If you ask me around, I should deny. Don't take it too hard, your company is fine but I get on better with mine

Det tok meg fire timer før jeg åpnet eksamensoppgaven. Vi hadde en siste forelesning i dag, og det var faktisk kanskje best oppmøte på denne kontra alle de andre (unntaket er de obligatoriske, selvfølgelig). Jeg valgte å dra hjemover uten å åpne oppgaven, fordi jeg måtte gjøre et par ærender først. Og da ville jeg helst ha pc og noe å skrive på tilgjengelig rett etter jeg leste oppgaven. Det er noe med at tanker og ideer fort glemmes når man ikke skriver de ned. Ærendene inkluderte å stemme, dra i dagligvarebutikken, kjøpe kroppssåpe, og sende te til Monchita. Jeg var trolig et merkelig syn, der jeg stod og presset så mye te jeg fikk til i en bobleplastkonvolutt. Da jeg kom hjem, lagde jeg mat, og det tok sin tid. Også satte jeg meg omsider ned, så ferdig en episode av Sherlock Holmes. Ja, også åpnet jeg oppgaven. Den er ikke overraskende nok, ganske stor i forhold til antall ord. Dessuten synes jeg den er litt utydelig, hvilket jeg synes er ganske irriterende. Skal nok komme meg igjennom likevel, og jeg har planlagt å møte blant annet Carmila en av disse dager bare for å diskutere oppgaven, få en forståelse om hvorvidt tolkningen vår stemmer. Det er første gang jeg har hjemmeeksamen og faktisk møter et annet menneske i mellomtiden. Vanligvis sitter jeg med bøkene og forskningsartiklene spredt rundt, river i håret, og er sånn type kaotisk. Denne gangen har jeg bra med tid, hvilket jeg setter stor pris på. Det tar litt å sette seg inn i hvordan ting gjøres, å huske hvordan jeg gjorde det før, og å lære meg de nye tingene. Målet mitt denne uken, og med denne eksamenen har vært å ta meg tid. Jeg trenger ikke å forhaste meg, trenger ikke unødig stress. Og det er egentlig akkurat det jeg har gjort i dag. Så langt har jeg egentlig bare planlagt disposisjon, skrevet ned stikkord til de ulike delene av oppgaven(e), sendt mail til læreren. Har vel egentlig bare brukt tid til å sette meg inn i oppgaven. Tror det ordentlige arbeidet starter i morgen, og jeg ser egentlig frem til det. Jeg klarte å motivere meg selv til å trene i dag, og jeg tok igjen treningen jeg skippet på tirsdag i tillegg til torsdagsrutinen min. Da føltes det ekstra velfortjent å ta seg en dusj, men problemet mitt er at jeg ikke har min favoritt body butter. Har ikke hatt den på veldig lang tid nå, og hver gang jeg har vært i butikken, så er den utsolgt. Det samme gjelder nettbutikken. Sendte faktisk en mail nå-- det er faktisk så glad jeg er i den, og jeg har brukt den i årevis nå. Føler det er veldig typisk at jeg forelsker meg i et produkt, eller matvare, også slutter de å selge den. Kvifor, liksom. Nei, har jeg klaget nok denne uken, eller? Jeg skylder bare på min premenstruale fase.