I går satt jeg i sola med notatbøkene og pensumbøkene mine, gjorde omtrent ferdig oppgave èn. Og i dag fant jeg ut at jeg hadde tolket oppgaven feil. Selv om jeg brukte ganske mye tid på oppgaven, så hadde jeg en følelse på at det ikke var riktig. Så jeg er egentlig ikke irritert. Jeg har ikke redigert oppgaven ennå, siden jeg har jobbet med en annen i stedet. Det er fem oppgaver, og nå sitter jeg og prokrastinerer før jeg starter på oppgave fire. Jeg har et sånt halvveis mål om å bli ferdig med denne oppgaven og redigere oppgave èn før jeg legger meg. Det er et sånt halvveis mål, for jeg har litt tvil. Holdningene mine til denne eksamenen er litt sånn chill, for jeg satt og skrev i mange metaforer i går, og som regel så prøver jeg å unngå det i akademiske tekster. Men jeg orket ikke å bry meg. Har snakket mye med en medstudent de siste dagene, og vi sitter i ganske lik båt, hvor begge er sykt leie. Heldigvis er humøret ganske bra grunnet det fine været denne uken. Det er så merkelig hvor stor betydning det har for meg, men det hjelper virkelig. En del av meg trodde kanskje at snøen ikke kom til å slutte å komme, og at vi alltids skulle ha høye kanter med snø ved inngangsporten. Det er liksom spesielt når en trønder (Mog) kommenterer at vi har mye snø. Men snøen smelter gradvis, jeg ser tegn til gress, og det føles faktisk ut som det er blitt vår. Jeg bestilte meg en ny bukse, selv om jeg egentlig har bestemt meg for å unngå online shopping av klær. Og selv om jeg egentlig ikke har penger heller. Noen ganger er det vanskelig å ha viljestyrke. Nå mens jeg har eksamen så har jeg valgt å skippe trening, fordi tidspresset er stressende nok. Men forhåpentligvis så forblir motivasjonen, slik at jeg kan fortsette å opprettholde noe kondisjon. Nei nå har jeg hatt lang nok pause-- jeg må tilbake til skrivingen. Medstudenten min informerte meg om at vi både har innleveringsfrist på fredag og får tilbake karakter på forrige eksamen. Doomsday.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar