I crouch like a crow, contrasting the snow. For the agony, I'd rather know

Herregud, skulle ikke vært lov til å elske kåper i den grad jeg gjør altså. Jeg har dessverre ikke fått brukt den nye kåpen min foreløpig fordi den er litt tynnere enn mine andre kåper. Og nå har det naturligvis blitt ordentlig vinter og kaldere. Jeg er blitt såpass gammel at komfort kommer fremfor mote, så det går i det varmeste jeg eier. Men nå falt jeg pladask for en grønn kåpe fra Weekday. Den var ganske fristende å klikke seg hjem, men akkurat nå er jeg skikkelig fornøyd med eget forbruk i januar. Vil helst holde det slik også. Men kåpen blir notert på ønskelisten min. Den blir trolig utsolgt i min størrelse innen den tid jeg faktisk vurderer å kjøpe den. Nå sitter jeg og ser på langrenn, og det var egentlig ganske skummelt med tanke på ulykker. Det skjer ofte litt fall og ulykker og sånt, men at noen går igjennom et "gjerde" og at det ikke er bedre sikret nedover? Utøveren kunne jo godt ha falt ned hele skrenten. Jeg er ikke særlig glad i å se på slalom og sykkelritt fordi jeg vet at det kan bli ordentlig stygge fall, og til tider dødsfall. Det er liksom litt fart i langrenn, men det går som regel rolig for seg. Så jeg ble absolutt overrasket. Det som kanskje er litt fint med konkurransehelgen er at det faktisk ikke var norske utøvere helt på toppen. Jeg ser jo også at det har blitt mye jevnere hos de kvinnelige utøverne også, hvilket gjør at sporten blir litt mer spennende. Også gir det nok motivasjon til å gjøre bedre prestasjoner til neste renn. Forhåpentligvis er det ikke så farlige løyper til den gang. Jeg begynte å tenke på hvor mye det koster å flytte ut i går. Det er jo klart at bolig i seg selv er en svær utgift. Men jeg tror man ofte glemmer litt bort at man faktisk trenger møbler og redskap for å leve også. De store møblene som sofa, seng, o.l. er i mine øyne en selvfølge. Men det er de små tingene som man kanskje ikke tenker like mye på som vil utgjøre en stor sum tilsammen. Jeg har riktignok samlet meg er par småting igjennom årene fordi jeg ikke har klart å dy meg selv. Måtte jo sette stopper på koppesamlingen min for et par år siden da jeg innså at jeg kom til å ende opp med alt for mange. Jeg har jo egentlig allerede for mange kopper, men jeg ser ikke noe grunn til å bli kvitt de nå før jeg vet hva jeg faktisk trenger. Har gjort inventar i dag på sånne ting som jeg faktisk eier, og det var overraskende mye. Nå drømmer jeg faktisk om servise i stengods, mer enn ullkåpen fra Weekday. Så da er det seriøse greier altså. Jeg er jo veldig glad i keramikk, derav koppsamlingen min. Burde derfor ikke være så overrasket over meg selv. Må jo le av meg selv hvis jeg plutselig kommer hjem med nytt servise nå. Anyway, jeg tenkte faktisk at jeg kanskje likevel skulle dra på butikken i dag for å kjøpe ingredienser så jeg kunne teste tofu-oppskriften. Men kom på at jeg faktisk har gitt bort mine sånne måleskjeer til mellomste niesen. De fungerte bra som leke på den alderen hun var den gang da, og nå fungerer de som øser når hun skal bade. Også er jo alle butikkene utenom matbutikker og sånne essensielle butikker stengte for tiden. Så jeg vet faktisk ikke når det blir aktuelt å prøve meg på oppskriften i det hele tatt. Nei, nå skal jeg se igjennom forbruk og budsjett for januar. Ellers tror jeg at jeg har sett ferdig alt av aktuelle skirenn, så nå vet jeg nesten ikke hva jeg skal gjøre med meg selv. 

Sittin' with my legs across your torso. We are who we are when we're alone

Jeg er endelig ferdig med teppet! Tror jeg kanskje startet på det i juni, så det har tatt meg sju måneder. Det er helt sykt, men nå tror jeg at jeg skal ha en pause fra tepper i en stund. Jeg mangler å feste løse tråder og slikt, men det er ikke noe som haster. Nå gleder jeg meg bare til pakken med garn til neste prosjekt ankommer. Mens jeg har tid har jeg forsøkt å gjøre litt vedlikehold på klærne mine. Favorittkåpen min hadde et par flekker på seg som jeg ikke hadde oppdaget før nå. Tror det er babygulp fra togturen jeg tok med Volla og niesene i desember. Det er en ullkåpe, så jeg ble litt usikker på hva jeg skulle gjøre. Men jeg fikk faktisk fjernet det meste med en klut og litt varmt vann. Jeg har også fått en flekk på mine falske skinnbukser som jeg var så himla fornøyd med. Det er noe som har havnet på kneet, og jeg lurer nesten på om det er antibac. Uansett så går ikke flekken bort, så nå prøvde jeg faktisk å farge flekken med sånn farge som jeg har til skoene mine. Det ser ikke ut til at det fungerte heller. Så nå har jeg bestemt meg for å aldri mer kjøpe falske skinnbukser. Skal fortsatt prøve å farge flekken med andre ting jeg har tilgjengelig, men det ser dårlig ut altså. Siden jeg har hatt litt for mye tid, så klarte jeg å bestille meg en ny genser. Heldigvis er det en genser jeg har hatt lyst på lenge, så det er ikke et spontant valg. Jeg har også plutselig forelsket meg i tanken på Converse igjen. Har bare ikke eid sånne "nye" Converse med sånne nye såler i før, så jeg vet ikke hvilken størrelse jeg bruker i Converse lenger. Men jeg tror det blir nye Converse til våren. Eldste tantebarnet mitt, nevøen min fyller et helt tiår i år, så jeg begynte å tenke litt på hva han skal få i gave i år. Det føles liksom litt mer signifikant ut, men hva er det tiåringer ønsker seg for tiden? Heldigvis har jeg ganske mange måneder på meg fortsatt. Nå sitter jeg og ser på langrenn; jeg har virkelig ikke sett på så mye langrenn som jeg har gjort de to siste ukene på flere år. Det er jo ganske mange nye utøvere som er ukjente for meg, men det er spennende å se nye talenter. Men det er jo også godt å se noen av de "gamle" utøverne også. Jeg har hatt lyst til å prøve meg på en oppskrift på tofu. Har faktisk aldri laget tofu før, men jeg har selvfølgelig spist en del av det. Men jeg vil gjerne bli flinkere på det. Dessverre mangler jeg litt ingredienser til den oppskriften jeg vil prøve, og jeg aldeles ikke lyst til å bevege meg ut av huset i denne kulden. Tror det får vente til neste uke. Jeg bare gleder meg til at januar offisielt er over, for det har definitivt vært en litt shitty måned. 

Do I keep the dog or do you want him? When I look at him, I think of you. The T-shirt that you're wearing, that's my favorite. Damn, I really thought that we would make it

Jeg er sykemeldt ut uken, og jeg håper at det er alt kroppen trenger. I går følte jeg meg nesten like dårlig som den dagen jeg innså at det var noe gærent med kroppen. Det var veldig kjipt, fordi jeg har jo tenkt at jeg er på bedringens vei. Natt til i dag har jeg sovet i ti timer, og hadde trolig sovet lenger om det ikke hadde vært for pappa som vekket meg. Jeg føler meg litt sliten i dag, men mye bedre enn i går. Jeg har vasket og ryddet mens jeg har hørt på det nye albumet til Zayn. Jeg skulle liksom kjøpe Fine Line (sangen) av Harry Styles i går, da jeg så at Zayn hadde et nytt album. Hørte på previews av alle sangene, for jeg har avsluttet Apple Music abonnementet mitt. Jeg fant nemlig ut at jeg bruker faktisk mer tid på Youtube for å høre på musikk, og det er fordi jeg blir så raskt lei av sanger. Videre lager Youtube automatisk sånne spillelister med sanger som jeg har hørt på tidligere, samt at de introduserer nye sanger. Så ja, nå er jeg sånn old skool: kjøper faktisk sanger og album fremfor å bare ha unlimited streaming. Uansett, jeg synes det nye albumet til Zayn er veldig fint. Det fremhever skikkelig vokalene hans, men det føles også ut som et skikkelig personlig album. Det føles liksom veldig autentisk ut, og det blir jeg tiltrukket av. Minner meg liksom om Drake sitt album Take Care i den form av at vi får et ekte innsyn i livet hans. Det føles nesten litt ut som å lese en annens dagbok. Favorittsangen min av Zayn fra det nye albumet er Outside. For meg er det ganske klinkende klart hvem sangen handler om, og det er nesten litt vondt å høre på sangen. Jeg synes ellers at Tightrope er veldig fin. Det er veldig lenge siden jeg har vært litt entusiastisk når det gjelder musikk, så det var veldig fint å oppdage at Zayn hadde gitt ut nytt album. Jeg begynte å se på langrenn igjen mens jeg var isolert, og i går satt jeg å så på renn fra helgen. Det var dramatiske greier altså. Det gjenstår ett renn som jeg ikke har sett. Jeg skal se på det mens jeg strikker. Jeg er faktisk straks ferdig med teppet. Tror jeg er ferdig enten i kveld eller i morgen. Så jeg måtte bestille meg litt nytt garn til et nytt prosjekt. Ble litt inspirert av en kollega som strikket et skjerf til en venninne. Jeg er så vant til å strikke med garn som trenger 3,5-4mm pinner, og jeg synes egentlig at det er mest behagelig. Men det tar tusen år å bli ferdig. Så nå har jeg faktisk bestilt garn som krever 9mm pinner. Så det blir mildt sagt spennende, for jeg har trolig aldri strikket med så tykt garn. Nei nå gleder jeg meg til jeg får garnet. 

Crisp trepidation. I'll try to shake this soon. Spreading you open is the only way of knowing you

Jeg kom meg igjennom arbeidshelgen, men jeg hadde flaks at det ikke var kaotisk. For jeg har innsett at jeg ikke kunne fortsette å jobbe dersom kroppen min skal fortsette som den har vært. Synes personlig at jeg har hatt et mildt forløp med covid-19. Ja, nå har jeg begynt å få en ordentlig hoste, fremfor den lille hosten jeg hadde under isolasjonen. Men min generelle allmenntilstand har liksom alltid vært ok, så det er frustrerende når kroppen føles helt utslitt ut av ting som jeg tidligere ikke har blitt utslitt av. Natt til fredag sov jeg i elleve timer, men det føltes fortsatt ut som om noen hadde meg for all energi. Jeg var så frustrert at jeg hadde tårer i øyene helt til jeg kom meg til jobb. Jeg har vært skikkelig gråtelabil fordi jeg har vært så sliten, og det var nesten så jeg begynte å grine ved vaktskifte på lørdag. Men jeg liker ikke å være sårbar, og jeg tror det kan være vanskelig å se hvordan jeg føler meg med mindre du kjenner meg ordentlig godt. I går var jeg egentlig ferdig for dagen i midten av vakten. Det føltes litt ut som om jeg gikk og bar på en tung sekk samt at jeg hadde bundet fast vekter i føttene mine. Jeg er også genuint kognitivt redusert. Hukommelsen er redusert, og til tider har hjernen vansker med å koble sammen ting. Det tar meg liksom lenger tid på å forstå sammenhenger. Jeg begynte selvfølgelig å krisemaksimere og å ta sorgene på forskudd på fredagen. Jeg er veldig redd for at jeg må slite med utmattelse, og at dette er noe som kan bli kronisk. Har en kollega som jeg startet sånn og si samtidig med-- hun ble syk på grunn av et annet virus, og hun sliter med utmattelse fem måneder etter det hele startet. I dag har jeg følt meg fin frem til nå, så det går veldig i bølger. Jeg skal få i meg litt mat, også må jeg antakeligvis legge meg litt ned. Får liksom plutselig sånn tunghet i hele kroppen, og det er vanskelig å holde mitt eget hode oppe. 

Spill my words and tear me down until there’s nothing left. Rearrange the pieces just to fit me with the rest

Jeg tror jeg var veldig bekymret for å ikke klare å stå opp i dag. Videre pleier jeg aldri klare å legge meg tidligere dersom jeg har lagt meg sent over lenger tid. Det fører til at jeg sover dårligere, og det var absolutt det som skjedde i natt. Sov kanskje i to timer, og det var utrolig frustrerende når jeg visste at kroppen trengte søvnen. For en av konsekvensene av å ha covid-19, er at kroppen min har behov for mer hvile enn den vanligvis har. Heldigvis har det gått fint på jobb i dag. Ja jeg ble absolutt sliten, men det var fint å vite at kroppen håndterer det. Jeg har gitt grønt lys for å jobbe arbeidshelgen min, også får jeg se det litt an neste uke hvordan jeg føler meg da. Jeg har gått med smittevernutstyr stort sett i hele dag, og da var det godt å ta seg en rask kroppsdusj da jeg kom hjem. I morgen har jeg kveldsvakt, og det er jeg veldig glad for (med unntak av at vi er ganske få på jobb). Etter jobb i dag dro jeg på butikken for å handle litt. Har jo lengtet etter melkesjokoladeis, også fant jeg ut at de seller i boks også. Altså, at de seller flere i en boks? Ikke bare én? Jeg er kognitivt svekket, som jeg sa til den ene kollegaen min i dag. Begynte å lure litt på hvorfor jeg hadde cravings etter melkesjokoladeis, og det slo meg at menstruasjonen kanskje var rundt hjørnet. Men jeg håpte likevel på at kroppen skulle gi meg litt pause, at jeg kunne bli ferdig med covid-19 og dets symptomer. Men tror naturen skal gå sin gang, og at menstruasjonen ikke bryr seg om covid-19. Da jeg jeg i hvert fall sjokoladeis, selv om luktesansen fortsatt er borte da, og jeg derfor ikke klarer å smake isen ordentlig. Ja, nei, om jeg bare kunne fått tilbake luktesansen altså! Nei, nå skal jeg ta meg en yoghurt og deretter legge meg. Drømmen hadde vært om jeg har sovnet innen klokken ni. Forhåpentligvis sover jeg som en sten i natt, men at jeg samtidig står opp til alarmen min i morgen. 

Still crossing town so that I can see you first. You’re a habit I need

Må si at det er en lettelse å være fri fra isolasjon og slutte å sprite overflater med overflatesprit hver gang jeg bruker fellesområder. Måtte faktisk ringe koronatelefonen bare for å få litt bekreftelser på at jeg kan anse meg som smittefri. Det føles liksom litt merkelig ut når jeg fortsatt går rundt og har symptomer, spesielt hoste. Jeg føler meg i form nok til å dra på jobb, men jeg er absolutt ikke 100%. Kroppen trenger mer hvile, og jeg har slitt med å stå opp tidlig. De siste to dagene har jeg hatt på alarm i håp om å faktisk våkne litt tidligere. På mandag fikk jeg faktisk en telefon fra jobb på morgenkvisten en gang, men den hørte jeg ikke i det hele tatt. Tirsdag våknet jeg av alarmen, men jeg hadde kun på én alarm, hvilket gjorde at jeg sovnet i ytterligere en time. I dag klarte jeg å våkne, men det var så vidt. Jeg er mildt sagt litt bekymret for morgendagen siden jeg har dagvakt. Også lurer jeg litt på hvordan kroppen kommer til å reagere på en arbeidsdag, om jeg behersker det fint, eller om jeg blir veldig sliten av det. Jeg kommer meg nok igjennom det, for livet går videre. I dag har jeg endelig fått ryddet og vasket soverommet, og det er så deilig å bli kvitt støv. Det er nytt sengetøy på sengen, og jeg skal straks ta meg en dusj. Så det blir gledelig å legge meg i kveld tror jeg. Har fått nye kort i dag, og jeg må innrømme at jeg synes de ser litt shabby ut i forhold til de gamle kortene mine. Liksom som om kvaliteten er blitt dårligere, og det kan jo godt hende at det er et faktum. Heldigvis har det ikke noe å si for funksjonen. Brukte litt tid på å legge de inn som betalingskort på ulike Apper. Jeg som endelig hadde klart å lære meg kortnummeret mitt utenat. Jaja, nå har jeg ytterligere tre år på å lære meg det nye kortnummeret mitt. Bestilte meg noen gjenbrukbare "cotton pads", for jeg prøver sakte, men sikkert å gjøre litt flere miljøvennlige valg. Tror jeg skal strikke litt faktisk, før jeg tar meg en dusj. Jeg ble ikke ferdig med garnnøstet, men jeg er langt nærmere ferdig enn jeg hadde trodd. Så jeg er veldig fornøyd med meg selv! 

Me and my head high, and my tears dry. Get on without my guy

Altså, jeg har egentlig aldri vært en sånn bamseperson. Dukker, kanskje, men ikke bamser. Men er det bare jeg som dør litt av denne lille dragen? Jeg lå og bladde igjennom H&M-appen min og kom over kosedyret. For ja, isolasjonstiden min innebærer også å bla igjennom alle appene mine. Nå nærmer jeg meg riktignok slutten av isolasjonen, hvilket jeg er svært takknemlig for. I går begynte jeg å se litt på langrenn igjen. Så på noen av rennene fra forrige helg, også bestemte jeg meg for å se på høydepunkter fra VM i 2011. Det er faktisk et tiår siden, og det føles så utrolig merkelig ut. Jeg husker veldig godt at vi satt og så på det i timen på videregående. Uansett så endte jeg opp med å se og lese langrenn-relaterte greier, og endte opp med å lese artikler på artikler om dopingskandalen fra 2001. Ble overrasket over bruken av EPO i idrett, når det er noe jeg ofte må sette på pasientene mine. Jeg startet dagen ganske sent i dag, hadde ikke akkurat lyst til å stå opp-- for jeg hadde jo ikke noe å gjøre uansett. Jeg har sett ferdig det jeg kan se av Mesterens mester og lignende programmer. Å strikke har jeg vært flink til, men nå er jeg rimelig lei. Gidder ikke å prøve å bli ferdig med nøstet lenger. Symptomene for covid-19 er stadig i endring, og nå er jeg tilbake til mer hosting. Jeg gleder meg til å få tilbake luktesansen, for det er skikkelig trist å spise mat som du vet er god, men som du ikke klarer å smake ordentlig. Klarer ikke å glede meg over eplejuice engang, for jeg klarer ikke å smake. Eller sjokolade, hallo! Jeg har likevel lyst til å dra for å kjøpe melkesjokoladeis når jeg endelig er ferdig med denne isolasjonen. Har jo lyst til å dra ut og gjøre alt når jeg er ferdig med isolasjon, men det er jo ikke slik at pandemien plutselig er over. Hittil synes jeg ikke akkurat at nyåret har vært særlig mye bedre enn fjoråret, men kan jo heller ikke forvente at alt plutselig bare skal endre jeg over natten til det bedre.

soft sounds of your breath and the sound of my heart

Det er fantastisk vær ute i dag. Kan se for meg at det er ganske fint å gå på ski i dag. Etter det værmeldingen sier, så er det siste ordentlige soldag i dag på en ukes tid. Jeg kan teknisk sett gå ut i hagen selv om jeg er isolert, men jeg prøver iherdig å unngå å smitte foreldrene mine. De hadde heldigvis negative tester, men vi får se. Nå forsøker jeg å kun holde meg til mitt eget rom og Monchita sitt. Jeg bruker til vanlig ganske mye tid på eget soverom når jeg ikke er på jobb, så det burde egentlig ikke være så vanskelig. Men jeg begynte virkelig å kjenne på det i går, at jeg begynte å føle meg litt sånn stir crazy. Jeg har sett ferdig nesten to sesonger av Mesterens mester. Trodde ikke at jeg faktisk ville bli ferdig med å strikke et garnnøste i løpet av isolasjonen min, men så observerte jeg at nøstet hadde blitt synlig mindre. Så kanskje det faktisk kan gå. Jeg har fått tilsendt litt diverse mat fra søsknene mine, hvilket var veldig hyggelig. Men absolutt unødvendig! Det er mer enn nok mat i dette huset til å holde oss gående ganske lenge. Fikk også et par moteblad, men jeg ble overrasket over at de faktisk klarer å overleve. Innholdet føles liksom så uinteressant ut, og nesten som om det aldri har oppdatert seg. Det kan jo godt hende at jeg rett og slett ikke lenger er interessert i mote på samme måte som jeg var. Det siste døgnet har nesen min begynt å renne veldig. Jeg er ganske tett, og kjente det i bihulene mine i går, for jeg begynte å kjenne trykk i hodet. Jeg håper at jeg slipper å ha symptomer i veldig lang tid, men jeg har egentlig akseptert at det kan være noe som vil være langvarig. Har forsøkt å skrive korona-dagbok i hensyn til symptomer, for jeg tror jeg har tendens til å underrapportere symptomer. Det er liksom nesten som om jeg ikke stoler på meg selv og at symptomet jeg kjenner på er reelt. I går lurte jeg på om jeg skulle prøve å være litt produktiv og jobbe litt, men så får jeg sånne øyeblikk hvor jeg kjenner at kroppen er ganske sliten. Men behovet for å alltid føle meg produktiv forsvinner visst ikke, til min store irritasjon. Ja, nei, planen for dagen er egentlig bare å strikke og se på MM. 

the change in the wind took you down to your knees

Vel, det går an å håpe på ting, men det er ikke alltid at håp(ene) går i oppfyllelse. Jeg ble oppringt av sjefen på morgenkvisten. Det ble vekkeralarmen min, og jeg innså med en gang at jeg hadde testet positivt. Har mest dårlig samvittighet ovenfor jobben fordi jeg vet at vi egentlig ikke har mer bemanning å ta av nå, og fordi jeg naturligvis ikke ønsker å være en smittekilde selv. Men sånn er no livet, og jeg tror vi klarer oss denne gang også. Så er det jo også foreldrene mine da, som begge måtte dra for å teste seg i dag. Jeg håper jo at de er negative, og at de forblir det. Men det er innmari vanskelig når man bor i samme hus og deler rom som kjøkken og bad. Uansett, det føles ut som om jeg har sittet i telefon hele formiddagen; søsken, smittesporing, sjef, fastlege, o.l. Jeg har i hvert fall orden på ting. Og mer orden skulle jeg visst ha, for jeg har styrt på med overføring av sparepenger. Jeg oppdaterte oversikten i notatblokken min, har ordnet skattekortet mitt og brukte ganske lang tid på å prøve å regne ut hvor mye jeg burde spare i pensjon. Det er liksom så vanskelig når jeg ikke aner hvor mye penger jeg vil ha bruk for i fremtiden. Jeg googlet faktisk priser på dagsenter for et par timer siden, og jeg har tenkt på hvor mye det koster for buksebleier. Men ja, jeg skal ta meg en videosamtale med søsknene mine i morgen for å høre litt med deres tanker. De fleste er jo eldre enn meg og er boligeiere, så da vil jeg anta at pensjonssparing er ennå mer relevant for de enn for meg akkurat nå. Dessuten går det bare mer og mer opp for meg hvor viktig og lurt det er å snakke om økonomi. Altså, at det blir et vanlig samtaleemne. Mens jeg har oppdatert oversikt over sparing i notatblokken min har jeg begynt å se på sesong 12 av Mesternes mester. Jeg er jo isolert i ganske mange dager nå, så noe må jeg ha å gjøre. Det er flere av utøverne jeg kjenner igjen, men ikke så mange jeg har fulgt med på. Nå skal det sies at jeg ikke akkurat er en som følger med på sport heller. Nå skal jeg se den siste episoden som er lagt ut mens jeg strikker. Ja, kanskje målet for disse dagene med isolasjon er å se om jeg klarer å strikke ferdig det siste garnnøstet. 

Just stop your crying, it'll be alright. They told me that the end is near

Herregud for en rollercoaster av en helg da. Lørdag var fin, tenkte kanskje jeg skulle komme i gang med matlaging for uken, men bestemte meg for å avvente til søndag. Ville bare bruke lørdagen til å nyte fri uten å "måtte" gjøre noe som helst. Søndag våknet jeg kanskje i 10-tiden? Kanskje før faktisk, men jeg hadde i hvert fall sovet igjennom natten. Jeg hadde fått litt sår hals på lørdagskvelden, men tenkte ikke så mye mer på det. På søndag hadde jeg begynt å hoste litt, og jeg måtte motivere meg til å støvsuge fordi jeg følte meg så svak i kroppen. Som om jeg ikke hadde krefter til å gjøre noe som helst. Så jeg brukte faktisk mesteparten av gårsdagen til å ligge flatt ut i sengen. Drakk varmt vann og tok et par halsdrops i håp om at det bare var noe forbigående. Men for å være ærlig kjentes hele kroppen ganske shitty ut. Det føltes litt ut som en skikkelig dårlig hang-over. Mitt siste håp var at en varm dusj ville gjøre susen, men jeg var fortsatt sliten etterpå. Var heldigvis ikke lenger kaldsvett da, så det var fint. Endte opp med å ringe jobb, for jeg skulle egentlig på vakt i dag. I stedet har jeg vært å testet meg igjen. Jeg er fortsatt sår i halsen og hoster innimellom, men kroppen føles mye bedre ut i dag. Og det er til tross for at jeg ikke har sovet noe særlig. Jeg er litt sånn svimmel, som når du har døgnet og balansen blir litt påvirket. Men ja, håpet mitt er naturligvis at jeg bare er forkjølet og kan dra på jobb i morgen igjen. Jeg er i det minste glad for at jeg utsatte å møte Oyster til helgen. I dag er planen egentlig bare å strikke mens jeg venter på prøvesvar. Jeg har ett garnnøste igjen, også har jeg bestemt meg for at teppet er ferdig da. Gidder ikke å strikke mer på det. Tror kanskje mitt neste kreative prosjekt blir noe som involverer sysaker, men får se. I morgen kommer endelig lønning. Jeg gleder fordi jeg har sinking funds som jeg ønsker å overføre penger til, samt til sparing. Jeg kunne egentlig allerede ha overført mine månedlige sparebeløp til mine sinking funds, men det gir mest mening å gjøre det når jeg får lønning og jeg uansett skal overføre penger til sparing. Jeg må jo le av meg selv at jeg synes dette er så gøy, men heldigvis er det mye bedre å synes det å spare er gøy enn å bruke hele lønna mi på unødvendige ting. 

if I get too drunk, I'm gonna pretend everything will be okay in the end

Jeg skippet å dra på butikken på onsdag rett og slett fordi det var så innmari kaldt. Det var liksom det minst fristende jeg kunne tenke meg å gjøre. Utsatte det til i går og i dag etter jobb. Det har vært noen skikkelig travle og nærmest fæle vakter. Masse arbeid med de pasientene vi har, samt at ganske mange er blitt satt i karantene. Vi er ikke så mange å ta av fra før av, så resultatet er jo egentlig at vi er underbemannet. Mer arbeid på færre, så da er det kanskje ikke så rart at jeg føler meg ganske gåen. Går dessuten med munnbind nesten 90% av vakten min nå, så jeg kjenner at jeg begynner å bli sår bak ørene. Videre har kinnene mine fått mer farge i seg; nesten som om jeg har på blush. Men det kommer vel at kinnene mine har blitt litt irritert av munnbind. Nå skal jeg jobbe litt ekstra til uken, men har heldigvis fri i helgen (foreløpig). Planen var egentlig å møte Oyster til helgen (vi måtte utsette det fra onsdagen), men jeg måtte teste meg for covid-19 i går. Var heldigvis negativ, men jeg jobber jo på en plass hvor jeg er ganske utsatt for smitte av alt som er smittsomt. Og selv om jeg fikk negativ test, føles det fortsatt ut som om jeg er en litt skummel person å omgås. Jeg ønsker absolutt ikke covid-19, men jeg synes kanskje at det er verre hvis jeg smitter noen andre. Så ja, jeg har avlyst møtet med Oyster denne helgen. Med alt som har skjedd disse dagene føles det nesten ut som om det ikke var meant to be at vi skulle henge sammen nå uansett. Selv om jeg har vært sliten etter jobb, så har jeg fått gjort alle ærender jeg skulle gjøre. Bare delte de opp over to dager, for jeg innså at jeg absolutt ikke klarte å bære alt jeg hadde planer om å kjøpe. Har handlet mat i dag, som vanligvis krever sekken min og muligens to handlenett. I går handlet jeg ting som ny barberhøvel, sminkefjerner, kroppssåpe, avfallsposer, o.l. Så ja, nå tror jeg ikke at jeg trenger å dra på butikken neste uke. Og det er en veldig fin følelse. På vei hjem fra matbutikken i dag, så ble jeg nesten løpt på av en 1-2 åring. Skulle trodd at han ble litt skremt av at jeg gikk med munnbind, men da han så meg kom han plutselig løpende. Aner ikke hvorfor, men det var veldig morsomt. Han var utrolig skjønn, også er det så søtt når sånne små er ikledd såpass mye klær at de nærmest må vakle for å bevege seg. Jeg har spist melkesjokolade-is og tatt meg et fotbad som premie for harde vakter. Nå gleder jeg meg til å legge meg. 

hadn’t known you for long, but it felt like years

Altså, sovemønsteret mitt er helt ødelagt nå. Står ikke opp før tolv liksom, og det er unormalt for meg. Kroppen er kanskje mer sliten enn jeg var klar over. Forhåpentligvis vil mine kommende dagvakter gjøre at jeg får litt bedre døgnrytme igjen. Tja, har jo netter igjen like etter det, så det blir trolig ikke bedre. Det var fantastisk med indisk i går, og det gir bare mersmak egentlig. Monchita reiste i dag, og jeg kjenner allerede at det tar litt tid å venne meg til det. Hun har tross alt vært her i to og 1/2 uke. I dag har jeg fått ryddet og vasket. Føles ut som om jeg har fått ordentlig orden på livet igjen. Nå er jeg nydusjet og gleder meg til å legge meg i en seng med nytt sengetøy. Har gledet meg til å bruke det nye sengesettet jeg fikk av Monchita til jul. Det er sateng i en off white farge og minner meg litt om å sove på hotell. Mens jeg ryddet i dag, skiftet jeg bilder i bilderammene mine. Jeg bladde naturligvis igjennom flere album, og kjente at jeg savnet litt å reise og å oppleve nye steder. Så faktisk på en vlog (Youtube) fra Paris, og jeg kjente at jeg kunne tenkt meg å dra tilbake. Dét er et tegn, for jeg føler meg egentlig ferdig med Paris (utenom de fantastiske empanadas'ene). Tror egentlig ikke at det blir noen utenlandsreiser på meg i år, men hvem vet? Det er vanskelig å forutse fremtiden når det er så mye som er usikkert. Jeg håper på å stå opp litt tidligere i morgen for å utnytte dagen bedre. Skulle vel egentlig møte Oyster i morgen, men det er blitt utsatt til helgen. Det passer bedre uansett, siden jeg er nødt til å handle mat og gjøre et par ærender i morgen. Må bare skrive liste over alt jeg skal gjøre slik at jeg faktisk husker det. 

Put your arm round her shoulder. Now I’m getting colder

Har endelig fri og litt tid til å fordøye at det er blitt et nytt år. Følte meg litt som The Grinch da jeg ryddet bort alt av julepynten i går, men jeg har vært klar for å starte et nytt år en stund nå. Det har ikke vært så mye søvn på meg den forrige uken med nattevakter og arbeidshelg. Jeg klarer aldri å sovne med en gang etter en kveldsvakt selv om jeg skal på dagvakt dagen etter og trenger søvn desperately. Det ble ikke akkurat bedre av at jeg våknet av at Monchita synkoperte da hun skulle på do kl 5. Våknet og tenkte "er det en oksygenkolbe eller en pasient" før jeg innså at jeg var hjemme og ikke på jobb. Så jeg startet dagen ganske stresset over om Monchita bare hadde en liten illebefinnende eller om det var noe underliggende årsak som var skumlere. Da var det faktisk fint å kunne dra på jobb og gjøre noe, fordi jeg innså at jeg trolig ikke hadde klart å sovne igjen etterpå uten å måtte se til at søsteren faktisk lever. Arbeidshelgen har egentlig vært fin selv om det har vært mye å gjøre. Men det ble skaffet ekstra bemanning, og derfor ordnet det seg. Men ja, jeg hadde kun sovet i 3 og en halv time natt til i går. Så da jeg kom hjem i går holdt jeg på å sovne flere ganger. Resultatet var at jeg ikke stod opp før halv ett i dag, og nå føler jeg meg nesten fyllesjuk. Det er kjipt, men forhåpentligvis føler jeg meg bedre i morgen. Jeg har brukt litt tid på den nye notatblokken min i går og i dag, og jeg elsker det. Den gir meg en unnskyldning til å være kreativ på en mindre offisiell måte? I dag malte jeg litt liksom, uten at jeg nødvendigvis skulle produsere noe. I kveld skal jeg spise indisk med Monchita. Hun reiser i morgen, så da skal jeg nok rydde og vaske. Onsdag skal jeg forhåpentligvis handle litt og deretter møte Oyster. Det er i hvert fall mine tentative planer for mine fridager.