When you get older, plainer, saner. When you remember all the danger we came from

Det har vært en merkelig uke, og det som skjedde i starten av uken føles så uendelig lenge siden. På torsdag dro jeg meg omsider ut av huset og inn i vinden. Ettersom det er såpass lange perioder fra hver vakt på jobb, så blir jeg nervøs for å ha glemt, og for at det er så mange nye rutiner jeg må lære meg. I tillegg måtte jeg ordne med adgangskortet mitt og adgang til dokumentasjonssystemet, så i stedet for å starte fredagen med stress, bestemte jeg meg for å ordne det på torsdag. Bussen var forsinket, og den var full. Og da jeg satte meg ned, satte ei dame seg ned ved meg. Om jeg kunne beskrevet stress med personer, så var hun stress. Det var også damen som satt foran meg. Jeg hadde ikke tatt med hodetelefoner for å høre på musikk, så jeg satt og hørte på at de stresset. Samtidig kjørte bussjåføren fort, og forbi en rekke mennesker som han ikke så som en konsekvens av hastigheten har kjørte i. Jeg kjente jeg ble veldig overveldet med stress fordi jeg allerede var stresset. I tillegg ble det forsterket av damene og bussjåføren. Sist jeg har kjent på så merkbar stress må ha vært under tidligere eksamener, for det var faktisk utrolig ubehagelig. Heldigvis kjente jeg at det faktisk var beroligende å gå i gangene, det var som en påminnelse på at "dette har du gjort mange ganger før, så dette klarer du". Jeg fikk ordnet alt, dro hjem og satte meg for å lese pensum. Også innså jeg at jeg hadde fått tilbake svar på eksamen. Forrige eksamen var av en type som jeg er mer kjent med enn den første, så jeg visste litt hvor jeg stod. Jeg trodde i hvertfall det. Også ser det ut til at det stemmer med karakteren også. Det gir mening, det er en bekreftelse på at forståelsen stemmer noenlunde. Fredagen gikk mye bedre enn jeg hadde sett for meg, og det til tross for at det var sykdom. Jeg stakk mye mer enn jeg hadde sett for meg, og jeg traff faktisk på alle. Og det til tross for flere stressende situasjoner også. "Veneflonen er selvseponert og han er helt gjennomvåt, portøren kommer om fem minutter for å hente, og han må ha en veneflon". "Det er ikke blitt tatt blodprøver på morgenen, og de må tas før pasienten blir hentet," sa legen. Og akkurat i det jeg hadde funnet frem alt utstyr, står portøren der og skal inn for å hente pasienten. Også da jeg skulle legge veneflon for første gang på flere uker, spurte en student om hun kunne være med å se på. Pasienten fortalte meg at det var vanskelig å finne årer, og jeg svarte sarkastisk: "det er bra for meg". Men ja, jeg traff på alle stikkeforsøkene mine, så jeg var veldig fornøyd. Det er også hyggelig å se kolleger, høre hvordan det står til. Trøtt og sliten, gjorde jeg meg ferdig pensum for denne uken på fredagskvelden mens min belieber friend sendte snapper fra kveldens episode av The Voice. Til gjengjeld fikk jeg gårsdagen fri, og det trengte jeg virkelig. Jeg gjorde litt Black Friday shopping på nettet (det blir gledelig når vi slipper å høre begrepet "black Friday" på lenge) og fikk faktisk kjøpt to julegaver. Ellers var det bare kjøp av kjedelige ting jeg trenger som sjampo og balsam. Jeg så på årets første julefilm, og det er en animasjonsfilm som heter Arthur Christmas. Den var faktisk en gledelig overraskelse, og er faktisk kanskje en av mine nye favoritter. Gårsdagen var faktisk utrolig deilig, og jeg var storfornøyd. I dag har jeg ryddet som vanlig, og senga har nytt sengetøy. Jeg har gjort en oppsummering av forrige ukens mål, og skrevet nye mål for neste uke. Neste uke er begynnelsen av desember, og om jeg får det min vei, så skal juletreet opp. Jeg kjenner at jeg antakeligvis ikke får en sånn reell julestemning hvor det kribler i magen, men samtidig kjenner jeg på at jeg gleder meg, og at dette er koselig.