldig forvirrende, for det viste seg at han egentlig var en jente. Drømmer er seriøst merkelige. Jeg er veldig fornærmet over at min faste matbutikk tilsynelatende har sluttet å selge favorittbrødet mitt. Det er faktisk litt krise, for nå starter jakten på å finne noe lignende, hvilket betyr at jeg antakeligvis kommer til å spise en del brød som jeg ikke liker særlig godt. Også irritert på mer snø. Bildet er riktignok et par uker gammelt, så det er heldigvis ikke så mye snø. Men jeg har lengtet sånn etter vår. Men antar at når våren omsider ankommer, at jeg befinner meg i lykkerus. Jeg setter egentlig stor pris på når mobilen dør for dagen (null batteri), og ofte gidder jeg ikke å lade mobilen fordi at det tvinger meg til å unngå mobilbruk. Og akkurat nå hater jeg alle telefonsamtaler, bare ikke ring meg. Bryr meg ikke om det er telefonselger, jobb eller min søster. Jeg bare vil ikke snakke med noen over telefonen. Jeg gjorde en del husarbeid i går, og jeg er nødt til å gjøre mer i morgen før besøket ankommer. Så jeg har egentlig bare i dag til å gjøre meg ferdig med analysearbeidet jeg holder på med-- det som jeg ville bli ferdig med denne uken. Akkurat nå virker det litt urealistisk, fordi jeg vet hvor mye jeg har klart å gjøre i løpet av en dag denne uken hittil, og det er omtrent halvparten av jobben jeg er nødt til å gjøre i dag for å bli ferdig. Men jeg skal likevel gi mitt beste forsøk. Før jeg gå, vil jeg anbefale å høre på Sigrid gjøre et cover av One Kiss. Helst i mørket før man skal legge seg. Jeg fikk ihvertfall gåsehud da jeg hørte det før jeg la meg i går. 

Vi lagde vårres eget lille univers, ingen følelse av natt og dag. Vi sang med og bevegde oss i takt med kverandre

Gårsdagen var litt tøff. Du vet når du kjenner på alle emosjoner på kort tid-- det er slitsomt. Jeg var frustrert på meg selv og oppgaven min. Når jeg leser over mine ukentlige mål, innser jeg at jeg hadde nådd det allerede. Men jeg er ikke så ferdig som ønsket, og det er irriterende fordi at det teknisk sett skal være mulig med alle timene i døgnet, men det er meg vs. prokrastinering. Og sistnevnte vinner som regel. Tiden bare renner fra meg, kjenner jeg. Nå har jeg riktignok satt opp nytt mål til neste uke, som egentlig blir en halv uke for meg i og med at huset blir invadert av søstre, svoger og tantebarn. Men det er et mål jeg skal jobbe hardt for å nå. I går kjente jeg at jeg liksom egentlig ikke hadde lyst til å avslutte arbeidet med analysen, selv om jeg innså at det ville ta meg veldig lang tid å ha mer progresjon. Også har det vært mange ganger i dag hvor jeg har kjent på at jeg burde jobbe mer med det. Men jeg innså også i går at jeg trengte en pause. Og det er det søndagene mine går til. Et annet mål er at jeg nødt til å legge meg tidligere. Glemte å skrive det ned i notatblokken min, men det er veldig gjeldende. For jeg tror at denne uken har gjennomsnittsleggetiden min vært klokken to på natta. Kan ikke fortsette sånn. Dette er en sånn egeninitiert intervensjon. Det blir for ironisk å gjøre ting jeg vet er dårlig for min egen psykiske helse når jeg sitter og skal skrive om hvordan andre tar vare på sin egen psykiske helse. Jeg brukte lenger tid på vasking i dag, fordi jeg hoppet over vask av bad forrige uke. Så da ble det ekstra arbeid i dag. På noen måter var det mer tilfredsstillende, men jeg kjente jeg ble ganske irritert også. Jeg skal ta meg en dusj, shave leggene fordi det er noe jeg faktisk har hatt lyst til å gjøre. Også skal jeg legge meg. Forhåpentligvis blir det en bra og produktiv dag i morgen. 

We go together. Better than birds of a feather, you and me

Herregud, det siste døgnet på sosiale medier føles utrolig merkelig ut. Det er nesten som at Jonas Brothers har blitt "kult". For ti år siden da de var på sin topp, så ble de vurdert akkurat slik som alle populære artister med hovedsakelig tenåringer som fans blir vurdert. Men ja, jeg scrollet igjennom Twitter før jeg la meg i går, og jeg ble sånn flau. Klarer ikke helt å forklare hvorfor, men jeg føler på en måte at jeg er fjorten år igjen og har plakater av Nick på veggen. Det er litt sånn overveldende, spesielt da jeg så at de la ut en remake av en video de lagde for tja, ti år siden kanskje. Det åpnet liksom en helt annen tidskapsel for meg. Trodde faktisk at jeg ikke kom til å like sangen, men der tok jeg feil. Synes den er en "bop". Dro på kjøpesenteret i dag, og møtte på en kollega som jeg ikke har sett på lenge. Både fordi jeg jobber såpass sjeldent, og fordi hun har vært i permisjon. Det var veldig hyggelig, og vi hadde en catch up mens kid'en hennes lå og smilte. Det er egentlig ikke så ofte jeg møter babyer som er skikkelig smile-babyer. Siste jeg kan huske er yngste niesen til svogeren. Hun er seriøst den gladeste babyen jeg noengang har møtt, og smilte til alle. Nå har jeg ikke møtt henne på mange måneder fordi jeg ikke har vært "hjemme" på lenge. Tja, vi var der til jul, men det er vanligvis til visse anledninger jeg møter hele familien til Grepper. Lynx og Grepper har bygd på huset sitt, og jeg gleder meg sånn til å se det helt ferdig. Men inntil jeg har blitt ferdig med masteren, blir det nok ingen reiser på meg. Jaja, uansett, merkelig hvor mye man kan bable seg bort fra originalhistorien. Kollegaen måtte skifte bleie på ungen sin, så vi tok farvel, og jeg vandret på senteret i håp om å finne et par ting jeg drømmer om. Jeg er blant annet på utkikk etter noen blokkhæler i en slags nude, men mer brunaktig farge. Helst i suede finish. Ja, også kan de ikke være for høye. Og det er visst ikke noe som finnes på markedet for tiden. Leter også etter en ny veske, men jeg vet ikke om jeg har blitt såpass kresen at jeg aldri kommer til å finne noe. Kom meg ihvertfall hjem med pakken min som inneholdt ett nytt par svarte jeans. Det betyr nå at jeg eier åtte par jeans, hvilket jeg synes er litt for mye. Men foruten ett par som bare er back-up til favoritt jeansen min, har alle forskjeller. Og det er kun ett par jeg bør kvitte meg med for de er litt for trange nå. De er egentlig heller ikke min stil nå, men jeg synes de er så fine. Tror jeg bare er nødt til å prøve de på så mange ganger og innse at jeg ikke passer de lenger. Kjøpte back-up jeans fordi jeg er sikker på at jeg kommer til å få et hull i jeansene straks. Stoffet er blitt såpass tynt at jeg innimellom tenker at buksa kommer til å sprekke mens jeg går ute. Har kjøpt to par jeans i år allerede, men det er et forsøk på å kjøpe komfortable jeans. Sakte men sikkert kommer garderoben min til å kun bestå av komfortable plagg. På veien hjem fra senteret kjøpte jeg meg en Subway, og det var verdt det. Spiste hele greia så fort jeg var kommet meg hjem, fordi jeg kjente at blodsukkeret var ganske langt på bånn. Og etter det har det egentlig føltes ut som om det har murret i hodet. Så jeg har ikke vært fult så effektiv som ønsket. Likevel har det vært progresjon, og jeg er faktisk veldig fornøyd. Skal fortsette arbeidet i morgen, og forhåpentligvis har jeg kommet meg godt igang innen torsdag neste uke. For da kommer Lynx og kidsa, Volla, Mog og yngste niesen. Det er heldigvis kun snakk om en langhelg denne gangen, og jeg får "fri" i et par timer siden min belieber friend skal feire bursdagen sin til den helgen også.