Det har vært en interessant uke, og det har gått mye i refleksjon grunnet emnet jeg har for tiden. Som nevnt, er det satt opp i kurs-form, og vi har mye øvelser. Til vanlig synes jeg dette er veldig ubehagelig, og jeg ønsker som regel å unngå det. Men denne gangen har det gått overraskende bra. Som del av de fleste øvelser, gir vi tilbakemeldinger til hverandre, og det har bidratt til et par refleksjoner. Jeg tror de aller fleste har en selvkritiker i seg, og enkelte litt mer enn andre. Den selvkritikeren er med på å farge hvordan du anser deg selv og hvordan du ser deg selv. Jeg fikk et par beskrivende tilbakemeldinger på min væremåte, og det hørtes liksom så fremmed ut. Jeg satte jo og tenkte at jeg ikke klarte det, under øvelsen. Men så sier de at jeg absolutt klarer det. Vi kan så mye mer enn vi innser, og grunnet selvkritikeren i oss, så klarer vi ikke å se det. I går var jeg hos Sugar for å prøve på klær til bryllupet. Hun hadde bestilt klær til oss med våre mål, og det var et øyeblikk hvor jeg trodde de ikke skulle passe. Men de passet faktisk perfekt, for det var plass til å puste. Jeg trodde vi bare skulle komme for å prøve klær og det var det, men neida, vi fikk en veldig spesiell invitasjon og småkaker i tillegg. Det var nesten litt som juleaften igjen. Det var jeg, Sugar, Marble og ei annen fra videregående. Så det føltes litt ut som en reunion, men aller mest føltes det ut som en etterlengtet jentekveld. Vi spiste hjemmelagd indisk, som var sykt godt, og snakket om livet. Jeg kommenterte at jeg følte meg veldig voksen, i og med at vi snakket om barn. Men sånn generelt sett, så synes jeg vi alle har vokst opp i form av at vi er langt mer reflekterte over ulike temaer. Også synes jeg at man nesten kan måle hvor gammel man er utfra grad av selvaksept. Etter å ha diskutert plastisk kirurgi, forflyttet vi oss til sofaen med grønn te. Der ble vi sittende til ni-tiden, når vi omsider kledde på oss for å reise hjemover. Jeg var hjemme rundt halv ti, og jeg hørte på en rekke Avicii-sanger. Det var et sjokk å høre nyhetene, og mens vi satt i sofaen hos Sugar, så var det egentlig ingen av oss som trodde at det var sant. Noen hendelser berører meg mer enn andre, og dette berørte meg kanskje fordi han hadde så stor plass i russetiden min, og tiden etterpå. I dag våknet jeg relativt tidlig, men stod ikke opp før elleve. Og deretter brukte jeg flere timer på å spise frokost og chille. Jeg sendte brevet som var tidssensitivt i går etter skolen, og før jeg dro til Sugar. Så det var liksom ikke noe som jeg måtte gjøre i dag. Annet enn å sette sammen et kreativt prosjekt, som tok lenger tid enn jeg hadde sett for meg. Men jeg hadde mye glede av å gjøre det, og jeg liker å sette av tid til å være litt kreativ. Har egentlig brukt mye tid på å se på Youtube-videoer i dag, og derfor har dagen gått forbi i en fei. Med en travel uke, så er det egentlig ganske deilig å kunne glemme tiden litt. Jeg klarer ikke helt å forstå at jeg straks skal på konserter, og ikke minst at jeg straks skal se Niall igjen. Det føles ikke så lenge siden jeg reiste til Stockholm i september for å se han. Men når det er sagt, så føles det ikke så lenge siden jeg startet på skolen heller. Og nå er jeg straks ferdig med et skoleår. Nå skal jeg egentlig bare bruke resten av kvelden til avslapping, og forhåpentligvis har jeg spist en is innen kvelden er omme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar