Det er søndag, og jeg forlot ikke sengen før formiddagen. Jeg har tross alt lengtet etter søvn, og å kunne bare ligge og slappe av hele uken. Når det er sagt, har jeg satt meg ned og skrevet nye mål for neste uke og summert denne uken. Og jeg må si at jeg er veldig fornøyd med uken, for selv om det har vært utrolig travelt og slitsomt, har jeg klart å holde ut. Det har også vært en innholdsrik uke som har gitt meg mye. Jeg må si det at jeg var svært lite motivert til å dra på Sigrid-konsert på torsdagen, og det å dra ut i kulden (og sykt mye regn) etter å ha tatt en varm dusj, for å stå på Rockerfeller, som jeg hater-- det var det siste jeg ønsket å gjøre akkurat da. Men jeg har gledet meg til å se Sigrid, og jeg visste at jeg ville angret mer på å ikke dra, kontra å dra. Jeg kom meg frem, og det var heldigvis ikke så lang kø. Regnet hadde stoppet, eller mulig det ikke regnet i sentrum. Også var jeg såpass tidlig ute at jeg kunne stått på første rad om jeg ønsket. Men å stå i klynge på første rad er noe jeg sjeldent gjør. Spesielt når jeg står i ullkåpe. Så jeg stod mot en vegg og sippet øl, lette etter forskningsartikler mens jeg ventet. Jada, kan virkelig ikke si at jeg har kastet bort tiden min denne uken. De spilte Riv i hjertet av Sondre Justad mens vi ventet på at Sigrid skulle komme på scenen, og jeg la bort forskningsartiklene og bare nøt livet. Sangen har plassert seg som en av mine all-time favoritter, som en påminnelse, en sang som setter ting i perspektiv. Ei dame sølte øl på kåpa mi (jeg ble illsint og hadde svært lyst til å dytte henne, men jeg ville ikke havne i en slåsskamp, som jeg kommenterte til min belieber friend), ei irriterende dame valgte å stelle seg foran meg, og de sang høyt når jeg aller helst ville at de skulle holde kjeft. MEN, jeg angrer faktisk ikke likevel. Sigrid er ei lita sunnmøring med en fantastisk stemme, og har utrolig tilstedeværelse på scenen. Hun har det gøy på scenen, og det smitter. Jeg skulle gjerne vært på en konsert med henne hvor det ikke var lov for publikum å lage lyd, annet enn når hun var ferdig å synge. Du tror ikke at Sondre Justad plutselig stod rett ved meg også? Joda (det var ikke en hallusinasjon). Uansett, jeg fikk hørt Sigrid synge Dynamite live, og jeg fikk ønsket mitt oppfylt. Fredag ble brukt til gruppearbeid, lesing og besøk hos ekteparet. Jeg har gruet meg til gruppearbeid siden jeg leste at det var et arbeidskrav på starten av studiet, men gruppen min kommer godt overens med hverandre, og det er egentlig en glede å jobbe med de. Vi fikk til mye på kort tid, så jeg ble sittende etter de dro, og jeg leste til jeg ikke lenger klarte å forstå alle formlene. Jeg trenger vel ikke å kunne de alle heller, nå, så jeg pakket sakene mine og klarte å sette meg på feil t-bane. Noen ganger tar jeg ting litt for gitt, og glemmer å sjekke ting. Heldigvis var det en bane som egentlig ikke er feil heller, men en som går i annen retning enn jeg pleier å ta. Jeg satte i sofaen og hørte på klagene til både Darren og min belieber friend, og det er en påminnelse om at livet er vanskelig for alle. Livet er ikke uproblematisk. For enkelte er det kanskje vanskeligere enn for andre, men det ugyldiggjør ikke at det likevel er vanskelig. Jeg har ikke tro på at ting blir bedre av at man tenker på at noen andre har det verre, eller at man heller må være positiv når man føler seg negativ. Jeg vet for min egen del at det å ikke bearbeide emosjoner bare er mer ødeleggende. Også blir det bare sittende i hodet mitt, sånn i bakgrunnen og plager meg. Omsider var vi alle sultne, og vi dro og kjøpte mat. Min belieber friend tvang meg til å kjøpe kakemanner, og det passet egentlig bra fordi jeg hadde snakket om det med gruppen min på skolen. Jeg og min belieber friend hadde visst bestilt take-away nok til tre personer, og Darren fikk smake på en kakemann. Jeg synes alltids det er gøy å se en person smake kakemann for første gang, for det er egentlig en ervervet smak. Pus la seg i fanget mitt og presset på blæren min mens vi så på The Voice, or kritiserte artistene. Darren tok seg ikke en høneblund, hvilket egentlig er et avvik. Jeg fikk ikke nok av ekteparet, så i går var jeg med på grensehandel. Jeg har ikke vært med på grensehandel på leeenge, og jeg har aldri vært der såpass sent på året. Vi var alle veldig sultne ved ankomst, og Darren inhalerte nærmest burgeren sin fra Max burger. Jeg må si det at det kanskje var en av mine favoritt burgere jeg noengang har smakt. Det var ikke en helt tradisjonell burger, men gi meg avokado i burgeren, og da skal jeg love deg at sannsynligheten for at jeg liker den er veldig høy. Jeg har altså ligget og tenkt på den burgeren i natt, og jeg har veldig lyst til å kjøpe med meg den hjem i morgen etter gruppearbeid. Det er faktisk såpass. Vi dro på en fantastisk interiør-butikk, den var faktisk som en drøm. Jeg fortalte min belieber friend at det jeg hadde kjøpt var en unødvendig ting, og hun viste meg det hun skulle kjøpe, og spurte om ikke det også var unødvendig. Hun hadde nok riktig, men jeg var i en helt annen kategori, og jeg tror hun sa seg enig da hun så hva jeg hadde kjøpt. Ekteparet, eller Darren kjørte meg hjem, og jeg fikk tid til å spise litt av sjokoladenissen min samtidig som jeg leste ferdig de to siste kapitlene i boken jeg har lest denne uken. Før grensehandel, stoppet vi på et outlet, og jeg fikk kjøpt årets første julegave. Jeg kan ikke si at jeg har kommet meg i julestemning, det vi jeg antakeligvis ikke gjøre uansett, men jeg kjente spesielt på at jeg gledet meg i går. Julepynt, folk som handler til jul, julemusikk. Jada, det var koselig. For noen uker tilbake bestilte jeg de avbildede juletrepyntene, og jeg elsker de. Jeg er spesielt glad i litt utradisjonell juletrepynt, og disse er midt i blinken. Noe av det jeg gleder meg mest til i juletiden er faktisk å pynte treet, og om jeg kjenner meg selv riktig, så blir det antakeligvis ikke så lenge til. Nå skal jeg spise kakemann med teen min, og antakeligvis skippe treningsøkten som egentlig skal gjennomføres. Sånn er det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar