tirsdag 10. april 2018

when I'm oh so old and I lose my mind, I'll still look at you like it's the first time

Mens jeg satt og ordnet på min egen Facebook i lys av det som har skjedd i det siste, kom jeg borti et bilde jeg var tagget i. Det var fra albumet til Alison fra Indochina-reisen. Og du veit hvordan det er; plutselig sitter du og blar igjennom hele albumet. Jeg er ganske sikker på at jeg har sett igjennom det før, men i går kveld føltes det veldig nytt ut, for det var mange bilder jeg ikke kunne huske å ha sett. Det er så utrolig gøy å se hvor mye en annen person har sett, tatt bilder av. Og det er spesielt artig at man i utgangspunktet kan oppleve akkurat det samme, men komme ut av det med helt ulike erfaringer. Jeg husker svært godt at Alison tok mange bilder. Det var som regel hun som startet å knipse bilder, også begynte resten av oss å dra frem kameraene etterpå. Jeg gjorde ikke alltids det, og valgte innimellom heller å bare se. Men det gjør at hun har bilder fra mange steder som jeg ikke har, og derfor var det ekstra gøy å bla igjennom bildene. Det var blant annet bilder av flere av barene vi dro til på kveldene, som jeg egentlig bare hadde vage minner av i hodet. Jeg kjente i hvertfall at jeg savnet alle folkene, og nå som Alison har flyttet til London, så tror jeg at jeg skal prøve å besøke før hun eventuelt flytter tilbake. Forhåpentligvis får jeg det til, og forhåpentligvis får jeg samlet litt flere av oss også. Jeg har naturligvis prokrastinert en del i dag, selv om eksamenen min ble utlevert klokken ti. Jeg våknet faktisk veldig tidlig i dag, etter en rekke bisarre drømmer. Jeg drømte blant annet om at jeg var en rik mann, som prøvde å kjøpe en prostituert ut av elendighet. Hun "tilhørte" en mann som ikke var så grei, og hun hadde en 4-måneder gammel sønn som et resultat. Jeg bodde i en leilighet med 5 soverom, og det var altfor stort for bare meg. Så jeg klarte å overtale henne til å flytte inn med sønnen sin. En av de mer sannsynlige og relevante drømmene mine handlet naturligvis om eksamen, dog det var en skoleeksamen. Oppgaveheftet som vanligvis blir utlevert, så i stedet ut som en arbeidsbok for barn. Den var faktisk dekorert med tegninger som passet mer for barn enn studenter, men det var forvirrende, for oppgaveteksten var vanlig. Det ble liksom en inkongruens, og hodet klarte ikke helt å sortere. Uansett, jeg var ikke ferdig med frokost før klokken elleve, og etter det bestemte jeg meg for å fjerne støv fra vinterkåpen min. Jeg gjorde en svært grundig jobb, mye grundigere enn jeg noengang har gjort, og da hadde det plutselig gått to timer siden eksamen startet. Når man har 72t på seg, og signifikant mindre timer når man regner bort timer man bruker på å dekke basale behov, så bør man komme seg i gang relativt raskt. Hittil har jeg har åpnet oppgaven, åpnet et dokument i Word og ca. delegert antall ord til hver oppgave. Jeg må bare sette meg ned og faktisk bruke hjernen, hvilket er det som frister minst. Jeg har tatt frem notatboka mi, slik at jeg kanskje kan gjøre en brainstorm i sola. Tenke litt før jeg starter, det tror jeg er lurt. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar