Bruke meg for å bli høy. Det er greit for meg, det er okay

Det nye garnet ankom i går, ikke på onsdag, selv om jeg satt og ventet til langt utover kvelden og hørte etter lyder av at noen skulle droppe av en pakke i postkassen vår. Jada, og da jeg så en postbil stoppe hos naboen, gikk jeg faktisk ut for å sjekke postkassen. Men den var tom, til tross for meldingen som hadde varslet om at pakken skulle vært levert. Gårsdagen ble brukt til å henge på storsenteret, hvor jeg først trodde jeg skulle klare å ta en svipptur. Det virket litt ut som det først, fordi jeg fikk kjøpt ferdig veldig mange gaver. Men så kom jeg til den delen av listen min hvor jeg ikke hadde skrevet ned noe spesifikt, og derfor endte opp med å vandre fra ett hjørne av senteret til den andre siden, også tilbake. Jeg tror jeg var der i tre-fire timer, før jeg vendte hjemover i mørket og uten å kle på meg ordentlig igjen. Altså hadde jeg tatt av meg skjerf, votter og en genser mens jeg vandret inne på senteret for å unngå å svette ihjel. Ute, derimot, var det ganske mye kaldere med snø og kald vind. Hadde pakket alt ned i vesken, så jeg orket ikke å dra alt ut og kle på meg mens jeg stod inne på matbutikken. Men jeg endte opp med å stoppe opp for å dra frem vottene ute i den kalde vinden. Orket heller ikke å legge fra meg handleposene og pakkene som jeg hadde funnet i postkassen for å så lete i veska etter nøkler, så jeg endte opp med å ringe på tusen ganger før mamma kom og åpnet døren og avlastet meg for pakker og aviser. To pakker ankom, derav den ene var garnet og de nye strikkepinnene, og den andre inneholdt julegaven til mamma som hun uvitende har bidratt til å lage selv. Jeg var veldig sliten da jeg kom hjem, så jeg klarte ikke helt å glede meg over at nesten hele juleshoppingen er gjort, eller at pakkene mine endelig hadde ankommet. Spiste en sen lunsj ved middagstider, også fikk jeg igjen varmen i kroppen ved å drikke litt varmt vann. Omsider pakket jeg ut av alle handleposene og sorterte gavene som jeg oppbevarer i skapet ute i gangen. Har ikke pakket noen gaver ennå, fordi jeg helst vil ta alle på en gang. Også har jeg ikke helt visst om det var hensiktsmessig å pakke inn de gavene som skal være med i håndbagasjen. Jeg endte opp med en gave mindre enn planlagt, fordi jeg aldri fant det jeg var ute etter. Så det var kjipt, men ikke verdens undergang. Dette betyr at det også blir litt gaveshopping i desember, men det har jeg jo absolutt tid til. Må innrømme at jeg ble litt skuffet over fargen på garnet da jeg åpnet pakken min, fordi jeg hadde forventet litt med grønntoner, men jeg åpnet pakken på kvelden og ble litt skeptisk til hvorvidt jeg kunne se den ordentlige fargen. Fargen ble beskrevet som en lys sjøgrønn nemlig. Jeg begynte likevel å strikke; endte opp med 200 masker, fordi jeg var usikker på hvor mange jeg trengte for å få en bredde på rundt 65 cm. Det forrige garnet jeg brukte var tykkere, og jeg hadde omtrent 137 masker som tilsvarte 67 cm. Det tar liksom litt strikking før du reellt ser hvor bredt det du strikker kommer til å bli. Ihvertfall for en novise som meg. Hittil ser det ut som om 200 masker vil tilsvare 70 cm, og i etterkant skulle jeg kanskje ønske at jeg hadde sluttet på 180-190 masker slik at jeg slapp ekstra strikking. Spesielt hvis jeg i tillegg skal lage kant rundt teppet som vil øke på antall cm. Men det går greit. Jeg valgte å gå for flere masker for å unngå å måtte begynne for å innse at det ble for lite. Det er nemlig ikke så artig å legge opp en haug masker og strikke de første radene. Sannsynligvis fordi jeg legger opp for stramme masker, og gjør ting vanskeligere for meg selv. Jeg våknet til alarmen min i dag som jeg skulle ønske jeg ikke hadde hatt på, for jeg tror jeg hadde trengt mer søvn. Vet ikke om jeg skal skylde på gårsdagens tur til kjøpesenteret, den kommende menstruasjonen eller andre faktorer som kan ha påvirket graden av tretthet. Kjenner meg ihvertfall veldig sliten. I morgen skal jeg på jobb, dog heldigvis en kveldsvakt. Akkurat nå frister det innmari lite, spesielt fordi jeg helst bare har lyst til å sitte og strikke nå. Men også fordi jeg har en følelse av at menstruasjonen velger å dukke opp når jeg er nødt til å være helt kledd i hvitt. Det er ikke første gangen det vil skje, men jeg har helst lyst til å unngå en sånn situasjon hvor jeg blør igjennom og er nødt til å løpe ned til garderobene og bytte uniform. Det har skjedd før. Jeg skal prøve å lage litt pastasalat i kveld slik at jeg kan ha det klart som lunsj i morgen, også har jeg planlagt å skippe å trene. Altså, jeg har også litt lyst til å skippe å lage pastasalat, for i dag føles bare ut som en dag hvor jeg helst ikke har lyst til å gjøre noe annet enn å strikke. 

I don't wanna get too close. I know I'm already exposed

I'm impatiently waiting for packages to arrive. That being said, it's mostly just my yarn I'm impatient for. And I got a text that it's supposed to arrive today! The rest is just skincare and a bag. I've ordered new moisturisers to try, because my absolute favourite has gone and changed it's formula. One day I might write an in-dept review of what used to be my absolute favourite moisturiser just to get my feelings out there. As for the bag, I recently fell in love with a bag via Pinterest. To be fair, I've wanted a green bag with a crocodile effect. But I haven't come across the perfect one. But the one I saw whilst scrolling through Pinterest looked so perfectly basic, but with the crocodile effect. My concern is that it seems to be a reddish brown (realised that a green one maybe wouldn't be as versatile), and it's strap seems to be a bit short, which means it'll be hard to wear cross body. Normally I'm not one to buy a bag online unless I've seen it in real life. However, the bag I've bought isn't available in any stores near me. Tomorrow my plans is to go for a big shop and mostly finish off the rest of the Christmas presents. I've got a good idea for what to buy for most of the people on my list, apart from my nephews. My problem is obviously the fact that I'll have to fit my presents into my carry-on, which means the presents can't be too big or bulky. The one bulky present I'm planning to buy, I'll probably just order online and have it sent to my sister's house. It'll make everything easier, and maybe I can have it done before my arrival. That way I can maybe even wrap it and everything when I get to Lynx's house. The only present I haven't got a clue what to buy, is for my dad. I never really know what to buy for him anyway. If it wasn't for his gift, I would actually be able to finish off all of my presents before november. That is if I can find everything on my tentative list tomorrow. Yesterday I watched a Norwegian series about people who are in love with mountains. I love mountains, but I can't ever see myself climbing them. Hiking is alright as long as I feel safe. Climbing, however, I think would be too much. I did really enjoy the series though, even if it's years old. I also spent some time painting yesterday, and I had a lot of fun painting in a way I haven't done before. Painting is usually my go-to when I want to do something creative, but right now I'm still very into knitting. So I'm very excited for the package to arrive! 

Before you go; was there something I could’ve said to make your heart beat better?

I dag har jeg hørt på to sanger som har truffet meg i hjerterota. Tror det er fordi både Picture This og Lewis Capaldi har tendens til å synge sanger med mye emosjon. Det blir liksom veldig troverdig, og når emnet kanskje er trist og sårbart, så skal det ikke så mye til at jeg blir rørt. One Night av Picture This tror jeg handler om utroskap og knuste hjerter. Vet ikke om de eksplisitt har nevnt det, men jeg blir overrasket om det ikke er det sangen handler om. Jeg tror jeg spesielt blir veldig dratt med når Ryan Hennessy synger sånne ballader, for i de minuttene og sekundene han synger, så føles det litt ut som om jeg også var der og så alt skje. Jeg er sannsynligvis relativt hormonell akkurat nå, så jeg er ikke sånn veldig overrasket over at jeg begynte å grine da jeg hørte Before you go av Lewis. Sangen omhandler selvmord i perspektiv av en av de etterlatte og alle tankene som surrer rundt i hodet. Teksten er nok det som fikk meg til å grine. For et par uker tilbake, gikk jeg innom Ark bokhandel og så på ulike bøker. Også så jeg en bok som heter "Hvor er lyset om vinteren? da Sivert valgte å avslutte livet". Jeg plukket den opp og leste bakpå, og jeg kjente at det var en bok jeg hadde veldig lyst til å lese. Selv om jeg er relativt lei temaet psykisk helse i forbindelse med egen master, så innser jeg at vi går mot en høytid hvor mange kjenner på ensomhet. Det er ikke en selvfølge at man er en del av en familie. Det er heller ikke en selvfølge at man feirer jul sammen selv om man er en del av en familie, eller at eventuelle feiringer som foregår er preget av de verdiene som nesten reklameres for i høytiden. Kanskje har man mistet noen, kanskje føler man seg tom selv om man har man drømmefamilien. Jeg hadde ikke vært overrasket om statistikken viste at flere følte seg ambivalente i hensyn til julehøytiden. Det er ironisk nok en deprimerende tanke, men det er realiteten. Men det er en påminnelse om å åpne øyene litt mer, prøve å se den andre personen-- spørre om det går bra, også med de som fremstår som sterke og vellykket. Tiden går så fort akkurat nå, at jeg plutselig kom på at jeg sannsynligvis bør tenke litt mer på reisen som er halvveis planlagt til vinterferien. Jeg sier halvveis, når destinasjonen og planene egentlig ikke er bestemt. Eneste som er bestemt er at jeg og Oyster skal reise på tur i februar. Tror det som er utfordrende er at det er så mange alternativ. Så det handler vel egentlig bare om å bestemme seg. Planen i dag var i utgangspunktet å levere noen bøker, men også fortsette på handlingen av julegaver. Men jeg har også planer om å reise til kjøpesenteret om noen dager, og det frister lite å reise dit flere ganger i uken. Så jeg tror jeg heller bare skal samle alle ærender til én dag, og gjøre alt da. På denne måten slipper jeg unna det traurige været i dag. Istedet kan jeg sitte inne og lese Harry Potter fanfiction, spise kyllingwrap og drikke varme drikker.  

all my favourite conversations always made in the a.m.

Visste du at det er desember neste uke? For meg var det litt av et sjokk. Det er straks gått fire uker siden jeg offisielt ble ferdig med masteren min, og det føles ut som om de ukene har flydd forbi. De siste dagene har det regnet veldig mye. Jeg og Ale hadde en telefonsamtale på torsdag, og spøkte om at byene våre hadde byttet vær. Omtrent all snø er blitt regnet bort, og jeg er egentlig ganske glad for at det ordentlige vinterværet ikke har startet for real i og med at vintrene har tendens til å vare såpass lenge. Nå ser det riktignok ut som om snøen er på vei tilbake, og at det er kulde i vente. I går leste jeg ferdig Bridget Jones' Baby, og jeg må innrømme at jeg langt mer foretrekker filmen fremfor boken. Nå har jeg riktignok lest norsk oversettelse, og jeg synes det alltid er best å lese på originalspråk om mulig. Det er så mange ord og setninger som ikke får samme betydning når det oversettes. Men Bridget fremstår som en veldig statisk karakter i boken; altså har hun ikke endret seg eller vokst noe særlig over de siste årene. I filmatiseringen, derimot, er det ganske klart at Bridget er dynamisk, og har blitt voksen selv om hun noen ganger går tilbake til gamle tendenser. Ja, altså, det er merkelig å si, men jeg liker virkelig filmen mye bedre enn boka. Når det er sagt, så er det alltid artig å lese om Bridget Jones. Det blir alltid latter! Jeg har en siste bok som jeg har lest de første tjue sidene av. Tror jeg vil like den ganske godt, men det er et litt sånn trist tema, og jeg føler ikke akkurat helt for å lese den nå. Så jeg tror kanskje at jeg bare skal levere alle bøkene tilbake til biblioteket. Før jeg la meg i går, bestemte jeg meg plutselig for å høre på One Direction. Det startet med at jeg tenkte "never enough", og fikk assosiasjoner til den artige sangen som for meg fremstår som mer tøysete enn seriøs. One Direction ble faktisk diskutert av kilo-gjengen på julemiddagen, og jeg tror jeg tullet med at personen som sang på radio akkurat da var Zayn. Det viste seg å faktisk være han, så jokes on me. Om jeg faktisk hadde lyttet ordentlig, så hadde jeg sikkert gjenkjent stemmen hans. Det er nesten litt komisk, for selv om Niall har vært favoritten min i alle år, så tror jeg at jeg har minst sjanse for å høre at det er han når han synger. Han har liksom tendens til å endre så veldig på stemmen, om det gir mening. Mens jeg hørte på One Direction i går kveld, så klarte jeg liksom nesten aldri å høre om det var han som sang, mens de andre kjenner jeg igjen relativt greit. Jeg har hatt en typisk søndag, hvor jeg har ryddet og vasket. Nå skal jeg trene litt før jeg tar meg en dusj. Kommer antakeligvis til å drømme om wonton som jeg spiste på en restaurant med min belieber friend i vår. Jeg er nødt til å dra tilbake dit. Mulig dette er min premenstruelle craving, men jeez, du vet det er real når du fantaserer om mat selv om du nettopp har spist og er mett. 

det var ikke meningen, jeg faller alltid for sånne som deg

Jeg fant dessverre ikke garnet i fargen jeg ønsket, og etter å ha vært i byen i femten minutter i en garnbutikk, snudde jeg og reiste hjemover. Det fine med turen var at jeg fikk kjenne på de ulike garnene fra garnprodusenten jeg hadde sett på, og det ble ganske klart for meg hvilken type garn jeg måtte gå for. Så nå har jeg bestilt garn over nettet, dog ikke i pistasjegrønn. Nei, den fargen må jeg legge fra meg. I og med at jeg ikke er skråsikker over fargen på garnet jeg har valgt, har jeg kun bestilt meg to nøste og nye rundpinner i størrelse som matcher garntykkelsen. Det er én mm tynnere rundpinner, så det blir muligens mer tidskrevende prosjekt. Men jeg har heldigvis relativt lang tid på meg, så det skal nok gå. Har aldri trodd at jeg skulle glede meg til å få garn i posten, men livet overrasker. Jeg reiste ikke rett hjem etter garn-letingen, men heller til mitt lokale senter for å starte julegaveshoppingen. Lurte litt på om jeg kanskje var litt tidlig ute, og var litt bekymret for bytteregler og sånt. Men seriøst, det er full julemodus på kjøpesenteret. Jeg ordnet fire gaver i dag, deriblant til broderen min og Mog. Kjøpte gavene på samme sted, og det må ha vært den tregeste personen som brettet klærne og la de inn i posen. Jeg fikk litt sånn flashback til Paris circa 2015, da jeg måtte stå i ulike køer inne på Longchamp på Champs-Élysées. Først valgte jeg veske, og stod i kø for å få en slags brikke som signaliserte hvilken veske jeg var ute etter. Deretter stod jeg i kø for å bytte brikken med varen, og tilslutt stod jeg i kø for å betale. Dagens hendelse gikk heldigvis hakket raskere, men jeez. I stedet for å bare gi meg posen, gikk han også rundt kassen for å gi meg den. Det skal sies at det var veldig mye fint i butikk da, og at jeg automatisk gikk bort til plagg jeg selv ønsket. Jeg elsker jo som regel herreklær. Julegavene jeg kjøpte i dag var sånne planlagte gaver jeg hadde skrevet ned i notatblokken min. Hadde riktignok ikke med notatblokken, og jeg ser jeg kunne ha kjøpt en planlagt gave til! Heldigvis gjenstår en måned. Dessverre er det fem-seks gaver som helst bør være kjøpt innen tre uker ettersom jeg skal ha de med i kofferten. Om bare alle kom med spesifikke ønsker ass, da er juleshoppingen så mye enklere. Men hvor er overraskelsene i det liksom?  

It's been a year now. Think I've figured out how; how to think about you without it rippin' my heart out

67 cm bred, og 13 cm lang ble pleddet før jeg tilslutt bestemte meg for at garnet ble litt for kløende da jeg prøvde å kjenne på det mot halsen. Jeg er riktignok relativt sensitiv ovenfor ull, men jeg vil jo da anta at spedbarn er enten mer eller like sensitiv som meg. Jeg sov på saken om hvorvidt jeg skulle dra opp alt arbeidet, i og med at det er ganske mange timer med strikking for meg. Dagen etter jeg egentlig hadde bestemt meg, dro jeg opp alt. Prøvde å bruke garnet til et annet prosjekt som ikke ble fult så vellykket. Så jeg er irritert over at jeg da eier garn som jeg sannsynligvis ikke får bruk for. Det et garnmerke som omtrent har monopol på markedet her i landet, men jeg fant liksom ikke noe lignende farge fra det merket. I stedet ser jeg at et litt eldre og muligens utgående merke har garn i lignende farge. Men det er naturligvis et garn som jeg må reise inn til byen for å se på. For jeg kunne selvfølgelig ha bestilt det over nettet på null komma niks, men hva om garnet er like kløende? Hva er vitsen da, når man bare kan dra i butikk og se på det? Problemet har vært at jeg synes jeg har vært i byen mer enn nok i det siste, så jeg har liksom ikke lyst til å reise inn. Orker nesten ikke tanken heller, men jeg får se. Kanskje jeg skal dra på klærne og reise dit i morgen. Kanskje jeg kan kombinere med en tur til IKEA. Siden jeg ikke lenger kunne strikke, dro jeg frem craft-boksen min i går. Det var hovedsakelig inspirert av Oyster som har foreslått at vi skal forsøke oss på å lage DIY-gaver til hverandre i år. Joda, jada, da gikk det rett bort til Pinterest med en gang. Men noen ganger er det ingenting som inspirerer. Likevel dro jeg frem alt innholdet i boksen min. Noen ganger føles det ut som om jeg aldri setter meg ned og tegner, perler, eller lignende. Eneste gangene jeg egentlig gjør det er når jeg er med tantebarna. Så det kjentes egentlig veldig gøy ut. Det er jo veldig framtredende for meg at jeg synes det er vanskelig å ikke bruke tiden min produktivt, selv om jeg egentlig skal ha pause nå. Men jeg synes samtidig at det er helt greit, så lenge det er noe som gir meg glede, fremfor at jeg føler jeg er nødt eller at det er noe jeg bør gjøre. Hadde en samtale om dette med en slags sjef(?) i dag. Jeg aner ikke hva slags stilling hun egentlig har, men jeg anser henne som en slags sjef da. Hun går straks til pensjonslivet, og vi snakket om å legge fra oss den tankegangen om at vi stadig skal være så produktive. Stod opp til en melding i dag med spørsmål om jeg kunne komme på jobb, men innen den tid var klokken halv ti. Jeg spurte om det var vits for meg å komme da, i og med at jeg sannsynligvis ikke ville være på jobb før i elleve-tiden uansett. Men joda, de hadde behov for det. Tror ikke jeg har takket ja til å komme så abrupt på jobb på mange år. Så det var en litt stressende morgen, hvor jeg hoppet i dusjen, spiste et par biter pasta til frokost og pakket med knekkebrød til lunsj. Så jeg har gått en merkelig mellomvakt som har tatt mesteparten av dagen min føles det ut som. Men jeg fikk sett og jobbet med mange gamle faste kolleger i dag, og det var veldig hyggelig! En av grunnene til at jeg i det hele tatt sa ja til å komme på jobb, var nok fordi jeg ikke lenger har strikkeprosjektet mitt. Så det virker som om jeg bør reise for å finne garn i morgen altså. Begynte såvidt å lese Bridget Jones' Baby i går kveld. Det er ganske mange av detaljene som egentlig er ulikt filmen hittil, så det blir spennende å lese boka. Synes alle bøkene i Bridget Jones' bøkene er så artige, og jeg glir liksom rett inn i det universet så fort jeg begynner å lese. Nå skal jeg gjøre meg klar til å legge meg, for jeg kjenner det hadde vært godt å legge meg ned. 

I know, you know, we know, we weren't meant for each other and it's fine. But if the world was ending, you'd come over right?

Vel, julemiddagen ble en suksess. Dog vi var ganske mye mer stresset enn forventet. Marble forsovet seg litt, så jeg kom senere. Det var sånn ekkelt vær, hvor det snødde det som essensielt ble til regn så fort det rørte noe varmt. Så jeg ble naturligvis klissvåt. I tillegg hadde jeg rukket å bli sulten innen jeg kom til Marble, så vi tok oss litt tid for å spise. Så skulle vi handle før vi faktisk startet med matlagingen. Marble måtte løpe tilbake til butikken èn gang mens vi styrte på. Ellers kjøpte heldigvis Sugar med seg saus som vi ikke fikk til å lage. Det føltes ut som om en typisk sånn shindig hvor jeg gjør ting jeg i utgangspunktet ikke kan. Vi lagde heldigvis ikke så kompliserte retter, så det var veldig greit. Mye av det handlet i utgangspunktet bare om oppvarming, men jeg styrte på med vegisterkaker som jeg aldri helt klarte å bli fornøyd med krydringen til. Jeg er sikker på at jeg spiste en hel vegisterkake bare i smakingen jeg gjorde. Ble også såpass fokusert på matlagingen, at jeg ikke klarte å si ordentlig hei til jentene da de ankom. Men det var deilig å endelig sette seg ned og spise, selv om jeg følte meg mett på null komma niks. Det er nesten litt sånn irriterende når du faktisk har lyst til å spise mer, men egentlig er mett. Et luksusproblem, såklart, men jeg dyttet i meg litt mer selv om jeg sannsynligvis hadde nådd grensen min allerede. Det ble et par glass vin og punsj. Videre ble det diverse dessert, og det var såpass mye at jeg og Marble ikke gadd å lage den planlagte desserten. Tror Marble endte opp med svært mye rester. Vi bevegde oss bort til sofaen, og snakket videre. Det er tross alt nesten et år siden hele kilo-gjengen har vært samlet, så det har vært et behov for en catch-up. Trodde riktignok ikke at det skulle var så lenge som det gjorde da, men Kiwi reiste hjemover i 23-tiden fordi hun måtte rekke siste tog. Resten av oss ble sittende til halv to før min belieber friend omsider sa at vi måtte dra. Jeg hadde nemlig spurt om å sitte på bort mot henne, i og med at jeg skulle ta bussen fra busstopp nærme henne. Marble og jeg hadde egentlig tentative planer om å dra ut, men jeg spurte hva hun tenkte rundt midnatt. Jeg sa vel egentlig at det hadde blitt såpass sent allerede, også tror jeg nok at vi to var ganske trøtte. Altså, hele gjengen var trøtte halv to spesielt. Jeg tok bussen hjem, og var hjemme rundt tre-tiden. Og selv om jeg var sliten, bestemte jeg meg for å strikke en rekke før jeg sovnet. Oh yes, strikking for life. Men, seriøst, det var veldig hyggelig å samles igjen alle sammen. I går var jeg relativt sliten og bestemte meg for å bare bruke hele dagen til å strikke. I dag derimot, har jeg gjort ryddingen og vaskingen. Skal også faktisk trene litt i dag, selv om jeg ikke helt føler for det akkurat nå. Det er endelig bestemt hvor alle i familien min skal feire jul, så i år feirer Lynx og co sammen med Volla og Mog. Resten av oss blir her. Tror at hvis jeg hadde vært et par år yngre, så hadde jeg blitt litt lei meg, i og med at det som egentlig er kjernefamilien min begynner å vokse opp og fra hverandre. Men nå er det nesten litt lettende, fordi det betyr vi unnslipper å ha mange ekstra i hus. Også er det litt deilig å ikke være omringet kidsa hele tiden også. Jeg og mamma skal riktignok en tur til Lynx og co i desember, hvor vi skal være barnevakt for trioen en natt. Blir spennende å prøve å legge gjengen. Også er jeg nødt til å prøve å ordne alle julegaver innen da, slik at jeg kan ha med meg alt bort dit. Har foreløpig kun bestilt meg håndbagasje, så det blir spennende å se hva jeg faktisk får med meg da. 

No, I'm not digging gold. I'm not that kind of woman

Her er fargen på garnet som jeg har forelsket meg i. Bildet klarer ikke helt å vise fargen som er hakket mer levende i realiteten. Jeg strikker kun rett, og tenker kanskje at jeg skal piffe teppet opp med å hekle kanten hvis jeg får det til. Lo litt for meg selv da jeg kalte strikkingen min for intuitiv strikking i hodet. Søkte opp noen oppskrifter, men siden jeg ikke er en avansert strikker, så har jeg egentlig kun sett på antall masker. Jeg endte opp med 140 masker for å få ønsket bredde. Lagde i utgangspunktet 125 masker fordi jeg ikke hadde satt av nok garn, også strikket jeg kanskje to lengder før jeg skjønte at det ville bli fort kort i bredden. Det er et litt tidskrevende prosjekt jeg har tatt på meg, i og med at jeg oftest sitter og ser på Youtube mens jeg holder på. Men det gjør meg intet, istedet er det mer glede enn byrde. Spesielt fordi det er noe jeg ønsker å gjøre, fremfor noe jeg må eller bør gjøre. Jeg er fortsatt litt ambivalent til garnet, og hvorvidt jeg bare burde kjøpe et annet type garn som passer for mer sensitiv hud. Sannsynligvis kommer jeg til å bare gjøre meg ferdig med dette teppet i førsteomgang. Kanskje jeg strikker ett til. Får se hvor lang tid dette første tar meg. Oppgaven min denne uken har også vært å lese ferdig en bok jeg har lånt av Sugar. Jeg har lest ca. 1 kapittel hver dag fra mandag. I går var et unntak, hvor jeg bare fokuserte på strikkingen. Så jeg var nesten halvveis med boken, og leste ferdig resterende kapitler i dag. Jeg må innrømme at det kanskje ikke var riktig tid for meg å lese den boken nå, for mye av det lå ganske nærme det jeg har fordypet meg i til masteroppgaven. Og akkurat nå befinner jeg meg fortsatt i en sånn periode hvor jeg absolutt ikke kan ha noe med temaet å gjøre, med mindre det er snakk om jobb. Men sånn er det; jeg tror at det finnes ulike tider for når noe informasjon er riktig å motta for ulike individer. Slik at det en person brenner for, som kanskje føles helt naturlig og opplagt for den personen-- ikke nødvendigvis vil gjøre det for en annen. Men kanskje de er mer åpne for informasjonen om to måneder, ett år, etc. Uansett, jeg sov i nesten syv timer i strekk i natt. Du aner ikke hvor glad jeg var da jeg våknet, selv om det var ganske tidlig. Var både glad og forvirret, fordi jeg hadde en ganske livlig drøm om at 1D hadde gjenforent med alle originalmedlemmene. I drømmen hadde jeg en diskusjon om Zayn med en barndomsvenninne som jeg ikke har sett på sikkert et tiår. Det tok meg litt tid før jeg skjønte at det var en drøm og ikke en realitet. Grunnen til at jeg har drømt om en gjenforening, er nok fordi jeg så et bilde av Niall og Louis sammen før jeg la meg. Det gir ikke mening når jeg tenker på det nå, i og med at alle driver og gir ut solomateriale for tiden. Men det gav absolutt mening i drømmen, for det var visst bare en prelude til at de gav ut en singel sammen. Nå må jeg nesten ordne meg litt mat før jeg hopper i dusjen. Har hatt en suksessfull treningsøkt, dog jeg har måttet ta av meg treningstightsen som føltes litt for stram ut for magen. Er det donutsene jeg har spist mon tro? 

aren't you the guy who tried to hurt me with the word "goodbye"?

Ah, look at these colours. They're like an autumnal or wintery dream. The green colour belongs to a suit I tried on, and the burnt orange to a dress I also tried on. I love the idea of a suit, but I just haven't found the perfect one for me yet. Although, I've got to say the green one felt pretty damn close to perfect. I might have been slightly swayed by the colour though, as it seems as I've got a thing for green. The dress I fell in love with. I just kind of wish it was double-lined all the way through, as the fabric has a tendency to cling to the body. And I don't know about you, but I'm no supermodel. Don't know, maybe one day I'll have the confidence to pull it off, as it truly is a beautiful dress. But for now, I left the store empty handed. It felt a bit like I wandered around the mall for ages, but parts of my shopping list was quite vague. So I'm guessing that's why I needed to stop by multiple stores with somewhat similar contents. Also, I was looking for yarn. If you think it's easier and cheaper to make a baby blanket on your own, it's definitely not. I'm not even going to end up with a good looking blanket either, but you know what? It's the thought that counts. Even if it's meant to be a gift, it's also something I will find gratifying. I personally adore being able to make something with my own hands. So maybe it'll cost me more money, time and effort. But I'll have a little journey with my knitting, and get to make something that'll be useful. As I'm enchanted with the colour green, I really wanted to find some green yarn. Furthermore, I don't know the gender of the baby yet, and I find that green is a lovely gender neutral colour. Obviously, adhering to certain colours due to the views on your sex in the society is ridiculous. Regardless of gender, if I were to become a parent myself, I would most likely dress my child in greens and blues. I've chosen a merino wool yarn, but I'm a bit unsure whether the newest kid on the block will tolerate merino wool. My nieces and nephews have all had quite sensitive skin. Mind you, babies tend to be sensitive. But you know what? My love for the colour of the yarn I found, overrode that bit. The yarn is a lovely pistachio green colour, and I couldn't find a more sensitive type of yarn in the same colour. So really, it's a very selfish gift I am in the process of making. That being said, I know this won't be the only baby blanket the newest kid on the block will have. The mushroom wellington I was planning to make for the Christmas dinner has been scratched off the list. Apparently a pair of my friends don't really do well with mushrooms, which I think is sad for them, as I personally love mushrooms. I'm probably going to make it on New Years Eve, though. So I'm happy that I've been experimenting with different dishes. Marble and I have discussed alternatives, and I think we're a great team when it comes to cooking (and might I say baking). That is as long as I'm the sous-chef. I've regained some sleep the past two days. I seem to almost sleep properly for five hours, and then I have a more conscious doze for three hours. Hopefully I'll sleep properly for even longer tonight. 

And everywhere I turn, I return to the place where it hurts; to where it all began

Mørketiden er tilbake, og det ser ut til at snøen har kommet for å bli. Jeg som trodde den kanskje ville smelte igjen, og at solen ville titte frem igjen. Neida, istedet har vi kjøretøyene som måker snøen og omtrent asfalten av veien. Snø i seg selv er ikke særlig glatt, men når veiene blir måket, føles det ut som om det er preppet til mest mulig gli i et skiføre. Jeg går dermed som en gammel dame disse dager. Unntaket er visst når jeg skal rekke bussen. I går skulle jeg løpe for å rekke bussen, og halvveis av veien har varmekabler under slik at det aldri blir isete eller glatt på området. Den første halvdelen, derimot, var det glatt med snø. Så jeg løp sånn halvveis inntil jeg kom til asfalten hvor jeg virkelig kunne sette opp farten. Heldigvis ventet bussjåføren på meg. Jeg og Marble skulle nemlig se på Last Christmas i går, men vi ville først møtes for å spise middag på en indisk restaurant jeg fant via Google Maps. Forrige uke hadde vi nemlig forsøkt å dra på en indisk restaurant uten hell siden vi ikke hadde booket noe bord på en lørdagskveld. Denne gangen booket jeg bord. For å være et sånt random funn, så var det egentlig et perfekt sted. Koselig uten at det var fullt av mennesker, god service, og god mat. Jeg tror kanskje verken av oss var sånn veldig overveldet av filmen. Altså, begge grein. For vi er begge to personer som har lett for å grine. Men jeg ble på en måte litt skuffet. I det minste har jeg sett på relativt mange filmer den siste uken, og jeg så blant annet The Grinch med Benedict Cumberbatch som stemme og Winnie The Pooh med Ewan McGregor. Sistnevnte begynte jeg å grine av, og førstnevnte var mer morsom enn jeg hadde forventet. Det som kanskje var the highlight of the cinema experience, var at kinoen virkelig benytter salen sin. Det må være nytt, for plutselig brukte de taket som lerret for projektoren. De siste fire dagene har søvnen plutselig blitt sånn dårlig igjen; altså hvor jeg sliter med å komme meg i dyp søvn. Det føles også ut som om jeg ikke fysisk er i stand til å sovne før midnatt. Jeg har vært veldig sliten og trøtt i dag, og planen var i utgangspunktet å gjøre ryddingen og rengjøringen som skulle ha blitt gjort i går. Men jeg synes det er veldig vanskelig å være produktiv med en gang mørket dukker opp. Så jeg inngikk et kompromiss med meg selv; jeg har ryddet og støvsugd på soverommet og i gangen. I morgen skal jeg vaske. Resten av dagen i dag går forhåpentligvis til å lese en bok jeg har lånt av Sugar. Ønsket er å lese den ferdig innen lørdag når jeg ser henne igjen til julemiddagen. Med tanke på hvor mye fan fiction jeg leser, så bør det absolutt være mulig. Imidlertid kan det ta meg litt tid før jeg kommer meg inn i en bok, før jeg faktisk liker å lese den. 

would it be okay if I came home to you?

Nå som jeg har valgt å ta meg fri i to måneder, er jeg litt redd for at jeg ikke klarer å ikke ha noe å gjøre. Dagene fylles fort opp med gjøremål, møter og ærender. Hodet tenker konstant på det neste jeg bør eller kan gjøre. Det er vanskelig å avvenne seg den måten å tenke på, når det vanligvis er livet mitt. Istedet håper jeg at disse to månedene kan lære meg til å leve litt mer i nuet, og ha fokus på det jeg gjør der og da. På onsdag reiste jeg til Oyster. Jeg kom hjem til henne før hun selv kom hjem. Det var nemlig iskaldt ute, og jeg orket ikke tanken på å gå rundt på senteret å vente heller. Men jeg har liksom et forhold til familien hennes uansett. Så det første jeg gjorde etter å ha kommet inn, var å legge smøret jeg hadde kjøpt inn i kjøleskapet. Deretter stod jeg ved mormoren som hadde en facetime med hennes yngste datter. Så jeg pratet litt med henne, og hun oversatte i gjengjeld noen av de tingene hennes mor/mormoren til Oyster sa til meg. Etterpå plasserte moren til Oyster meg i en stol foran peisen, og vi hadde en catch-up. Det går som regel litt tid før jeg og Oyster henger sammen, og det samme gjelder da hennes familie. Så det blir som regel litt catching up to do med alle sammen. Omsider kom Oyster hjem fra jobb, hangry og klar til å spise. Jeg hadde en catch-up med henne også, og fikk litt innsyn i jobben hennes. Det gjorde meg veldig takknemlig for at jeg har fri for tiden. Også gjorde det meg litt nysgjerrig på om enhver jobb kommer med byrder. Det høres jo ut som en selvfølge, men isåfall lurer jeg på om jobber kan sammenlignes i hensyn til byrdene som oppleves. Vi avsluttet kvelden med å se på litt tv, hvor alle søsknene samlet seg i sofaen og så på Huskestue. Det var vel første gang noen av oss reellt hadde sett serien, og vi forsøkte å svare på spørsmålene som ble stilt. Tilslutt ble jeg kjørt hjem av Mars, med Oyster i baksetet. Det er første gang jeg har sittet på med Mars, så det var artig. Torsdag brukte jeg på å gjøre ting i husholdet; vasket sengetøy, lagde paideig, etc. Jeg holder på med research på julemat, i og med at jeg og Marble har planlagt ulike retter til julemiddagen som skal holdes for kilo-gjengen neste uke. Jeg prøvde eksempelvis en type julepølse, som jeg egentlig har strøket fra listen. Det var en helt grei pølse som jeg ikke tror vil bringe noe nytt på bordet. Jeg er vant til å spise en spesifikk pølse til jul, men jeg googlet den, og det viser seg at typen kun begrenser seg til hjemstedet mitt og omegn. Så det var kjipt, for jeg rekker nok ikke reise dit og kjøpe med meg til julebord med jentene. I går møtte jeg Sugar på en sånn type cafè som er veldig Instagram-vennlig. Jeg spiste ostekake og en acai-bowl. Sistnevnte var nok ikke det beste valget, i og med at det var såpass kaldt. Men jeg spiser tydeligvis kun acai-bowl i november. Vi ble sittende i en stund, før blæren til Sugar førte til at vi måtte bevege oss. Tok trikken videre til sentrum, hvor vi gikk på do og Sugar deretter forelsket seg i all julepynt vi så. Det var et øyeblikk jeg trodde hun tullet, for jeg har aldri sett henne slik i forbindelse med julepynt. Men hun var helt seriøs. Jeg er personlig veldig glad i pynt til juletreet selv, men jeg har ikke sett maken til hennes entusiasme. Det var veldig komisk, og jeg skulle ønske jeg kunne ha sett reaksjonen hennes til julebutikken på Liberty i London. Vi gikk en rask tur innom Zara, slik at jeg kunne få se kåpene som var tilgjengelige. Jeg er ikke særlig glad i den Zara'en vi var på, og jeg tror faktisk jeg aldri har kjøpt noe derifra. Vi dro ihvertfall tomhendte fra butikken, og tok trikken bort til Sugar. Vi spiste en sen lunsj, og hang generelt. Det er lenge siden jeg har vært med Sugar alene, men det er alltid like hyggelig når det skjer. På en måte føles det ut som om vi automatisk går tilbake til hvordan vi pleide å være for x antall år tilbake. Samtidig er det veldig klart at vi har vokst opp en del. Sugar skulle på trening, så hun fulgte meg essensielt til bussen min fordi den var på vei til treningssenteret hennes. Jeg måtte løpe da bussen kom, selv om jeg nettopp hadde sagt til Sugar at jeg nektet å løpe. Det hadde nemlig snødd hele dagen, og selv om jeg hadde på vintersko, var det fortsatt glatt. Og apropos vintersko; jeg er så fornøyd med kjøpet og tidspunktet jeg kjøpte de. I dag startet jeg dagen med å strikke ferdig en liten gryteklut. Prøver å øve litt på strikkingen, fordi jeg plutselig fant ut at jeg hadde lyst til å prøve meg på et nytt babyteppe til Volla. Det er vanligvis hun jeg går til når jeg skal ha hjelp med strikkingen, så det blir spennende å se hvordan det går. Skal dra og se litt etter garn til neste uke. Jeg startet i utgangspunktet på å lage mushroom wellington i går. Men det ble for sent, så jeg stekte bare ferdig innholdet i går. Og i dag ordnet jeg paideigen, som hadde behov for litt arbeid. Det var et øyeblikk jeg trodde jeg bare måtte kaste deigen, og jeg var så skuffet! Dette er liksom også en del av min research på julemat. Heldigvis gikk det seg til, selv om deigen tilslutt ble overarbeidet. Jeg er fornøyd med resultatet, og papsen var veldig fan. Er imidlertid ikke helt sikker på hvorvidt jeg synes den skal inkluderes til menyen til neste uke. Får diskutere det med Marble i morgen, når vi skal se på Last Christmas sammen. 

Though it took some time to survive you, I'm better on the other side. I'm all good already

After my last attempt at buying a pleated skirt, I kind of haven't seriously thought of buying something pleated again, though I love the look of it. But on my stroll around the mall yesterday, I came across a "mini" pleated skirt. I wouldn't say it's a proper mini, but a kind of mini I'm comfortable with. Also, the fabric is really heavy, which was one of the things that sold it for me. It gives me a little piece of pleats without being overwhelming, like the midi skirt I still think is gorgeous. The skirt was on sale, which made the find even greater. I also bought a few basics, like a grey t-shirt and grey wool socks. My wardrobe is mostly old prude lady wear, but with a few bits of youthfulness. However, the youthfulness is often dampened, seeing as most of the pieces are in my normal colour-range anyway; greys, blues, and black. The reason for my trip to the mall was to return a skirt and change the size of my new puffa jacket. The latter is slightly too cool for me, but I love it regardless. The wool socks were a planned purchase, and my god, they'll come in handy. It felt a bit like I was going to freeze off my face or hands when I was outside yesterday. I'm fine in the sun; I'd even say I felt a bit too warm in the sun. In the shadows however, I could feel the biting wind. At the moment I don't mind it too much, as I've been able to wear my wool coats. Mostly I've been wearing my navy blue coat, which is my favourite, and I'm terrified I'll ruin it somehow. You'd think I had enough of coats, but right now I am dreaming of a new grey coat. I'll have a look for a new one on Friday probably. I'm only planning to do some perusing though! I heard a song at the mall yesterday that I kind of enjoyed without really thinking of it. So I tried to see if I could find it again yesterday, just listening to the popular songs at the moment. But I don't think I found it. Also, I realised again, that I'm really digging female artists. They're just really killing it at the moment. I'm hoping to finish the book I started reading today, and then I've got some exercise on my plan. Was thinking of doing a bit of ballet moves, as I've recently been an avid watcher of ballet. There's just something so fascinating about something that looks so simple but in truth is extremely hard. Also, if I was a painter, I would definitely want to paint a male ballet dancer. Have you seen their muscles? I imagine it would be a frustrating job trying to get all the shadows right in a painting. I will obviously never be able to get a physique quite like that. It's not something I want either, as it would definitely require a cut back on me enjoying life.

I see the world so different now, but there's a place by the sea and that's my town

Noen ganger er det å henge med Marble som et lite eventyr. Vi er to relativt åpne vesen, og jeg tror vi kanskje gjør hverandre mer spontane. Planen i går var vel egentlig bare å gå tur til en topp. Jeg pratet overraskende mye på veien opp, og det var vanskelig å skifte mellom å prate og å puste! Kondis er definitivt noe som kan forbedres. Det var relativt høy stigning, men det var jo egentlig bare deilig, og gav meg veldig fjellfølelse. Utsikten var også en av de fineste utsiktene jeg har sett i byen. Jeg går definitivt opp dit igjen. Vi satte oss på noen steiner blant folkemengden som også hadde bestemt seg til å ta turen dit. Vi ble sittende i et par minutter før vi ble litt kjølige, og bestemte oss for å gå videre inn mot skogen. Det er tross alt november, og selv om hodet mitt fortsatt tror at det er høst, er det nok nærmere vintervær nå. Det begynte jo faktisk å snø da vi fortsatte på turen vår, og vi bevegde oss over is på flere ulike partier. Syntes det var overraskende mange turister på tur i nordmarka på en kald lørdag i november. Men jeg er ganske sikker på at flere av de faktisk kanskje er bosatt her uansett, så da var det ikke like overraskende. Vi ble gående inntil vi fant ut at vi kanskje burde begynne å bevege oss ut av marka, og ta turen hjemover. Jeg hadde blitt ganske sulten da, i og med at jeg kun hadde spist frokost og klokken nærmet seg halv fire. Men vi gikk forbi Holmenkollbakken, og som eksponeringsterapi, oppfordret Marble meg til å gå opp trappene med henne. Jeg er ikke så glad i høyder, også hater jeg sånne gittertrapper? Altså sånne som du kan se igjennom. Jeg hater å gå over sånne, og jeg tror kanskje jeg hater det mer enn høyde. Jeg vet ikke helt hvorfor, men kroppen har nesten en sånn Pavlov-reaksjon, og jeg beveger meg automatisk 50% saktere. Jeg måtte faktisk jobbe litt med meg selv mentalt da vi nesten kom oss opp første topp. Kaller det for første topp, fordi det siste partiet var stengt, så vi bevegde oss ned igjen. Jeg foretrekker helst å gå opp enn ned, for når jeg skal ned, så ser man som regel høyden veldig godt. Men jeg fulgte egentlig bare med på trappene og føttene mine. Det var to ganger jeg faktisk så fremover, og det var ikke lurt. Endelig kom vi oss bort til t-banen, og jeg foreslo et spisested som serverer suppe i en brødbolle. Syntes det var perfekt i og med at vi var kjølige og hadde vært på tur. Men vi endte opp med å stoppe innom Marble først, i og med at hun var såpass kald. Også fortalte hun meg om et av hennes lokale sentre som faktisk har Mango! Jeg har jo vært overbevist om at de har valgt å legge ned alle deres fysiske butikker i Norge, men neida. Så da måtte vi naturligvis dra innom der. Marble forelsket seg i et antrekk, mens jeg gikk rundt og forelsket med i kåper og sko. Ingen av oss kjøpte noe, og vi tok turen ut for å finne et sted å spise. Vi prøvde oss på en indisk restaurant, men da vi kom inn og sa "eh, vi har ikke reservert," så ble vi nesten sendt på dør. Neida, men jo, jeg pleier jo egentlig alltid å reservere plass på restauranter når jeg har planlagt å spise i byen. Spesielt i helgen, og på en lørdag. Men som sagt, var gårsdagen relativt spontan, så vi gjorde egentlig bare ting vi følte for der og da. Vi endte opp med å gå tilbake mot senteret, og satte oss på Egon. Altså, det er egentlig et ganske undervurdert sted, fordi at det er så innmari chill atmosfære. Du får som regel styre på selv, og slipper sånne overserviceinnstilte ansatte som stopper for å spørre deg om maten hvert 10.ende minutt. Vi bestilte oss forrett på deling og hver vår hovedrett samt vin i første omgang. Det smakte helt sykt fantastisk. Nå skal det sies at begge var skrubbsultne, og at mat ofte smaker fantastisk når man er sulten. Men altså, jeg kunne godt spist det samme om igjen. Vi ble sittende i vår lille bås med stearinlys og vin i flere timer. Bestilte oss etterhvert dessert, og jeg tok påfyll på vinen. Tilslutt ble klokken litt mye, så vi sa adjø på t-banen, og dro hver vår vei. Jeg ble sittende på lokaltog hjem, i og med at det tydeligvis ikke går så mange tog sent på kvelden som jeg tidligere husket. Det skal sies at jeg egentlig hovedsakelig har tatt bussen hjem fra byen de siste årene. Jeg var hjemme akkurat litt før midnatt, og la meg litt etter ett. Det var en skikkelig hyggelig dag tilbragt med Marble. Jeg våknet etter åtte timer med søvn, men jeg ble liggende i sengen så lenge jeg klarte før jeg måtte stå opp. Dagen har selvfølgelig gått til rydding og vasking, og jeg bestemte meg faktisk for å kaste sukkulenten min. Den nærmet seg sine siste dager. Tror ikke jeg kommer til å kjøpe noe ny sukkulent før til våren. Jeg har fjernet neglelakken min, og nå skal jeg prøve meg litt på trening. Jeg er heldigvis ikke noe særlig støl fra i går, så jeg tror ikke stølhet skal være en hindring for å gjennomføre en god økt. 

Swallow all your tears my love, and put on your new face. You can never win or lose if you don't run the race

Forleden dag var det en slange på himmelen. Syntes det passet fint i og med at jeg har sittet og lest en del Harry Potter fan fiction i det siste. Mamma hadde kjøpt med seg ostekake til meg i går, som en feiring for ferdig master. Vi hadde i utgangspunktet tenkt til å dra ut og spise, men verken av oss orket det. Jeg så på Lady Bird i går, og jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet. Jeg kan forstå hvorfor det er så mange som har likt den, i og med at handlingen er noe mange kan relatere til. Det er tross alt en film som handler om overgangen fra ungdom til ung voksen, og løsrivingen fra familie. Handler om å vokse opp og innse ulike realiteter og å miste litt av den naiviteten fra barndommen. Så ja, jeg forstår at den har fått gode reviews sånn sett. Men jeg tror jeg er blitt bortskjemt med Skam, som er hakket mer relaterbart i og med at det er laget med det norske publikum i tankene. Mye av utfordringene Lady Bird møter i filmen er kanskje mer relevant for den amerikanske befolkning. Det betyr ikke at det ikke er overførbart, i og med at det egentlig er mange universelle temaer som tas opp. Tror at det jeg savnet var den naturlige filmprogresjonen, hvor hovedpersonen opplever en konflikt eller lignende som fører til en spenningstopp, og deretter en avslutning. Jeg vet ikke om det var ment at filmen skulle være slik, eller om jeg bare ikke fikk med meg spenningstoppen. Jeg fikk ihvertfall ikke følelsen av at det fantes noe start, midtpunkt eller ending. Men når du tenker på det, så er det jo ganske spesielt i seg selv. For det speiler jo også hvordan livet ofte er. Livet er ofte bare en lang rekke hendelser som skjer, uten at det nødvendigvis fører til noen vendepunkt. Nå gru-gleder jeg meg til å se på Little Women som også er regissert(?) av samme person, og som også har med Saiorse Ronan og Timothée Chalamet. Men jeg er jo ganske glad i begge skuespillerne, så jeg vil likevel se filmen. Jada, nå er jeg plutselig filmentusiast, og planen min for dagen er faktisk å se igjennom en rekke filmer som jeg har markert som filmer jeg vil se. Starter kanskje med en thriller, slik at jeg kan se på litt gladere filmer utover dagen. Det har som regel en sånn nøytraliserende effekt dersom jeg er litt skvetten. Ellers skal jeg trene litt i kveld. Jeg ble jo veldig støl etter treningsøkten min på tirsdag. Det var en sånn typ. nybegynner økt, i og med at jeg ikke har trent ordentlig på lenge. Men altså, uavhengig om det er nybegynner eller ei, så synes jeg det er repetisjonene som er avgjørende. Og den nybegynnerøkten har ganske mange repetisjoner, så kroppen har vært sånn ubehagelig støl, hvor det er veldig vanskelig å reise seg eller sette seg. Nå er jeg heldigvis ikke støl lenger, så det føles passende ut å trene i dag. I morgen er planen å gå på tur med Marble, opp til et utsiktspunkt selv om det ser ut til at det kanskje blir tåkete i morgen også. Forhåpentligvis får vi sett noe.