Juni har ankommet som en virvelvind. Trærne og buskene vaier i vinden, og jeg sitter inne og gjemmer meg. Oppgaven er levert, men følelsen av å være ferdig vil nok ikke være her før i morgen, når fristen går ut. Det har vært overraskende rolige uker, og mitt "store" nervesammenbrudd hendte kun en gang. I denne perioden har jeg hovedsakelig kun tenkt på oppgaven, alt annet fikk vente til nå, til juni. Det fine med det, var at jeg var så fokusert på oppgaven. Men med en gang jeg leverte oppgaven min, var det som om jeg lukket igjen den ene døren etter meg, og åpnet en ny foran meg. Har du sett den episoden av Friends, der Monica har et hemmelig lagerrom der hun lagrer alt rotet sitt? Det føltes ut som om jeg åpnet døren til det rommet, og alt rotet er alt som har ventet på meg. Heldigvis er det ikke store saker, bare mange mange små. Det er ikke tid til å utsette det, ettersom jeg har vært veldig flink til å gjøre ting travelt for meg selv. Takket ja til å ta et par ekstra vakter i den jobben jeg ikke engang har startet i, sendt meldinger til fremmede mennesker, og nå skal jeg være litt kreativ før jeg forhåpentligvis forlater dette huset for en stund. God mandag da, dere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar