lørdag 27. juni 2015

all I did was fail today, all I wanna be is whites in waves

Tenk at det er hele to uker siden jeg gikk over vidden! Skulle mer enn gjerne spolt tilbake og gått den turen. Lørdagen var fabelaktiv i seg selv, og selve turen til Bergen var rask men etterlengtet. Det er litt merkelig, men jeg merker at jeg ikke er så nervøs for å gå på jobb, hodet mitt er ikke fylt med tanker om alt som kan gå galt. Tror ikke det betyr at jeg ikke er nervøs, tror det er kroppen min som tar tyngden. Og jeg kjenner det; sloknet i solstolen da jeg kom hjem i dag. Tenkte at jeg for engangsskyld skulle nyte solen og kanskje sole meg litt. Har tross alt vært altfor flink til å gjemme meg inne hittil, denne sommeren. Jeg lå flatt ut, sovende, inntil Lumba vekte meg ved å rope "det e mat!". Det var en 45-minutters blund ute i sola, før jeg trakk meg inn igjen. Lumba hadde lagd lasagne og brukte reddik i salaten, hvilket jeg syntes var både kreativt og godt. Jobbdagene går overraskende fort. Tror det er fordi jeg alltids har noe å gjøre, noe å tenke på. Jeg har skyhøye forventninger til meg selv, og setter uoppnåelige mål. Resultatet er at jeg blir skuffet over meg selv, sint, føler meg inadekvat. Jeg sykepleier liksom? Nei, jeg kan ikke være det, for jeg får det ikke til. Og selv om jeg får til en ting, så kunne jeg gjort det bedre. Blir aldri fornøyd. Nyttårsforsettet mitt for 2015 var å være snillere mot meg selv. Synes ikke at jeg har vært/er noe snillere mot meg selv. Gammel vane, vond å vende? (hva skjer med alle ordtakene jeg spytter ut om dagen?) Å endre noe på seg selv, noe som sitter så langt inni kroppen, det er vanskelig. Men det er ikke uoppnåelig. Kiwi foreslo å skrive dagbok om våre første stunder ved å bli sykepleier. Jeg syntes det var en fantastisk ide, og forhåpentligvis klarer jeg å utføre det uten store avbrudd. På mandag er det sesongpremiere på Teen Wolf. Riktignok i USA, og nå er jeg litt redd for å se spoilere på Tumblr. Det er jo slik at jeg aldri har fulgt med på Teen Wolf når det har vært pågående. Vel, ikke som jeg vet om i hvertfall. Men jeg gleder meg til å kunne se på det igjen. I følge trailere og lignende, ser det ut som en "mørk" sesong, og jeg krysser fingrene for at det er type sesong 3-feeling. Det ser også ut til at Lydia blir en mer viktig rolle, hvilket jeg er veldig glad for nå som Derek ikke lenger er med i Teen Wolf (er fortsatt veldig lei meg). Gratulerer til USA som endelig har legalisert like-kjønnet ekteskap! Må innrømme at jeg ble ufattelig overrasket over at det skjedde. Tenkte at det skulle ta minst 15 år til før alle statene legaliserte det, men jeg tok feil, heldigvis. I går hørte jeg på en sang som heter All We Do av Oh Wonder, og selv om jeg har hørt den flere ganger, var det ikke før i går den virkelig føltes relevant for meg. Det er en så tilfredsstillende følelse å finne en sang som illustrerer dine følelser, livssituasjon. Jeg hørte på sangen, og tenkte at ja det min sang for denne vanskelige perioden. Jeg satt også å hørte på den nye sangen til Selena Gomez flere ganger. Jeg syntes ikke at den var noe særlig bra, men for en eller annen grunn var jeg bestemt på å tvinge meg selv til å like den. Nå skal jeg slappe av, og tror jeg skal legge meg litt tidlig i dag. Kjenner jeg kunne sovnet nå, men vil helst unngå å stå opp rundt 4:00. God helg dere, jeg har allerede spist fire biter mørk sjokolade fylt med mousse! 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar