Her er det nest siste innlegget i Indochina-dagboken. Her er nummer en, to, tre, og fire. Innlegget tar plass i Malaysia: Kuala Lumpur og Singapore. Etter en uke med strand-ferie, var det deilig å endelig komme til storbyer. Ikke minst hadde jeg gledet meg til "ordentlig" shopping, og ikke bare shopping på markeder.
Dag 37
Vi våknet tidlig, pakket ferdig og dro av gårde til flyplassen. Det var liksom gratis «shuttle» til flyplassen via hotellet. Det var egentlig bare en stor bil, der en gutt som lignet en 15-åring kjørte oss til flyplassen. Vi fant ut at vi var tidlig ute, så vi måtte faktisk vente for å kunne sjekke inn. Så vi ble faktisk sittende i 1 og ½ time, før vi kunne sjekke inn. Kiwi fikk seg iskaffe, mens jeg satt og leste fan fiction. Etter sikkerhet og immigrasjon, kjøpte vi oss sandwicher som vi spiste utenfor boardingen. Det tok ikke lange tiden før jeg sloknet på flyet til Kuala Lumpur. Vi ankom en relativt fin flyplass, spiste frokost. Vi tok LRT til nærmeste stasjon til hotellet vårt. Det var nærmest umulig, så vi fant oss en taxi som kjørte oss til hotellet. Det var ganske mye finere enn vi hadde forventet oss. Firestjernehotell betyr at det er bra dyne og pute. Hittil er det beste dyne og pute. Vi gikk til senteret som faktisk er tilknyttet hotellet, hvor vi spiste lunsj. Det var helt sykt kald air condition, kunne gått med en jakke. Så jeg gikk faktisk tilbake til hotellet etter jeg hadde bestilt, for å hente cardiganen min fordi jeg visste jeg ville bli forkjølet om jeg ikke gjorde det. Og jeg ville ikke ta noen sjanser. Etter mat, dro vi tilbake til hotellet, skiftet, også fikk vi direksjoner til et stort kjøpesenter jeg hadde lest om via Stay.com appen min. «Vil dere ha det billig eller dyrt?» spurte karen i lobbyen da vi spurte om transport til senteret. Vi svarte det førstnevnte. Han var den mest behjelpelige personen jeg møtte i Kuala Lumpur. Vi ble hvertfall kjent med monorailen. Vi dro til et sted som heter Berjaya Times Square, som er en gigantisk bygning med et gigantisk kjøpesenter, to femstjerne hotell og fornøyelsespark inne på senteret. Og vi shoppet og shoppet. Jeg hadde sett frem til dette, for etter markeder på markeder med det samme utvalget, blir du ganske lei. Det som var spesielt med senteret, var at det ikke var kjedebutikker, men masse lokale. Jeg endte opp med en ny overdel, jakke, skjorte og bukse. Også fikk vi endelig spist sushi! Det er komisk for det var ikke før denne reisen at jeg innså hvor stor lakseimport det er ifra Norge. Uansett, vi var ikke hjemme før sent på kvelden, men vi dusjet, hadde på ansiktsmasker som vi hadde kjøpt oss, også drakk vi te. På tv’n var en Marvel-film. Det var ordentlig avslapning, og vi koste oss.
Dag 38
Vi stod opp, spiste en grei frokost. Vi dro først til en botanisk hage, hvor vi vandret. Det ble veldig varmt tilslutt, og vi tok en taxi til Little India, hvilket var veldig «little». Etter vandring fant vi frem til et monorailstopp. Innen da hadde vi gått inn på en stor bank eller av noe slag. Det var i hvertfall business folk der, og vi satt der og chillet mens vi forsøkte å finne ut av hvor vi var. Vi fant heldigvis monorailstoppet til slutt. Også dro vi i retning mot Petronas Towers, men vi endte opp på et kjøpesenter like ved fordi det var så himla varmt. Det var også hvor monorailstoppet var. Det ble selvfølgelig litt shopping på oss. Vi hadde nemlig lyst til å gå opp i tårnene da det ble mørkt, så vi hadde en del timer på senteret. Jeg endte opp med en ny kjole og en jumpsuit/romper fra det første senteret. Vi spiste fantastisk sushi til lunsj. Også gikk vi til det andre senteret som hører til Petronas. Det var hovedsakelig luksusbutikker, men vi fant oss Bershka, hvor vi ble en stund. Jeg ble forelsket i en bomberjakke, men forlot butikken uten den. Vi lette etter et sted å spise middag, men bestemte oss tilslutt å gå tilbake til sushistedet. Fikk selvfølgelig øyekontakt med forrige servitøren vår, og han kjente oss igjen hvilket var flaut. Uansett gikk vi fornøyde over til Petronas igjen, men fikk vite at tårnene er stengt på mandager. Vi måtte derfor bare nyte utsikten fra bakken. Til vår store overraskelse fikk vi sett et vann/lysshow. Vi satte oss i trappen og så på lysshowet til My Heart Will Og On av Celine Dion. Det var så fantastisk vakkert at jeg ble rørt til tårene. Eller tja, nesten. Jeg fikk grøssninger opptil flere ganger. Det er faktisk en av de fineste tingene jeg har sett på hele turen. Det gjorde hvert fall dagen min. Omsider vendte vi tilbake til hotellet, hvor vi begynte å pakke. Etterpå satte vi oss i morgenkåpene på sengen og slappet av.
Dag 39
Vi våknet tidlig, gjorde oss klare. Vi hadde nemlig bestilt taxi til 5.30. Vi var i tide, satte oss i lobbyen for å vente etter vi hadde sjekket ut, også dro vi. Sjåføren var veldig pratsom og ville at vi skulle skrive en liten hilsen i boken hans. Da vi kom frem, betalte vi ham, gikk inn på stasjonen og ned til plattformen. Jeg skulle antakeligvis sjekke tiden, for jeg kjente etter mobilen i lomma. Den var ikke der, og jeg var sikker på at det var der jeg hadde plassert den. Sa til Kiwi at jeg hadde mistet den. Måtte bare komme meg opp for å se om taxien fortsatt stod der. Det gjorde den ikke. Vi var så dumme at vi ikke hadde tatt med hotellkort, så vi hadde ikke telefonnummer til hotellet. Internett fungerte ikke, og det gikk ikke å ringe fra Kiwi's ekstramobil. Jeg var ganske irritert fordi jeg syntes folket som jobbet der var så lite hjelpsomme. Heldigvis fikk jeg låne telefon til ene karen for å prøve å ringe mobilen min. Det gikk heller ikke. Klokken begynte å nærme seg 6.30, og da sa jeg at vi bare måtte dra. Jeg innså allerede at den var borte i det jeg kjente i bukselomma, men det var verdt forsøket. Vi satte oss på toget, og første tankene mine handlet om at jeg ønsket at jeg hadde lagt mobilen i sekken som vanlig – jeg hadde liksom tenkt tanken i det vi gikk fra hotellrommet. Men det hjelper ikke å gå tilbake i stegene sine. Jeg var uansett veldig spent for Singapore. Jeg var liksom lykkelig, for det er det ene stedet jeg faktisk virkelig har hatt lyst til å reise til på denne reisen. Vi spiste frokost på flyplassen, jeg fikk endelig min røkte laks. Vi tok skytrain, og deretter MRT. Da vi ankom MRT-stoppet vårt, var vi så slitne at vi ikke orket å begynne å gå. Så vi tok en taxi. Vi ankom hotellet som lå rundt et sketchy område. Hotellrommet var faktisk ganske fint. Det minnet meg litt om HTL-kjeden. Vi slappet litt av, skiftet klær, også prøvde vi oss på å gå til stasjonen igjen. Vi fikk direksjoner fra de som jobbet på hotellet, men vi gikk for langt. Også var vi i den stekende solen. Vi spurte om hjelp av en kar. Han skulle samme veien, så vi tok følge. Jeg var gjennomsvett i min nye grønne overdel. Heldigvis er banen ganske kald. Vårt første stopp var et kunstmuseum. Det var hovedsakelig samtidskunst, og første rommet var faktisk litt som å gå inn i et spøkelseshus. Det var deilig å være i et museum igjen, men kjente på bena at vi var slitne. Vi dro til Orchid ION for å shoppe. Jeg kjøpte faktisk ingenting. Vi spiste suppe til lunsj, og den var overraskende god. Det var en rekke folk (nesten alle) som bestilte en bestemt drikke, så Kiwi gikk faktisk for å bestille det samme. Etter turer innom diverse butikker, endte vi opp med å dra mot Marina Bay Sands. Vi hadde planer om å dra og se på utsikten, men det ble så sent, og vi måtte spise. Vi valgte å gå ned til foodcourten, hvor vi valgte litt forskjellige ting. Jeg spiste dimsum og vårruller og sånn kinesisk bolle. Var veldig godt, men det er så mange mennesker i en sånn foodcourt, så det ble mye støy. Etter mat gikk vi ut på promenaden for å finne lysshowet. Vi kom endelig på plass, etter en del gåing. Det var veldig fint, ikke minst imponerende lysshow. Men for meg slo det absolutt ikke vannshowet i Kuala Lumpur, fordi jeg hadde en så følelsesmessig reaksjon i KL. Etter dette dro vi tilbake til hotellet. Vi var ganske gåen i bena ettersom vi hadde gått mye dagene før, også hadde vi ikke hatt lang nok hvilepause. Så skulle vi finne veien hjem, noe som ble til en lang gåtur. Tilslutt måtte vi spørre en kar på gaten om veien tilbake. Vi fikk da vite at vi var på feil gate. Vi var i gaten med oddetall, ikke partall. Heldigvis var det ikke langt unna, og vi fant hotellet vårt. Jeg dusjet først, og deretter Kiwi. Jeg så på et eller annet asiatisk tv-program, veldig merkelig. Det var veldig kaldt med air condition på rommet, og eneste alternativet var å ha air con avslått. Vi endte opp med å skru av og på.
Dag 40
Vi stod opp noe sent, dro til Marina Bay Sands, hvor vi spiste brunch nede i foodcourten. Deretter gikk vi innom Zara. Jeg prøvde på en fin jeans, men valgte å ikke kjøpe den grunnet plassmangel. Jeg gikk derimot ut av butikken med en ny svart t-skjorte. Så nå er jeg stolt eier av to svarte t-skjorter. Vi gikk innom toalettet, og da vi var ferdige la jeg merke til det som lignet på regn på glasstaket. Instinktet mitt sa faktisk at det kanskje bare var en av de mange triksene senteret gjorde. Singapore er liksom nesten litt utopisk innimellom, det er så mye rar teknologi, så jeg hadde ikke vært overrasket. Kiwi overbeviste meg om at det faktisk var regn. Og det var ikke bare litt. Vi skulle jo ha en utendørsdag, så det så litt mørkt ut for oss. Vi gikk i hvertfall mot Gardens by The Bay. Det er nemlig mulig å gå litt av veien under jorda (som undergrunnen). Dessverre måtte vi gå ut og våge oss mot regnet. Vi løp opp lange trapper med tro om at det som ventet oss var mer regn. Til vår store overraskelse, var det en gåvei med tak. Vi gikk for å kjøpe billett, men det viste seg å være en kø for shuttlebuss fordi den hadde stoppet på kjøre midlertidig mens det var så mye regn. Vi kjøpte billetter da det så ut som om systemet var i gang igjen. Det var en rekke eldre damer som delte buss med oss. Det var ganske artig. Vi bestemte oss for å bare gjøre Cloud Garden for det var det vi hadde lyst til. Vi gikk inn til et stort fossefall og et slags fjell dekket i blomster og grønt. Det er vanskelig å forklare, men det var veldig fascinerende. Det er lagd til slik at du kan gå i baner rundt, inni og under. Vi fikk noen fine bilder. Etter vi hadde gått igjennom alt, gikk vi ute i hagen fordi regnet hadde stoppet. Vi så på supertrærne, og gikk mot en skybridge. Singapore – utifra alle museum vi var på – er veldig bevisst over samfunn, politikk og miljø. Jeg ble noe overrasket. Det er ganske rent i Singapore, men kanskje ikke like mye som folk skal ha det til. Det er liksom ikke lov til å spise og drikke på banen eller stasjonene. Og det er jo fra mat og drikke hvor hoveddelen av forsøpling kommer ifra. Så da blir det naturligvis mindre søppel. Uansett, vi gikk tilbake til senteret og opp til Skyparken. Tror vi var i 56-etasje? Var ganske høyt. Men du vet noen ganger så er det så høyt at det nesten virker litt fake, og når jeg føler det slik kjenner jeg ikke på høydeskrekken. Vi kjøpte oss mangodrikker, satte oss ned og nøt utsikten. Så dro vi ned igjen, tilbake til ION Orchid, og gikk ut på gaten. Vi endte opp på et senter som nesten var identisk med Steen & Strøm. Kiwi tok rulletrappen en ekstra, altså lenger enn vi skulle. Jeg ble stående, ventet på at Kiwi skulle komme seg opp igjen. Mens jeg stod og ventet, leste jeg oversikt over butikker. En kar som jobbet der spurte om jeg trengte hjelp, og jeg svarte at jeg så etter en bokhandel. Det hadde de ikke, men han gav meg direksjoner til en bokhandel. Kiwi ropte navnet mitt, fra der hun stod nede ved rulletrappen. Hun ville at jeg skulle komme ned, fordi hun ikke stolte på at hun ville finne tilbake til meg. Og det er ganske dumt når jeg ikke har en mobil. Jeg fortalte henne om direksjonene jeg hadde fått, så vi gikk mot et annet senter, hvor det hovedsakelig var luksusbutikker igjen. Du vet aldri når du skal ha en ny Cartier, eller siste trend fra Chanel. Men 4-etasje var faktisk satt av til èn bokhandel. Var ganske sykt. Jeg gikk meg vill innimellom. Kiwi fant i hvert fall boken hun har sett etter så lenge, så hun var overlykkelig. Vi fant søren meg en sushirestaurant også, hvor jeg bestilte meg for mye. Men fy søren så godt det er med laks. Vi satt der en stund, før vi vendte tilbake til senteret. Denne gangen kunne vi veien heldigvis.
Dag 41
Kiwi skrudde på alarm, dog på feil dag, så vi lå lenger enn planlagt. Kan ikke si at nattsøvnen var så bra da. Jeg våknet og frøs x flere, hvilket var kjipt. Følte meg noe ala zombie. Vi spiste frokost på suppestedet, også dro vi på Artscience museum som kun hadde èn utstilling. Så besøket ble noe kort. Vi gikk inn på senteret for å unngå varmen, men begge har blitt ganske lei senter etter det som føles som dager tilbrakt i de. Vi bestemte oss for å dra tilbake til ION Orchid fordi de har Starbucks. Jeg fikk i meg en ham & cheese croissant og sjokoladedrikk, også var jeg fornøyd. Jeg skrev i dagboken, mens Kiwi satt på mobilen. Hun forlot meg en stund mens jeg ble sittende og skrive fordi jeg ønsket å komme ajur så fort som mulig. Tilslutt hentet hun meg, og vi dro videre på Zara, Pull & Bear, og Bershka. Sistnevnte har vi forelsket oss i, for vi ble der en stund. Det var et par heler som var fantastisk kule, men jeg unngår heler som jeg vet jeg ikke er i stand til å gå med. Jeg gikk fra butikken med culottes-bukser. Videre dro vi faktisk til senteret med sushirestauranten. Det var liksom siste dag i en storby, så vi visste at sushi ville bli vanskelig å finne igjen. Så vi spiste gjerne sushi igjen. Deretter dro vi tilbake til ION Orchid for å finne en matbutikk. Det er lenge siden vi har vært på matbutikk, så det var faktisk veldig deilig. Vi kjøpte med oss vannmelon, banan og mangostan. Vi skulle nemlig være på flyplassen og vente et par timer. Vi dro tilbake til hotellet, hadde 45 minutter på oss for å pakke før vi måtte reise videre til flyplassen. Vi var ferdig før, tok på oss sekkene og gikk veien til MRT-banen. På veien bevitnet vi asiatiske damer som var stresset og forvirret. De løp fra vogn til vogn. Ble stresset selv og fikk Kiwi til å spørre nabomannen om vi var på vei til flyplassen. Det var vi. Da vi ankom flyplassen, tok vi skytrain til terminal 1, fant oss noe til å ha bagasjen på, også gikk vi mot innsjekk hos flyselskapet vårt. Hittil har det vært slik at vi ikke har kunnet sjekke inn før langt på dagen. Så jeg hadde sett for meg samme situasjon. Gikk likevel for å spørre en kar som jobbet der. Han pekte oss videre til den andre disken hvor vi faktisk fikk lov til å sjekke inn! Vi satte oss likevel ned for å spise vannmelon og drikke vann. Måtte dessverre kaste vannet mitt, noe som jeg fikk veldig dårlig samvittighet av, spesielt på grunn av alt jeg har lært og sett på museum. Vi gikk inn, det var ikke noe ordentlig security for å gå inn, hvilket betyr at jeg kastet vannet mitt unødvendig. Vi satte oss ned på stoler som var plassert rett ved pc’er. Jeg satt og skrev i dagboka mens Kiwi pratet med moren i telefon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar