Jeg trakk på snooze-knappen på mandagen, lot meg sove litt lenger. Jeg pleier aldri å gjøre det på dager jeg har avtaler. Pleier egentlig aldri å gjøre det uavhengig av hva slags dag det er. I dag våknet jeg når alarmen gikk, men jeg ble liggende. Det er en sånn dag hvor jeg er sint på meg selv fordi jeg ikke klarer å motivere meg til det jeg burde gjøre. Tanken på at jeg har skippet forelesning for ingenting er veldig irriterende. Om det ikke var for at jeg skal ta vaksine i dag, ville jeg antakeligvis forblitt inne og vært irritert over meg selv. Og den skuffelsen da jeg innså at jeg hadde vært så borte på søndagen at jeg ikke engang husket å lage nye mål for denne uken. Jeg innså dette før jeg hadde forlatt sengen, og det var så fristende å bare bli og være "self-deprecating". Jeg har dratt meg ut av sengen, spist frokost og skrevet mål for denne uken. Jeg måtte skrive "slutte å være så hard på meg selv" som et mål som en påminnelse på at det er lov til å ha sånne dager. Jeg gikk tilbake til min favoritt ansiktsolje iforgårs, og det er utrolig hvor effektiv den er. Det er likevel en kvise som er i ferd med å poppe ut, og den er av den vonde typen. Jeg føler meg fortsatt merkelig på en måte jeg ikke helt klarer å peke på. Jeg klarer ikke å skjønne hva det er, og jeg håper det er forbigående. Nå skal jeg lese pensumlitteratur, også ta vaksinen, deretter trene, også er målet å legge meg tidlig i kveld. Jeg trenger at morgendagen blir bedre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar