And maybe you thought I would play along. I'd rather be dancing on my own

Okei, så gårsdagens horoskop stemte ikke akkurat. I tillegg la jeg meg klokken to på natta. Så jeg er litt skuffet over meg selv, men ikke overrasket. Selv om jeg ikke var like produktiv som jeg hadde ønsket, jobbet jeg en del i hodet. Enkelte ganger tar det meg litt tid å reflektere over noe, spesielt når det gjelder analysen min som egentlig er mye tankearbeid. Men jeg fikk et litt nytt blikk og innsyn på hvordan analysen skulle gjøres. Jeg innså også at jeg har tenkt at jeg endelig skal bli ferdig med analysen, og at alt bare skal falle på plass. Det er dessverre ikke slik, og jeg ser at analysen antakeligvis kommer til å være i endring til siste slutt. Og det er egentlig ingenting som bare har falt på plass i denne prosessen. Har istedet vært et ganske frustrerende år. Men selv om jeg ikke gjorde noe særlig mye fysisk i hensyn til analysen i går, brukte jeg de tankene og kom godt i gang i dag. Og på en måte er jeg ferdig med analysen i den grad jeg hadde planlagt. På en måte. Jeg skal begynne å skrive ordentlig, dog det blir funn og derfor mer av analysen. Dersom jeg skal levere til våren, har jeg egentlig kun to måneder igjen. To og en halv. Jeg er litt (ganske) bekymret for hvordan jeg kan holde deadline, men samtidig vet jeg at det er relativt enkelt å utsette. Kjenner likevel et press på meg, og det er vel positivt i den forstand av at jeg helt ønsker å bli ferdig fremfor å jobbe med oppgaven i evigheter. Jeg trodde kanskje det var en spøk, men Jonas Brothers er seriøst tilbake. Ute med ny sang i morgen-- synes det er ganske mange artister som skal komme med/har kommet med nytt materiale i det siste. Kanskje det er sesong for det? Ikke vet jeg. Det lille jeg har hørt fra sånt klipp minner meg om Joe's DNCE. Det er ikke negativt det, men det blir spennende å høre hva som er deres nye "sound". I dag kuttet jeg nesten tommelen da jeg skvatt mens jeg kuttet grønnsaker. Mamma åpnet døren og den smalt, og jeg som er så skvetten og lever i min egen verden hadde veldig flaks som slapp et kutt. I morgen er jeg nødt til å ta meg turen til senteret for å hente en pakke, men jeg tror jeg skal tillate meg selv å dra på shopping. Helst sånn vindushopping da, hvor jeg ikke bruker noen penger. Unntaket er mat da, for jeg er nødt til å handle matvarer. Men har fortsatt litt lyst på en Subway. Får se hvordan jeg føler meg i morgen, men nå har jeg tenkt til å legge meg. Og jeg vil helst unngå å legge meg langt etter midnatt. 

denna verden e forunderlig, men ikke like rar som du

Har definitivt nådd et nytt høydepunkt når jeg har gått med en truse på vrang en hel dag uten å legge merke til det. Har ingen unnskyldninger. Har ikke akkurat hatt den beste døgnrytmen de siste dagene, og leggetiden varierer såpass mye at jeg er redd standardavviket hadde vært forferdelig høyt. Men jeg prøvde, i går, tenkte jeg skulle legge meg før midnatt. Men det gikk ikke, og jeg sov i åtte timer etter jeg ble vekket av alarmen min. Også var det tilsynelatende ikke nok, så jeg la til en time til slik at jeg fikk tid til å drømme om en merkelig kjøretur til Sverige for harryhandel i svært vakre omgivelser. Jeg ble litt sånn i overkant entusiastisk om fremtiden forrige uke, og bestilte meg hjem en kjole. Var svært skeptisk, og det så ikke særlig bra ut da jeg åpnet pakken heller. Men den er visst magisk, for på kroppen ser den faktisk decent ut. Mamma har begynt et nytt rituale hvor hun hører på en kinesisk nyttårssang på repeat hver dag hun kommer hjem fra jobb. Det var nyttår femte februar, så dette har pågått i over tjue dager nå. Det er godt at jeg ikke kan kinesisk da, for ellers hadde det nok vært det eneste jeg hadde sunget på selv. Ok, to ord: Jonas Brothers. Det går rykter om en reunion, og jeg vet ikke helt hva jeg føler om det. Altså, hva slags sound skal de liksom komme ut med nå? Det er uansett spennende, og tenk om jeg faktisk fikk sett tenåringscrushet live? Herregud, jeg blir flau av å tenke på det, så jeg har tydeligvis returnert til 2008. Fortalte Sugar om broderens nye kjæreste, og jeg sa at jeg tror hun er tjuesju. Hun reagerte med å si at det var gammelt. Og da måtte jeg le, og påpeke at vi blir tjueseks i år, så det er snakk om ett års forskjell. Men seriøst, når vi sitter og tenker som vi gjør i en alder av tjuefem straks tjueseks, så tenker jeg at det egentlig er ganske likt i alle aldre? Kan ihvertfall se for meg selv som førtiåring men fortsatt føle meg som en kid. Det er to dager igjen av februar og jeg innbilte meg at jeg skulle være ferdig med analysen. Gir ikke opp helt ennå, men det virker litt latterlig ut. Uansett har jeg tenkt til å gi meg selv ut denne uken for å forhåpentligvis bli så ferdig som mulig. Prøver å gjøre alt så lite komplisert som mulig, selv om jeg er veldig flink til å komplisere ting. Tenk å være talentfull i ting som er praktiske da, det hadde vært fint. Dagens horoskop er veldig entusiastisk. Mener at jeg skal: "breeze through any outstanding chores without breaking a sweat today. You hardly feel like you are exerting effort when everything runs so smoothly. In fact, there may be so little on your plate that you end up finishing early". Det hadde vært fint, takker ikke nei for det. 

Cause I do, think about you when I'm up here in my hotel room

Jeg fant refleksen! Snøen smeltet såpass mye at jeg gikk igjennom "snø-pyramiden" min som nå er svært redusert. Og da fant jeg den midt i stien. Ble skikkelig glad, og syntes det var litt på tide. Nå har jeg gått igjennom denne pyramiden i håp om å finne igjen refleksen såpass mange ganger, at jeg er sikker på at naboene tror jeg er litt spesiell. Ikke at jeg ikke er spesiell, for det er jeg jo. Lørdag var vellykket, og jeg rakk innom skolen for å levere et par bøker før jeg tok trikken direkte til Sugar. Og jeg som hadde mistet bussen, og deretter ventet på neste buss som var tretten minutter forsinket. Jeg var helt sikker på at jeg kom til å bli forsinket til Sugar, men jeg rakk det akkurat. Havnet på samme trikk som Marble som ikke så meg, men jeg orket ikke å rope etter henne da hun stod ganske langt unna. Men tror det var lurt at jeg var der, for slik hun så ut da hun omsider gikk av trikken, er jeg sikker på at hun kanskje hadde gått seg vill igjen. Vi lagde middag hjemme hos Sugar, eller Sugar og Marble lagde middag. Jeg stod for koking av nudler, og ellers bare prat med mannen til Sugar. Skulle liksom dekke på bordet, men kom så langt som bordbrikker og tallerkener. Også nevnte jeg ski til mannen til Sugar fordi det stod på, på tvn. Og da begynte vi en samtale om ski, så vi satte oss like godt ned på sofaen, mens jentene stod og gjorde istand maten. Det var en veldig koselig middag med alle sammen, og det var deilig med mat og vin. Er litt redd for at jeg har blitt helt vin-person, og ikke liker gin lenger. Har tross alt ikke drukket gin på år og dager nå, føles det ihvertfall ut som. Mannen til Sugar dro på nattevakt, og vi chillet på sofaen. Marble pratet om en familiekonflikt og rettet ut håret til Sugar mens jeg stappet i meg sjokolade og vin. Klokken ble etterhvert så mye at vi måtte løpe til bussen for å rekke stand-up. Vi var der heldigvis i god tid til å gå på do og kjøpe oss litt å drikke. Stand-up var bra, dog vi var enige i at vi mislikte den ene komikeren. Også hadde vi også en favoritt. Det varte egentlig lenger enn forventet, og på vei til den nye mathallen, var det litt drama med noen av de som hadde sett på stand-up. Det var svært unødvendig, men det er som regel slik det blir når folk inntar alkohol. Mister litt hemninger, og temperaturen i hodet øker. Marble reiste hjem, mens Sugar viste meg den nye mathallen, som jeg må si at jeg syntes var veldig fin. Matserveringen var riktignok stengt, noe som var trist, men det var en veldig god atmosfære der inne. Også ligger det langt mer sentralt enn de andre mathallene. Jeg har per dags dato ikke vært på den ute på Vippa, selv om broderen har anbefalt den ofte. Det er bare nettopp det at det føles så "langt" ut fra sentrum, selv om det egentlig ikke er det i det hele tatt. Vi ble sittende en stund, fikk i oss litt vann og pratet. Også dro vi tilbake til Sugar, hvor vi drakk mer vann og te. Så halvveis på Fight Club, som jeg aldri har sett før. Skjønner at den er populær fordi den er såpass spesiell, men samtidig tror jeg ikke at det er en film som jeg hadde forelsket meg i. Stusset over om jeg skulle overnatte eller ei, men jeg tror at når du blir en viss alder, så er det alltid mest deilig å legge seg i egen seng. Så jeg prøvde å finne rute til nattbuss, i og med at jeg aldri har tatt transport fra Sugar når det faktisk er sent og alt blir litt mindre tilgjengelig. Men hun bor ikke så utrolig langt fra min belieber friend, slik at det på en måte ble samme rute. Så litt over klokken tre på natta, gikk jeg ganske fort for å finne frem til et bestemt busstopp for å rekke bussen. Hadde ikke gitt meg selv så mye mer tid å gå på hvis jeg skulle å gått feil, men jeg rakk det akkurat. Og på den korte veien dit, gikk jeg forbi minst to herrer som urinerte offentlig. Det er sånn-- de gidder ikke engang å gjemme seg egentlig. Trenger det strengt talt ikke heller. Perks med utovertiss. Tok den siste nattbussen hjem som pleier å være stappfull, og den var det nå også. Stod nesten helt foran, og jeg valgte faktisk å bli stående ganske lenge inntil jeg innså at det  fortsatt var ganske lang reisetid igjen. Da gikk jeg og satte meg. Var klar til sengs klokken fem, men jeg lå og leste fan fiction inntil klokken ble seks. Sov i fire timer kanskje, før jeg våknet av lyder av mamma som ryddet på søsterens soverom. Gjorde ikke noe mer enn å rydde og rengjøre på soverommet og gangen. Det var på tide med nytt sengesett, og jeg måtte skifte pose på støvsugeren. Det blir liksom omtrent en helt ny støvsuger når man bytter pose. Jeg måtte riktignok gjøre litt sånn diy, fordi at støvsugerposene jeg har ikke passer til den støvsugeren jeg bruker nå. Det fungerte faktisk veldig bra, og jeg var veldig fornøyd med at jeg slapp å måtte vente til butikkene åpnet for å kjøpe nye poser. I går startet jeg på et nytt steg på analysen, og jeg er egentlig fornøyd med framgang. Skal gjøre steget ferdig innen i kveld, også begynner det litt vanskeligere arbeid i morgen. Jeg har lengtet etter albondigas og patatas bravas, så jeg gav det et forsøk i dag med de ingrediensene jeg hadde. Manglet et par, men jeg må si at jeg er skikkelig fornøyd med det jeg fikk til. Kommer aldri til å få til sånn patatas bravas som jeg har lyst på, men det er lov til å drømme. Så på Charterfeber mens jeg lagde mat, og jeg klarer ikke å skjønne om folk genuint er så dumme som de fremstår, eller om det bare er redigering. Tror det kanskje er en blanding, men det er veldig underholdende når man står og lager mat. I dag var det såpass varmt ute at jeg har hatt vinduet oppe stortsett hele dagen. Har et stort håp om vår, men jeg så at det stod snø på værmeldingen i fremtiden. Så får se når våren omsider er her. 

You think you're so important to me, don't you? Don't kill my vibe

Oh, I was pretty pissed about having to walk outside in the terrible weather. Bit peeved that it began snowing again just when spring looked like it was around the corner. And though it doesn't seem like the snow is going to make a come-back in the sense of amount, it still prolongs the time I'll have to wear my winter boots. I had no intention of leaving the house, until yesterday, when Monchita egged me on. It was because of a letter she had been waiting for to arrive at my house, so I could send it on to her. And apparently it was a time-sensitive thing, so I didn't have much of a choice. But I did wait until it had stopped raining, and looked somewhat bearable. It's the kind of weather that manages to deceive you, and it turns out to be colder than expected. Luckily it was a rather quick trip to the post office, and whilst I was around the grocery store, I went in to buy my first microwave-meal. I've obviously tasted some microwavable foods, but I've never had a dish before. It's a bit surprising, considering my somewhat bad reputation of cooking food. It was way too salty for me, which isn't really all surprising as most quick foods contain more salt than what you should be having. But as it was a negative first experience, I suspect I won't be considering microwavable meals anymore. I've been slacking a bit with my analysis the past few days, and I blame it on being almost finished with a certain part. It's weird that, but I tend to procrastinate mostly at the start or the end. I could obviously have spent a lot of time working on the next step, but it's more satisfying just feeling finished with something by the end of a week. I watched a bit of Shane Dawson doing the ghost hunting, as I'm very fond of the "squad" together. Forgot how scary those videos could be, so I had to cut it short. It was basically my background entertainment as I did the dishes, as the kitchen looked awful. Also found a bug on my bedroom floor just now, and it didn't die when I tried to smash it with a magazine, so I ended up doing the cup and paper trick. It's outside in the snow now. Another negative happening the last 24 hours, is that my bedroom watch ran out of battery. It's in these situations you realise how dependent you are on certain items. As I don't have those kind of batteries at home, I had to order them. But I am expecting them shortly, so that's good. Also, on more positive notes; I've ordered myself a pair of dark jeans that I am hopeful will fit, I'll be seeing Sugar and Marble tomorrow. Gonna watch some stand-up, which is hopefully good. Regardless, I've not seen the girls since December, so it'll be lovely to hang again. 

hold me, squeeze a little tighter 'til we can't breathe

Foruten et møte med veilederen min i dag, tok jeg meg fri. Det var en veldig bra veiledning egentlig, dog hun fikk meg til å tenke litt mer på å utsette innlevering. Hadde nemlig sett for meg at neste innleveringsfrist var til jul, men det er faktisk på høsten. Også, ja, dette er kanskje innlysende for alle andre, men jeg innså det ikke før i dag at det å utsette innlevering ikke nødvendigvis betyr at jeg må å jobbe med oppgaven alle de ekstra månedene. Du kan liksom bli ferdig på halve tiden, og eventuelt bruke resten av tiden til å forberede til høring og fortsette med eget liv utenfor skole. Hadde på meg ordentlige klær i dag, fordi jeg ville bruke den nye kåpen min. Det har liksom vært mildere i det siste, og det har sett ut som om våren faktisk er på vei, så jeg ble litt redd for at jeg ikke fikk brukt den nye kåpen min noe særlig. Nå må jeg si at jeg tittet ut av vinduet, fordi min belieber friend nevnte at det skulle snø en del i natt-- og ja, nå er det visst snø igjen. Jeg handlet etter skolen, dro på matbutikken hvor de hadde gått tom for mitt favorittbrød. Og mens jeg stod og plukket epler innså jeg at jeg mest sannsynligvis hadde fått mensen. Var ikke forberedt på det, så det var ubehagelig. Men i det minste gikk jeg i svart, og hadde relativt lang svart kåpe. Det var ingen krise for meg, i og meg at jeg er heldig med relativt liten blood-flow om jeg kan si det så. Dessuten er det langt fra en ny erfaring. Når man har vært en menstruerende person i over ti år, så tror jeg det hadde vært merkeligere å ikke ha opplevd noe slikt kontra det motsatte. Det var på en måte en lettelse å få menstruasjonen, fordi jeg var merkelig bevisst på mine premenstruelle symptomer og følte meg spesielt oppblåst. Det er aldri en behagelig greie. Dro til den nyeste lokale asiatiske butikken, hvor jeg følte jeg, kassadama og et par andre kunder passet på ungen til en annen kunde. Fikk litt panikk da jeg så han hadde kommet seg igjennom sånne automatiske dører, og han innså det selv og så ut til å skulle prøve å stikke armen mellom dørene for å hindre at de skulle lukke seg. Han turte heldigvis ikke å gjøre det. Jeg stod i kassa, og kassadama fortalte meg om prisen, men jeg hadde fult fokus hos kid'en, og jeg løp bort for at døra skulle åpne seg, i og med at han kunne enten falt ned en trapp eller havnet ute ved en noe trafikkert vei. Verken hørtes særlig lurt ut, men da kom heldigvis moren løpende i panikk selv. Så jeg gikk tilbake til kassen, betalte for meg og sa adjø. Grunnen til at jeg tok meg fri i dag-- da fra analysen, er fordi at menstruasjonssmertene vedvarte i litt flere timer enn ønsket. Det var heldigvis ikke det verste jeg har opplevd, men det var sånn typisk smerte jeg opplever, hvor ingen stillinger gir fri for smerte. Så jeg prøvde å være i konstant bevegelse i et par timer, og heldigvis ga det seg etter ca. fem til seks timer. Jeg har sett litt på Brit Awards, men jeg har innsett av jeg egentlig hater sånne prisutdelinger. Det er gøy å se på ulike opptredener, og naturligvis når en favoritt vinner. Men det er egentlig veldig kleint å se på. Favorittdelen jeg faktisk så, må ha vært takketalen til Beyoncè og Jay-Z. Det var faktisk litt ikonisk, om jeg kan si så. 

I got scared and you noticed, showed your cards but I folded

Har fått sånne premenstruelle cravings igjen, og alt jeg egentlig tenker på er mat og dessert. Det er selvfølgelig av den usunne arten. En digg chilipølse, en burrito, en Subway sandwich, og lignende høres himmelsk ut akkurat nå. Og det er til tross for at jeg faktisk er mett etter middag og spiste en friskis i stad. Kanskje jeg faktisk kler på meg i morgen og drar til senteret kun for å kjøpe meg en Subway sandwich. Tviler på at jeg gidder det, men jeg får se. For sju år siden begynte jeg å drikke te fordi jeg hadde behov for noe som kunne holde meg varm da jeg satt på skolen og pugget til eksamen(er). Jeg startet med svart te, og da Lipton. Og jeg tror at jeg drakk svart frukt-te fra det merket i kanskje ett år? Jeg husker ikke når, men jeg vet at jeg først smakte Twinings' grønn te med skogsbærsmak hos Lynx. Og siden har jeg egentlig kun drukket den. For et par år tilbake sluttet omtrent alle butikkene å selge den, utenom den dyreste butikken i området. Så de fikk monopol, og på kanskje seks år har prisen mer enn fordoblet seg. Det er en sånn merkelig greie, hvor ting tilsynelatende blir dyrere og dyrere, slik som man hører eldre mennesker si. Det skal jo antakeligvis følge i tråd med BNP'en, men det er fortsatt helt merkelig for meg at prisen på te skal bli såpass mye dyrere. Men det er slik at tilgjengeligheten av den spesifikke te'en ikke er så stor rundt omkring i landet, der søstrene mine er bosatt ihvertfall. Vet at Monchita ikke har tilgang til den i byen hun bor i, men hun pleier å dra til Sverige relativt hyppig og kjøpe te der. Da har hun også pleid å kjøpe med til meg, og jeg vet at hun har gitt te til meg enten til jul eller bursdagsgave. Volla og Mog fant te'en i en av deres lokale matbutikker for halve prisen, og kjøpte en haug til meg som bursdagsgave. Men så har den butikken også sluttet å selge den spesifikke te'en. Grunnet alle gavene, har jeg egentlig sluppet å kjøpe te selv inntil forrige uke. Da gikk jeg faktisk tom, og reiste på butikken for å kjøpe to pakker te. Altså, hvis den ender opp med en prislapp på hundre kroner, må jeg kanskje revurdere det å drikke te. I går fikk jeg gjort det jeg skulle gjøre av analysen, selv om jeg prokrastinerte helt sykt. Klarte til og med å få en ny high score på et spill som heter Block Day. Og siden jeg ville bli ferdig med jeg gjorde i hensyn til analysen, men samtidig tillot meg å prokrastinere, endte jeg opp med å legge meg halv tre på natta. Føler meg litt som en tenåring når sånt skjer. Sov ikke så lenge som jeg hadde antatt, men det skal en del til for at jeg skal sove lenger enn tolv disse dager. Men jeg lå likevel i sengen lenge etter jeg hadde våknet og bare dagdrømte. Foruten rydding og rengjøring, prøver jeg å la søndager være fridager. Jeg har stor tro på at alle har behov for en fridag, dog hva som er en fridag ser annerledes ut for alle. I dag satte jeg stor pris på en lang dusj og tid til å sette meg ned og stelle neglene mine. Og det har egentlig vært en perfekt dag. I morgen er det ny uke, og tilbake til analysen. Jeg er sikker på at jeg tilslutt kommer til å kunne dataene mine utenat. 

I woke up from the same dream: falling backwards, falling backwards. ’Til it turned me inside out.

Herregud, selvfølgelig spiller Bastille i byen i dag, blant annet med Lewis Capaldi som warm-up. Jeg har sett sistnevnte som warm-up for Sam Smith. Men de spiller på Sentrum Scene, som er mitt favoritt konsertarena. Så det er litt kjipt. Noen ganger drømmer jeg om steder flere ganger, og nå har jeg drømt om et spesifikt sted såpass mange ganger at da jeg våknet-- og til og med nå, klarer jeg ikke helt å skille drøm fra virkelighet. Husker liksom ikke om stedet eksisterer eller ei, men det føles så ekte ut. Det er liksom så spesifikk forklaring på hvordan jeg kommer meg frem dit i hodet mitt, men jeg er ganske sikker på at det bare er en drøm. Men altså, for noen dager siden kjente jeg at det ristet i gulvet, hørte en sånn merkelig lyd og så rare lys da jeg kikket ut av vinduet. Jeg hadde faktisk halvveis overbevist meg selv om at et romskip skulle lande på taket. Helt seriøst. Inntil jeg omsider så at det var en sånn gravemaskin som kjørte på veien da .. det var faktisk flaut. Det skal sies at det tok ganske lang tid for gravemaskinen å kjøre forbi, så det eneste jeg så var noe veldig merkelig lys. Men ja, jeg kan ikke helt si at man skal tro at jeg er i mine fulle fem for dagen. Jeg er vel egentlig litt loco som regel, men akkurat nå når jeg er omringet at me, myself og jeg, så blir jeg spesielt merkelig. I dag måtte jeg faktisk dra på butikken, og jeg må si at jeg hater å gå ute når det er is. Hater det. Men jeg kom meg frem uten noen ulykker, også innså jeg at jeg nesten ble gjennomsvett med påkledningen min. Har tydeligvis glemt hva slags tøy jeg bør ha på i plussgrader. Kjøpte omtrent alt jeg hadde lyst på, og så for meg at det så ut som om jeg hadde vært på en treningsøkt rett før jeg var på butikken(e) med hvor mye jeg svettet. Hvis været fortsetter slik som det har vært de siste dagene, kan jeg kanskje begynne å droppe alt av ull. Det er vanskelig å vite om alt faktisk kommer til å smelte, og om det plutselig begynner å se ut som vår. Noen ganger smelter alt, også begynner det å snø masse igjen. I fjor var det masse snø frem til ca. midten av mars, også smeltet plutselig alt nesten over natta. Det var ihvertfall slik det føltes, men antakeligvis en overdrivelse. Sitter fortsatt og putrer med analysen min, og det går fremover, men i dag har jeg litt mindre tro på at jeg skal være ferdig med den innen februar. Jeg jobber aldri like fort som jeg ser for meg i hodet mitt. Jeg har nok kapasitet til å gjøre det som i hodet mitt, men i realiteten er jeg utrolig flink til å prokrastinere. Så på Charterfeber i dag mens jeg lagde middag, og det var faktisk underholdende. Har jo sett på en del sånne parodi-programmer hvor man har karakterer som er basert på sånne type mennesker. Så jeg ble faktisk litt satt ut da jeg først så på Charterfeber, for det var nesten som å skulle se på en av de parodi-programmene. Det er nok ikke noe jeg kommer til å følge med på, men det var absolutt underholdende tidsfordriv. Oyster slapp en bombe på meg slik at jeg ble helt satt ut. Synes ikke at det er så ofte jeg blir satt ut, men det er to hendelser jeg husker ganske klart i hodet mitt at jeg ble ganske satt ut. Som regel er det fordi at jeg ikke har forventet det grunnet ulike årsaker. Jeg ble ihvertfall såpass satt ut at jeg egentlig bare gjorde meg ferdig med hvor jeg befant meg i analysen min og bestemte meg for å avslutte. Har egentlig ganske lyst til å ta meg fri i morgen, men jeg synes ikke at jeg har god nok unnskyldning til å tillate meg det. Så da blir det mer analyse i morgen. Jaaaaa. 

So turn your head, and let us go. I'll learn to breathe on my own

Det tok meg litt tid før jeg kom igang i går, men når jeg først begynte å lese igjennom analysemetoden for n-te gang, tror jeg at jeg endelig forstod steget jeg har vært stuck på. Det var en stor lettelse, og jeg har begynt å sortere litt. Ble faktisk så glad av den relativt lille progresjonen jeg hadde at jeg ble mestringsforventningene mine til å bli ferdig med analysen innen februar faktisk har økt. Veldig fornøyd med det. I og med at dataene mine består av ganske mange sider er det utrolig vanskelig for meg å bla igjennom et dokument. Så jeg bestemte meg for å gjøre det på papir. Begynte i utgangspunktet i en liten notatbok i går, men i dag innså jeg at jeg heller burde skrive i en større notatbok. Så jeg har brukt litt tid på å overføre arbeidet jeg gjorde i går, samt gjøre mer arbeid i dag. Jeg kunne absolutt ha vært mer effektiv i dag, men jeg tar det jeg får. Ene medstudenten har faktisk mistet to måneder med arbeid grunnet sin veileder, og jeg kjente at jeg både ble irritert på deres vegne, og lettet på egne vegne for at jeg slapp unna noe slikt. Hadde antakeligvis taklet det, for man er faktisk bare nødt til å takle hvaenn man står foran her og nå. I morgen skal Gavin James ha konsert i sentrum, og jeg fant ut av det i forgårs kanskje? Det føles ut som tusen år siden jeg sist var på konsert, og om jeg ikke husker feil, så var min siste konsert faktisk Niall Horan i fjor vår? Tror det skal stemme, og det er veldig rart for meg å tenke på. Men jeg har ikke "klødd" så mye etter å dra på konserter i den siste tiden. Har tross alt blir eremitt det siste året. Det skal sies at da jeg leste e-mailen om at Gavin skulle ha konsert, så var jeg veldig fristet til å kjøpe meg billett. Husker forrige gang han hadde konsert her og jeg ikke dro. Det angret jeg på.. eller, tror jeg først hørte på musikken hans etter den konserten. Men det som er irriterende med slikt, er at jeg elsket det første albumet hans. Har ikke hørt på det han har kommet ut med nå, og jeg har liksom mest lyst til å høre hans eldre sanger. Kommer uansett ikke til å dra på det, for det er faktisk veldig tidskrevende (reisetiden frem og tilbake, ventetiden i eventuell kø, ventetiden for at konserten skal starte, og selve konserten). Hadde jeg kanskje vært litt tryggere i hvordan jeg ligger an med oppgaven min, hadde jeg antakeligvis dratt på konsert. Ifølge Clue-appen min, skulle jeg ha hatt menstruasjon for snart en uke siden, så det begynner å bli et par ekstra dager denne syklusen, hvilket er bekymrede fordi det antakeligvis betyr at når den omsider bestemmer seg for å komme, så blir det nok intenst. Også kjent som mye smerter. Jeg hadde skikkelig lyst på take-away i dag, og jeg var så klart veldig sulten når ønsket var på sitt høyeste. Det tyder både på hunger og at jeg begynner å få cravings. Så kanskje menstruasjonen er rett rundt hjørnet. Livet altså. 

I’ve been worried all my life, a nervous wreck most of the time. I’ve always been afraid of heights, of falling backwards, falling backwards.

Jeg har havnet i en slik periode hvor tanken på masteroppgaven bare er dritt. Motivasjonen er sånn og si borte, og det er omtrent akkurat tre måneder til innlevering. Jeg mangler essensielt å gjøre alt, og for å være teoretisk om dette, har jeg svært liten mestringsforventning nå. Ifølge Bandura blir det negativt for min mestring. Det er liksom bare tanken på alt jeg er nødt til å gjøre; analysen, lese forskning, lese teori, skrive hele oppgaven. Og hvis jeg blir nødt til å gjøre ekstra intervju, innebærer det altså å utføre intervju, ordne nye samtykkeskjemaer, ny intervjuguide, låne lydopptaker, transkribere og analysere det materialet i tillegg. Jeg hadde liksom planer om å være ferdig med analysen i slutten av januar, også har jeg forskjøvet det til midten av februar, og nå er jeg nesten nødt til å være ferdig med den i løpet av februar. Det er bare det at analysen er akkurat like vanskelig, kanskje vanskeligere enn antatt. Jeg er egentlig en elendig baker, og det er selv om jeg følger oppskrifter. Og nå har jeg en slags vag oppskrift til analysen, men mye er opp til meg uansett. Men jeg trenger å bli ferdig så jeg endelig kan begynne å skrive ordentlig. I starten av mars kommer Lynx og kidsa, Volla, Mog og yngste niesen. Det er heldigvis kun en langhelg, men det er sånt som gir meg setbacks, fordi at jeg ikke klarer å fokusere på mitt arbeid. Det er også årsaken til at jeg egentlig ikke har vært på besøk hos noen av de det siste studieåret mitt (selv om Lynx har mast flere ganger). I går gjorde jeg ikke en eneste ting skolerelatert utenom å sende en e-mail. Lagde riktignok lasagne som både ble en suksess og nedfall på samme tid. Hvordan går det? Nei, det var mye som gikk galt, men også mye som gikk bra. Så jeg anser det som en god læringssituasjon. I dag skal jeg kose meg med rester, noe jeg elsker. De siste dagene har jeg hørt en sånn konstant lyd utenfra, hvor det høres ut som om det er en byggeplass som alltid er i gang. Ikke sånn masse bråk, men at du hører lyden fra en maskin som stadig er på. Skjønte ikke hva det skyldtes, og det var ikke logisk at noen drev og bygde på et av husene i nærheten (for det er flere som driver med oppussing for tiden) på søndag eller visse tider på døgnet. Så jeg har gått rundt omkring i huset og prøvd å lytte til ulike ting som kan lage lyden. Så antakeligvis crazy ut, og det er et vidunder at mamma ikke pekte det ut. Men det sier kanskje noe om hun også, ha. Det tok meg dager, men jeg innså tilslutt at det er varmepumpen når man skrur viften på størst styrke? Du vet hvordan man kan bruke en konstant lyd, eller type vanndråpe lyder som tortur? Denne lyden har faktisk plaget meg såpass mye at jeg ikke klarer å konsentrere meg, og at jeg ikke klarer å sovne. Det fikk meg til å tenke på støy generelt, og det er utrolig hvor mye støy man lever i. Jeg har bestemt meg for at jeg er nødt til å jobbe med analysen i dag, spesielt hvis jeg planlegger å være ferdig innen februar er omme. Det er snakk om seksten dager hvis jeg inkluderer fridagene mine. 

You can throw down your guard and free from the notion. We can be who we are

Jeg brukte faktisk to timer på å måke snø på onsdagen. Ingen i familien hadde gjort noe snømåking på kanskje to dager, og det hadde vært relativt mye snø-nedbør, noe som førte til en del brøytekanter. Og de brøytekantene er så klart en akkumulasjon av tettpakket snø. Så jeg brukte en del tid på å hakke igjennom snøen slik at jeg i det hele tatt klarte å måke bort. Jeg lagde riktignok også en sti i forhagen slik at jeg kunne måke snøen lenger inn i forhagen også. I og med at jeg ikke visste hvor mye snø vi kommer til å få i år, syntes jeg det var viktig å legge rette for at vi kan distribuere snøen litt. Husker jo at fjorårets høye ved innkjørselen ble litt utfordrende for sikkerhet. Det er ikke så enkelt å se over kantene og se at det kommer diverse kjøretøy kjørende forbi. Selv om jeg ble sliten og svett, var jeg også veldig fornøyd med innsatsen. Også er det fint å bruke måking av snø som trening; hvis man ikke må gjøre det hver dag over lengre tid da. Da blir det kanskje litt ensformig og kjedelig. Oppgaven som innebar å være opponent gikk faktisk bedre enn forventet. Jeg begynte å tvile litt på innholdet i tilbakemeldingene på slutten av da jeg skrev ferdig dokumentet mitt. Men jeg kjente at jeg ikke klarte å gjøre noe med det, og syntes derfor det var bedre å bare gå ut og måke og tenke på det. Tilslutt gikk jeg litt med instinktet mitt, så litt bort fra dokumentet mitt og fortalte egentlig akkurat det jeg tenkte på der og da. Vi fikk egentlig en ganske god diskusjon, og det var en av de beste seminarene hittil. Det var naturligvis ikke grunnet mine tilbakemeldinger som opponent, men egentlig fordi medstudenten min hadde valgt en metode som var ukjent for oss alle. Det var veldig deilig å være ferdig med min oppgave fordi det egentlig betyr at jeg er nærmere å bli ferdig med de obligatoriske oppgavene som er nødt til å gjøres for å kunne få levere oppgaven min. Det var egentlig ukens oppgave å gjøre ferdig opponent-oppgaven, så jeg tok meg egentlig helg da jeg kom hjem. Så jeg har rett og slett hatt langhelg fra torsdag til nå. Det kjentes faktisk litt for lenge ut, hvilket er deilig i seg selv, for det må da bety at jeg er klar til å jobbe videre med oppgaven min. Jeg brukte ihvertfall tiden min på å se på Kongen på haugen, som var et sånn humor-reality show fra 2015. Og jeg må si at det kanskje er mitt favoritt reality-show ever. Det er akkurat min humor; jeg elsker redigeringen, elsker de merkelige utfordringene, programlederen og alle deltakerne. Jeg har sett på showet tre ganger nå, og jeg ler likevel sykt mye. I forgårs holdt jeg på å kvele meg selv med en halsdrops da jeg så på en av episodene og fikk såpass latterkrampe at jeg falt tilbake på ryggen på senga mi. Jeg brukte også helgen min på å endelig lage en snø-labyrint. Tok meg litt tid, men jeg var veldig bestemt på at jeg skulle bli ferdig. Utfordret broren min til å gå igjennom etter vi hadde spist middag, men han så naturligvis at det var et parti hvor veggen ikke var såpass bred, slik at han hoppet over og egentlig løste labyrinten med en gang. Jeg skulle veldig gjerne hatt tantebarna her slik at de kunne løpt rundt i labyrinten, fordi veggene hadde nok blitt såpass høye for de slik at det blir en reell labyrint. Nå har det riktignok øst ned relativt mye regn i tillegg til mildere temperaturer. Så labyrinten ser ganske patetisk ut disse dager. Men det positive ved dette er at jeg kanskje finner refleksen min igjen når snøen har smeltet, for jeg er ganske sikker på at den ble borte mens jeg lagde labyrinten. Måtte derfor låne refleks av ekteparet i går da jeg reiste hjem. De siste dagene har jeg egentlig gått i turklær når jeg først har vært ute. Det er egentlig ikke så ofte jeg bruker disse, fordi jeg sjelden går på turer når det er dårlig vær. Og det er veldig sjeldent at turene jeg går i området krever at jeg har på eksempelvis turbukse. Hadde nok aldri investert i en selv, men jeg har arvet fra Lynx som omtrent har en garderobe dedikert til slike type klær. Det har naturligvis noe med området hun bor i, som er langt mer naturnært og værutsatt. Jeg har også arvet en treningsbukse fra henne, som jeg tror jeg lånte til en fjelltur da jeg var på besøk. Tror hun bare sa at jeg kunne få den etter jeg hadde kommet hjem fra fjellturen. Til jul fikk jeg nytt ullundertøy fra Devold, og det er i utgangspunktet dette jeg har brukt de siste dagene; turbukse, treningsbukse og ullundertøy. Det har vært svært behagelig, spesielt treningsbuksen jeg hadde på meg i går, for den er laget av et fantastisk behagelig stoff. Det er faktisk likeså at jeg bare omkonverterer til å gå i treningstøy uten at jeg faktisk trener. Men hallo, kanskje tøy som har mer pusteevne, gir deg større mobilitet og lignende på en daglig basis er oppmuntrende til å faktisk mosjonere? Jeg løp i hvertfall fra toget for å rekke t-banen i går. Og det er ikke sikkert at jeg hadde gjort, om jeg hadde hatt på meg annet tøy som var mer utfordrende å bevege seg i. Uansett hang jeg med ekteparet og kid'en i går. Det var for min del ganske artig, da jeg kan være i selskap av en baby men slippe ansvaret. Vi lekte på gulvet, jeg fant det som var min favoritt-leke, min belieber friend fikk aldri spilt ferdig "lisa gikk til skolen" fordi kid'en som regel ville leke med leken når hun gjorde det, og Darren spilte spill på spillrommet sitt (sjekk den allitterasjonen). Senere forsøkte Darren å forklare meg lotto, jeg og min belieber friend så på Alle mot 1 og gjettet med, også lagde vi taco sammen. Det var veldig koselig, og spesielt sistnevnte, for det er veldig lenge siden vi har lagd mat sammen. Og det at jeg satt på en barstol gav meg også gode minner. Valgte å ta bussen hjem, fordi det er mitt foretrukne transportmiddel når det er sent. Det er liksom deilig med en litt lengre tur og bare reflektere, tenke. I dag har jeg egentlig bare ryddet og vasket. Skiftet sengetøy. Det er morsdag og jeg forberedte kort for noen dager siden, og hadde tenkt til å lage lasagne til kvelds. Men mamma lagde utrolig mye mat til lunsj, som vi antakeligvis spiser til kvelds. Så jeg har egentlig bare bestemt meg for å late som om det er morsdag i morgen og lage til da. Nå skal jeg straks ta meg en dusj, og har veldig lyst til å barbere bena for å så legge meg i nytt sengetøy senere. Det blir deilig.  

Æ begynn å forstå ka æ har gjort. Det e ingen vei tilbake. Det kunne vært oss, men æ valgte det bort

Jeg er omtrent ferdig med opponent-oppgaven min. Det har tatt meg både kortere og lengre tid enn forventet. Var i utgangspunktet mer nervøs for denne oppgaven fremfor det å legge frem selv, men jeg er litt mer beroliget nå, skjønner at det går fint. Gleder meg likevel til å være ferdig med morgendagen. Nå føles det også ut som om jeg har brukt usedvanlig mye tid på disse framleggene den siste tiden, slik at fokus på det jeg faktisk er nødt til å holde på med har vært borte. Altså analysen og å skrive min egen oppgave. Det skal sies at det antakeligvis har vært fint for meg å ha slike pauser fra analysen uansett, fordi jeg ofte opplever at jeg prokrastinerer i den prosessen. I går prøvde jeg på den nye kåpen med omtrent alle skoene jeg eier, og jeg må si at jeg faktisk er blitt mer og mer forelsket. Så nå er jeg faktisk veldig sikker på at det er en "keeper". Jeg er litt redd for å oppleve at jeg angrer kjøpet etter en liten stund med bruk. Men det er tingen, jeg vet ikke helt om jeg vil angre før jeg har begynt å bruke den. Du vet liksom ikke om gresset er grønnere på den andre siden før du har tatt steget. Så du er nødt til å vurdere om det er verdt det, og i denne situasjonen tror jeg at det er verdt det. Drømmen videre er å finne meg en ny grå kåpe, og da håper jeg- og tror at jeg blir fornøyd med kåpe-kolleksjonen. På søndagen da jeg vasket og ryddet, byttet jeg bilder i bilderammene mine. Syntes det var på tide, også er det fint å kunne faktisk se bildene jeg har tatt over årene uten at de er gjemt bort i fotoalbum. Denne gangen valgte jeg å bruke kanskje mitt favoritt bilde av Kiwi, og et av mine favorittbilder jeg har tatt noengang. Det er tatt med engangskameraet, og hun ligger på en hotellseng i Ubud omringet av bøker plassert i en sirkel rundt hodet hennes. Selv om jeg elsket den første måneden av reisen vår, og det å møte hele gjengen vi reiste med, tror jeg at tiden vi var i Bali var en av de viktigste delene av turen for min del. Det andre bildet jeg har fremme er av yngste niesen som har et veldig skeptisk blikk til min mor. Hun var kanskje ti dager gammel, og selv om hun nå er åtte måneder, har hun fortsatt samme tendens. Hun har ikke helt det skeptiske blikket, men hun kan faktisk sitte og stirre på deg i flere minutter om gangen med minimal blinking. Det er nesten som om du blir vurdert av et mini-menneske. Det er et bilde som får meg til å le. Siste bildet jeg har fremme denne gangen er av meg, Marble og Sugar fra sommeren. Det er dagen vi satte på Sørenga og spiste meksikansk og drakk aperol spritz, deretter dro til Lektern og bestilte oss en flaske prosecco, og endte opp på Angst. Gode minner, og jeg husker at jeg hadde lengtet etter en drink da dette var min første fridag etter å ha jobbet med prosjektskissen og levert eksamen. Det slutter tilsynelatende ikke å snø, og siden jeg bor ved en vei, er jeg så heldig at jeg får brøytekant. I dag er den faktisk såpass ille at den nesten har stengt halve innkjørselen. Jeg skal faktisk ut og måke etterpå, og forhåpentligvis finne en løsning på hvor jeg skal plassere all snøen. Men nå skal jeg ta meg lunsj. Har hatt lyst på lefserull med laks og snøfrisk siden jeg lagde det til bursdagsfeiringen til Ale. Var ikke før på mandag at jeg omsider kjøpte ingredienser til å lage det. Skal sies at jeg omtrent ikke har lagd mat de siste seks ukene grunnet jul og at søstrene har vært på besøk i januar. Foreldrene mine lager gjerne mat i slike situasjoner, men det er veldig annerledes når det kun er jeg som er hjemme. Setter uansett pris på gratis mat og det å slippe å lage mat når man kommer hjem og er sulten. Det er naturligvis masse positive og negative sider ved å leve som jeg gjør, men akkurat det er positivt. 

I never get my hopes up, cause then I'll never get let down

Utenom å rydde og vaske, se ferdig Love Island og dusje, gjorde jeg ingenting i går. Planene var jo å lage en snø-labyrint, men jeg kjente at jeg ikke hadde lyst til å gjøre noe som helst. Det har egentlig vært det samme i dag, hvilket ikke gjør meg selv noe godt. Blir bare større arbeidsmengde i morgen og på onsdag. Jeg har riktignok vært på butikken og hentet pakke i dag, printet ut alle papirer jeg skal vurdere for medstudenten min, og ordnet timeplanen min. Så jeg kan jo være fornøyd med at noe er gjort, men det er så irriterende med slike dager hvor du vet at du kunne ha fått unnagjort en del arbeid men du ikke klarer det. Jeg bestilte meg en kjole og kåpe fra Mango, og det var det jeg hentet i dag. Kjolen er en sånn type modell som jeg tror er nesten universelt flatterende. Den er bodycon, men har sånn "ruching" som gjør at man ikke nødvendigvis ser all osten og kjeksen man har spist. Veldig fornøyd, selv om det egentlig var litt sånn spontant kjøp og noe som jeg ikke trengte. Det skal sies at jeg ikke trengte kåpe heller, men nå har "en svart kåpe" stått på ønskelista såpass lenge, at jeg valgte å prøve ut en ny svart kåpe. Ettersom jeg er så fornøyd med min blå kåpe fra Mango, har jeg egentlig bare fulgt med på utvalget som gradvis fornyes. For noen måneder tilbake bestilte jeg denne, som jeg returnerte dagen etter jeg fikk den. Jeg kjente liksom at jeg ikke likte den med en gang jeg prøvde den på. Det skyldtes blant annet lengden, knappene, ingen åpning bak og andre ting. Den hadde bra ullprosent og bra sånn finish på stoffet; det var perfekt. Hele returprosessen var litt slitsom i og med at jeg aldri fikk noe bekreftelse, og det tok måneder før jeg fikk tilbake penger. Så jeg har vært litt nølende med å bestille noe mer fra Mango. Men da jeg så denne kåpen for noen dager siden, bestemte jeg meg for å prøve igjen. Og jeg er glad for at jeg tok en rask beslutning, for nå ser jeg at den allerede er utsolgt i størrelsen jeg kjøpte. Det jeg har vært ute etter i en svart kåpe er egentlig en slags morgenkåpe-silhuett. Kriterier er relativ høy ullprosent, åpning bak, relativt lang. I mitt søk har jeg innsett at høy ullprosent er ganske vanskelig å finne når du er ute etter en spesifikk stil. Så jeg har vært litt mindre kresen på det kriteriet. Kåpen jeg har bestilt nå har litt mindre ullprosent enn den forrige, hvilket er litt irriterende. Men jeg innser også at ullprosent vil påvirke hvordan enderesultatet er. For mye ull tror jeg ville ha gjort kåpen for stiv, slik at den baderomskåpe-looken er vanskelig å oppnå. Samtidig tror jeg at mangel på nok ull ville ha gjort kåpen for lite strukturert for meg i form av stivhet og hvordan kåpen holder formen over tid. Jeg har heller ikke lyst til å gå rundt med en faktisk morgenkåpe. Dessverre kommer ikke kåpen i extra small, hvilket gjør at den blir litt sånn oversized på meg. Den er også litt lengre enn jeg hadde foretrukket. Jeg synes også at det er litt vanskelig å venne meg til en mer uformell look. Alle andre kåper jeg eier er relativt strukturerte og maskuline. Men det er likevel noe som holder meg igjen for å automatisk sende kåpen i retur. Blant annet detaljen på ryggen med en sånn slags ventil? Har ikke noe begrep for dette, men jeg synes det er typisk for trench coats, og jeg har det i min favoritt-kåpe. Prøvde den på litt i dag, men jeg tror jeg skal la den henge i skapet litt og prøve den på litt flere ganger og se hva jeg kjenner. Som regel har jeg litt sånn shopping-policy om at dersom jeg ikke er hundre prosent på et plagg jeg har lyst på, kjøper jeg det ikke. Men nå vet jeg at jeg har siklet etter en svart kåpe såpass lenge og lagd meg en ideell kåpe i hodet. Har innsett at det er svært usannsynlig for at jeg finner den de neste to årene. Nå har jeg allerede ventet lenge med å kjøpe meg en ny svart kåpe, og jeg ser jo at jeg aldri helt får drømmen min til å bli en realitet. Så ja, jeg tror faktisk jeg heller mot å beholde kåpen, noe som egentlig har overrasket meg. Men jeg skal tenke på det. Love Island var forresten underholdende å se ferdig, dog det ble veldig mye kjærlighetsorientert mot slutten. Det er jo naturlig med tanke på hva programmet egentlig skal handle om, men det er mye som blir veldig sånn unaturlig. Når det er sagt, så er det jo også et unaturlig konsept å praktisk talt være fengslet i en villa i sju uker hvor du skal prøve å date deg frem til kjærligheten. En dag tilsvarer omtrent en uke, og de kan plutselig bli kjærester etter to uker. Så ja, det er ganske merkelig. Det har vært veldig kaldt i dag, i mine øyne, og jeg følte meg ganske frossen på vei til butikken. Var kanskje ute i kulden i maks tretti minutter i dag? Men jeg kjente virkelig på det, og lårene mine var ganske rød da jeg kom meg hjem. I morgen er jeg nødt til å komme meg i gang med opponent-oppgaven min. 

I’d give anything to hear you say it one more time; that the universe was made just to be seen by my eyes

Det er noe veldig underholdende med at et sånt "trashy" tv-show som Love Island såpass ofte har Sleeping At Last sanger i bakgrunnen. Det er kanskje ikke så overraskende, med tanke på at det liksom er et tv-program som skal omhandle kjærleik. Jeg synes selvfølgelig at det er fantastisk musikkvalg, tror ikke det er en hemmelighet hvor mye jeg liker artisten. Synes jo tekstene er som å lese poesi, og stemmen og musikken røren alltid meg på en måte. Enten om det er å bidra til ro, åpenbaringer, glede, og lignende. Det er en av de få artistene jeg vet jeg kan sette på når jeg sitter og nyter naturen, og vite at sangene bare kan bidra til at naturopplevelsene blir bedre. Jeg er litt trist fordi jeg begynner å nærme meg slutten på denne sesongen av LI, og jeg kjenner fristelsen til å se på andre sesonger. Men samtidig tror jeg at jeg kommer til å ha en periode hvor jeg er lei meg og savner karakterene fra denne sesongen. I går kastet jeg bort et par timer på å vente, for som nevnt skulle svigerforeldrene til Volla komme innom for å hente hyllene, men de kom aldri. Det hadde ikke overrasket meg om Volla hadde sagt feil dag, for det hadde egentlig vært veldig typisk henne. Så jeg sendte henne en tekstmelding, og da ringte hun tilbake og sa at hun kanskje hadde tatt feil om tiden. Men etter et par timer med venting, fikk jeg tilslutt vite at de hadde glemt det, men også fant ut at de ikke hadde plass til å lasse med seg i bilen. Jeg vet ikke med deg, men jeg hater å vente på sånne ting. Klarer liksom ikke å fokusere på andre ting, hvilket er hvorfor jeg ikke valgte å få kåpen jeg har bestilt hjem på døra. Man blir liksom bare sittende og vente, og føle at man er nødt til å være klar any moment. Pakken min har riktignok ankommet postkontoret, så jeg er nødt til å hente den. Planen var å gjøre det i dag, med et par andre ærender. Men jeg innså at dersom jeg skal bli ferdig med den delen av analysen jeg holder på med, så er jeg nødt til å jobbe med den i stort sett hele dag. Og det høres ikke ut som om det tar lang tid å få gjort ærendene mine, men jeg mister fort et par timer. Heldigvis har mamma frivillig tatt på seg noen av ærendene mine. Kunne hentet pakken min i morgen, men jeg tror jeg skal vente til mandag. Har tross alt lyst til å lage snø-labyrinten i morgen. Har liksom lyst til å bruke fridagen min på ting jeg virkelig har lyst til å gjøre. Og det er tydeligvis å være en kid. Det har snødd såpass mye nå at jeg tror det vil rivaliserer fjorårets snønedbør. Har ikke så mye i mot det, utenom at jeg vet at det lager problemer for all trafikk, den konstante snømåkingen og at jeg ikke kan gå i sneakers på lenge. Og dèt lengter jeg etter. Klarer liksom ikke å bruke buksene mine med litt videre ben med vinterskoene mine, for jeg synes det ser merkelig ut? Kanskje det er bare er en greie jeg henger meg opp i selv.