my mouth doesn't dare to speak 'cause I've been looking too hard for something

I dag kom jeg hjem til en ødelagt do. Dro på toalettet på senteret i stedet, hvilket jeg synes er en litt lang vei for å kunne gå på do. Kjøpte meg også en jakke som trøst. Den er ca. 1-2 størrelser for stor, men jeg klarte ikke å dy meg. Viste den til Monchita, og hun sa "du er så sykt hipster" til min forskrekkelse. Jeg er i hvertfall forelsket selv om jeg delvis drukner i den. I går dro jeg på senteret for å kjøpe meg ny ansiktskrem, og tror du ikke at jeg møtte Kiwi? Jeg ble så overrasket og så innmari glad. Monchita hadde fulgt meg til postkontoret og senteret i forkant av at hun skulle møte ei venninne. Hun dro ikke så lenge etter vi støtte på Kiwi, som Monchita fikk hilst på. "Er det du som er Kiwi," sa hun noen sekunder etter de hadde hilst. Søsteren har fått høre et par historier om vennene mine for å si det sånn. Min første jobbdag denne sommeren startet i dag, og det var vel alt annet enn forventet. Hørte på en mini-konsert (som om jeg ikke har vært på nok konserter), og sang allsang med sjefen min som satt ved meg. "Det var øl, berusende ord, det var sommer det var sol," sang vi. Jeg og sjefen min liksom. Satt og leste informasjon på informasjon over flere timer, og strev med å holde øyne oppe. I morgen har jeg kveldsvakt, og regner med at det blir andre takter. Det morsomme er at jeg faktisk ikke har vært på jobbstedet mitt på 3 måneder, men det føltes nesten litt som om jeg nettopp hadde sluttet i praksis. Møtte mange kjente fjes igjen. I følge Kiwi blir det ikke superbra vær på fredag hvilket var trist. Niall skrev på Twitter forleden dag at han hadde blitt syk. Jeg tror rett og slett at ting ikke liker å gå min vei for tiden. Jeg har på en måte godtatt det nå, det har jo hendt så ofte. Det skal visst være ballongprosjekt denne gangen også. Jeg er egentlig spent på om det kommer folk på konserten. Det hadde vært et syn om kun Kiwi, min belieber friend og jeg kom på konserten. Hvor latterlig hadde det ikke vært? Vi hadde vært færre enn de som opptrer! Jeg savner Bergen, savner å ha fullstappet program og kun bry meg om hva som skal skje den dagen. Savner å ikke måtte tenke på livet. Uff. Vi hadde en veldig fin søndag i Bergen, og vi lagde vår egen #sundayroast. Det var så sykt godt at jeg kommer til å gå og tenke på middagen flere uker fremover. Ale la seg tidlig fordi hun skulle jobbe dagen etter. Marble og lillesøsteren til Ale satt i sofaen og så på New Girl. Jeg lå på en av de oppblåsbare madrassene, hørte på musikk og reflekterte for meg selv. Det er slitsomt å være fersk sykepleier, og det er en veldig bratt læringskurve. Det er vanskelig å gå fra å være student til å være ferdigutdannet og ikke lenger dra tilbake til skolebenken i august. Det er vanskelig å vite hva man skal gjøre videre i livet, fordi det ikke finnes noen fasitsvar. Samtidig tror jeg dette er en veldig fin og viktig tid i livet mitt, der "jeg" kommer til å ha markant utvikling som person. Og når jeg ser det på den måten, er det litt spennende. Tenk på hvor jeg er om ett år? Nå skal jeg legge meg fordi det var veldig vanskelig å stå opp 5:30 i dag, og nå er jeg trøtt som en nøtt.