Får vann i munnen av å se på disse bildene. Jeg må innrømme at jeg våknet fremdeles litt full i morges, hvilket er en helt ny opplevelse for meg. Men det er nok ikke så merkelig med tanke på antall enheter av alkohol jeg fikk presset inn i kroppen min, stakkars. Jeg skrev til T-vennen min at jeg skulle ønske jeg ikke tok den siste shotten, men jeg angrer det likevel ikke. Jeg liker å tro at jeg vanligvis er flink med alkohol, men gårsdagen var en dag der de fleste hemninger var borte, delvis på grunn av alkohol, delvis på grunn av at jeg feiret noe veldig stort. Før jeg løp ut av huset i går, la jeg alkoholen i en pose, og deretter i en tøyveske. Innså at man kunne se alkoholen igjennom tøyveska uten pose, og ettersom det var en tirsdag, og jeg er meg, så ønsket ikke at hele verden skulle se det. Vi hadde vors hos min belieber friend, før vi dro videre til planlagt utested. Jeg har ikke hatt en sånn danse natt på lenge, og det å danse på et dansegulv, omringet av mennesker slik-- ja det er nærmest en garanti for blåmerker. Det var en slik bra kveld der alle som noengang hadde sett hverandre før gikk rundt og gratulerte hverandre. Jeg vet i hvertfall at jeg gav en del klemmer til mennesker jeg knapt har pratet med. Men hvorfor ikke? Det var mange glade mennesker, han som satt ved oss hadde bestått eksamen, og vi hadde levert bachelor. Sally spanderte shots på Kiwi, Sugar og meg, og ble med oss ut på dansegulvet innimellom. Vi danset med noen relativt crazy politimenn. Fant ikke Allie før kvelden var omme (utenom da vi først ankom utestedet og møttes inne på toalettet), så det ble ingen svingom på oss to. Hun kjente meg på pannen, sa "du er febervarm. Har du danset?". Ja, svarte jeg, og lo før Kiwi dro meg tilbake til dansegulvet der vi danset vår siste dans til en sang jeg ikke husker. Også dro vi, powerwalk til bilen der moren og søsteren til Sugar ventet. Den siste shotten ble tatt ikke så lenge før vi dro, og det så vi konsekvensene av i bilen. Jeg blir alltid automatisk litt mer ansvarlig når jeg er rundt foreldre, og jeg begynte dermed å tenke på hvor høyt vi pratet i bilen. Jeg og Kiwi skulle overnatte hos Sugar, noe vi bestemte oss for på utestedet. Klokken var 2:00 når jeg kom på at kanskje foreldrene mine hadde satt pris på å vite det. Vi (Sugar og Kiwi) så på Frustrerte Fruer inntil vi ikke klarte å holde øynene oppe lengre. Jeg drakk 2-3 glass med vann i et forsøk på å unngå den beryktede "dagen derpå". Vi la oss klokken 4:00, og jeg sa til de andre at jeg ikke hadde vært våken så lenge på år og dager. De trodde ikke meg som vanlig, fordi de tror at jeg stadig er oppe lenge etter midnatt når realiteten er at det sjelden skjer. Jeg har faktisk ikke vært oppe til 4:00 siden jeg hadde nattevakt i praksis. Uansett, som sagt, jeg våknet og kjente at jeg fortsatt var litt påvirket. Prøvde å unngå å reise meg opp så lenge jeg kunne, for det er først da du virkelig kjenner det. Min beste motgift er frisk luft og vann. Jeg må innrømme at det er veldig merkelig å vitne til at noen leser bloggen min. Mens vi ventet på at Sugar skulle bli klar for å dra, observerte jeg Kiwi lese bloggen min, og det er så merkelig å se hva hun ler av, hva hun smiler av, hva hun kommenterer. Jeg kom hjem før klokken var 12:00, og det første jeg gjorde var å virkelig vaske ansiktet mitt. Det har gått fire timer, og formen er overraskende bra, med unntak av at jeg er litt ekstra trøtt. Ingen er hjemme, Monchita dro i morges, og jeg er litt lost. Det er nesten litt slik at nå som jeg er ferdig med all skole, så vet jeg ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Planen var å dra til skolen i dag for å levere bøker, men jeg turte ikke å trosse den gode formen. Nå må jeg ut og redde klesvasken som har flydd til hver sin kant i hagen grunnet den kraftige vinden. Adjø, og god onsdag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar