mandag 11. september 2017

every time you leave me, the quicker these tears dry

Det føles ut som om jeg ligger etter med eksamenen min. Jeg lot søndagen være fridagen min, slik jeg har gjort den siste måneden. Dette til tross for at det klødde i fingrene mine, jeg følte jeg "måtte" lese forskningsartikler. Men jeg har elleve dager på meg igjen, så jeg tok det med ro; ryddet rommet, drakk te, skiftet sengesett, leste utallige fan fictions, reflekterte. Selvrefleksjon, det er viktig, også når du egentlig har minst lyst til å gjøre det. Han spør de vanskelige spørsmålene, og jeg prøver å svare. Det innebærer at jeg noen ganger er nødt til å (prøve) åpne dører som jeg ikke husket fantes. Jeg hørte på Too Good At Goodbyes av Sam Smith på repeat i helgen, og jeg tror faktisk at det var denne sangen som inspirerte til selvrefleksjon. Fikk meg til å føle at jeg har vært uærlig ovenfor meg selv en lang stund, uærlig ovenfor andre også. Jeg jobber med det. Menstruasjonen er kommet, og jeg føler meg på mange måter lettet. De forrige har vært ganske atypiske, og det fører til bekymring. Jeg og, helsearbeider, kan ha tendenser til hypokondri. Samtidig må jeg innrømme at jeg aldri blir helt vant til ubehaget ved å ha menstruasjon, det er liksom alltids der. Jeg er litt støl etter gårsdagens treningsøkt, og merkelig nok er det litt deilig å spre ubehaget til forskjellige kroppsdeler. Det gjør kanskje at ryggsmertene ikke er så prominente. Mandag er regnfylt, men det er greit for meg som sitter her og skal skrive. Det føles ut som en produktiv dag i dag, det er som om jeg kjenner det i kroppen. Og det er deilig. Forhåpentligvis forflytter den følelsen av produktivitet seg på papiret også, og jeg kan kan komme meg et stykke på vei. Jeg tror egentlig at jeg har behov for å gjøre noe kreativt, ta frem malingen, eksperimentere med kameraet. Men først; ernæring. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar