torsdag 28. september 2017

I'm only drifting to always come back, and I search for something

Det er en pustemåte som jeg kaller "sovepusting" i hodet mitt. Det er den typen pustingen jeg gjør, når jeg er på randen til å sovne. Jeg var der i et øyeblikk nå, for jeg har ikke klart å venne meg tilbake til tidlige kvelder og tidlige morgener. Søvnen er liksom av tvilsom kvalitet, og det er irriterende. Forhåpentligvis er kroppen straks såpass utslitt at jeg bare  sove. Jeg ble positivt overrasket over onsdagen. Første skoledag i dette emnet, hvor rollespill er en stor del av undervisningen. Det var utfordrende, litt ukomfortabelt. Men lærerikt, som de fleste påpekte. Det var ikke bare jeg som fikk meg et sjokk, da vi vitnet til første metode. Det var liksom så overraskende at metoden forenklet så mye. Men når du tenker på det så er metoder basert på teorier, som igjen er forenklinger av virkeligheten. Så det er kanskje ikke så rart. Vi satt i ring, og hadde en svært pedagogisk lærer, og det var en ganske spesiell atmosfære. Luften var så utrolig dårlig, og dagen var lang. Hadde vi vært mer personlige, hadde jeg antakeligvis startet å grine. Det skal sies at jeg tror det venter et par tårer som vil bli utløst. Jeg kjøpte meg omsider et nytt engangskamera i går. Det gikk opp for meg for et par uker tilbake at jeg ikke hadde kjøpt et til i år, og det gjorde meg veldig trist. For en måned siden fremkalte jeg en haug med bilder, og måtte kjøpe nytt fotoalbum. Det fikk meg til å tenke på at jeg skulle begynne å redusere mengden bilder jeg fremkaller. Engangskamera har gitt meg noen av mine favorittbilder. Det er noe helt annet, og det er alltids en fin overraskelse å se hva du har tatt bilde av når de omsider fremkalles. Jeg kom hjem til edderkoppen, Horatio ventende på veggen. Har naturligvis begynt å prate til ham; "altså, du må jo skjønne at jeg aldri kommer til å la deg bo her inne". Jeg har stusset mye på timeplanen min i hensyn til forespørsler om å jobbe, også sendte jeg en mail for å sjekke om jeg faktisk har skolefri en uke. Og gjett om jeg har det? Jada, så jeg spurte mamma om hun kunne tenkt seg å reise til Roma. Gårsdagen skulle liksom gått til lesing, men den gikk vel egentlig til å se på flybilletter og hotell. Selv om jeg er veldig fascinert av den grandiose og pompøse stilen som råder over mange hoteller i Roma, må jeg innrømme at jeg kanskje har en type stil når det gjelder valg av hotell. Tenk å jobbe med å teste hotellrom da, det hadde jeg vært veldig interessert i! Denne gangen har gått for noe litt utenom min smak, men det er vel en type B&B med sju rom totalt. De beste opplevelsene jeg har hatt med hotell, er stortsett de gangene det har vært uforventet. Så om ting går som de skal, blir det en tur til Roma i starten av november, rett etter jeg er ferdig med neste hjemmeeksamen. Tror det blir godt, og jeg har mistanker om at jeg kanskje tar en overdose av gelato. Hadde en ganske interessant forelesning i dag, også hadde jeg en samtale med en i klassen som jeg aldri har snakket ordentlig med før. Det skal sies at jeg hilste på ham første skoledag for seks uker siden, også dukket han opp på skolen i forrige uke. Det var visst flere som hadde fritak fra første emne. Det er veldig spennende å reflektere over emner med mennesker med annen yrkesbakgrunn. Uten at man er helt klar over det, er man ganske fastsatt i tankegangen som man har internalisert igjennom utdanningen og jobben. Jeg har gått rundt de siste dagene og blitt mer og mer overbevist om at jeg har gjort masse feil med eksamen, og at det antakeligvis kommer til å gå dårlig. Jeg skjønner ikke hvordan det skal gå bra, liksom. Men samtidig så er jeg ikke så stresset over det. I ettermiddag har jeg faktisk vært flink og lest litt pensumlitteratur allerede. Det skal sies at det blir en litt sånn skumlesing, ettersom mye av det er repetisjon. Nå skal jeg straks trene litt, jobbe med de non-eksisterende armmusklene.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar