People change and promises are broken. Clouds can move and skies will be wide open

Hentet omsider bildene mine på mandag, men jeg innså at jeg absolutt hadde valgt feil fotobutikk. Jeg pleier vanligvis å få med CD med bildene mine på, men det gjorde jeg ikke denne gangen. Det var til og med dyrere i den fotobutikken jeg var i nå. Jeg var liksom så sikker på at jeg hadde fremkalt bilder der før, men neida. I det minste vet jeg at jeg ikke skal dit neste gang jeg skal fremkalle bilder. Uansett var det viktigste å få tilbake bildene mine, og det var veldig gøy å se tilbake på de ulike øyeblikkene. Det første bildet er faktisk tatt i oktober i fjor, så det betyr at jeg brukte kameraet i fem måneder. Gleder meg allerede til å fremkalle engangskameraet som ligger i skuffen nå. Jeg gikk i utgangspunktet ganske målrettet på mandagen, og jeg fikk leverte pakke, samt kjøpt det jeg skulle ha. Og da jeg omsider kom hjem, så følte jeg meg helt utslitt. Det skal sies at jeg omtrent ikke har bevegd meg de siste tre ukene grunnet eksamen og prosjektskissa. Jeg har en uke igjen til prosjektskissa skal leveres, så det er liksom fire uker med inaktivitet, hvilket gjør at jeg fort blir sliten ved aktivitet disse dager. Det var ikke før på kvelden igjen, at jeg orket å sette meg for å jobbe på skissa. Gårsdagen ble satt av til å redigere eksamen og levere den, og heldigvis ble jeg ferdig ganske raskt. Det var uventet, og jeg brukte dermed tiden til å gjøre meg ferdig med det "avsnittet" jeg ikke ble ferdig med på mandagen. Det skal sies at det gikk litt sakte i går, men at jeg bestemte meg for å være effektiv på slutten av dagen. Med andre ord sa jeg meg ferdig i 23-tiden. Forrige uke innså jeg at jeg absolutt hadde behov for en mid-week pause, så jeg bestemte meg for at jeg kunne ta "fri" i dag. Hadde uansett på alarm, men den må jeg ha gått helt glipp av, for plutselig hadde det gått 1 og 1/2 time lenger enn planlagt. Har ikke følt meg så desorientert på lenge. Drømte om at jeg var på en reise med en gruppe. Også tror jeg vi skulle på en eksotisk guidet-tur, men jeg måtte på do. Så jeg gikk på do i et hus ved bungalowen jeg bodde i. Jeg var liksom "roomies" med et kjærestepar, men de hadde sin egen bungalow. Så teknisk sett er man ikke roomies da, men de ventet liksom på meg mens jeg gikk på do. Huset jeg gikk inn i var faktisk huset til en barndomsvenn som jeg ikke har sett på årevis. Og jeg hadde liksom brutt meg inn i kjellerstua for å finne toalett. Ble naturligvis tatt på fersken av barndomsvennen min som ikke lenger var seks eller sju år, slik jeg husket han. Det var svært merkelig, og mine siste drømmer har vært i lik tråd. Uansett hadde jeg tenkt at jeg skulle lese pensum ute i sola i dag, men problemet er at jeg synes det er vanskelig å konsentrere seg ordentlig i varmen. Videre liker jeg ikke å være borti pensumbøker når jeg er dekket av solkrem. Så jeg tok med pensumbøkene inn igjen, og dro i stedet frem en roman. Det var svært lenge siden jeg hadde lest den, så jeg ble faktisk overrasket over hendelsene. Jeg hadde rett i at jeg synes at krepp er svært varmt. Natt til mandag måtte jeg gå ned i kjelleren for å finne meg et sengetrekk som jeg kunne bruke som dyne. Heldigvis var det noe kjøligere på mandag og i går tror jeg? Herlighet, husker ikke engang været i går. Jeg sendte avgårde et par e-mailer på søndagen og mandagen, og veilederen min sa at jeg skulle på svar senest "på onsdag". Jeg fikk det svaret i går, så jeg ble veldig usikker på om hun mente i dag eller neste onsdag. Hvis det var sistnevnte, ville det bety at jeg kanskje hadde rukket å sende henne ett utdrag til, før jeg skal levere skissen. Heldigvis viser det seg at jeg fikk tilbakemelding i dag. Har riktignok ikke åpnet e-mailen, for det får vente til morgendagen. Da er det igang igjen, og det er faktisk det nestsiste avsnittet, så jeg begynner å nærme meg slutten. Forhåpentligvis blir jeg ferdig med alle avsnittene i god tid til å få redigert ordentlig. Forhåpentligvis blir prosjektskissen godkjent, og jeg består eksamen. Det er rart, for omkring ti uker siden satt jeg og stusset på hvordan de neste to månedene skulle gå. Jeg har hatt mye på planen, både på skolefronten og mitt personlige liv. Og nå er jeg straks ferdig med de ukene jeg hadde gruet meg sånn til, og ting har gått bra. Dessverre er jeg ganske sikker på at så fort jeg er ferdig med prosjektskissen, så begynner jeg å grue meg til sju fulle uker med sommerjobb. Og dette er faktisk første gang sjefen har satt meg på vakt på bursdagen min. Det er nå jeg egentlig bare er nødt til å reise til Bali og "kjede" meg i et par uker, ta pause fra hverdagen. 

This is the way you left me, I'm not pretending. No hope, no love, no glory. No happy ending

Jeg begynte plutselig å synge på Happy Ending av Mika, som jeg innimellom pleier å gjøre. Jeg elsker harmonier, og Happy Ending har mye av akkurat det. Jeg måtte gå på iTunes for å finne sangen, og jeg så at albumet kom ut i 2007! Så jeg bestemte meg naturligvis for å søke opp en spilleliste fra det årstallet, og deretter fra 2008. Nå hører jeg på sistnevnte, og det er så komisk å se alle sangene man har hørt på utallige ganger. I går ble jeg omtrent ferdig med avsnittet som jeg hadde planlagt å jobbe på. Jeg sier omtrent fordi jeg egentlig ikke vet hvordan resten av oppgaven blir før jeg har gjennomført de. Det kan jo godt hende at jeg må justere på lengde på det jeg allerede har skrevet. Men i morgen skal jeg prøve å lage en liten plan for de ulike delene jeg må skrive. Jeg klarte faktisk å ringe til fotobutikken i går, og det viste seg at bildene var ferdig fremkalt. Jeg hadde fått beskjed om at jeg skulle få sms, men det stod tydeligvis ikke det på lappen de hadde der. Det var en ganske stor lettelse å få vite at de ikke var mistet, selv om jeg egentlig hadde begynt å venne meg til tanken om at bildene var borte. Jeg ble ferdig i tide til å sette meg ute på balkongen for å se solnedgangen i går. Det fikk meg til å tenke på alle gangene jeg har satt meg ute til solnedgangen og hørt på River av Leon Bridges. Jeg hadde en periode hvor jeg gjorde det relativt ofte, og det er visst tre år siden nå. Altså, hvor går tiden? Da jeg pleide å høre på Mika for 10 år siden satt jeg liksom og spilte Runescape, og nå sitter jeg og jobber med en prosjektbeskrivelse for å gjennomføre en master. Det er helt sykt. I dag har jeg selvfølgelig ryddet, og det er nytt sengesett på sengen. Det er krepp, og det skal tilsynelatende være kjøligere, men jeg synes egentlig at krepp er varmere? Prøvde en ny rengjøringsspray til badet, men jeg synes den jeg har brukt hittil egentlig er bedre. Apropos ting jeg prøver for tiden: en ny fuktighetskrem. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg gidder å prøve engang, når jeg alltids synes at Origins Ginzing Energy Boosting fuktighetskrem er best. Så nå har jeg bestilt meg favoritten hjem, sammen med ansiktsoljen jeg elsker. Jeg klarte nemlig å søle ganske mye forleden uke. Også har jeg klart å søle omtrent hver gang jeg har vært ute og reist, fordi jeg glemmer å lukke den igjen ordentlig. Det er veldig surt når det koster over 14kr per milliliter. Når det er sagt så varer oljen i maaange måneder. Etter rydding og rengjøring, var jeg veldig varm. Så jeg dro på meg bikini og smurte meg inn i spf. Egentlig er det ganske sjeldent at jeg har på meg full bikini hjemme, for det går ofte i shorts. Men det var såpass varmt, og det føltes ut som om magen skulle brenne til tross for at jeg omtrent la et lag med solkrem over uten å smøre ut. Fargen på kroppen er absolutt ikke jevn, og som vanlig er det overekstremitetene som får farge, mens bena forblir ganske bleke. Når det er sagt, så er det ikke akkurat jevnt på overkroppen heller. Det ser ut som om jeg har dyppet hendene mine i selvbruning, mens jeg lot resten av armene mine være. Skjønner ikke hvorfor det er slik. Jeg leste en bok som jeg tenkte var lik den jeg leste på torsdag, men denne var virkelig klisje. Det er helt greit med klisjeer for meg, men synes det er fint dersom det viker litt fra en veldig forutsigbar plot. Jeg gikk inn litt tidligere enn jeg hadde tenkt, for jeg hadde fått nok av sola. Tok en dusj for å skrubbe av alt av solkrem, og avsluttet dusjen med kaldt vann. Det var helt sykt deilig, og jeg ble stående litt under strømmen av vann inntil jeg fikk dårlig samvittighet over eksessivt vannbruk. Jeg har skrevet mine ukentlige mål, og det ser ut til at morgendagen blir delvis dedikert til å gjøre ærender. Det er jo fint å komme seg ut av huset innimellom, og kanskje kjøpe litt mat også. 

baby let me love you down, there's so many ways to love ya

Jeg har vært ganske frustrert i omtrent hele dag. Å jobbe med prosjektbeskrivelsen er en langt mer sakte prosess enn eksamenen. Det har kanskje noe med at jeg hadde uker med undervisning og tid satt av for emnet jeg har eksamen i. Mens prosjektbeskrivelsen har det ikke vært noe tid avsatt til, så jeg sitter med sju bøker som jeg prøver å "lese" ved å bla meg igjennom. Videre er prosjektbeskrivelse noe jeg har gjort èn gang før, mens hjemmeeksamener har jeg hatt langt flere ganger. Så, ja, det er ganske mange faktorer som gjør at prosjektbeskrivelsen er mer utfordrende. Jeg har sett på tilbakemeldingen jeg fikk, som jeg syntes var en veldig god tilbakemelding. Nå kom jeg på at jeg burde ha skrevet hvorfor den var god, men det får jeg huske til neste gang jeg får tilbakemelding. Fra jeg begynte å jobbe, så har jeg egentlig kun jobbet med det avsnittet jeg fikk tilbakemelding på. Og det skyldes all denne lesingen jeg har gjort i ulike bøker og i en rapport. Det er liksom litt vanskelig å finne nøkkelsetninger, når du egentlig ikke har oversikt over litteraturen. Jeg må innrømme at jeg er frustrert over progresjonen, for jeg skulle helst vært ferdig med to avsnitt i dag. Men jeg har i det minste blitt ferdig med ett avsnitt, og jeg har egentlig planlagt innholdet i det første avsnittet. Og med avsnitt så mener jeg at vi har fått utlevert en liste over hva prosjektskissen skal inneholde. Og ut fra de punktene, har jeg satt av et avsnitt til hver. Med litt ulikt antall ord i tråd med hvor viktig punktet er. I utgangspunktet har jeg skrevet et langt første avsnitt, men jeg husker godt at jeg tenkte at jeg absolutt burde endre på det. Så arbeidet med det avsnittet går vel mest ut på å redigere. Jeg tror at jeg bare må innse at jeg må ta et avsnitt per dag. En annen faktor som har gjort meg litt frustrert i dag, er at jeg ikke har fått sms angående fremkalling av bilder. Jeg leverte engangskameraet mitt for en måned siden, og da sa jeg at det ikke var hastverk. Men det har aldri tatt såpass lang tid, så jeg er egentlig overbevist om at de har mistet engangskameraet mitt. Jeg er bare nødt til å ringe de og høre, men siden jeg har litt angst for telefonsamtaler (JA, seriøst), så har jeg latt være. Og jeg har tenkt på dette hver dag siden jeg skrev ned at jeg måtte ringe i mine ukentlige mål på søndagen. Jeg kan jo antakeligvis sette meg ned og analysere meg selv og coache meg selv, men jeg orker faktisk ikke. For omtrent en time siden, gikk jeg ute i varmen i kanskje ett minutt for å hente posten fra postkassa. Og det var såpass varmt at da jeg omsider kom meg inn, så måtte jeg bare sette meg ned halvnaken for å kjøle ned. Naboen har hatt på vannspreder i dag, for at kidsa skal få kjøle seg ned. Dette er ny-naboen (de har vært her i omtrent to år altså, men de kategoriseres fortsatt som "nye") som omtrent deler tomt med to andre hus, og alle har minimum to unger. Eller tja, ny-naboen skal straks ha nummer to. Men dette betyr at det er mye skriking, hyling, og naturligvis gråt. Jeg kunne vel ha lukket vinduet, men da hadde jeg også overkokt. Uansett, jeg fikk nemlig en melding om en pakke som nylig hadde blitt levert, ellers hadde jeg antakeligvis ikke forlatt huset i dag. Jeg fikk et brev med en påminnelse om å utføre en livmorhalsprøve fordi jeg fyller tjuefem i år! Mon tro når jeg skal finne tid til det. Og pakken som var utgangspunktet for at jeg gadd å gå ut, inneholdt kjolen som jeg antakeligvis skal ha på i bryllupet til Sugar. Om jeg husker riktig, sa hun at vi kan pynte oss så mye vi vil, fordi vi antakeligvis kommer til å være underpyntet uansett. Jeg har jo egentlig en drøm om å dukke opp i et bryllup og kjøre skikkelig ekstra stil, med en sånn hatt som de har på i britiske bryllup. Det blir nok ikke noe hatt på meg i år, men det blir en sprekere farge enn jeg vanligvis hadde valgt. Jeg er ganske sikker på at jeg verken har eller har hatt denne fargen i garderoben min hittil, men den var veldig velkommen. Den lettelsen når du innser at plagget du har bestilt på nettet faktisk passer, den er deilig altså. Det er mye fine formelle drakter på markedet, men jeg synes det er mye som er klassisk. Og som regel er det jo det jeg ville ha valgt. Men når du har en unnskyldning til å være litt vågal, så synes jeg man skal bruke den. Dessverre er det hovedsakelig fargen på kjolen som er noe vågal, fremfor selve kjolen. Nå gjenstår bare tilbehøret, og jeg håper på at jeg kan finne noe som gjør at jeg føler meg litt ekstra. Det som er spesielt, er at all den frustrasjonen jeg har kjent på i dag omtrent forsvant i det jeg tok på meg kjolen. Tenk at det skal så lite til. Nå er det kun seks uker igjen til bryllup, og det gleder jeg meg til! 

Take my past and take my sense. Like an empty sail takes the wind

De siste dagene har jeg jobbet ganske intensivt med eksamen, og det har lønnet seg. Jeg ble så og si ferdig i går kveld. Det eneste som mangler er en siste redigering med fokus på språk. Men det har jeg valgt å vente litt med, fordi at jeg opplever at jeg blir ganske blind når jeg har sittet med en oppgave i flere timer i strekk. Jeg var veldig sliten i går, og det var nesten så jeg ikke gadd å gjøre meg ferdig. Men motivasjonen var sterk nok, for jeg lovet meg selv en fridag. Det har nemlig vært utrolig surt å sitte inne når det har vært så utrolig fint vær. Jeg synes at norsk sommer vanligvis er noe sånn ala 18 grader og litt skyer, så jeg håper at det holder seg noe lunde stabilt, dette finværet. Samtidig så er jeg veldig sikker på at straks jeg er ferdig med skole, så kommer det til å bli drittvær. Jeg er veldig glad i sol, og om jeg har muligheten til det, så ligger jeg som regel med en bok i sola. Og det var det jeg gjorde i dag. Jeg leste ei bok jeg leser hver sommer, og den er like bra hver gang. Spiste naturligvis en friskis i dag, og det har gått litt i mango også. Forleden dag spiste jeg vannmelon, og smaken førte meg rett tilbake til sørøst Asia, da vannmelon var hverdagskost. Men altså, vannmelon er helt fantastisk. Jeg har igjen èn donuts, og jeg syntes det var komisk da jeg innså av pysj-shortsen min er dekket i donuts. Dog glaserte donuts, hvilket jeg ikke er like stor fan av. Jeg har faktisk ikke spist noen i dag, både fordi jeg sparer på den siste og fordi donuts ikke er like godt hvis du spiser en hver dag. Jeg har åpnet potetgullposen da, men det ble faktisk hakket for salt for meg. Da jeg gikk ut med boka mi i dag, tok jeg i utgangspunktet med en pensumbok i tillegg. Men jeg rørte den såvidt. Trenger jeg en fridag, så trenger jeg totalt fri. Det er nok ikke sikkert at jeg hadde råd til fridagen, men jeg prioriterer absolutt helsa foran prestasjon i skolearbeid. I morgen er det på'n igjen, og jeg gleder meg til å få startet ordentlig på prosjektskissa, slik at jeg får litt bedre oversikt. Det er tross alt en tilbakemelding jeg har ventet med å åpne inntil jeg kunne prioritere prosjektskissa. Det har vært en veldig fin og avslappende dag, og veldig passende å ta en fridag på med gode nyheter. Det skal sies at jeg er svært utålmodig til jeg er ferdig med prosjektskissen, for jeg har så lyst på en sommerlig drink for å feire at et skoleår er over! 

Like a rabbit in headlights, they’re stunned by all your charm. And I feel so damn lucky to have you on my arm

Jeg kan liksom ikke huske sist gang jeg var entusiastisk om en eksamen. Det jeg husker best er hvor lei jeg har vært av eksamener, og dermed at jeg kanskje har gitt litt mindre innsats i de. Nå, derimot, så synes jeg nesten at det er gøy. Skrivingen kommer nesten helt naturlig, og det er merkelig hvor mye glede det gir meg å skrive en sammenhengene oppgave. Får jeg skrive en innledning, hoveddel og en avslutning liksom? Halleluja! Det er jo passende at jeg har så mye glede av denne eksamenen, ettersom det er min siste eksamen på en stund. Målet mitt er å bli ferdig denne uken, og selv om jeg foreløpig synes dette er gøy, så har det vært frustrerende øyeblikk også. Men jeg er mer entusiastisk enn negativ, og jeg kjenner at jeg har lyst til å skrive en god oppgave. Jeg gjør liksom en bedre jobb. Det eneste negative er vel at jeg blir sittende så mye, og det føles ut som om jeg er en vampyr her jeg sitter inne når det er sol ute. Ja, også er mengden usunn mat (se: mine daglige donuts) kontra treningsmengden også ganske negativ. Jeg har ikke noe i mot litt ekstra på kroppen denne sommeren, men jeg er litt bekymret for tilstanden for organene mine og årene mine. Altså, det er nesten så jeg føler årene mine tetter seg med hver donuts jeg inntar. Men, dette er ikke akkurat noe jeg bestandig gjør, og det går straks slutt for mine daglige donuts (men jeg har også potetgullet mitt). Og om tre uker, så er jeg ferdig med skolearbeidet (forhåpentligvis), og da kan jeg prøve å være litt mer aktiv igjen. Og legge meg i sola og duppe av. Jeg har vært relativt produktiv med oppgaven min i dag, så jeg bestemte meg for å avslutte for dagen. Jeg er svært fornøyd med en produktiv mandag. Nå skal jeg faktisk se på oppgaven til en medstudent, før jeg bare skal slappe av resten av kvelden. 

would it be a sin if I can't help falling in love with you?

Går det an å bli lei av grillmat liksom? Tydeligvis. På nasjonaldagen stod jeg opp litt senere enn planlagt, og så på 17-mai toget fra balkongen iført joggedressen. Det var kjølig, og det var sikkert fint for alle som stilte opp i bunad. Jeg fulgte barnetoget i hovedstaden på tv-skjermen der jeg satt med te-koppen. Etterhvert fant jeg ut at jeg skulle gjøre meg klar for dagen, og fant faktisk frem en ull-cardigan fordi jeg syntes det var såpass kjølig ute. Broderen ankom huset rundt 13-tiden, og han begynte med grillingen mens jeg gjorde klar salaten. Jeg dekket bordet, og innen jeg var ferdig, var maten klar. Sist jeg så broderen skulle han reise til Portugal og begynne i ny jobb, så vi oppdatere alle hverandre om livet. Etter grillmat, serverte jeg dessert. Og jeg tilbød donuts til de som vil ha. "Er det ikke jeg som pleier å kjøpe donuts?" spurte broderen. Og jo-- jeg har jo egentlig aldri hatt en ting for donuts inntil han kjøpte med seg donuts til juletider. Nå har jeg omtrent spist to per dag, og jeg kan informere om at jeg ikke har trent på ukevis nå, så det er ekstra bra for kroppen. Broderen dro etter middag, mamma gikk ut i hagen da været hadde forbedret seg betraktelig, og jeg satte meg ned ved pulten på soverommet og begynte å transkribere. Det tok meg mellom 5-6 timer for å transkribere en samtale på 30minutter. Så det var mye arbeid, og jeg kjente jeg var ganske sliten på slutten. For å si det sånn kjentes det litt merkelig ut å sitte og gjøre skolearbeid på nasjonaldagen. Det er svært sjeldent at jeg gjør det, og neste år skal det nok være feiring som er prioriteten. Jeg må nå si at jeg var veldig fornøyd med å bli ferdig med transkriberingen på torsdagen, og jeg kjente at det transkriberte materialet faktisk var spennende å skrive om. Jeg ble motivert, faktisk. Det handler også litt om oppgavene i denne hjemmeeksamen kontra de siste jeg har hatt. Denne eksamenen består av flere oppgaver, men de er alle knyttet til det samme. Så det gjør at jeg i større grad kan skrive en sammenhengende tekst, hvilket er det jeg foretrekker. I går våknet jeg opp med ryggsmerter, og dog jeg har hatt et ømt bryst den siste uken, så tok det litt tid før jeg skjønte at menstruasjonen var igang. Den er nemlig en uke tidlig, og det er sjeldent at jeg har en tidlig menstruasjon. Men jeg synes det var et passende tidspunkt, hvor jeg uansett blir sittende inne i skyggen mens det er solskinn ute. Blir jo egentlig sittende inne og jobbe på pc'n de neste tre ukene, hvilket er lite fristende når det omsider er blitt fint vær ute. Forhåpentligvis forblir det fint når jeg er ferdig. I går fikk jeg masse baby-oppdateringer, og det er veldig gøy og merkelig å tenke på at både min belieber friend og min søster straks skal ha baby. Og det tror jeg handler om at verken av de har unger fra før av, så ingen av de har gått inn i den morsrollen ennå. Mens med Lynx, da hun fikk nr. 2 og nr. 3, var hun allerede mamma. Så det var liksom ikke så merkelig. Det blir jo utrolig spennende, og for tiden er visst Lynx og niesen på besøk hos Volla og Mog. Fikk en snap av at Volla trillet niesen i den nye vogna til Volla. Kan se for meg at hun er entusiastisk om å endelig få trille vogna si ute. I dag stod jeg opp relativt tidlig, og jeg tok faktisk oppvasken som en pause før jeg orket å starte på eksamenen. Syntes liksom at det ble for tidlig å skrive på oppgaven før klokken ti. Jeg er svært fornøyd med fremgangen hittil, og jeg måtte ta meg en pause for å se på det kongelige bryllupet. Jeg synes personlig at Meghan Markle er utrolig vakker, og jeg synes det var en vakker og klassisk brudekjole. Jeg ville ikke sagt at jeg er særlig tradisjonell, men jeg har absolutt en forkjærlighet for det klassiske. I skrivende stund tar jeg meg dagens to donuts før jeg går igang med skrivingen på ny! 

come a little closer and let me do those things to you

Det begynte plutselig å blåse veldig. Hørte at noe datt, et vindu smalt igjen. Det suste igjennom huset, ble mørkere. Jeg gikk naturligvis ut på balkongen, kjente vinden blåse såpass at jeg mistet litt balanse. Så en fugl som stupte nedover, og deretter flatet ut i x antall km/t grunnet vinden. På sommerdager elsker jeg det når det plutselig blir storm, når skyene blir grå, og regnet begynner å falle. Og torden da, det er prikken over i'en. Det virker ikke helt ut som om det skal bli såpass vær akkurat nå, men det var likevel fint å stå ute i vinden og kjenne på den følelsen. I går var jeg ute i sola fra morgen til ettermiddag for å luke ugress. Det var varmt og slitsomt, men jeg var bestemt på at ting skulle se fint ut til syttende mai. Mamma mente at jeg heller burde løfte hellene bort, og grave ut røttene. Jeg trodde i utgangspunktet at jeg gjorde en god jobb med å fjerne røtter. Men så begynte mamma å løfte de resterende hellene bort, og hun gravde ut løvetenner med røtter på 30cm. Og da innså jeg at jeg ikke hadde fått bort røtter i det hele tatt, og det burde egentlig ikke overraske siden vi må fjerne ugress hver vår. Røtter til løvetenner skal ikke undervurderes. Pappa kom omsider ut for å hjelpe mamma, mens jeg ble sittende på solstolen og stirre. Burde egentlig ha gått inn, men det var så tilfredsstillende å se på prosessen. Uansett, så ble jeg ganske påvirket av solen, kanskje litt dehydrert også. Jeg kjente veldig på det da jeg stod i dusjen, for plutselig var jeg skikkelig tørst og litt ustø. Endte dusjen med kjølig vann, og akkurat da, var det noe av det diggeste jeg hadde opplevd. Grunnen til at jeg gjorde hagearbeid i går, var nok fordi jeg ønsket å gjøre noe produktivt. Jeg fikk utlevert eksamensoppgaven i går, og dessverre var det lite jeg kunne gjøre i forveien. Alt var egentlig avhengig av den praktiske øvelsen som jeg utførte i dag. Og det var egentlig veldig fint, for ved lengre hjemmeeksamener liker jeg å bruke første dagen på å fordøye oppgaven. Jeg fikk forresten svar fra veilederen min angående e-mailen jeg sendte, og etter hun gav meg svar, så oppfordret hun meg til å sende utkast til henne. Jeg har egentlig ikke skrevet ferdig noe i prosjektbeskrivelsen. Har startet litt her og der, også har jeg gått videre. Men jeg innså at det var lurt å bare sende noe av det jeg har skrevet, selv om det er lite redigert. Veilederen min har i utgangspunktet ønsket seg en viss tid når jeg sender utdrag, så egentlig har jeg ikke råd til å vente med å jobbe på prosjektbeskrivelsen før etter innleveringsfrist på eksamen. Så, ja, alt peker på at jeg er nødt til å være effektiv med eksamen. Jeg gikk til Oyster i dag, tok en svipptur innom blomsterhandelen for å kjøpe en bukett av noe slag. Problemet var da at alle buketter var pyntet i nasjonalfargene og med flagg. Og jeg ville egentlig bare ha en ordinær bukett. Men jeg hadde lite tid siden jeg ikke kom meg ut av sengen før siste liten, så jeg plukket ut noe relativt raskt. Også holdt jeg på å svette meg ihjel på den korte avstanden fra storsenteret til huset til Oyster. Jeg gikk i en relativt tynn bukse, og en kjole som jeg gjorde til en overdel. Så i standard Norge-varme, så er det faktisk et veldig greit antrekk, kanskje litt kaldt faktisk. Men i dag skulle jeg nok hatt shorts eller kjole. Uansett, jeg og Oyster pratet litt om livet, i og med at det er en stund siden vi har sett hverandre. Også begynte jeg på den praktiske øvelsen. Oyster var faktisk et prakteksemplar, og jeg husker at jeg tenkte at noe av det hun sa nesten var tatt fra teorien i emnet mitt. På veien hjem, dro jeg innom matbutikken for å handle til morgendagen. Også bestemte jeg meg for å kjøpe de hersens donutsene og potetgullet som jeg har tenkt så mye på. Kan si det nå, at timer etter jeg har kommet hjem, så har jeg verken spist donuts eller potetgull. Kjøpte også med meg en pakke is, også dro jeg på postkontoret for å hente en pakke. Jeg må si det, at å gå en strekning som tar mellom 10-15 minutter iført bukse i 27 grader, og bærende på tre poser-- det føltes litt ut som tortur. De siste tredve meterne, så trodde jeg faktisk at jeg ikke skulle klare det. Heldigvis kom jeg meg hjem, men jeg var såpass borte at jeg ikke så mamma som lå i en solstol i hagen. I pakken min var blant annet det avbildede putetrekket som jeg forelsket meg i fra en Youtube-video. Jeg var så heldig at trekket faktisk var på salg. Det gir meg litt sånn milennium-pink vibber, noe som jeg ikke er helt fan av for tiden, til tross for min rosa nattbordslampe. MEN, jeg syntes fortsatt at den var for fin til å la den gå. Jeg kan kanskje ikke kjøpe møbler, men tekstiler, det er visst innafor. Når det er sagt, så er det et brettbord jeg har vært forelsket i veldig lenge, og redd for at det skal forsvinne. Så, det kan hende den blir min bursdagspresang til meg selv i år. Om jeg hadde vært flink og effektiv, hadde jeg begynt på transkripsjonen av den praktiske øvelsen, men det har jeg selvfølgelig ikke gjort. Forhåpentligvis blir jeg ferdig med det i morgen. Ja, til tross for nasjonaldagen, som egentlig er favorittdagen foruten juleaften. 

every now and then I'm drawn to places where I hear your voice or see your face

Jeg sendte en mail til veilederen min, spurte om hva som skjer dersom jeg ikke får godkjent prosjektskissen. Hensikten var å få et svar til spørsmålet om hva jeg skal gjøre dersom det ikke går. Finn det verste som kan skje, og forbered deg på at det kan skje. Jeg spiste nemlig lunsj med noen fra kullet som skal levere i år, og de fortalte meg at omtrent 1/4 skulle levere til fristen nå. Videre snakket de om antall i klassen, og at det hadde blitt redusert siden det var flere som ikke kom seg forbi prosjektskissen. Så det var litt sånn skummelt. Det er veldig frustrerende at jeg skal ha hjemmeeksamen nå, når jeg egentlig helst vil sitte med prosjektskissen. Men jeg er jo også nødt til å stå på eksamen for i det hele tatt komme meg videre. Eksamen blir utlevert i morgen, og heldigvis har Oyster stilt opp for den praktiske delen av eksamenen min. Morgendagen går antakeligvis til forberedelse til den praktiske delen, med mindre det blir flere mindre skriftlige oppgaver. For da kan jeg jo faktisk starte på de. Det har vært utrolig fint vær i det siste. Til og med på søndag ble det sol til tross for at det stod regn på værmeldingen. Jeg så at jeg faktisk ikke hadde skrevet mål for forrige uke, og det er faktisk den eneste uken jeg ikke har skrevet for siden jeg startet det hele. Jeg har glemt å skrive på søndager flere ganger, men jeg har alltids husket på det i løpet av uka. Men denne gangen glemte jeg det helt. Siden jeg hadde en svært produktiv lørdag med notatskriving (og deretter artig chat med kilo-gjengen mens jeg så på Eurovision), så hadde jeg egentlig lyst til å fortsette lesingen på søndag. Men jeg hadde bestemt meg for å ha total pause. Jeg innså at det jeg kanskje ønsket var å føle meg produktiv, så jeg begynte på hagearbeid. Fjerning av ugress, hvilket jeg egentlig synes er en drittjobb. Men innimellom så er det slike ting jeg ønsker å gjøre. Jeg satt bøyd over flere timer, og måtte naturligvis ta pauser for å se litt oppover. Vurderte faktisk å fortsette i dag, men jeg kjente at jeg var i ferd med å få blemme i går. Så i dag tok jeg pause fra hagearbeid, og i stedet skrev jeg litt notater til eksamen. Også har jeg lest ute i sola. Klarte ikke å sitte inne og gjemme meg fra sola når vi har hatt så utrolig lang vinter. Jeg har relativt mange føflekker på kroppen, så etter jeg har hatt på solkrem, tar jeg ekstra på føflekkene mine og unnlater å smøre det ut. Så i dag lurte mamma på om jeg var gal, da hun så at jeg hadde hvite prikker med solkrem på overkroppen. Synes det er vanskelig å si om jeg er forberedt på eksamen, fordi at det er en såpass annerledes eksamensform for meg, at jeg egentlig ikke tror jeg ville ha følt meg klar uansett. Her er dagens visdom fra en ny favoritt Tumblr. 

maybe sometimes we got it wrong, but it's all right

I det siste har jeg vært i et humør hvor alt virker så vanskelig. Eksamenen kommer til å gå dårlig, prosjektbeskrivelsen blir ikke godkjent, sommerjobben kommer til å bli uhyrlig slitsom. Og alt jeg gjør blir ikke bra nok. Jeg har lest litt de siste dagene, men jeg har ikke skrevet notater til, noe jeg vet er det beste for at jeg skal huske og forstå. Så det føles liksom ut som om den lesingen var bortkastet. I går lå jeg og ønsket meg donuts og potetgull mens jeg ignorerte pensumboka for en film. Føler meg sliten, uten at jeg har gjort noe slitsomt de siste dagene. Nasjonaldagen nærmer seg, og jeg tror at jeg må bli sittende og jobbe med eksamenen min for å rekke alt. Det er liksom bare negative tanker, og det hjelper lite med motivasjonen. Men i slike situasjoner, så har jeg tendens til å komme forbi noe; en video, et dikt, et sitat, en blomst, skyene på himmelen, en sang, også lignende. Denne gangen var det både et sitat i går kveld, og en video i dag på morgenen. De resonnerte begge med meg, og gav meg håp og mer tro på at ting skal gå. Og at ting ikke alltid trenger å gå. Her er det fine sitatet jeg fant: "There is almost nothing in nature that blooms all year long, so do not expect yourself to do so". Det var liksom en så utrolig banebrytende tanke for meg, at det egentlig ikke er naturlig å skulle være på topp hele tiden. Men når jeg tenker på det, så er det jo egentlig ikke så merkelig. Også har jeg tenkt på det med at jeg føler meg sliten uten å tilsynelatende gjort noe slitsomt de siste dagene. Hvorfor er vi så dårlige på å anerkjenne ting ovenfor oss selv? Når du har gjort en haug med ting, men så sier du: "neida, jeg er jo egentlig ikke så sliten". Når du har jobbet mye med et prosjekt, men så sier du: "jeg har jo egentlig ikke jobbet så mye med det da". Er det ikke rart? I en sånn situasjon sammenligner jeg meg med andre, og da blir det liksom en liten bagatell, selv om det egentlig var stort for meg. Det er som når man prøver å tenke bort egne problemer, fordi at andre tilsynelatende har større problemer. Hva handler det om? Er det fordi vi skal være så nøytrale som mulig, er det fordi vi skal oppta så lite plass som mulig, er det fordi vi anser det som skryt å faktisk si at ja, man har faktisk arbeidet? Du kan sitte og høre på en annen person fortelle om akkurat det samme, og tenke at de har en legitim unnskyldning. Men når det er din egen situasjon, så er det plutselig ikke en legitim unnskyldning lenger. Det å være snillere mot seg selv er en konstant jobb, for det går konstant i glemmeboka. Det er ikke slik at den videoen og det sitatet gjør at jeg plutselig tror at eksamen går bra, at prosjektskissen blir godkjent, og at sommerjobben ikke blir slitsom. Men det har styrket troen på meg selv som person, også fordi at det er godt å kjenne at det er lov til å feile også. I morgen blir min første ordentlige søndag på fire uker. De siste ukene har jeg vært borte på søndagene mine, og da har rengjøringen blitt pushet til mandag eller tirsdag. Men da er hverdagen begynt igjen, og jeg har ikke tatt meg pausedag. Så det blir gledelig å ha en ordentlig søndag i morgen. I dag skal jeg lese pensum og skrive notater, også blir det Eurovision i kveld. Skulle bare hatt en pose potetgull, så hadde alt vært perfekt. 

an old boy on a park bench, thinking in the past tense, looking for the words

Det var vemodig å si hadet til klassen i går. Til hvert emne har vi som regel noen som tar emnet som enkeltemne. Denne gangen syntes jeg de ble veldig godt integrert i gruppen, kanskje fordi at resten av klassen er blitt mer kjent med hverandre også. Vi var også ganske få, noe jeg synes gjør det enklere å styrke tilhørigheten. Som en avslutning, oppsummerte vi litt i forhold til forventningene våre fra oppstart av emnet. Og jeg kjente at jeg ble litt rørt. Det kjentes nesten ut som om det var skoleavslutning, og det kommenterte jeg til en medstudent også. "Ja, men det er jo egentlig det. Nå er det ikke mer skole," sa hun. Og det er helt sant. Neste skoleår går til å skrive en masteroppgave alene. Jeg forventer at det blir utfordrende og ensomt. Jeg ble litt igjen på skolen i går, så jeg fikk hjulpet en av disse enkeltemnestudentene i hensyn til oppgaveskriving. Det var flere som satte igjen, faktisk. Og vi hadde litt diskusjoner om forskjellige ting. Til slutt dro vi, og vi gav hverandre en klem. Jeg kom meg hjem, og dro på meg min nye gule bikinioverdel. Jeg er for tiden veldig forelsket i lys gul, til tross for at det egentlig ikke er en farge som passer meg. Smurte på solfaktor 50, også satte jeg meg i solen med pensumboka. Jeg har vært ganske trøtt, i og med at jeg ikke hadde sovet ut på nesten en uke (pga skole og tantebarna), så jeg lå og duppet av i solen. I dag, derimot, satte jeg alarmen slik at jeg kunne få maks ti timer søvn. Det er svært sjeldent at jeg trenger mer enn som så, og jeg trengte ikke så mye i dag. Sov i ni og en halv time, og det var utrolig deilig. Det har egentlig vært en litt sånn sløv dag for meg, for det føles ut som om det er helg. Jeg avsluttet gårsdagen med å lese igjennom alle nyhetene jeg ikke har vært oppdatert på i det siste. Nyhetsbildet var lite oppløftende, og jeg har vel vært litt tenkende på ting som foregår rundt i verden i dag. Det har blåst mye i dag, og vært en del skyer, så jeg klarte ikke å bestemme meg om jeg skulle gidde å sette meg ute for å lese. Men omsider bestemte jeg meg for å gjøre det, i og med at det likevel var langt finere vær enn det pleier å være. Nå regner det, og det er faktisk veldig deilig det også. Lukten av regn etter en varm sommersdag er utrolig deilig, og det hadde ikke gjort meg noe med litt lyn og torden. Det mindre positive er vel at det er økt flomfare for tiden, og det er antakeligvis mye infrastruktur som vil ta skade. Men dette er ikke our first rodeo, og verden går fortsatt rundt til tross for alt som truer (inntil nå i hvertfall). 

I don't wanna talk 'cause I don't wanna know that nothing's changed at all

Det ble en svipptur til søsteren for å delta i barneselskap og kutte av halve håret. Den yngste nevøen har faktisk begynt å sove i en stor seng, så denne gangen delte jeg seng med han. Jeg er ikke vant til å dele seng med noen, og jeg kan være ganske sensitiv på lyder. Eldste nevøen har tendens til å lage smattelyder, i tillegg til at han tydeligvis er en akrobat i søvne. Det er ikke sjeldent at jeg våkner til at han ligger halvveis på meg, selv om det er en stor seng. Den yngste nevøen er visst litt annerledes. Han beveger seg ikke så mye mot meg på natta, men han beveger seg likevel ganske mye. Videre lager han i større grad masse lyder. Natt til søndag våknet han opp, og han stirret litt på meg, før han reiste seg for å nå tak i en bok fra bokhylla si. Den skulle vi visst lese kl. 4.30 i mørket. Jeg så nesten ingenting, mens han så omtrent alt. Heldigvis sovnet han etterpå, og vi var faktisk de siste til å våkne i huset. Jeg tok også ansvar for å legge han den ene kvelden, og da skulle han ligge i armkroken mens jeg leste bok for han. Det var så utrolig søtt og varmet hjertet. Det er ikke så ofte jeg får sett disse tantebarna mine, men jeg har hatt mye tid med den eldste nevøen. Jeg har brukt mye tid på leggetid, trilling, mating, omsorg, også videre. Det har vært mindre av det med de yngste, dog jeg definitivt har vært mer med den yngste nevøen enn niesen min. Det skal sies at niesen ikke har eksistert like lenge som yngste nevøen. Men om jeg sammenligner i hensyn til hvor mye tid jeg tilbrakte med han i sitt første leveår, er det fortsatt mer. Men sånn er det jo; jeg er tildelt en haug med roller, og om jeg skal være flink i den ene rollen, så kan det påvirke hvor godt jeg mestrer en annen rolle. Barneselskapet var artig, og det var fint å se hele familien til Grepper igjen. Søsteren til Grepper fikk nylig baby, og i de timene vi var i barneselskapet, var hun verdens blideste. Det er i sånne øyeblikk, hvor jeg kjenner at tja kanskje man kan få barn likevel da. På kvelden var vi ganske utslitte alle sammen, men etter ungene var lagt (da la jeg begge nevøene mine), satte Grepper på en film. Det er en sånn tradisjon for meg, for i disse dager er det hovedsakelig der jeg ser filmer. Denne gangen ble det Baby Driver, og det var vel egentlig bare jeg og Grepper som faktisk så på filmen. Lynx og mamma gikk etterhvert og la seg, mens jeg og svogeren ble sittende til slutten. Jeg likte egentlig ikke filmen, og jeg klarer ikke helt å peke fingeren på hvorfor. Men jeg likte den litt kunstneriske stilen, og jeg likte Ansel Elgort. Jeg er også forelsket i Lily James fra hennes rolle i Cinderella. Så det var flere positive aspekter ved filmen. Det føltes ut som om det var veldig sent da vi gikk og la oss, men i realiteten la vi oss ved midnatt. I går fant Lynx tid til å gi meg en hårklipp. Hun var dessverre blitt dårlig i formen, og antakeligvis blitt smittet av kidsa sine. Jeg var veldig forsiktig med å vaske hender, og ikke forveksle Carmex-tube med søsteren i håp om å unngå omgangssyken. Vi så på en dokumentar angående en flyulykke, hvilket er en god ide å gjøre samme dag som du skal på en flyreise selv. Mamma og jeg dro med oss kidsa ut på en liten tur. Vi gikk opp mot fjellet, før vi gikk til lekeplassen i nabolaget. Da vi vendte hjem, lå søsteren og sov på sofaen, mens eldste nevøen hadde kommet hjem fra skolen og lå under stuebordet. Vi rakk å spise middag før vi ble kjørt til flybussen. Det var en relativt tidlig boarding på flyet, og vi fikk beskjed om å følge et nytt system. Så ombordstigningen gikk veldig raskt (det var ikke et helt fullt fly heller), og vi kjørte faktisk ti minutter før. Været ble naturligvis veldig fint da vi skulle dra, men det gjorde jo at vi fikk en veldig klar utsikt fra flyet. Det er også første gang på lenge at jeg faktisk kunne se hjemstedet mitt fra flyet. Da jeg kom hjem kjente jeg at jeg fortsatt hadde dokumentaren om flyulykken i hodet. Spesielt bakgrunnsmusikken, så jeg satt faktisk og så Torghatten om igjen i går før jeg la meg. I dag har jeg hatt øvelsesdag på skolen, og det har vært utfordrende. Samtidig har det vært litt betryggende å se at jeg klarer og feiler. Det føltes litt ut som en avslutning i dag, selv om den siste forelesningen er i morgen. Hjemmeeksamen starter neste uke, og slik jeg har forstått professoren min, så blir den vanskeligere enn jeg hadde antatt. De siste ukene har gått til prosjektbeskrivelsen, så det å begynne å lese pensum igjen var vanskelig. Heldigvis har det vært utrolig fint vær i dag, så jeg fikk satt meg ut å lese. Jeg sovnet riktignok to ganger, så det var nok ikke det mest effektive. Men tanken på å sitte inne i finværet nå, var bare trist. 

Used to keep my picture posted by your bedside. Now it's in your dresser with the socks you don't like

Dagens forelesninger var faktisk ganske bra, og vi fikk til gode diskusjoner. Jeg foretrakk den første forelesningen grunnet ganske mye forskjellig, men det er uansett alltids vanskelig å følge med på siste forelesning når man har en full dag med forelesninger. I tillegg er det fredag. Klarte faktisk å glemme matpakken i morges, og det er første gang på utrolig lenge. Altså, jeg er ganske sikker på at det er første gang jeg har glemt matpakken i dette studiet. Den ene medstudenten min spurte om jeg hadde noe spesielt i matpakken, etter at jeg luftet at jeg hadde glemt den hjemme. "Å, nei! Jeg varierer ikke". Når det er sagt, så går det hovedsakelig i leverpostei disse dager, hvilket er annerledes for de som kjenner meg for ost og skinke. Etter skole, skulle jeg først levere en pakke. Men så viste det seg at jeg ikke kunne levere på den spesifikke matbutikken jeg hadde gått til nettopp for å levere pakken. Karen som jobbet der var helt ny, så han mottok egentlig bare pakken, også gikk jeg inn i butikken. Han så ut som et spørsmålstegn. Så jeg var ikke særlig overrasket da jeg stod og kikket på frukt, at han kom gående og henvendte seg til meg. Han forklarte at jeg måtte til posten istedet, og det forvirret meg, ettersom jeg har lest at pakken skal leveres på spesifikke steder. Som alle nyansatte som er litt sårbare, beklaget han veldig. Det blir litt sånn at man tar ting på sin egen kappe, selv om det ikke er ditt ansvar. Jeg klappet han på skulderen, og sa at det var helt i orden. Også gikk jeg for å finne favoritt-teen min. Dro innom min faste matbutikk, hvor jeg var sulten og bestemte meg for å kjøpe chili-pølser. Jeg elsker chili-pølser, og dere vet allerede at jeg elsker pølsebrød. Jeg kjøpte riktignok en liten pakke, og ikke engang min favoritt denne gangen. Det var i håp om at jeg ikke ender opp med å spise mye mer pølsebrød enn jeg bør. Men ja, jeg dro hjem og skrudde på ovnen. Mens jeg ventet, støvsugde jeg. I tillegg vasket jeg bordene i stua. Mams har allerede reist til Lynx og co, og det er først når foreldrene er fraværende, at det er best å rydde. For da forblir det rent over en lenger periode. Jada, hvis du tror jeg har denne ryddingen og vaskingen fra foreldrene mine, så er det egentlig ikke det. Planen var egentlig at jeg skulle sitte med prosjektskissen, men i stedet har jeg egentlig bare sett på video etter video på Youtube. Satte meg i sofaen for første gang på lang tid, også satt jeg med en kopp te. Jeg tok meg omsider en dusj, og nå har jeg faktisk åpnet dokumentet for prosjektskissen. Leste til og med igjennom litt forskning, så jeg er egentlig fornøyd med innsatsen. Skal gå og føne håret nå, gjøre meg klar til sengs. For selv om jeg har et senere fly i morgen, så ønsker jeg å prøve å opprettholde døgnrytmen. 

wishin' that I was your bottle so I could be close to your lips again

Favoritt-aspektet av Praha var nok alt det grønne. Det er alltids en gledelig overraskelse å oppdage at en by kan være såpass grønn, og det var nok spesielt gledelig ettersom jeg har levd med vinter så utrolig lenge nå. Men du skulle sett ansiktsuttrykket mitt mens jeg så ut av vinduene i taxien på vei til hotellet i Praha. Den lite pratsomme sjåføren nikket med et smil, da jeg påpekte at det var en vakker by. I dag regner det hjemme, og jeg reiser vel egentlig til mer regn i helgen. Men jeg diskuterte det med Carmila, at innimellom er det ganske deilig med regn. Jeg synes jo at det er artig når det pøser ned, og jeg faktisk kan bruke støvlene mine. Det er så lenge jeg slipper å være ute i evigheter, såklart. De siste dagene har jeg sett litt på prosjektskissen min, og jeg innså at jeg faktisk har skrevet en tidligere til bacheloroppgaven. Akkurat nå er det en litt lang og kjip prosess, men skissen er også utgangspunktet for selve oppgaven min. Så det er ikke arbeid forgjeves, og det er fint å tenke på. Vi hadde en lang dag med forelesninger i dag, men første forelesning var langt mer interaktiv enn tenkt. Så vi satt blant annet med Kahoot, som jeg faktisk aldri har brukt i skolesammenheng tidligere. Tok et par quizzer, og det viser seg at jeg vet lite om paleontologi, men ganske mye mer om stjerner. Kan man da si at jeg kan mer om fremtiden enn fortiden? I går klarte jeg faktisk å gjøre en treningsøkt, selv om jeg egentlig hadde bestemt meg for å ikke gjøre det. Følte meg støl i dag da jeg gikk i trappene på skolen, så det er jeg godt fornøyd med. I morgen skal jeg låne et par bøker på biblioteket som jeg har bestilt. Kunne ha gjort det i dag, men glemte kortet mitt, og jeg er egentlig litt usikker på hvor det ligger. Så det må jeg lete etter i kveld. Videre skal jeg levere en pakke, og kjøpe et par ting før avreise på lørdagen. Jeg tenkte jeg skulle pakke i kveld, slik at jeg eventuelt kan kjøpe med det jeg mangler i morgen. Men før jeg starter å pakke, så skal jeg ha en liten intensiv skriveøkt på prosjektskissen. Det positive nå er at jeg klarer å se målet, jeg klarer å se at jeg faktisk får til å skrive en prosjektskisse med de rammene jeg har denne gangen. 

Feeling good on my own without you, yeah. Got me speaking in tongues

Det er mai, og flaggene er reist. Jeg hadde på alarm klokken ni, og når den ringte, skrudde jeg på alarm til klokken ti. Gadd ikke å forlate sengen før tolv, til tross for at gårsdagen skulle være eneste fridagen min. For noen uker tilbake bestilte jeg litt ny hudpleie. Jeg tror at vennene mine tror jeg bruker sykt mye ansiktsprodukter, men om jeg skal se det i lys av en faktisk hudpleier, en ekspert, så mangler jeg en del steg. Når det er sagt, så er hudpleie veldig personlig, og det er en trial og miss for alle for å finne det som fungerer for de. Min personlige filosofi er hydrering og fuktighet. Det er det som har fungert for meg hittil. Uansett, jeg har vært fornøyd med nattrutinen min, men jeg følte noe manglet til morgenrutinen min. Trengte liksom litt ekstra hydrering, så jeg kjøpte meg en essence toner. Hensikten er å prøve meg på den koreanske trenden; 7 skin method. Jeg prøvde ikke sju lag i dag på morgenen, men de få lagene jeg prøvde var så sykt forfriskende. Førsteinntrykket er dermed positivt, men får se om inntrykket holder seg slik. Jeg ryddet soverommet og gangen i går, og det tok overraskende mye energi. Trodde liksom at jeg hadde sovet ut etter søndagen, men kroppen min er ikke vant til mengden alkohol, mengden sprell, og mengden sosial interaksjon. Før jeg begynte å rydde, så følte jeg meg såpass bra at jeg tenkte at vi godt kunne dra ut på byen igjen. Inntil jeg innså at jeg fortsatt var sliten da. Jeg bestemte meg likevel for å fullføre rengjøringen, i tillegg til å skifte sengesett så jeg kunne føle meg skikkelig vel i det jeg la meg nydusjet. Det var sykt deilig, og selv om jeg ikke er så glad for regn, så gjorde det antakeligvis søvnen bedre. Kanskje derfor det var så vanskelig å stå opp når jeg hadde planlagt? Hah. Det er flere ganger under helgen at jeg har hatt lyst til å si til flere av jentene at de bare skal skru på Love Myself av Hailee Steinfeld og skrike sangen. Det var spesielt til den ene romkameraten min som virket så usikker på seg selv utseendemessig. Vi hadde riktignok en liten prat om det, for jeg hadde nok ikke klart å ikke gi en pep-talk angående det. Det er så enkelt å idolisere andres kropper og kun se at gresset er grønnere på den andre siden. Men realiteten er at alle egentlig har noe de ikke liker ved seg selv. Du ser kanskje bare magen til den andre, for det er det du liker minst ved deg selv. Og de ser kanskje bare lårene til andre, for igjen; det er det de liker minst ved seg selv. Dette går jo også på det samme med at vi stadig skulle ønske vi var i deres sko, for de har tilsynelatende alt. Mamma undret seg over Avicii, for hun mente at han tilsynelatende hadde alt. "Hvorfor var han ikke lykkelig da?" spurte hun. Uansett hvor man befinner seg i livet, så vil man alltid ha problemer med noe. Det er selvfølgelig mer alvor i enkelte problemer enn andre, men vi er alle mennesker, og vi streber alltids etter noe mer. Enten om det er jobb, utdanning, penger, kjærlighet, utseende, etc. Jeg tror at når du først klarer å slutte å bry deg om andres meninger og forventninger, og du oppnår en form for selvaksept-- da står det bra til. Jeg har eksamen om eksakt to uker, og jeg reiser til Lynx og co til helgen. Hører riktignok rykter om at det er omgangssyke i heimen, så jeg er veldig skeptisk til å reise dit. Sist jeg hadde omgangssyke var nettopp på grunn av Lynx og co. Men tanken på kort hår trumfer nesten tanken på omgangssyke. Så jeg får se. Videre har jeg begynt å stresse med prosjektbeskrivelsen, fordi jeg er så redd for at den ikke blir godkjent. Hvor mye arbeid skal legges i den? Når skal jeg prøve å få til flere veiledninger? Det er liksom så mye som jeg ikke vil få svar på før jeg har kommet ordentlig i gang. Jeg lagde meg en timeplan for noen uker tilbake, bare for å planlegge hvordan jeg skulle legge opp ukene mine. For tre uker siden hadde jeg 3-dagers hjemmeeksamen. Deretter startet jeg på et nytt emne på skolen med obligatoriske øvelsesdager. Til helgen deretter, var det prøving av klær til bryllupet til Sugar og babyshower for min belieber friend. Mandagen og tirsdagen etter den helgen, også kjent som forrige uke, gikk til konsertene til Sam Smith og Niall Horan. Forrige uke var det jo også obligatoriske skoledager, veiledning til masteroppgaven, og deretter utdrikningslaget til Sugar. Denne uken skal jeg ha prosjektbeskrivelsen i fokus, dra på forelesninger, og deretter reise til Lynx og co. Neste uke kommer jeg hjem til flere obligatoriske øvelsesdager på skolen, og deretter har jeg et par dager som kun kommer til å gå til lesing til eksamen. Jeg har jo faktisk ikke dedikert noe særlig lesetid til den eksamenen, men forhåpentligvis går det greit likevel. Det er en to-ukers eksamen som tar utgangspunkt i en praktisk øvelse, så det blir nytt for min del. Jeg er jo nødt til å finne en person som kan brukes til den praktiske øvelsen, også håper jeg inderlig på at jeg blir ferdig litt tidlig. For om jeg klarer det, så kan jeg ha flere dager til å kun fokusere på prosjektbeskrivelsen. Det hadde vært veldig fint! Så når jeg har pratet om mine travle uker, så har det vært dette jeg har ment. Etter prosjektbeskrivelsen er levert og forhåpentligvis godkjent, har jeg en uke fri. Den brukes antakeligvis til å besøke Volla og Mog. Og deretter starter jeg på sommerturnusen min. Akkurat nå kjenner jeg at jeg helst bare har lyst til å reise tilbake til Bali, ha eksistensielle kriser og kjede meg i solen. Men, jeg skal ta meg litt å spise nå. Kanskje en is til dessert, og deretter åpne dokumentet med prosjektbeskrivelsen.