I dag våknet jeg halv seks, og det slo meg at høsten har ankommet. Det var så mørkt, uvant fra de lyse sommerdagene. Det skal sies at jeg ikke har vært oppe så tidlig på lang tid, og at jeg dermed mest sannsynlig har gått glipp av at det har blitt mørkere. Jeg har hatt en fin langhelg hos min søster, Lynx. Grepper hentet oss på flyplassen. Det var sent, og han sa at han helt sikkert ikke fikk sove, fordi han hadde drukket kaffe så sent for å holde seg våken på veien. Han var litt hyper, og jeg var overtrøtt. Mamma og Monchita satt i baksetet, på randen til å sovne. Jeg og Grepper pratet om nesten alt og ingenting. Vi har våre momenter, der vi er på helt lik bølgelengde. "Hvor lang tid tok flyet?" spurte han like etter vi hadde satt oss i bilen. Flyet skulle jo være forsinket, dog med ti minutter. "Eh, circa 45 minutter," sa jeg, som hadde forventet en time. "Det er faktisk like lang tid som det tar å kjøre til flyplassen," lo han. Det er faktisk ganske latterlig at det er slik. Men sånn er det å bo på en øy. Til Grepper's store forskrekkelse, klarte jeg verken å se hvilken vei vi kjørte, eller hvor vi befant oss i det Lynx ringte og spurte hvor vi var. "Unnskyld meg, men jeg vet ikke hva det heter nå, og jeg visste det heller ikke da jeg var ni," sa jeg. "Stor skuffelse, huff," mumlet han spøkende. Hjemme ble vi møtt med en entusiastisk hund, min søster og yngste nevøen som ikke helt ville legge seg ennå. Volla, som egentlig ankom tidligere enn oss, kom inn døren en time etter oss, da hun hadde vært og spist middag i byen med et par venninner. Lørdagen startet med min eldste nevø som åpnet døren til soverommet og skrek "bø!". Vi spiste en stor frokost, før vi gjorde oss klare for en dag i sentrum. Vi dro til den lokale slakteren og kjøpte to kilo pølser. "Julepølser," kalte Monchita de. Det er fordi det er så sjeldent vi spiser disse pølsene, da de kun finnes på akkurat det slakteriet. På det lokale senteret møtte vi gamle bekjente. Det vil si mennesker jeg ikke husker, men som husker meg. Så jeg stod der og pratet med en entusiastisk mann som husket meg godt fra da jeg var liten. Lynx kjenner omtrent hele befolkningen der hun bor, så ofte stopper hun opp eller vinker. Det kan ta evigheter å være med henne i sentrum dersom hun føler seg pratsom. Vi møtte hennes venninne som nylig fikk trillinger. Jeg ble rund i øynene, for jeg tror faktisk ikke at jeg har sett trillinger i virkeligheten, kun på tv. Mamma og jeg var svært fascinert, mamma kanskje to hakk mer enn meg. Lynx og co forlot oss for å dra i et barneselskap, og vi resterende vandret igjennom senteret. Vi endte opp på kafeen (kun en kafe på senteret) der hele befolkningen pleier å samle seg. Volla hadde ringt et par venninner som dukket opp med sine menn og barn, og der satt vi alle mann med forskjellige ting (jeg hadde gulrotkake og te). Vi ble sittende i kanskje to timer, før Lynx kom med dekorasjoner til lokalet for dåpsfesten. Vi hjalp til med dekorasjonene til dåpsfesten, da dåpen var hovedgrunnen til denne langhelgen. Etter vi var ferdig å pynte, dro vi på matbutikken. Vi hadde invitert samboeren til søsteren til Grepper til middag. Grepper ville lage tikka masala, vi hadde kjøpt pølser, Lynx kjøpte med seg pasta, og Volla kjøpte reker ettersom de var på tilbud. Det ble altså en slags form for tapas, bare med merkelige kombinasjoner. Vi drakk øl som Grepper har brygget. Det var overraskende godt. Vi endte kvelden med å se på Cinderella, eller Eventyret om Askepott som den heter på norsk. Likte den veldig godt, ble nok en gang overrasket. Søndagen startet tidlig. Hilste på omtrent hele familien til Grepper i kirken, hørte på gudstjenesten, og gikk etterhvert opp til presten ettersom jeg var en av fadderne. Etter gudstjenesten var ferdig, dro vi til lokalet, der vi gjorde i stand tingene som hadde behov for istandgjøring. Gjestene dukket opp litt etter hvert, og jeg fikk mer tid til å prate med de, selv om jeg følte meg lite villig til å være sosial. Festen endte rundt klokken fem, og vi begynte å rydde. Jeg brukte en del tid på kjøkkenet, som hadde to innganger. Ene gangen skulle jeg til å gå ut en utgang som leder til toalettet og den ene inngangen til kjøkkenet. Monchita gikk ved meg, og jeg sa "jeg skal bare på toalettet først," i det jeg gikk ut utgangen. Samboeren til søsteren til Grepper stod i døråpningen til kjøkkenet, sa "jeg setter pris på at du deler den informasjonen med meg, men mer enn det vil jeg ikke vite". Se for deg en mann i 30-årene med finnmarksdialekt. Han spøkte, selvfølgelig, men vi lo godt begge to. Jeg og Monchita trillet min yngste nevø hjem. Skulle i utgangspunktet gå med den eldste nevøen min også, men i det foreldrene hans skulle kjøre, ropte han "jeg vil også kjøre, vil ikke gå". Er litt usikker hva som skjedde videre, vet bare at vi alle var passe slitne. Volla reiste hjemover, og vi slappet av i sofaen. Mandagen startet hakket tidligere enn jeg ønsket. På vei til toalettet, møtte jeg på min eldste nevø som satt og så på tegneserier. "Vil du se rommet mitt?" spurte han meg, da han fikk øye på meg. "Joda, må bare på do først," sa jeg, i tro om at jeg skulle slippe unna og legge meg igjen. Det kunne jeg bare glemme, da han stod klar utenfor baderomsdøren. Vi gikk ned i stuen, lot resten sove noe lenger. Lynx skulle til legekontoret, så vi endte opp med å være barnepass i et par timer. Jeg og min eldste nevø var ute i hagen, der jeg gjemte badeender, og han fant de. Han er en merkelig, men smart kar. Og ganske morsom også. Vi var ute et par timer, til Lynx kom kjørende hjem. Grepper var innom flere ganger, da han jobbet like nedenfor huset. Vi bestemte oss for å ta båten til byen, mens Lynx skulle til legekontoret med min yngste nevø som skulle få noen vaksiner. Å ha med en fireåring inn i en Brio butikk, og deretter forsøke å forlate butikken er ganske vanskelig. Men det gikk. Lynx møtte oss en time senere, og vi gikk rundt i byen før vi satte oss ned på en veldig koselig kafe. Lynx hvisket til meg: "det er en kristen kafe". Jeg var ikke overrasket, "jeg hører det på musikken," sa jeg. Hun lo. De spilte nemlig Sleeping At Last, og jeg vet jo at artisten er kristen, og at de fleste sangene har ganske åpenbare kristne temaer. Det er andre gangen jeg har en Sleeping At Last opplevelse i den byen. Forrige gangen satt jeg i et rom omringet av fisker (akvarium). Lynx og nevøene mine forlot oss rundt 17:30, og vi ventet på flybussen som skulle gå like etter. Jeg kom hjem rundt 21:20 i går kveld. Tenkte egentlig at jeg kanskje skulle bli hos min søster en stund, ettersom jeg ikke har noen viktige avtaler her. Men jeg hadde ikke penger til å kjøpe ny flybillett, og jeg fikk forespørsel om å jobbe i dag. Så da ble det jobb på meg i dag, hvilket var merkelig. Har ikke jobbet på over tre uker. Det var også den mest slitsomme vakten jeg har hatt på lange tider. Er helt gåen i bena. Kollegaen min spurte meg "kan du tenke deg å jobbe i morgen hvis det blir mye?". "Ikke hvis det blir en lik vakt som dette," svarte jeg. Total sittetid var estimert til tjue minutter på en åtte timers arbeidsdag. Men slik er det når høsten har kommet, blir mer travelt på arbeidsplassen. Hei, og god kveld september. Trodde det var ny Teen Wolf episode i dag, men ble negativt overrasket da jeg leste at del to av sesong fem ikke vises før i januar. Det er riktignok fire måneder til, men føles ut som evigheter. Heldigvis har Netflix tatt inn sesong fire, og jeg vurderer faktisk å se alle sesongene på nytt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar