I got you this rose and I need to know; will you let it die or let it grow?

Hvem visste at skole var så slitsomt? Jeg hadde i underkant av fem timer med skole i dag, så det var en ganske kort dag. Men likevel måtte jeg legge meg rett ut på senga i stad, for å prøve å hente meg litt inn. Jeg sov ikke sånn kjempebra i natt (jeg har hatt så sykt mange merkelige drømmer de siste ukene), og jeg er støl etter gårsdagens svært effektive treningsøkt, så rammene for første dag tilbake til forelesninger var ikke så bra. Men det er noe med at man blir sittende i et klasserom med dårlig luft over lenger tid. Videre har jeg et emne som er avhengig av mye refleksjon, og det er utrolig slitsomt. Det er som vanlig litt mer trykk i hodet enn vanlig, og jeg unngår helst støy. Heldigvis har jeg ikke skole før torsdagen igjen, men så har vi faktisk fått det som jeg ville kategorisert som hjemmelekser. En av oppgavene er å lese ganske mye av ei pensumbok, så jeg må nok forskyve oppstart av prosjektskissen, som jeg hadde planlagt å få startet på denne uken. I stedet får jeg sette av denne uken til lesing av pensum. Jeg ble litt bekymret i dag, da jeg så at den ene medstudenten min allerede hadde startet med veiledning i hensyn til oppgaven. Hun er riktignok med på et prosjekt, så det gav mening at hun allerede er i gang. Snakket med noen av de andre, og de så ut til å ligge litt nærmere mitt tidsskjema, men så skulle Carmila faktisk ha veiledning i dag. Så nå sitter jeg og er halvveis rolig, halvveis stresset. Jeg føler jeg stadig sitter og føler at jeg er på etterkant, og det er en slitsom følelse. Men når jeg tillater meg selv til å sette meg tilbake og tenke på det, så skjønner jeg at det kommer til å gå fint. Det var veldig hyggelig å være tilbake til våre vanlige lokaler, samtidig som vi har fått noe tilskudd som tar emnet som enkeltemne. Det eneste som er trist er faktisk at det er flere som har fritak fra emnet, så de ser jeg faktisk ikke før til høsten igjen. Etter jeg la meg rett ut i stad, så ble jeg omsider sulten. Så jeg var i ferd med å varme opp litt mat, i det Marble ringte. Istedet for mat, hentet jeg meg en Capri Sonne mens jeg hørte på det hun sa. Altså, jeg bidro til samtalen, og det var ikke enveis-kommunikasjon. Men det ble en ganske mye lengre samtale enn jeg i utgangspunktet tenkte det skulle bli. Det var egentlig litt komisk, fordi hun minte meg nesten litt om Kiwi, med tanke på hvor distré samtalen var. I går klarte jeg faktisk å motivere meg til å gjennomføre en yoga-økt, og den har i tillegg fokus på armer og rygg, hvilket kanskje er mine største svakheter. Det var veldig utfordrende, og i et par øyeblikk var jeg sikker på at armene skulle knekke som et par kvister. Jeg sjekket faktisk loggen min, og sist jeg gjorde yoga var faktisk i februar for to år siden. Så jeg er godt fornøyd med at jeg faktisk gjennomførte litt yoga i går. Stølhet er som regel en deilig påminnelse på at man har trent, men i dag så er det bare ennå en faktor til at jeg har lyst til å legge meg. Jeg har såvidt begynt på oppgaven som skal fullføres innen torsdag, også skal jeg begynne å lese pensumet nå. Jeg er bestemt på at jeg skal ha en produktiv uke.