the weight of your laughter, alive in the hall

Jeg skulle vel egentlig bevege meg ut av huset i dag også, dra på matbutikken. Slik ble det ikke, da jeg så kombinasjonen av snø og vind. Ble litt for mye til at jeg orket å gå ut. Synet av snø gjorde meg glad, og jeg vil helst at det skal forbli snø en stund nå. I morgen må jeg ut av huset, for da skal jeg møte gruppen min for å øve til presentasjon. Om jeg får det som jeg ønsker, så skal jeg gjøre en hel haug med ting i morgen før jeg kommer meg hjem. Altså, alt jeg har unngått å gjøre disse to dagene. Nesten alt i hvertfall. Det er et putevar som har vært på listen min i måneder nå, men ser at den er utsolgt igjen, så den forblir på listen. For å sikre en følelse av produktivitet, og for å gjøre noe jeg har tenkt på lenge, så vasket jeg og organiserte i denne (avbildede) beholderen i dag. Jeg har også en liknende oppbevaringsbeholder til sminken min, og jeg ryddet i den også. Det er deilig å bli kvitt ting som ikke brukes, og som bare opptar plass. Har jo faktisk også bestilt meg ny sminke-- eller tja, det er en lysere farge av mineral foundationen som jeg bruker. Det kom liksom som en overraskelse for meg at jeg var lysere i huden denne vinteren enn forrige, men så kom jeg på at jeg hadde vært veldig mye mer i solen i fjor enn i år. Uansett, mange unødvendige ting blir forstyrrelser for meg, så det er deilig å bli kvitt de. Ettersom jeg startet på kapittel numero dos i går, ble jeg relativt raskt ferdig med kapittelet i dag. Jeg har beregnet ca. ett kapittel per dag denne uken for å komme meg ajour. Begynner antakeligvis på neste kapittel i kveld-- alt for å frigjøre en ekstra fridag altså. Jeg startet på manuset til gruppepresentasjonen, og jeg var vel egentlig ferdig. Men så fikk jeg plutselig beskjed om at den ene medstudenten i gruppen skal avslutte studiet, og det betyr at vi må fordele hva vi skal si på nytt. Vi skal ikke presentere før om en og en halv uke, så det gjør meg egentlig ingenting. Det som gjør meg noe er at jeg mister en person fra studiet som jeg virkelig liker. Vi er en såpass liten klasse, at det å miste en person virkelig påvirker dynamikken. Hun har riktignok også vært en del av "min gruppe" en ganske lang tid nå. Nei, nå ble jeg faktisk veldig trist.