Herregud! For en helg. På fredag møtte jeg veilederen min for første gang, og i det møtet vårt startet, gikk brannalarmen. Så vi gikk ut i "kulden" sammen, stod der og pratet. Det føltes litt sånt kleint, slik det er med første møter med folk som man har forventninger til. Uansett, jeg gikk hjem med mer mestringstro og svar på flere av spørsmålene mine. Jeg åpnet dokumentet mitt, og begynte å skrive og ordne. Jeg setter meg ofte litt fast i at jeg begynner med å tenke på hvordan jeg skal formulere meg. Og det stopper den kreative tankeprosessen, slik at innholdet må lide. Etterhvert måtte jeg begynne å pakke for en 36-timerstur til Praha. Jada, denne helgen har det vært utdrikningslag for Sugar i Praha. Og for ganske mange andre også, slik vi observerte. Jeg hadde dessverre ikke mulighet til å dra dit på fredagen, så jeg reiste ned på lørdagsmorgenen, og det var faktisk veldig stemning på flyet. Sugar er såpass smart at hun finner ut av overraskelser og slikt, så hun hadde jo funnet ut om utdrikningslaget. Men hun sa at hun faktisk ble overrasket da jeg ankom hotellrommet hennes og banket på. Lillesøsteren hennes sa: "Sugar, du har besøk," da hun åpnet døren og så meg. Jeg forstod det ganske tidlig i planleggingsprosessen av utdrikningslaget, at ingen i Kilo-gjengen kunne dra, og da økte det motivasjonen for at jeg skulle få det til. Og det var veldig gøy å se at Sugar faktisk ble overrasket. Jeg kom i tid til første aktivitet på lørdagen, så jeg dro til hotellrommet med romkameratene mine. De hadde ikke sovet så lenge akkurat, men vi satt og chillet i sengene og pratet. Det må jeg si, at jeg var jo egentlig uten min "egen gjeng" (om du ser bortifra Sugar), men det føltes ikke ut som det. Og da veit du at det er en supergjeng. Lørdagsaktiviteten var poledancing, og det hadde selvfølgelig Sugar gjettet seg til. Anne, som jeg møtte på Indochina-reisen min, er den eneste jeg vet om som driver med poledancing. Og det ser jo faktisk umulig ut å skulle henge der på polen uten å holde seg fast med hendene sine. Men det lærte vi faktisk å gjennomføre denne helgen, dog mange hakk dårligere enn instruktøren. Det var absolutt vondt å skulle bruke friksjonen mellom hud og stang for å holde seg fast, og jeg kjenner i dag at jeg er støl. Men det var faktisk utrolig gøy, og vi "gjennomførte" en koreografi. Instruktøren viste en liten koreografi på slutten på vår etterspørsel, og hun var helt sykt flink. Noe av høydepunktene ved poledancingen var faktisk de vi møtte i forbindelse med aktiviteten. Instruktøren var utrolig flink til å lære bort, til å trygge, og hun var faktisk kjempehyggelig. Det samme var damen som hadde åpnet opp klubben for oss. Jeg tenkte jeg skulle ta ut penger fra en minibank, men så sa hun at vi ikke burde gjøre det siden maskinen tok 10%. "Ladies help ladies," sa hun, etter at vi takket henne for den informasjonen. Vi fikk høre litt om bakgrunnen hennes, og det var egentlig ganske fint, for vi fikk på en måte se litt ulike perspektiv. Jeg hadde ikke spist siden 6 på morgenen før jeg dro for å ta fly, og proseccoen vi fikk i forbindelse med poledancing var ikke så mettende. Så da vi avsluttet rundt 14.30, kjente jeg at jeg trengte mat. Vi dro på McDonalds, og jeg bestilte meg en cheeseburger og tilbehør. Jeg kan ikke huske sist jeg faktisk har spist en burger fra McDonalds, men det er ganske sjeldent disse dager. Vi tok taxi tilbake til hotellet, også hadde vi "spisevors" på vårt hotellrom. Klokken begynte å bli litt, og folk begynte å dra for å gjøre seg klare til kvelden. Vi ble liggende litt lenger før vi selv begynte å gjøre oss klare. Alle tok seg en dusj, sminket seg og kledde på seg. Romkameratene mine fortalte meg om at de alltids er de første som kommer, så da tenkte vi at vi hadde litt margin for å komme litt senere. "Tenk om vi uansett er først da," sa jeg. Og gjett om vi var det da? Vi var rundt en halvtime sene, men omtrent alle dukket opp like etter oss. Vi hadde vors og leker på hotellrommet til den ene gjengen, og jeg drakk masse vin og rusbrus. For en kombinasjon. Som et typisk utdrikningslag, er det mye som skal skje på kort tid, så før vi visste ordet av det, skulle vi reise videre. Denne gangen ble det til en indisk restaurant, hvor vi bestilte et par hovedretter og delte. Det var faktisk veldig smart, for jeg hadde antakeligvis ikke klart å spise en hel hovedrett selv. Jeg har jo hatt lyst på indisk ganske lenge nå, så jeg var veldig glad for valget. Men så må jeg innrømme at jeg hadde drukket såpass mye alkohol at jeg ikke helt føler at jeg faktisk smakte maten. Altså, matopplevelsen ble overskygget av alkoholen. Jeg drakk en flaske indisk øl, også var jeg innom doen tusen ganger. Det var ikke slik at jeg faktisk gikk på do tusen ganger, men jeg ble med flere av jentene inn til do flere ganger. Vi satt ute i den varme lufta, og kusina til Sugar holdt tale. Vi klappet og ropte litt, hvilket førte til at alle rundt oss begynte å klappe. Jeg må si at på en dag du er fyllesyk, så må du unngå en gruppe med indere som er i slaget. Da er det høylytt, haha. Vi tok taxi videre for å møte Rafael, som fulgte oss til isbaren. "Dette er kanskje et litt dumt spørsmål, men er det kaldt inni isbaren?" spurte jeg. Jeg vet ikke hva jeg har tenkt om hva en isbar innebærer, men det hadde tydeligvis ikke gått opp for meg at det var is. Vi fikk på oss en poncho og hansker, gikk inn og begynte å ta bilder. Eller, de andre tok bilder. Jeg tok ganske få bilder igjennom hele turen. Og da vet jeg at jeg har levd i nuet og hovedsakelig kost meg. Jeg gikk egentlig ganske raskt til baren, hvor vi fikk tilberedt "shots". Aner ikke hva det var, men det var ganske godt. I samme bygning som isbaren, var det flere nattklubber. Og vi gikk i r'n'b etasjen. Rafael ordnet en drink for oss som hovedsakelig bestod av vodka, med litt red bull som blandevann. Enkelte var sterkere enn andre, og det var definitivt min. Jada, jeg fikk smake på andre sine for å dobbeltsjekke. Heldigvis fikk vi litt isbiter til å vanne ut noe. Som regel er jeg ganske flink til å holde oversikt over antall enheter alkohol jeg inntar. Men på lørdagen, så aner jeg ikke hvor mange enheter jeg drakk. Jeg vet bare at det ble mye, og det dukker stadig opp nye minner. Akkurat nå husket jeg at jeg tok selfies med fremmede på do. Men ja, vi var mye nede på dansegulvet hvor vi koste oss. Enkelte av jentene tok av, og slik jeg forstod det, hadde fremtidige svigerinne av Sugar løftet henne opp, og deretter mistet henne på gulvet. Rundt midnatt (eller kanskje før) kjente jeg at jeg måtte slutte å drikke, og det føles ganske fremmed ut for meg. Men jeg pleier heller ikke å begynne så tidlig heller. Jeg drakk et par flasker vann, men kjente at det gikk litt rundt for meg. Sugar og romkameratene hennes var de første til å dra i 2-tiden, og deretter dro jeg og to andre. Jeg tok meg en kroppsdusj, fjernet sminke og vasket ansiktet. Også drakk jeg litt vann. Det gikk fortsatt litt rundt for meg da jeg sloknet klokken tre, men heldigvis ikke så fælt som jeg opplevde den gangen jeg, Ale og Marble dro ut dagen før bursdagsfeiringen til Ale. Da var det for sterke jelly shots, og vi kjøpte runder med drinker til hverandre på uteklubben. Men selv om det var bedre denne gangen, våknet jeg i 6-tiden, og kjente at noe må ut av kroppen. Så jeg "løp" på do, tok en av posene som jeg tror egentlig er ment for å kaste bind i, og var klar. Det er alltid vanskelig for meg å sove på et fremmed sted, og spesielt når det er nye lyder. Vi sov med vinduet helt åpent, så det var bygningsarbeid til fuglekvittring, og jeg våknet i ny og ne. Men vi stod ikke opp før ni på morgenen, og da var det hastverk til å; pakke ferdig, gjøre oss klare, sjekke ut, og spise frokost. Dette skulle være gjort innen 10.30. Jeg fikk ikke tatt en ordentlig dusj, så jeg kjente meg egentlig ganske ekkel hele gårsdagen. Vi dro først for å få thaimassasje, og jeg tror jeg var veldig klar på at det måtte være en mild massasje. Heldigvis var det ikke forferdelig vondt, men føltes faktisk perfekt der og da. Det var akkurat det vi trengte. Siden vi var såpass mange, måtte vi splitte oss i to grupper. Det var egentlig litt komisk, for jeg kunne høre de andre jentene utenfor mens vi fikk massasje. Da vi var ferdige, byttet vi faktisk plass. Vi dro til restauranten de andre jentene hadde sittet på, og vi spiste omtrent alle pizza. Tanken på alkohol var vel egentlig bare kvalmende. Og alt inni meg skrek NEI. Så jeg gikk for iste tror jeg? Jeg tok litt bilder av en av jentene, da de som hadde fått thaimassasje tilslutt var ferdige. Vi bestemte oss egentlig for å finne et sted for å kjøpe shots, men vi ble vandrende rundt i den fine byen en stund før vi fant oss en passende bar. Jeg klarte ikke tanken på en shot med ren vodka, så jeg gikk for en Aperol Spritz. Endte likevel opp med å smake på et av glassene som gikk rundt bordet. Det var "obligatorisk". Resten av dagen gikk egentlig til å vandre rundt byen, smake på trdelník iskrem, og finne frem til restauranten vi skulle spise vårt siste måltid sammen denne turen. Det var faktisk et fantastisk fint sted, og jeg syntes maten var sykt bra. Klarte selvfølgelig å søle iste på bordet og ei av jentene, men jeg kan rapportere at det var en svært god iste. Vi skålte et par ganger, og jeg utbringte en skål til jentene som stod bak utdrikningslaget, og for hele gjengen. Vi tok flyet hjem med utdrikningslaget til Stian Blipp (minus han da), og en av personene i gjengen er relativt kjent. Det var veldig komisk, for jenta jeg stod bak i køen for å gå ombord så han plutselig. Også ble hun helt rød i ansiktet, og prøvde deretter å ta et bilde av ham. Også de bak meg kommenterte: "er det ikke han kjendisen der?". Vi satt alle litt splittet. Jeg hadde allerede valgt sete på forhånd, og det gjorde meg uansett ingenting å sitte "alene". Jeg satt med to karer, og alle oss duppet egentlig av under hele flyreisen. Han i midten begynte å lene seg bortover mot meg, også begynte jeg å le inni meg, inntil jeg husket at jeg også har duppet av og antakeligvis lent meg bort mot ham også. Det var en veldig fin flytur for min del, men det var deilig å komme seg av flyet. Flere av oss tok samme tog hjem, så jeg sa hadet til Sugar på flyplassen. Det har vært en slitsom helg, men den har vært utrolig gøy. Det var så bra gjeng, at jeg kjenner jeg gleder meg til jeg skal se alle disse menneskene igjen. Og hallo, Praha er så sykt vakkert-- faktisk en av de vakreste byene jeg har vært i.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar